Unikum mai 2021

MÅL
MÅL
MÅL
I SNART
SNART
SNART
Studentavisen for Agder GRATIS | Mai 2021
KONSERTSOMMER I KORONATID // HOW TO SAVE A LIFE // PENIS, HORER OG DILDO PÅ GRUPPEROM

STUDENTENES
TRENINGSSENTER
Studentpris
fra kr. 299,-

LEDER
SKÅL!
Det er en tid for mestring på
norske universitet og høyskoler,
og den skjer nå. Litt bittersweet,
men en eksamensperiode ganske
mange av oss vil bestå. Faktisk 9
av 10 ifølge SHoT. For vi er langt
flere studenter som gjennomfører
studiene nå sammenlignet med
tidligere. Har det sin kostnad? Absolutt.
Det er vi dessuten flinke til
å snakke om. Så med denne lederen
vil jeg isteden fremheve noen
senvirkninger dette kan gi, som vi
kan feire.
Utviklingen av stamina. Det finnes
mange veier til rom; poenget er at
vi har klart å stå i studieløpet over
tid uten å hoppe av. Det utvikler
en stamina, eller utholdenhet,
som jeg tenker kommer godt med
i andre tålmodighetsprøver gjennom
livet.
Studiepoengene. Skal vi være opptatt
av tall, tell studiepoengene
dine. Livskvaliteten har gått ned
det siste studieåret – ja. Men i et
rasjonelt perspektiv vet vi at dette
er en midlertidig situasjon knyttet
til en ekstraordinær hendelse.
Utdanningen, graden eller studiepoengene
du tar er evigvarende.
Det vil ene og alene kunne styrke
og bidra inn i din fremtid.
Ikke minst har dette året lagt
grunnlag for evnen til selvledelse.
Du har kanskje ikke møtt opp
til hver eneste zoom-forelesning,
eller lest pensum etter studieplanen.
Men du har likevel gjort nok
til å få godkjent arbeidskrav og å
gjennomføre eksamen.
Hvem har sørget for det? Du.
En av de viktigste forutsetningene
for selvledelse er nettopp selvopplevd
mestringsevne – så kjenn
godt etter og klapp deg selv på
skuldra. Selvledelse kan brukes
til personlig utvikling og gi utbytte
der man har mindre tro på at man
klarer å gjennomføre.
«Det er imponerende at nesten alle
studenter holder det tempoet de
hadde planlagt på studiene, til tross
for et krevende år.» - sier Henrik
Asheim.Det er jeg helt enig i.
Uten å ignorere at dette har vært
tøft, er det så. sabla. viktig. at vi
løfter fram hvor gode vi har vært
også.
INNHOLD
4 Sommerkysset
6 Har sett muligheter under korona
10 Dette skal studentene i sommer
14 Konsertsommer i koronatid
18 Eksamenstid på UiA: Penis, horer og dildo på grupperom
19 Vet du hva LO er?
20 En annerledes feiring i år også
21 Stillingsutlysning: Nettredaktør
22 Poduniverset: Sommerunderholdning
25 How to save a life
32 Albumomtale: JLC
34 Frisk og god pæresorbet
Vida Emilie Werner
redaktor@unikumnett.no
947 90 973
Redaksjon:
FOTOGRAFER:
JLC, Brandon T. Moen, Ingrid Krossbakken, LO, David Åkerlund Foss,
Albert Teich.
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S
ORG.NR.: 984 544 677
TELEFON: 911 45 962
EPOST: red@unikumnett.no
NETTSIDE: unikumnett.no
TWITTER: twitter.com/unikumnett
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett
Publisert Mai 2021
Utgave nummer 5
ANSVARLIG REDAKTØR :
Vida Emilie Werner
REDAKTØRER:
Ansvarlig redaktør Vida Emilie Werner
Nettredaktør Vilde Svanberg
Fotoredaktør Robin Moudnib
Kulturredaktør Adrian McAllister
Nyhetsredaktør Marthe Holm
GRAFISK ANSVARLIG:
Caroline Hansen
FORSIDE:
Sommerferie av Caroline Hansen
ILLUSTRATØRER:
Grafisk ansvarlig Caroline Hansen, Emilie Fosse Stangeby. Adobe.stock:
Nadezda Grapes, everything bagel, nadia_buravleva, Mary Long, ST.art,
helgafo.
DESKEN:
Caroline Hansen, Vida Emilie Werner, Andreas Guthe, Tobias Klausen, Anja
Laland, Hoda Salman.
KORREKTUR:
Vida Emilie Werner, Vilde Hagen Svanberg, Andreas Guthe, Ingrid
Krossbakken, Lars Krogstad
DAGLIG LEDER:
Andreas Guthe
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.
JOURNALISTER/SKRIBENTER:
Helene Solberg, Einar Rune, Marthe Holm, Vilde
Hagen Svanberg, Ingrid Krossbakken, Tobias
Klausen, Julie Pettersen, Adrian McAllister
TRYKKING:
Bjorvand & Co
OPPLAG:
300
MAI 2021 UNIKUM NR 5 3

