Lesersærvishåndbok

språk for å formidle leseopplevelsen til lånerne.
Det å snu fokuset vekk fra bokas handling og
over til appellfaktorer gjør det enklere å formidle
bredt. Hvis formidlingen av bøker er avhengig av
handlingsreferater, virker det begrensende på hvor
mange bøker du kan snakke om. Formidlingen
begrenses til det du selv har lest og husker, eller
det du kjenner godt. Hvis du fokuserer på bokas
appellfaktorer, trenger du ikke mer enn et par linjer
om hva boka handler om. Det gjør det lettere å
snakke om bøker du bare har lest om eller hørt om,
noe du er avhengig av dersom du skal formidle fra
en større del av samlingen.
Gjennom å konsentrere formidlingen om appellfaktorer
blir det også lettere å snakke om de bøkene
du selv ikke liker. Ordet appell er positivt ladet, og
fokuserer du på hva det er ved boka som appellerer
til andre lesere, blir det mulig å formidle boka på
en god måte. Før eller siden møter du lånere som
etterspør noe du selv ikke liker.
Et viktig prinsipp ved lesersørvis er å møte låneren
med en åpen holdning, og vise interesse for lånerens
behov. Biblioteket er til for alle, og det bør
føles bra å komme til biblioteket, uavhengig av om
man vil ha hjelp til å finne neste slektssaga eller
mer Shakespeare. Lesersørvis bruker bevisst termen
leseforslag, for å unngå vurderingen som ligger i
en anbefaling. Det er ikke alltid du som bibliotekansatt
kan anbefale boka du foreslår for låneren.
Enten fordi du ikke liker den selv, eller fordi du bare
har lest om den eller hørt om den. Bruker du termen
leseforslag, står du friere til å foreslå bøker på lånerens
premisser. Det blir også lettere for låneren å gi
tilbakemelding på om han likte bøkene du foreslo
eller ikke, fordi det ikke er gjort personlig gjennom
en anbefaling.
Lesersørvis og formidlingsrollen
Readers´ advisors in the 1920s and
1930s saw themselves as educators;
they knew what was good for readers
and led them in specific directions.
Readers´ advisors today see themselves as links
between readers and books, just as reference
librarians are the connections between users
and informational materials.
Saricks s. 12
I USA er de opptatt av at formidlingen skal være
fordomsfri, og at den bibliotekansatte skal foreslå
bøker på bakgrunn av lånernes preferanser. Utviklingen
som har skjedd innen litteraturformidling i
amerikanske folkebibliotek, har mange likhetstrekk
med vår egen historie: Det er en tydelig vending
fra en elitepreget formidling som hadde som mål
å gi befolkningen dannelse, til et ideal om en mer
demokratisk kultur der samtalen og relasjonsbyggingen
står i fokus.
For å bygge gode lesersørvistjenester er vi avhengig
av å møte lånerne med en åpen og fordomsfri
holdning, hvor lånerne slipper å kjenne at det blir
moralisert over lesevanene deres. Samtidig har
bibliotekene fortsatt et ansvar for å motvirke bestselgerfokuset
og gjøre sitt beste for å formidle
bredden i samlingene.
Kapittel 1
15