Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
JORDBRUKS- OG ANDRE LANDMANDS<br />
FORHOLD I <strong>GJERPEN</strong> OMKRING 1750<br />
Vistnok rende efter amtmand paalægi Bratsberg, av den danske den tidligere riksstyrelse oberstløitnant henstillet davæ Ese<br />
mann, i 1743 til sognepresterne i amtet at forfatte en beskrivelse hver<br />
av sit prestegjeld. Beskrivelsen skulde formes som en besvarelse av<br />
43 forskjellige sporsmaal.<br />
Beskrivelsen av Gjerpen er dateret 12/5 1743 og undertegnet «Mon<br />
rath», d. e. gamle David Monrad; men skriften viser, at det i alle fald<br />
ikke er den gamle sogneprest selv, som har renskrevet den, om han<br />
nok har gjort utkastet til den; ti den gamle var av den art, at han<br />
helst vilde gjøre alting selv,skjønt han hadde en ung flink kapellan<br />
i sin son og senere efterfølger. Beskrivelsen er ellers, som de fleste<br />
andre, ganske kort, kun henimot 4 foliosider; det er saa rart med det,<br />
som skal gjøres efter paalæg og ikke utspringer av egen lyst og spe<br />
ciel interesse. Jeg anfører her, hvad der falder under ovenstaaende<br />
overskrift. Spørsmaalene gjengives ikke i beskrivelsen; der henvises<br />
kun til deres nummer. Saaledes da «ad 3», hvorpaa der svares:<br />
«Hvad jordens beskaffenhed angaar, da er den maadelig fruglbar,<br />
naar Gud velsigner sæden, men kan dog langtfra ikke tilstrække at<br />
forsyne indbyggerne, og som den meste del bestaar af enge og korn<br />
land, findes ingen jord udyrket.» Det sidste er übegripelig; der fin<br />
des jo endnu mer end nok av udyrket, men dyrkbar jord. At jorden<br />
i Gjerpen, helst omkring prestegaarden og nede i bygden, kun skulde<br />
være «maadelig» frugtbar og avlingen aldeles avhængig av heldig<br />
veir, kan kun forstaaes av, at Monrad var dansk og i sin bedøm<br />
melse gik ut fra danske forhold paa Fyen og Sjælland eller smaa<br />
øerne ved dem, hvor Monrad hadde levet sin barndom. Naar han<br />
saa videre skriver: «Heder findes her ingen, saa er og sognet befriet