NOVELLE
SOMMER-
Julie Pettersen
Skribent
Lyden av bølger, måkeskrik og barnelatter forsvinner
ut i det store intet når Laila snur seg mot Thomas og
åpner munnen. «Vil du være med meg hjem …» spør
hun langsomt mens hun tegner en linje i sanden med
den ene foten, «jeg har rabarbra og sukker». Alpelua
skygger delvis for ansiktet, noe som gjør det umulig å
se om hun spøker eller ikke. Det skarpe sollyset blender,
og det eneste han klarer å skimte er den rødmende
fargen i kinnene hennes.
«Hæ?»
Han rynker brynene og klør seg på haken, usikker på
hvordan han skal respondere. Det er så typisk Laila å
si noe uventet og impulsivt helt ut av det blå. Hun har
evnen til å stjele fra han all form for kontroll. Få han til
KYSSET
Illustrasjon: Nadezda Grapes // Stock.Adobe.com
å miste bakkekontakt og snuble i sine egne føtter. Hun
har alltid vært full av overraskelser. Ei farlig jente som
har en tendens til å lede andre inn i sin absurde bølge
av et kaos. Den typiske jenta som lever livet på kanten,
og trosser alle grenser for å unngå kjedsomhet. Overbevist
om at det går an å kjede seg i hjel. Unormal. Spik,
spenna gal. Så forskrudd og meningsløs, men samtidig
for håpefull, livsglad og jovial til å gi slipp på. Litt sånn
som en villblomst. En sjelden, skjør og glitrende vare;
som kommer til å visne dersom du plukker henne opp.
Alt du kan gjøre er å observere. Overvåke. Gi henne
riktig mengde vann og passe på henne fra en avstand.
Thomas, på den motsatte side, er rasjonell og realistisk.
Uansett hvilke skøyeraktige påfunn Laila finner på, ligger
han alltid flere trekk foran. Kalkulerer hvert utfall
og legger ingenting opp til tilfeldigheter. Det er noe ved
4

de utvide pupillene hennes som avslører hemmeligheten
hun bærer på.
«Det jeg prøver å si er …»
Thomas mistenksomme blikk får stemmen hennes til å
skjelve. Hun fikler ubesluttsomt med ordene. Stokker,
tygger, tenker og strever. Prøver å beskrive de følelsene
hun ikke kan sette ord på. Sukker oppgitt. Sparker i sanden.
Irriterer seg over at hun ikke klarer å formidle de
tankene som tåkelegger sinnet. Fortvilelsen griper tak
i henne, og hun vet at hun er nødt til å si noe. Hva som
helst. For å klare å nå han.
«Vel … Ehh,
tørr du å krysse grensen?»
Med en skjelven hånd peker hun ned på streken i sanden.
Prøver på sitt eget vis å illustrere skilleveggen mellom
dem. Gi han et hint. Få han til å forstå at det er på
tide å ta et valg. Valget om å være innenfor eller utenfor
rekkevidde. Leppene hennes skjelver. Det er noe ved
hennes blottlagte og sjenerte vesen, som får det til å
brenne i Thomas. En flamme så lidenskapelig at den ikke
lar seg slukkes av sommerbrisen. Intens, ustyrlig og vill.
Hjernen hans prøver å lete etter nærmeste rømningsvei,
men hjertet er ikke enig. Med bestemte steg beveger han
seg mot henne.
«I-i-ikke gjør det hvis du ikke mener det!»
Laila vifter armene ukontrollert rundt seg og rister febrilsk
på hodet. Lamslått over at hun ikke har fått tid til
å tenke igjennom det neste steget. Iscenesette det neste
utfallet. Eller skrive ferdig replikkene sine. Usikker på
om det er frykt, nervøsitet eller forventning
som får pulsen til å stige. Hun har alltid vært elendig på
å handle i øyeblikket. En overtenker med den verste reaksjonsevnen.
Pleier som regel å si feil ord til feil tid, eller
velger å gjemme seg frem til øyeblikket er over. Thomas
på den andre siden, vil ikke la noe komme i veien
for den berusende sommervarmen. Med sitt enorme pågangsmot
og stødige bevegelser, krysser han grensen og
drar henne inn i sine armer. Vikler fingrene inn i håret
hennes og trekker til seg den søte jordbærduften. Han
står så nærme at han kan speile seg i øynene hennes.
Puster inn hverandres luft. Varsomt stryker han henne
over kinnet. Legger leppene sine på hennes i en forsiktig
bevegelse. Laila, som ikke har gitt seg selv tid til å
blunke, gjengjelder kysset. Slik blir de stående og lytte til
lyden av bølgenes hjerteslag, som slår innover sanden.
Thomas ser på Laila med ømhet i blikket, rusker henne i
håret og gir fra seg sin gutteaktige latter;
«Når jeg tenker meg om så høres rabarbra og sukker
veldig godt ut akkurat nå».
MAI 2021 UNIKUM NR 5 5

