HaNNES ScHNEIdER Hele verdens SkIlæRER 68 SPORTREISER VINTEREN 2010/2011
Først en nordmann, så en engelskmann. Men østerrikeren fra St Anton HaNNES ScHNEIdER spredte den utover verden. Følg med til den moderne skikjøringens vugge. TExT: guNNaR aNdERSSON Skisportens vugge sto i Telemark, der Sondre Norheim satte utfor bratte bakker og fløy over hustakene på tunge, klumpete og hjemmelagde, skilignende planker. Denne <strong>kun</strong>nskapen ble benyttet av polarforskerne, og en engelskmann tok opp hansken og begynte å kommersialisere ideen. I Alpene kjente man merkelig nok ikke til bruk av ski før på 1880-tallet. Inntil da satt man bokstavelig talt i de vinterisolerte landsbyene og ventet på v<strong>år</strong>en. Bøndene dro kjelker på snøen, men det var også alt. Til en østerriker fra St Anton gjorde vei i vellingen og spredte skisporten til hele folket, både i Alpene og internasjonalt. Skisportens utbredelse begynner med de store oppdagerne. Den svenske polarforskeren Adolf Nordenskiöld stiger i land på Grønland sommeren 1883 etter å ha oppdaget og seilt gjennom Nordostpassasjen og dermed rundt hele det eurasiske kontinentet. Nå håper han å finne isfrie oaser inne i innlandsisen, kanskje hele skoger. Men det lykkes d<strong>år</strong>lig. Etter 120 kilometer tvinges ekspedisjonen til å stoppe. Nordenskiöld hadde engasjert to samer i håp om at de skulle ha spesielle <strong>kun</strong>nskaper om isbreer. Nå sender han dem i vei som speidere. Etter 57 timer og 230 kilometer kommer de to skiløperne tilbake uten å ha funnet annet enn is og snø. Nordenskiöld forteller om dette i sin bok “Grönland”, men omverdenen vil ikke tro ham. Man anser det å ferdes så langt på snø og is på så kort tid anses som fysisk umulig. Så for å bevise skiløpingens overlegne egenskaper arrangerer Nordenskiöld et av verdens første skirenn i Lappland. Strekningen er 220 km, og vinneren er en av ekspedisjonens samer. Tiden imponerer fremdeles; 21 timer og 23 minutter! Fridtjof Nansen er en av dem som leser Nordenskiölds bok nøye. Han vil bli først i verden til å krysse Grønlands innlandsis og forst<strong>år</strong> at det vil være mulig på ski. Sommeren 1888 stiger han i land på Grønlands ubebodde østkyst under kampropet: “Vestkysten eller døden”. Etter 41 dager er ekspedisjonen framme. Nansen og Nordenskiöld er den tidens absolutte superhelter. Hele verden følger deres strabaser, og eventyrene blir føljetonger i datidens massemedia. Informasjonsflyten er langsom, så det g<strong>år</strong> kanskje <strong>år</strong> mellom hver gang leserne f<strong>år</strong> livstegn fra ekspedisjonene. Polarforskernes bøker selger i store opplag, og forelesningsturnéene deres samler fulle hus. Siden resten av Europa ikke kjenner til skiløping dedikerer Nansen et helt kapittel til temaet i sin bok “På ski over Grønland”. Han forklarer dette revolusjonerende fenomet og illustrerer med kopperstikk som viser hvordan kvinner og menn beveger seg fritt over snølagte landskaper og utfor bratte bakker. Samtiden lar seg forbause og imponere. EN SOm lESER Nansens bok nøye er Henry Lunn i Storbritannia. Han selger reiser med tog, og hans gjester med dette nye fremkomstmiddelet vil gjerne dra til Alpene. Fjellvandring og klatring er siste mote, og skiløping er nettopp det Lunn søker for å få fart på trafikken om vinteren. Skiløping skulle <strong>kun</strong>ne være attraktivt for overklassen, som for all del ikke ønsket å fremtre som “trippers” og tilmed tvinges til å konversere sosialt laverestående individer eller utlendinger. Lunns forretningside f<strong>år</strong> navnet The Public Schools Alpine Sports Club, en medlemsklubb bare for adelsmenn som har gått på Cambridge, Eton og andre fornemme Public Schools. Klubben blir startskuddet for utforkjøringens nærmest lavineartede utvikling. At Lunn selv aldri har gått på noen Public School er en annen sak... Som ordentlige laviner, så g<strong>år</strong> det ganske www.sportreiser.no ”ScHNEIdER fOREdlER kjøRE TEkNIkkEN, SySTEmaTISER ER EN PEdagOgIkk SOm fREmdElES bENyTTES Og SPRER glEdE På kINO føR ET HENføRT PublIkum.” langsomt i begynnelsen. Bobsleigh er det helt store for tiden, den raskeste måten et menneske kan ferdes på, oppi 100 km/t. Men etter 1. verdenskrig (1914-1918) blir utforkjøring en sport å regne med kommersielt. Til forskjell fra hva vi forestiller oss, f<strong>år</strong> verdenskrigen stor betydning for spredningen av sporten. Militæret utdanner tusenvis av soldater i skiløping, og mange etablerer seg etter krigen på skistedene i Alpene. Nå tar Henry Lunns sønn Arnold grep og gjennomfører de første moderne konkurransene i slalåm og utfor i 1922. Han sørger for at den alpine skisporten blir tatt opp i den internasjonale skiføderasjonen i 1928 og som olympisk gren i 1936, trass i hard motstand fra de nordiske landene, fremfor alt Norge. Han arrangerer også det første alpine verdensmesterskapet i Mürren i 1931. Det var nok eneste gangen et land (Storbritannia) arrangerer et alpin-VM i et annet land (Sveits). Britene er langtfra alene om å vise interesse for denne merkelige transportmåten som polarforskerne hadde presentert. Det finnes rikelig med lokale pionerer i Alpene omkring forrige <strong>år</strong>hundreskifte. De fleste er prester, postbud eller militære, altså yrkesgrupper som må ferdes omkring om vinteren, som leser aviser og bøker, og som derfor har etablert et internasjonalt perspektiv. I St Anton i Østerrike er det for eksempel landsbypresten som prøver skikjøring først av alle. Det skjer i 1895, og lokalbefolkningen skal ha ledd seg skakke. 69