Hämta rapporten - Nydala Klosterträdgård

munkene på Tautra også fremmet fruktdyrkningen
på Frosta.
Lyse kloster er godt kjent for sin bestand
av mesterrot (Peucedanum ostruthium), med
første funn fra 1908. I dag vokser planten i en
åkerkant, ikke langt fra ruinene. I middelalderens
legekunst stod mesterrot høyt i kurs.
Dens rotstokk ble anvendt mot nyrestein,
orm, feber og andre sykdommer, og er omtalt
i mange gamle legeskrifter. Som et eksempel
kan vi lese i en svensk urtebok fra 1642 at
mesterroten tygges og holdes i munnen for å
dra fuktigheten ut av hodet og rense hjernen,
og om man spiser et stykke mesterrot med
salt på fastende hjerte, styrker det den kalde
og flegmatiske maven og beskytter menneskene
mot den onde pestluft. Det er fristende
å antyde at mesterrot er en middelalderrelikt
på Lyse kloster, men sikre kan vi ikke være!
Selje kloster i Selje kommune
Benediktinerkloster som antas å være grunnlagt
omkring år 1100 (Lunde 1987). Den jevnt
skrånende sletten ca. 200 m sydvest for selve
klosteret har båret spor av oppdyrkning og
har rimeligvis vært klosterhage (Schnitler
1916). Følgende planter kan være mulige klosterrelikter
fra Selje kloster: akeleie, småborre
(Arctium minus), hagtorn (Crataegus monogyna),
humle (Humulus lupulus) vokser i
Humlegarden på sørsiden av Selja (Henriksen
1992), marianøkleblom (Primula veris) og
bekkeveronika (Veronica beccabunga).
Rein kloster i Rissa kommune
Nonnekloster av ukjent orden, muligens
augustinerordenen, opprettet kort etter 1226.
Opphørte som selvstendig stiftelse i 1532
(Lunde 1987). Deler av klosterkirken er
bevart som ruin på tunet til den nåværende
Rein gård med hovedbygning fra 1866. Nye
hager anlagt i alle fall fra 1762. Kirsebær er
nevnt på Reins gård i 1743 og Schønning
skriver i 1773-75: "på hin side av gården en
skøn av menneskehånd plantet allé, bestående
mest av store seljetrær, rogn, og asp. Omkr,
gården og haven står dessuten en del asketrær"
(Nøvik 1901). Opprinnelig var det 24
asketrær, ett for hver nonne, i egen trehage,
fremedeles står noen få (middelalderlige?)
stortrær igjen. En storask som ble felt for ca.
50 år siden var 700 år! (Anonym 199?).
22
Akleja – Aquilegia officinalis. Den vänstra blomman är från
Nydala, och den högra från Tautra. Foto: Per Arvid Åsen.
Tautra kloster i Frosta kommune
Cistercienserkloster som ble grunnlagt i 1207.
Moderkloster var Lyse kloster sør for Bergen
(Lunde 1987). Tautra har lenge vært kjent for
en artsrik flora med flere kravfulle og sjeldne
arter (Nilsen 1996). Selve klosteret med
omkringliggende hagerester er nevnt allerede
av Peder Claussøn Friis i Norges beskrivelse
fra 1613: ”en skjønn abelhafue som munckene
der hafue ladet plante” og Joachim Irgens
nevner bl.a. akeleie og tusenfryd (Bellis perennis)
fra Tautra 1689-1704 (Dahl 1892-1893).
Angående fruktavlen nevnes i 1743:”Paa Øen
findes eendel Haver… der voxser Kirsebær,
mængde Nyper og Nødder af de bæste i
Stiftet, nogle Asketrær som ellers Nordenfiælds
ere meget rare, og ej annensteds end
hvor de ere plantede, item adskillige Rare
urter, som ej findes andensteds. Det forneemste,
som ellers gjør Øen bekiendt, er
Closteret… hvor omkring de rareste Urter
voxser vildt, som hentes til Apotheket, men
deris Navne kan jeg ey opregne, og synes
troeligt, at de der maa væree plantede, da
Closteret var i stand” (Nøvik 1901).
Schønning forteller i 1774 om en rekke
steiner som har stått omkring hagen. Videre:
”her på øen vokse en del urter ville som ei er
almindelige. Schlüsselblom, Primula veris,
Aqvileier…” Apoteker Strack i Trondheim
samlet hvert år medisinske urter her. Videre:
”Søndefor bygningene har det vært en anseelig
stor have, efter hvilken ennå sees
levninger, i en Hob med gamle Æble-træer.
Det er ei at tvile på at disse er plantet av klostrets
forrige munker så vel som de heromkring
stående aske, ege og hagtorn træer, av hvilket
siste såes et anseelig stort”. Fra Tautra gård