AK TUELT
HAR SETT MULIGHETER
UNDER KORONA
Djani Husomanovic (24) og Charlotte Husomanovic (26) // Foto: Privat
Helene Solberg
Journalist
Charlotte og Djani Husomanovic har
valgt å se muligheter under koronapandemien,
som har resultert i at de
nå kombinerer fulltidsstudier og fulltidsjobb.
Unikum har tatt en prat med
det hardtarbeidende søskenparet for
å høre hvordan dette er og hvordan
de får hverdagen til å gå opp.
Charlotte Husomanovic (26) fullførte
en bachelor i sosialt arbeid i 2017 fra
Universitetet i Agder. Hun studerer nå
fulltid master i sosialt arbeid, og jobber
fulltid som veileder i Oppfølgingsavdeling
for langtidsledige ved NAV
Kristiansand. I tillegg er hun elitedommer
i håndball og dømmer det øverste
nivået i Norge, blant annet Vipers og
andre store topplag i landet.
Djani Husomanovic (24) fullførte en
bachelor i statsvitenskap i 2018 fra
Universitetet i Agder. Han studerer nå
fulltid master i statsvitenskap og ledelse,
og jobber fulltid som rådgiver/
kartlegger ved Innsatsteamet ved NAV
Kristiansand. Innsatsteam er en nyopprettet
avdeling i NAV Kristiansand, og
har som hovedformål å kartlegge bistandsbehovet
for de som er permittert
pga. koronasituasjonen.
Søskenparet forteller om hvordan de
har snudd koronasituasjonen til noe
positivt, ved å se muligheter istedenfor
begrensinger; den fleksible tilværelsen
har resultert i at de nå kombinerer fulltidsstudier
og fulltidsjobb.
– Hjemmekontor har gitt oss mulighet
til å disponere tiden bedre. Tiden som
vi tidligere har brukt til pendling og
reising mellom møter/forelesninger,
har den siste tiden blitt brukt på andre
ting, som har ført til høyere produktivitet
på jobb og skole. Vi så dette som
en perfekt timing til å ta videre utdanning.
Charlotte: - Ved siden av full jobb
dømmer jeg håndball på fritiden.
Håndballsesongen ble punktert under
koronakrisen og derfor passet det fint
å starte på et masterstudium. Samtidig
var timingen perfekt for å spesialisere
meg innenfor mitt fagfelt.
Djani: - Etter at jeg fikk fast jobb, merket
jeg fort at jeg ikke var helt ferdig på
skolebenken. Jeg er alltid på jakt etter
nye utviklingsmuligheter og derfor var
det å gå videre med en master et naturlig
valg for meg. Koronasituasjonen ga
meg en ekstra dytt i å kombinere jobb
og utdanning. En master er attraktivt i
jobbmarkedet og gir bedre lønnsutvikling
og flere jobbmuligheter med interessante
utfordringer.
Har jobben og studiet relevans i forhold
til hverandre – i så fall, på hvilken måte?
Charlotte: - Ja, jeg har fått bred kunnskap
om sosiale problemer og levekår,
og forstår hvordan samfunnsmessige
strukturer kan bidra til å skape og
vedlikeholde sosiale problemer og
ekskludering. Dette er sentralt i min
jobb som veileder da jeg jobber tett
6

