Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2008
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Adrians Atlas 1<br />
Av Arne Svingen<br />
Gyldendal forlag<br />
Presentert av Marit Gautneb<br />
Adrian er15 år. En helt vanlig norsk 15 åring; bustete hår, stivt av hårgelé, slitte, hullete<br />
olabukser langt ned på rumpa og slitne conversesko.<br />
Adrian våkner en morgen. En helt vanlig<br />
høstmorgen; hverdag, vanlig, kjedelig<br />
skole. Dødstrøtt. Han får på seg klærne og<br />
kommer seg ned til kjøkkenet. Der er det<br />
tomt! Ikke et eneste spor etter frokost.<br />
Benkene skinner uten en brødsmule,<br />
melken står i kjøleskapet, kaffetrakteren<br />
er avslått, ingen aviser på kjøkkenbordet.<br />
Ingen tegn til liv. Tomt og ryddig!<br />
Hvor er de alle sammen? Han<br />
er alltid sistemann om morgenen. Nå er<br />
han først på kjøkkenet, og det er merkelig<br />
stille i huset. Helt stille er det. Har han,<br />
verdens mest utpregede B-menneske,<br />
klart å våkne for tidlig en vanlig<br />
hverdag for å gå på skolen? Adrian gnir<br />
søvnen ut av øyene og ser på klokka på<br />
mikroovnen, halv åtte. Ikke for tidlig, ikke<br />
for sent.<br />
Han roper: ”Mamma! Pappa!”<br />
Ikke noe svar. ”Cathrine!” Storesøster på<br />
19 bruker alltid en evighet på badet hver<br />
morgen. Ikke et eneste pip til svar.<br />
Forsiktig går han opp trappen<br />
til soverommene. Helt stille. Han gløtter<br />
på døra inn til foreldrenes soverom.<br />
Sengen står der tom og oppredd, til og<br />
med sengeteppet er lagt på. Har han gått<br />
glipp av en viktig beskjed? Riktignok<br />
reiser moren og faren hans mye i jobben,<br />
35<br />
men aldri sammen. Og de pleier å gi<br />
tydelig beskjed. Han tenker tilbake på i<br />
går kveld. Alt var normalt. Ingen fortalte<br />
han at noen skulle ut å reise?<br />
Han nærmest lister seg over<br />
gangen mot Cathrines soveromsdør.<br />
Skyver den sakte opp. Han vet det før<br />
han ser den tomme senga. Også hun<br />
er vekk. Han tenker febrilsk, hva er det<br />
han har gått glipp av? Han går tilbake til<br />
foreldrenes soverom og åpner øverste<br />
skuff i den hvite kommoden ved vinduet.<br />
Der ligger passene. Rettere sagt, der lå<br />
passene. De er også borte.<br />
Hele familien hans er<br />
forsvunnet. Han, en gutt på 15 år, står<br />
alene tilbake. Hva gjør en 15-åring da?<br />
Går på skolen som vanlig? Aldri…<br />
Slik begynner Adrians Atlas, og<br />
jeg må bare si at jeg ble sugd inn i denne<br />
boka <strong>fra</strong> første setning. For et driv og for<br />
en spenning! Hvem kan ikke leve seg inn i<br />
en gutts opplevelse av å føle seg så dønn<br />
alene i verden!?<br />
Resten av boka er viet Adrians<br />
anstrengelser for å finne familien sin. Han<br />
melder dem savnet, men får ikke mye<br />
hjelp av politiet, som henlegger saken<br />
etter noen dager og overlater<br />
Fortsettelse på neste side
Change language