Lesersærvishåndbok

er tilstede i hver bok, men hvilke av faktorene som
er viktig for opplevelsen av boka. Hvilke av faktorene
appellerer til låneren? Hun som hadde lest Bare
livet av Alice Munro snakket om kombinasjonen
av smerte og varme i boka (tone), hun snakket om
Munros evne til å skildre mennesker i hverdagslige
situasjoner (språket), og at det var kvinner i sentrum
for handlingen (karakterer). Finnes det andre bøker
med tilsvarende appellfaktorer?
Hvis låneren vil ha flere novellesamlinger, er Lucia
Berlin et godt leseforslag. Hennes noveller om
kvinneliv er skrevet med varme og smerte. Ingvild
H. Rishøi er også et mulig forslag. Hun skriver innsiktsfullt
om menneskers psykologi i vanlige hverdagssituasjoner,
og tonen er varm og sår på samme
tid. Men her bør du gjøre låneren oppmerksom på
at det ikke alltid er kvinner i sentrum for historien.
Dersom ikke novelleformatet er så viktig for låneren,
åpner det for forfattere som Linn Ullmann, Sylvia
Plath, A.S. Byatt og Vigdis Hjort. Her kan listen fort
bli lang, og vi bruker informasjon fra låneren til å
justere og finne de beste leseforslagene.
Metode og intuisjon
Det å formidle gjennom appellfaktorer er noe du
allerede gjør. Når du formidler en grøsser, snakker
du om den skumle tonen i boka. Når du snakker
om Bridget Jones-bøkene sier du kanskje at de er
morsomme, og at de går fort å lese. Og til låneren
som spør etter den siste diktboka til Ruth Lillegraven,
er det det vakre språket dere snakker om.
Det å tenke gjennom appellfaktorer, er på en måte
å sette ord på egen intuisjon. Det er naturlig å tenke
gjennom appellfaktorer når du formidler, uavhengig
av om det er bevisst eller ikke. Du merker at her er
det samme type karakterer, eller det er noe i språket
som minner, eller det er noe i måten boka er bygd
opp på som passer til det låneren liker. Det er noe i
bøkene som «føles likt». Utfordringen er å sette ord
på denne følelsen ved hjelp av appellfaktorer, slik at
intuisjonen kan settes i system.
As readers, as well as readers´
advisors, we often develop a sixth
sense about which books fit together
and interest the same readers - not
necessarily because the books are in the same
genre or deal with the same subject but because
they evoke the same responses in readers; they
have the same «feel».
Read alikes
Saricks s. 42
Når to bøker har tilsvarende appellfaktorer, er sjansen
stor for at bøkene ligner på hverandre og gir
noe av den samme leseopplevelsen. I USA har de
et uttrykk for dette: read alikes.
Her er et eksempel på to bøker som ligner hverandre,
og er gode read alikes:
Har du lest Piken på toget av Paula Hawkins, eller
hørt noen snakke om den?
Kapittel 1
13