8 utgaver (1 år) kun 399 - STS Alpereiser

Klassiske luksussteder som Gstaad og St
Moritz utfordres altså definivt av det yngre og
mye hippere Verbier. For det er hit 2000-tallets
omsvermede helst reiser. Med et kobbel av paparazzier
i kjølvannet. De har navn som Beckham,
Jamie Oliver, Michael Schumacher, Phil Collins,
Peter Gabriel, Al Pacino og Leonardo di Caprio,
for bare å ha nevnt noen av de mest kjente fra
den celebre stamgjestlisten. På denne finner du
forøvrig også Diana Ross og James Blunt, som
til og med er blitt beæret med å få hver sin heis
oppkalt etter seg.
Det paradoksale er at Verbier i like høy grad
er den hellige graalen for skibums og for seriøse,
pasjonerte skikjørere på charterreise som begge
gir fullstendig blaffen i både Branson-luksus
og Coco Club. De kommer hit for fjellets og
skikjøringens skyld. Til over 40 mil perfekt
preparerte løyper i et system som brer seg ut over
fire daler og med høydeforskjeller på oppimot
2 000 meter. Med sjeldent intelligent bygde og
supereffektive heiser og like smart valgte nedfartstraseer
i et system som fungerer med samme
presisjon som de svindyre klokkene i butikkene
nede i byen.
I tillegg til den utmerkede løypekjøringen skal
den utrolig gode offpisten nevnes. To av Alpenes
mest legendariske offpistruter heter Stairways
to Heaven og Roch Garden. Begge finner du i
Verbier. Der er adskillig flere. Verbier er i høyere
grad enn de fleste andre et skisted for de virkelige
skiconnoiseurene.
”ET AV VERdENS TRE bESTE”
Sportreisers mann i Verbier heter Gert Petterson,
kalles Gerre og vet mer om fjell og by enn de
fleste innfødte. Han kom hit første gang i 1974,
og det var kjærlighet etter første tur i bakken.
Så det ble en sesong til. Og en til og så videre.
I 1989 flyttet han hit for godt og har aldri
angret. Gerre har kone og to barn og har jobbet
i charterbransjen helt siden sin første sesong i
Verbier, samme år som Sportreiser etablerte seg
her. I dag er han regionansvarlig for Genève,
som er flynavet for fire destinasjoner. Basen har
www.sportreiser.no
”VERbIER ER I
HøyERE gRAd ENN
dE flESTE ANdRE
ET SkISTEd fOR
dE VIRkElIgE SkIcONNOISEuRENE.”
han fremdeles i Verbier, der han tar imot godt
over tusen skandinaviske gjester hver sesong. Det
var fjellet og skikjøringen som lokket ham til
Verbier, og det er også det som holder ham der,
år etter år.
Minst to dager i uken stikker han fra kontoret
og tar heisen opp til Mont Fort. Det pleier å bli
et raid over fire daler, fra Verbier på ene siden
av systemet og helt til Veysonnaz på den andre.
I høyt tempo. Og han hopper fremdeles ofte
inn som guide for første dagens pistvisning med
gjestene.
– Det er jo artig og en fin måte å møte
gjestene på, lytte til dem og lære av deres forventninger,
sier han.
Hvor mange ganger Gerre har gjort den raske
rundturen har han ingen anelse om, men har
ikke blitt lei. For ham er Verbier hverken mer
eller mindre et av verdens tre beste skisteder med
fjellet Mont Fort nærmest byen som det store
utropstegnet.
– Fra toppen er det tøft, veldig tøft og krever
en hel del. Det er kuler, og ingenting er preparert
og absolutt ikke familievennlig. Hellingen er
noen steder 52 grader. Men fra mellomstasjonen
er det aldri mer enn middels svart. Dette uttrykket
gjelder i følge Gerre for omtrent 75 prosent
av hele systemet. Det er de siste 25 som er for
experts only.
– Familier har det kjempegøy i fjellene våre,
slår han fast. Muligens da med Mont Fort som
unntak. Det er et fjell man skal nærme seg med
respekt. De andre delene er ganske enkelt bare
førsteklasses pistkjøring, og det er mer enn nok
av plass å utfolde seg på, selv om man kjører
hver dag, hele dagen.
I løpet av sine år i Verbier har han sett stedet
forandres en hel del, og han er enig i at det er en
masse rikinger i byen, og at luksuspreget vokser.
– Hus- og leilighetprisene har tatt av til astronomiske
nivåer. Prislapper på nærmere 150–200 000
kroner pr. kvm begynner å bli stadig mer vanlig.
Folk med normal økonomi har ingen muligheter,
og alle de som trengs for å holde skimaskinen i
gang må bo langt utenfor bykjernen.
– Bo i leilighet, handle i den lokale matbutikken
og å sørge for det meste av maten hjemme
koster ikke mer enn andre steder. Selv om de
dyre og fine restaurantene blir stadig flere,- så
kan en god kjøttrett finnes fremdeles for lavere
pris enn hjemme, sier Gerre.
Coco Club har han ingen planer om å besøke.
“Ikke min stil”. Men klassiske afterskisteder som
Pub Mont Fort og The Farm holder fremdeles
samme stilen, og ølet er ikke rådyrt.
21