med mennesker i ulike livskriser. I
tillegg har jeg fått kunnskap om kommunikasjon,
relasjoner, samhandling
og veiledning, og forstår betydningen
av tverrprofesjonelt samarbeid bedre
enn da jeg startet på master.
Djani: - Ja, jeg har fått bredere forståelse
for hvorfor effektive endringsprosesser
er nødvendig for at en organisasjon
skal kunne tilfredsstille
kravene ved raske samfunnsendringer.
Mye av arbeidshverdagen min består
av å bistå med veiledning og rådgivning
av ulike arbeidsoppgaver, lage
nye brukervennlige rutiner i tråd med
gjeldende regelverk, og i tillegg driver
jeg med kartlegging av arbeidsledige
som følge av koronakrisen. Statsvitenskap
og ledelse har bidratt til at jeg
har fått utvikle ferdighetene mine til
å analysere, evaluere og tenke kritisk.
Disse benytter jeg stadig når jeg skal
kartlegge arbeidsledige og ikke minst
veilede kolleger til å løse komplekse
problemstillinger på både et lokalt og
overordnet nivå.
Det å jobbe og studere er på noen områder
forskjellig, men deler og noen
fellestrekk, mener søskenparet.
– Den største forskjellen mellom å jobbe
og studere er at man har mer fritid
og selvstyrt hverdag som student. Med
fulltidsjobb må man forholde seg til
faste møtetidspunkter. I jobb har man
også en direkte påvirkning på samfunnet,
i tillegg til at man får lønn. Samtidig
er vår jobbhverdag i NAV nokså
lik skolehverdagen med fag, tolkning
av regelverk, saker som må behandles,
deadlines osv.
Hvordan ser en typisk dag ut?
– En typisk dag er svært rutinepreget.
Alt er nøye planlagt ned til hver minste
detalj. Dagene går mye i det samme:
stå opp tidlig, jobbe, trene/gå tur, lese
på pensum – og sånn er nesten hver
dag. Vi søker stadig nye utviklingsmuligheter
og det er nok derfor studietilværelsen
oppleves mer som en «hobby»
enn «jobb».
Men med en hektisk hverdag preget
av rutiner og struktur er det også viktig
å sette av tid til andre ting, påpeker
Charlotte og Djani.
– Det er viktig å sette klare grenser
for seg selv for å holde motivasjonen
oppe. Vi prøver som regel å unne oss
tid til trening og kvalitetstid med venner
og kjæreste.
Hvordan er balansegangen mellom
jobb og studier?
– Å balansere fulltidsjobb og fulltids
videreutdanning kan virke noe skremmende.
Det er absolutt ikke enkelt,
men heller ikke umulig. Det krever at
man er motivert, dedikert og disiplinert.
Å jobbe som veileder/rådgiver er
en meget fleksibel stilling, og gjør at vi
kan planlegge og strukturere arbeidsdagen
vår selv. Koronasituasjonen
med hjemmekontor og undervisning
via Zoom har gjort det mulig å kombinere
jobb og studier. Man sparer mye
tid på å slippe å reise fram og tilbake
til skole og jobb – dette gjør at man
får tid til mer i løpet av en dag, og er
kanskje en av de viktigste grunnene til
at vi får det til å fungere.
Søskenparet mener man ikke behøver
en fulltidsjobb, men at det er verdifullt
å velge noe ved siden av studiene.
– Man trenger ikke nødvendigvis å
ha fulltidsjobb, men det å ha en deltidsjobb
kan være utrolig viktig. Konkurransen
blir større når flere nå tar
høyere utdanning, også på masternivå.
Det å kunne stille opp med noe jobberfaring
etter endt utdanning kan derfor
være svært betydningsfullt.
Har dere noen gode tips og råd til andre
med en hektisk timeplan?
Djani: - Selv med en hektisk timeplan
føler jeg ikke at jeg har gått glipp av så
mye, verken sosiale begivenheter eller
viktige forelesninger. Men det handler
om å prioritere og sette av tid til det
som er viktig. Å reise rett fra jobb til
en kollokvie på skolen kan virke tungt,
men bare det miljøskiftet kan ha mye
å si og gi ny energi. I tillegg er det viktig
å oppholde seg på arenaer som gir
positiv energi, samt omgås positive og
motiverte medstudenter.
Charlotte // Foto: Privat
Djani // Foto: Privat
MAI 2021 UNIKUM NR 5 7

