Lesersærvishåndbok

En viktig ting å huske på i samtale om bokas språk,
er hva som ligger i uttrykket «godt språk». Det er
ikke helt uvanlig at lånerne sier at boka har «godt
språk» hvis de likte å lese boka. Men det er ikke sikkert
at du og låneren har samme oppfatning av hva
«godt språk» er for noe. I samtale med låneren er
det derfor viktig få tak i hva det er ved språket som
er bra. De poetiske bildene? At teksten fløt godt?
De gode karakterskildringene?
Det er tilsvarende viktig å være bevisst uttrykket når
du selv formidler bøker til låneren. I stedet for å si
at boka har godt språk, kan du fokusere på hva det
er som gjør språket godt. Det gjør det lettere for
låneren å forstå hva slags bok det er, og om det er
en bok de har lyst til å lese.
Kommer du på bøker hvor språket er
spesielt viktig for leseopplevelsen?
satt sammen at det dannes et system. Gjennom
å ta utgangspunkt i en bok låneren har lest, kan
du lytte etter hvilke appellfaktorer som er viktige
for låneren. Det gjør det mulig å komme med nye
leseforslag til låneren, som tar utgangspunkt i de
appellfaktorene låneren ellers liker. I kapittelet om
lesersørvissamtalen blir ulike taktikker og aspekter
ved lesersørvissamtalen nærmere gjennomgått.
En leser har lest Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og vil gjerne ha
noe som ligner. For å finne ut hva det var ved boka
som appellerte til låneren, spør du låneren om hva
hun likte ved boka. Kanskje forteller låneren om
den spesielle tonen som var både humoristisk og
tragisk på samme tid. Låneren nevner også det
originale språket, og ikke minst karakteren, den
underlige gamle damen Mathea, som hun ble så
glad i.
Finnes det andre bøker som har tilsvarende appellfaktorer?
Finnes det andre bøker som kombinerer
humor og alvor med originalt språk og spesielle
karakterer?
Kapittel 1
Appellfaktorer og nye
leseforslag for låneren
Vi har nå gjennomgått de seks appellfaktorene hver
for seg, men det er først når appellfaktorene blir
21