läsa tidningen här - GilleScouterna

Åkerbær
(Rubus arcticus L.)
Åkerbæret er sjelden kost for
de fleste. Den har sin hovedutbredelse
i de nordlige
deler av Sverige, og det er
derfor naturlig at dette er Norrbottens
landskapsblomst. Utbredelsen i Norden
er det vi kaller nordøstlig: Dvs. at i Norge
finnes den spredt i de østlige deler
og tiltar mot nord, i Sverige (som ligger
lenger øst enn Norge), er den temmelig
vanlig nord for ”Limes Norrlandicus”,
mens den forekommer i store mengder
i hele Finland.
Plantesystematisk hører åkerbæret til
Rosefamilien. Rosefamilien er en stor
familie som inneholder mange nyttevekster
som epler, pærer (päron), plommer,
jordbær (smultron), bringebær
(hallon) og molte (hjortron). Og la oss
ikke glemme rogn (rönn), asal (oxel),
nyper, bjørnebær og teiebær (stenbär).
Slektsnavnet Rubus kommer fra romernes
gamle navn på bjørnebær, mens arcticus
betyr arktisk eller nordlig.
Likheten er stor mellom åkerbær
og teiebær om du bare ser på vegetative
kjennetegn. Begge har trekoblede
(trefingrade) blader og er opptil 25 cm
høye. For å gjøre det hele litt vanskelig,
kan du noen steder finne en krysning
mellom åkerbær og teiebær. Dette til
tross for at åkerbær vokser på våte steder
som sumpig mark, mens teiebæret
finner vi på tørr mark.
”Bæret” likner mer på bringebær
(hallon) eller bjørnebær. Jeg har satt
fruktbetegnelsen i hermetegn (citationstecken)
fordi her er det noe rart: Frukten
er egentlig en samlefrukt som består
av flere bær. Og hvert av bærene er en
stenfrukt! Det betyr at dette er samme
type frukt som kirsebær (körsbär) eller
plommer. Vi må se litt nærmere på dette
her.
Blomstene til åkerbæret er rødlige
og enkjønnete. Men siden vi på samme
plante finner både hann- og hunnblomster,
går befruktningen vanligvis greit.
Alle fruktlegemer er plassert på et fruktfeste
som hvelver seg oppover under
modning, slik at frukten er hvelvet som
bringebær og bjørnebær. Men frukten
slipper ikke fruktfestet slik som bringebær.
Da kan vi oppsummere: Åkerbæret
er en samling stenfrukter som er røde på
farge, men som ikke slipper fruktfestet
på samme måte som bjørnebær.
Fruktene er aromatiske og har en behagelig
duft. Derfor er åkerbær høyt
verdsatt som råstoff til syltetøy. Men
finnene har tatt bearbeidelsen av råstoffet
ett skritt lenger, og lager likør på det.
De kaller likøren mesimarja som er finnenes
navn på åkerbær. Likøren holder
ca. 20 % alkohol og gjengir noe av åkerbærets
aroma. God fornøyelse!
Text och bild: Olav B
ISGF Europe Conference
AISG Conférence Européenne
Stockholm-Helsingfors 4-8/9 2013
En reportage från Europakonferensen väntas i nästa nummer av Gillescouten.
Gillescouten 3–2013
13