CHARLOTTE OG DJANIS TOPP FEM TIPS:
• Snakk med arbeidsgiveren din. Mange arbeidsgivere bistår gjerne med relevant kurs og
utdanning som kan gi faglig vekst. Det er viktig å forklare hvordan du har planlagt å balansere
jobb og studietiden uten å ofre produktiviteten på jobb. I tillegg er det viktig å være åpen
og ærlig med arbeidsgiveren din gjennom hele utdanningsprosessen.
• Prioriter tid til å jobbe og studere samtidig. For å kunne jobbe og studere samtidig
må andre ting vike, for eksempel tidstyver og distraksjoner som mobiltelefon,
sosiale medier, nettsurfing, enkelte sosiale begivenheter osv.
• Finn riktig studie for deg. Det er ikke sikkert alle studier lar seg kombinere
med fulltidsjobb. Det viktigste er at du finner ut av hva du vil jobbe
med og undersøke om det lar seg kombinere med jobb.
• Sett av tid til deg selv. Det er viktig å slappe av. En balanse mellom jobb/studier og ting
som gir deg glede, som tid til venner og familie, er viktig. En tur på kino eller et koselig
kafébesøk kan være akkurat det du trenger for påfyll av energi og motivasjon.
• Hold seg i bevegelse og husk å hvile. Fysisk aktivitet er svært viktig for kropp og sinn og
bidrar med å kunne yte maksimalt på de viktige arenaene i livet. Det gir overskudd, reduserer
stress og bedrer søvnen. I tillegg er hvile helt essensielt med en presset tidsplan og
mange deadlines. Forsøk å få minst syv timers søvn og spis sunt og variert. Å jobbe og studere
samtidig er krevende, men med planlegging, en god dose motivasjon og balanse mellom
studier, jobb, hvile, fysisk aktivitet og sosiale sammenkomster, vil du garantert nå dine mål!
8
Djani og Charlotte // Foto: Privat

x
BADELAND
TILBUDSGUIDEN
FYSIOTERAPI
MAT
Tangen 8
4608 Kristiansand
bad@aquarama.no
Tlf: 38 60 20 20
www.aquarama.no
Kristiansand Osteopati & Fysioterapi
Kjøita 17 – Kjøita Park
4630 Kristiansand
post@kristiansandosteopati.no
Tlf:404 71 462
kristiansandosteopati.no
Velkommen til Aquarama Bad & Spa.
Svømming er en god og variert
treningsform – bli medlem for kun 400,-
/mnd. Vi har mange gode
medlemsfordeler.
Hver onsdag* klokken 12.00-15.00 har
vi student spa. Unn deg selv litt luksus i
studietiden og ta turen innom våtspa.
Kun 100,- (ord. 170,-).
*Gjelder ikke ferier.
Rask hjelp når du trenger det.
Erfarne terapeuter – 5 minutter fra UiA
Velkommen til oss!
KJØRESKOLE
REISE
Husk gyldig studentbevis.
BRILLER
Få 20% på Superpakken for bil hos
Wright Trafikkskole
avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!
Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår
nettbutikk. Gjelder til 31.12 2021.
Brilleland Sandens senter
Tollbodgata 14
4611 Kristiansand
Tlf: 38072430
www.brilleland.no
Info Kristiansand: Dronningens gate 46,
38 02 56 00, kristiansand@wright.no
Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,
arendal@wright.no
TANNLEGE
Fast studentpris på synsprøve, kun 550,-
• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av
komplett brille
• 15% på komplett brille
• 15% på alle solbriller
Start årsabonnement på Linser Alt
Inkludert - få brille/solbrille 1199,-
(12 mnd binding)
DATA
Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,
38 15 51 55, vennesla@wright.no
Tilbudsguiden
-
Gode tilbud
til studenter
i Agder
KULTUR
Pippin AS
Kvadraturen
Henrik Wergelandsgt. 16
4612 Kristiansand S
Sørlandssenteret
Barstølveien 29
4636 Kristiansand S
www.pippin.no
Tlf:400 27 753
privat@pippin.no
5% studentrabatt
på alle Mac!
Husk gyldig studentbevis.
Cinemateket i Kristiansand
Adresse: Kongensgate 6
Filmprogram:
www.krscinematek.no
Helt nye kinofilmer og gamle favoritter
fra hele filmhistorien!
2-3 filmvisninger per uke i
vår/høst-sesongen.
Billett kr. 60,-
Tilbudsguiden
-
Gode tilbud til
studenter i Agder

AK TUELT
DETTE SKAL
STUDENTENE
I SOMMER
Einar Rune
Journalist
SIRI HAGLAND, 23 ÅR, BARNEHAGELÆRER
Hva er planene for sommeren?
– Sommeren skal tilbringes i Kristiansand da jeg skal jobbe en del. Ellers
satser jeg på å få slappet godt av, badet masse og hengt med venner. Mulig
det blir noen spontane norgesreiser hvis muligheten byr seg.
Hvor hadde du reist om du fikk lov av Covid-19?
Foto: Privat
– Hvor som helst! Kunne hoppa på hvilket som helst fly, så lenge lommeboka
hadde tillatt det og jeg hadde landa på et varmere sted enn Kristiansand
NORA, 22 ÅR, MARKEDSFØRING OG LEDELSE
Hva er planene for sommeren?
– Skal være med venner og feste, så langt retningslinjene lar seg gjøre!
Utover det skal jeg jobbe og bade masse i Baneheia.
Hva er din definisjon av sommer?
– Sol, båt og øl
Foto: Privat
10

