Hämta rapporten - Nydala Klosterträdgård

Litteratur
Anonym (199?). Reins kloster med klosterruiner, kirke og museum, Rissa bygdemuseum. 32 s.
Bjureke, K. (2002). Registrering av botanisk mangfold på øyene i Indre Oslofjord, Nesodden - og
Oslo kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Rapport nr.1 - 2002: 101 s.
Bjureke, K. (2004). Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya. Oslo, Naturhistorisk museum,
UiO: 58 s. Foreløpig dokument fått fra forfatter pr. e-post 16.09.1004
Båtvik, J. I. I. (1996). Verdifulle kulturlandskap i Østfold. Carex-Bioprint, august 1996,
Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavd. og Landbruksavd. rapp.9/1996: 712 s.
Coppack, G. (1993). Fountains Abbey. London, B.T. Batsford Ltd/English Heritage.
Crisp, F. (1924). Mediæval gardens : flowery medes and other arrangements of herbs, flowers and
shrubs grown in the Middle Ages, with some account of Tudor, Elizabethan and Stuart
gardens. Reprinted by Hacker Art Books, New York 1966.
Dahl, O. (1892-1893). "En gammel trondhjemsflora af Joachim Irgens [1704]." Arkiv for
matematikk og naturkundskab 15-16: 348-391, 1-49.
Fægri, K. (1992). "Pestrot (Petasites hybridus) - en klosterplante p.p." Blyttia 50(3): 115-119.
Griffin, K. (1988). ""Mindets tomt" - "Søndre felt" B. Plant remains." De arkeologiske
utgravninger i Gamlebyen, Oslo Bind 5: 15-108.
Harvey, J. (1981). Mediaeval gardens. London, B. T. Batsford Ltd.
Henriksen, V. (1992). Selja og Stad - legender, saga og historie, Sogn og Fjordane forlag.
Høeg, O. A. (1975). "Ta vare på klosterplantene!" Museumsnytt (1): 19-21.
Høiland, K. (1995). "Truete kulturbetingete planter i Norge. 2. Gårdstunplanter." NINA
Fagrapport (003): 1-34.
Jensen, C. (1993). Urter, krydder, medisin, duft og smak, Statens fagtjeneste for landbruket.
Karlsson, J. O. M. (2004). Nydala kloster och klosterkyrka. Nydala, Nydala församling.
Landsberg, S. (1998). The Medieval Garden. London, British Museum Press.
Lange, C. C. A. (1856). De norske Klostres Historie i Middelalderen. Christiania, Chr. Tønsbergs
Forlag.
Lange, J. (1972). Levende fortidsminder. Ukrudt, kulturhistorie, forsvarshistorie. København,
Nationalmuseet.
Lange, J. (1999). Kulturplanternes indførselshistorie i Danmark - indtil midten af 1900-tallet, DSR
Forlag.
Lidén, H.-E. (1967). Halsnøy kloster. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.
Lind, J. & H. N. Garner (1993). Klosterhaven i Øm, Øm Kloster Museum.
Lindeberg, A. (2001). Norges mest truede plante. Dagsavisen. 28.09.2001.
Lunde, Ø. (1987). "Klosteranleggene [i Norge]." Foreningen til norske fortidsminnesmerkers
bevaring - Årbok 141: 85-119.
Nybø, M. (1987). "Lyse kloster - vårt første cistercienseranlegg." Foreningen til norske
fortidsminnesmerkers bevaring - Årbok 141: 169-186.
McLean, T. (1981). Medieval English gardens. London, Collins.
Moe, D. (1998). Rapport over registrering av eldre og nyere planter knyttet til tidligere virksomhet
ved Halsnøy Kloster, Botanisk institutt, Univ. i Bergen: 5 s.
Nilsen, L. S. (1996). Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Sluttrapport for
"Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" for Nord-Trøndelag fylke. Trondheim,
Rapport nr. 3 - 1996: 135 s.
Nordhagen, R. (1941). "De gamle klosterhager." Årsberet. Foren. norske fortidsminnesmerkers
bevaring 1939: 55-94.
Nøvik, P. (1901). Samlinger til havebrugets historie i Norge, Udgivet af Selskabet "Havedyrkningens
venner".
Often, A. (2003). "En gammel kultivar av eplerose." Norsk Hagetidend, Bilag: 10.
Often, A., O. Stabbetorp, et al. (2005). "Floraen på Nes og Helgøya. Forvillede kulturplanter: Mye
innsådde engplanter og nyere hageplanter samt trolig noen får klostertidsrelikter." Årbok for
Helgøya og Nes 2005.
26