Jobb & Utdanning - Advent Nytt

3 - 2 0 0 4
SYNSPUNKT
Adventistsamfunnet: Ikke på
vei til Roma, men til himmelen
Syvendedags Adventistsamfunnet er ikke blindpassasjer «på skuta som seiler
til Roma». Den observante bekymringen pastor Karl J. Bergland uttrykker
i en artikkel i AN 1-2004, er heldigvis bygget på feilaktig informasjon.
Tor Tjeransen
Bergland spør om DNU styret visste at Norges Frikirkeråd
(NFR) var medlem i Nordisk Økumenisk Råd (NØR) da
beslutningen om å søke medlemskap i NFR ble fattet. Til
dette er det følgende å si:
1) Norges Frikirkeråd har aldri vært medlem av Nordisk
Økumenisk Råd. NFR har vært observatør i NØR siden
1994. Dette kan sjekkes på NØRs web sider www.nordiskaekumeniskaradet.org
dersom disse fungerer. NØR ble nemlig
i praksis nedlagt sommeren 2003 da Den norske
kirke trakk seg ut av samarbeidet. Siste generalforsamling
i NØR holdes i mars 2004.
2) Norges Frikirkeråds observatørstatus har i følge generalsekretæren
i Norges Frikirkeråd vært brukt til to ting: A)
Et utsiktspunkt for å observere de nordiske majoritetskirkenes
holdninger og aktiviteter, og B) En talerstol for
å sette på dagsordenen saker av betydning for minoritetskirker
i Norden. Selv om vi lever i et land/område av
verden med religionsfrihet er det nødvendig å påse at
de mindre trossamfunnene faktisk blir likebehandlet
med majoritetskirkene. Dette er en viktig sak for NFR å
arbeide med.
3) Norges Frikirkeråds forhold til NØR var derfor ikke en
naturlig del av beslutningsgrunnlaget for unionsstyret
da vedtaket om å søke medlemskap i NFR ble fattet.
Den aktuelle artikkelen bygger dessuten, etter mitt skjønn,
også på feilaktige oppfatninger av hva økumenisk arbeid i
Norden går ut på i dag. Økumenisk samarbeid i Norge i dag, går
ikke ut på å lede alle kirker til å anerkjenne paven som overhode.
Verken pinsevenner, metodister eller andre medlemmer av
Norges Frikirkeråd vil være med på en slik utvikling.
Konklusjonen om at medlemskap i NFR fører til blindpassasjerstatus
mot Roma, er derfor basert på feilinformasjon om de
reelle forholdene, og blir galt.
At den romersk katolske kirke har som mål å få andre kirker
tilbake til moderkirken, er gjort klart gjennom offisielle og uoffisielle
uttalelser fra katolsk hold. Men at protestantiske kirker i
Norden har dette som mål for felleskirkelig samarbeid, er galt.
Norske kirkeledere vil ikke kjenne seg igjen i en slik beskrivelse
av arbeidet verken i Norges Kristne Råd eller i Nordisk
Økumenisk Råd. Det felleskirkelige arbeidet i Norge drives i
hovedsak fram av følgende målsettinger: A) Skape økt forståelse
og respekt for det enkelte trossamfunns egenart. B)
Samarbeide på områder det enkelte trossamfunn er fortrolig
med. Som eksempel på dette kan nevnes hvordan Norges
Kristne Råd ser for seg sin rolle i felleskirkelig arbeid framover:
«Norges kristne råd skal arbeide for gjensidig forståelse, respekt
og samhandling mellom kirker og kirkelige organisasjoner, både
i Norge og som del av den universelle kirke.»
Verken kirkeledere i Den norske kirke, Baptistkirken,
Metodistkirken eller pinsebevegelsen har som mål for felleskirkelig
samarbeid at alle kirkesamfunn skal bli én kirke. En slik
tanke vil ledere i alle de nevnte samfunnene ta klar avstand fra.
Lederskapet i Syvendedags Adventistsamfunnet tar selvsagt
også klar avstand fra slike tanker.
Jeg har tillit til at både medlemmer og pastorer i Adventistsamfunnet
vet hva vi står for og er klar til å forsvare det i alle sammenhenger.
I løpet av det siste halvåret har det i Norges Frikirkeråd
blitt ført en del samtaler der framtidige samarbeidsscenarier
mellom norske menigheter har vært drøftet. I disse samtalene har
jeg vært tydelig på at det er svært vanskelig for adventister å se
for seg noe samarbeid med den romersk katolske kirke. Jeg har
forklart dette ut fra vår forståelse av profetiene i Daniel og Åpenbaringen.
Disse tydelige holdningene har blitt møtt med respekt
fra alle hold. Vi er definitivt ikke på vei til Roma.
Samtidig må vi sørge for en viss form for kontakt med andre
trossamfunn. Også dem vi er dypt uenige med. Til og med den
Romersk Katolske Kirke. Alternativet til kontakt er isolasjon.
Den holdningen har vårt trossamfunn forkastet både nasjonalt
og internasjonalt. Vi vet hva vi tror og er ikke engstelige for å
møte representanter fra et hvilket som helst trossamfunn. Det
er viktig at vi møtes slik at de karikaturer av andre troende som
finnes både hos oss adventister og hos medlemmer i andre
kirkesamfunn, viker plassen for sanne bilder av hverandre.
Ellen G. White har gitt oss klare råd om ikke å velge isolasjon
i forhold til andre menigheter. «Våre predikanter bør søke å
bli kjent med predikanter fra andre trossamfunn. Be for og med
disse mennene Kristus går i forbønn for. De har et stort ansvar.
Som Kristi budbærere må vi vise dyp og oppriktig interesse for
disse hyrdene» (Testimonies, vol. 6, s. 78). Denne holdningen er
det viktig at Adventistsamfunnets ledelse modellerer overfor
medlemmer og medarbeidere.
Felleskirkelig arbeid vil aldri bli noe arbeidsområde med
topp prioritet innenfor Adventistsamfunnet. Vi har en langt viktigere
oppgave med å hjelpe mennesker uten et personlig forhold
til Kristus, fram til en levende tro. Slik oppfatter jeg at prioriteringene
er i mange andre trossamfunn også. Det er nødvendig
at vi holder en viss kontakt av grunner som er beskrevet
ovenfor. I dette arbeidet ønsker Adventistsamfunnet å være en
bevisst bidragsyter under forutsetning av at slikt samarbeid ikke
vanner ut vår tro og vårt vitnesbyrd.
Tor Tjeransen er leder for Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge
11 A D V E N T N Y T T