JAKOB FJELDSTAD BRU, 24 ÅR, FORNYBAR ENERGI INGENIØR
Hva er planene for sommeren?
– Planene for sommeren er jobb, studere matematikk, reise noe og lade batteriene til et nytt
semester.
Hvor hadde du reist om du fikk lov av Covid-19?
– Jeg hadde reist til Hellas, Italia, og eller Portugal
Foto: Privat
JOAR, 21, BACHELOR I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON
Hva er planene for sommeren?
– I sommer skal jeg være teamleder i sommerkampanjen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse,
der vi skal reise rundt i landet for å verve nye støttemedlemmer. Ellers skal jeg i et
bryllup, og nyte de nydelige strendene hjemme på Jæren.
Hvordan ser din perfekte sommerdag ut?
– Min perfekte sommerdag består av å spille sandvolleyball med gode venner fra morgen
til kveld under sol og blå himmel.
Foto: Privat
JOAR, 21, BACHELOR I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON
Hva er planene for sommeren?
– I sommer skal jeg være teamleder i sommerkampanjen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse,
der vi skal reise rundt i landet for å verve nye støttemedlemmer. Ellers skal jeg i et
bryllup, og nyte de nydelige strendene hjemme på Jæren.
Hvordan ser din perfekte sommerdag ut?
– Min perfekte sommerdag består av å spille sandvolleyball med gode venner fra morgen
til kveld under sol og blå himmel.
Foto: Privat
MAI 2021 UNIKUM NR 5 11

HILDE LUND ELLINGSEN, 21 ÅR, BACHELOR I STATSVITENSKAP
Hva er planene for sommeren?
– I sommer skal jeg nyte det søte sørlandsliv og utnytte så mange solskinnsdager som vi får.
Jeg skal være med venner og familie, og rett og slett bare slappe av.
Hvordan ser din perfekte sommerdag ut?
– Den perfekte sommerdagen består av 25+ grader i skyggen, 20+ grader i vannet, godt selskap,
middag ute på restaurant etterfulgt av kveldsbad og en drink.
Foto: Privat
SIMEN LILLEVIK BERNTSEN, 24 ÅR, BACHELOR I MEDIER OG KOMMUNIKASJON
Hva er planene for sommeren?
– I sommer så blir det nok ganske rolig, jeg har ikke fått noen vaksine enda, så blir nok bitte
litt reising til hytta i Molde som blir ferien. Ellers blir det en del jobbing på en dagligvarebutikk
hjemme.
Hvor hadde du reist om du fikk lov av Covid-19?
Foto: Privat
– Hadde det ikke vært for korona, så hadde det kanskje blitt en liten utenlandstur, men trives
veldig godt her i Norge. Så hvor jeg hadde reist hadde kanskje ikke endra seg så mye selv
uten korona.
LAURITS JONAS LUND, 23, BACHELOR I KOMMUNIKASJON- OG MEDIER.
Hva er planene for sommeren?
– Mine planer for sommeren er for det meste jobb. Være med venner og dama. Blir vel noen
fester her og der også, håper og antar jeg.
Hvordan ser din perfekte sommerdag ut?
Foto: Privat
– Min perfekte sommerdag starter på Stranda, med skyfri himmel og en deilig temperatur.
Etterfulgt av en båttur med fisking og noen øl. Deretter tilbake til land for å dra på Stavernfestivalen.
Alt selvfølgelig i lag med gode venner!
12

Mastergrad fra universitetet i agder
Fordyp deg i det
du er interessert i
3 grunner til å velge en masterutdanning
1 2 3
Gir deg et faglig
fundament når du
skal søke jobb
Et mer kunnskapsintensivt
arbeidsliv
stiller høyere krav
Gir deg flere
valgmuligheter
Oppdag dine mastermuligheter
på uia.no/master
MAI 2021 UNIKUM NR 5 13

