Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2008
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Øya<br />
Av Victoria Hislop<br />
Oversatt av Jan Schei<br />
Schibsted forlag<br />
Presentert av Marit Gautneb<br />
Det begynner med et lite merke, en liten skygge på huden. På kneet, på ryggen eller<br />
under armen. Det gjør ikke vondt, det ser helt ufarlig ut, men det går heller ikke vekk<br />
som et blåmerke ville ha gjort. Og vanligvis kan det skjules, i allfall en stund, inntil<br />
merket vokser, og det kommer flere merker. For det gjør det. Og de blir til sår, store<br />
sår, som ikke gror. Det dreier seg om Leprabasillen, eller spedalskhet, i boka til Victoria<br />
Hislop; Øya.<br />
Spinalonga heter en øy utenfor<br />
nordkysten av Kreta. Den fungerte som<br />
Leprakoloni <strong>fra</strong> 1903-1957. Den ligger<br />
ikke langt <strong>fra</strong> fastlandet og den idylliske<br />
landsbyen Plaka. Et gresk postkort med<br />
hvitkalkede hus som omkranser en liten<br />
havn. Asurblått hav, varm vind som dufter<br />
timian. Og midt i denne vakre utsikten<br />
over havet ligger øya Spinalonga.<br />
Der ute var leprakolonien. Dit<br />
ble de spedalske forvist for ikke å smitte<br />
innbyggerne på fastlandet.<br />
Små barn, ungdommer, mødre,<br />
fedreog besteforeldre ble tatt <strong>fra</strong> sine<br />
familier og sendt til Spinalonga. Der<br />
måtte de, med svært begrensede midler,<br />
skape et liv i all sykdommen. Spedalskhet<br />
rammet alle samfunnslag. Så det ble en<br />
slags normalfordeling av befolkningen på<br />
Spinalonga. Lærere, ingeniører, gartnere,<br />
murere, advokater, leger og snekkere.<br />
Det ble drevet undervisning, jordbruk<br />
og et lite sykehus. Øya ble styrt av en<br />
folkevalgt gruppe som hadde en viss<br />
påvirkningskraft hos myndighetene.<br />
På tross av sykdommen og alle<br />
plager, på tross av grusomhetene ved å<br />
være utstøtt <strong>fra</strong> samfunnet, så skapte de<br />
spedalske sitt eget liv på Spinalonga. Det<br />
ble feiret bryllup der og til og med et par<br />
fødsler.<br />
Denne boka starter i nåtid, og vi<br />
følger en ung engelsk arkeologistudent,<br />
Alexis Fielding. Hun er på ferie i Hellas<br />
sammen med kjæresten Ed, som<br />
overhodet ikke er opptatt av verken<br />
arkeologi eller historie. Han foretrekker<br />
strandliv, piker og høye drinker. Det må jo<br />
gå galt...<br />
Alexis drar <strong>fra</strong> kjæresten for<br />
å besøke landsbyen Plaka, der moren<br />
hennes vokste opp. Moren har aldri villet<br />
fortelle noe <strong>fra</strong> oppveksten sin. I Plaka<br />
møter hun Fortini, som forteller historien<br />
om familien hennes.<br />
I starten på boka hadde jeg litt<br />
Frøken Detektiv-følelsen. Alexis har noen<br />
kjekke og greie trekk som minnet meg<br />
veldig om Nancy Drew. Likevel - det er en<br />
utrolig nær fortelling, rik på detaljer og<br />
med solid kunnskap om leprabasillen.<br />
Selv med liten skrift på over 400<br />
sider er boka lett å lese. Og den passer<br />
nok best for jenter på videregående.<br />
23