AK TUELT
Elisabeth Krohn Johansen //
Foto: Brandon T. Moen
KONSERTSOMMER
I KORONATID
Adrian McAllister
Journalist
Et intervju med Elisabeth Krohn Johansen fra Spiregården i Kristiansand
Sommeren nærmer seg med stormskritt og flere
studenter fra ferske førsteåringer til etablerte på
andre master kommer nok til å tilbringe den i sommerbyen
Kristiansand. Noen har kanskje fått seg
jobb, andre håper kanskje bare på et lettere smittetrykk
i hovedstaden. Selv om Kristiansand er en
sommerby, er kulturtilbudet nok litt redusert i forhold
til koronarestriksjoner. En person som jobber
for å skape en arena for sosiale kulturopplevelser i
sommer er musikkstudenten Elisabeth Krohn-Hansen.
Hun står nemlig for å sette sammen et heftig
konsertprogram for bakgårdsscenen til Spiren
Kafé i sentrum. Unikum har satt seg ned for å høre
om hvordan hun fikk ansvaret, hva hun har lært av
arbeidet og hvorfor studenter bure stikke innom.
- Hei, jeg heter Elisabeth Krohn-Hansen er 22 år
gammel og er fra Nes i Viken. Jeg går andre år på
faglærerutdanningen i Rytmisk musikk, jobber
som sanglærer på AKKS og også nå med konsertarrangering
på Spiregården. Annet enn det så har jeg
konsert med egen jazzkvartett på Spiren i slutten
av juni. Repertoaret består i hovedsak av egenskrevne
låter som jeg og en pianist har utviklet. Jeg
synes også det er spennende å flette inn frirom
for improvisasjon inn i låtene. Når det kommer til
sjanger er jeg veldig glad i nordisk jazz, og synes
generelt at det er mye bra norsk musikk. Har enda
ikke planlagt konserten helt, men nå er datoen satt
så da finner jeg nok ut av noe.
Sommerjobb på Spiren og nå også konsertarrangering
kom til gjennom organiske sammentreff. En
opplevelse kanskje flere studenter kan relatere til.
Elisabeth forklarer hvordan det hele skjedde:
- Det som er litt gøy da er at jeg faktisk praktisk talt
bor på Spiregården - I etasjen over kaféen. Det var
14

slik jeg sånn jeg oppdaget at det var et sted. Utleieren
vår driver jo også Spiregården. I fjor ønsket jeg
sommerjobb, og spurte Spiren om de trengte hjelp.
Det gjorde de, og vipps så fikk jeg jobb. Den sommeren
bodde jeg også med to av de jeg jobbet med så
vi ble jo en fin gjeng.
- Siden flere av de ansatte drev med musikk så
holdt vi et par konserter. På høsten spurte ledelsen
om jeg kunne spørre folk fra musikkmiljøet som
kunne være interessert i å arrangere konsert. Utover
høsten ble det jo også for kaldt og så stengte de
for vinteren. I februar ble jeg spurt om å ta ansvar
for booking gjennom sommeren, og det var jeg
jo gira på! Etter to-tre måneders arbeid begynner
programmet for sommeren endelig å ta form.
Det å velge hvor og hvordan en vil tilbringe sommerferien
som student kan være et dilemma. På
hjemstedet sitt kan en henge mere med gamle venner
og familie. I studentbyen kan man bygge på
nye relasjoner fra studieåret og kanskje utforske
nye muligheter i ferske omgivelser. Sommerjobb
er også en stor faktor. For Elisabeth så ble sommeren
tilbrakt i Kristiansand og hun mener det er et
godt valg.
- Kristiansand er jo en sommerby, det er mange badeplasser
og fin natur som Baneheia og Odderøya.
Det er mye liv her på sommeren, og folk er jo generelt
gladere når sola skinner. Alternativet for min
del hadde vært å feriere hjemme med familien i
min Nes. Det er koselig det også, men uten billappen
så kan man føles ganske støkk. I Kristiansand
har jeg friheten til å både se venner, kjenne på bylivet,
og samtidig være nærme naturen. Jeg koste
med skikkelig forrige sommer!
- Så selv om jeg ser på de konsertkveldene til Spiren
som en fin arena for musikkstudenter og andre
UIAere å samle seg, så er det også en fin mulighet
for å utvide miljøet sitt. Jeg tror det er sunt å bli
kjent med mennesker som gjør noe helt annet enn
deg selv. På Spiren er det liten tersker for å prate
med fremmede, så du kommer nesten ikke unna
med å ikke bli kjent med nye folk. Alle er så åpne
og inkluderende. For eksempel har vi egen badegruppe
som bader sammen hver søndag (hele året)
for å drikke varm kakao på kaféen etterpå. Dette er
en skikkelig fin, inkluderende og litt unorsk tilnærming
til nye mennesker. Jeg tror Spiregården kan
være et flott møtested for studenter som skal være
her i sommer og kunne tenke seg å ha det sosialt.
Man kan komme alene på konsert for eksempel og
helt klart bli kjent med noen eller bli tatt godt imot
av de som jobber der. Snakke med de som er der
for å nyte musikken, eller snakke med bandet!
Musikkstudentene har hatt noen andre arenaer
før korona, men spiregården har en litt annerledes
profil som vegansk kjøkken og yogasenter. Selve
konsertvirksomheten er et eget tilbud, men det er
også en sosial plass på dagtid. Elisabeth er opptatt
av å skape et program som reflekterer mangfoldet
og åpenheten hun har opplevd på spiren.
Dette inkluderer ikke bare konserter, men også
andre kunstformer og lavterskel muligheter for
fremføring.
- Det er jo noen band som virkelig passer den Spiren
vibben. Hele Spiregården er jo både en bakgård,
et yogastudio og en vegansk kafe. Samtidig så er
jeg jo der nå at jeg synes det er gøy å overaske litt.
Kanskje kjøre på med en rockekonsert, bare ikke
hver uke. Men jeg tror at variasjon er nøkkelen da.
Sånn som The Balgyp Band som spiller World Music
med litt jazz og klassisk elementer. Og så har du
Askedalen med en folke jazz greie, Vero Noah som
er soulaktig med live looping. Jeg kan i hvertfall
love veldig flinke musikere og variert musikk. På
samme måte som det er sunt for folk å eksponere
seg for nye mennesker, gjelder jo det samme med
kunst og musikk!
- Så jeg har prøvd å se på programmet som en helhet.
Få litt balanse mellom band, soloartister og
rolig musikk. Variasjon rett og slett. I Juni blir det
mest fredagskonserter og så i Juli kjører vi på med
konserter på både fredager og lørdager. På Torsdager
vil vi prøve ut open mic og teaterforestillinger.
- Det å være på konsert på Spiregården er jo helt
magisk. Det er nesten en helt egen verden når du
går inn i den bakgården. Jeg ønsker stemningsfulle,
intime konserter der artister tar seg tid til å prate
litt med publikum, snakke litt om låtene og ta med
seg lytterne i sitt univers. At det ikke blir for stivt
rett og slett. Jeg merker fra tidligere konserter at
når den kontakten har skjedd har det virkelig skapt
noe helt spesielt som man kanskje ikke opplever på
andre konsertscener.
Å arrangere konserter i en koronasommer kan
bidra til en del hodebry. Likevel har Elisabeth opplevd
mye læring og mener det er lurt for studenter
å utfordre seg selv med sommerjobben om de kan.
- Ja det er jo skummelt å drive å arrangere konser-
MAI 2021 UNIKUM NR 5 15

16

ter med nye tiltak og regler. Jeg jobber jo
mye med å engasjere en frivillig gjeng som
kan bidra med smittevern så vi kan holde
orden på ting og ha alt på plass fra starten
av. Det hjelper jo også at lokalet er utendørs,
og at vi har god plass til å holde avstand.
- Jeg har lært veldig mye. Blant annet om
musikeres rettigheter og hvilke avtaler som
bør ligge i grunn. Jeg har jo også fått perspektiv
fra begge sider både som utøver og
arrangør. Cluet å skape et fint samarbeid
der man finner løsninger som både gagner
kaféen samtidig som man sikrer rettighetene
til musikerne.
- Man må også skrive mye e-post, være på
tilbudssiden og være mye i forhandling med
folk. Det å ha en god dialog og skape gode
avtaler. Det å være fleksibel, ting kan alltids
skje eller endre seg. Da kan man ikke
gå i kjelleren, men må bare tenke: Ok, hva
gjør vi nå? Markedsføring og bruk av sosiale
medier har jeg blitt veldig bevisst på.
Også det å lære fra kompetente folk rundt
seg, det er kanskje det viktigste jeg har lært.
Å ikke være redd for å spørre folk som kan
noe. Det har vært veldig god læring for meg.
Også har jeg lært at planlegging og arrangering
tar veldig lang tid..
- Jeg føler meg heldig som får så mye tillit.
Det er utrolig givende å kunne bidra til å
skape noe som gir tilbake til musikere og publikum.
Jeg tror de som driver Spiren gleder
seg også selv om alt foreløpig bare er planer
og facebookarrangementer. Jeg håper at
når vi først kjører i gang at vi får de magiske
kveldene som jeg har sett for meg!
Elisabeth Krohn Johansen //
MAI 2021 UNIKUM Foto: NR Brandon 5 17 T. Moen

AKTUELT
Eksamenstiden på UiA:
Penis, horer og dildo på grupperom
Helene Solberg
Journalist
Renholdspersonell møter tavler med ufine
tegninger og grovt innhold: - Oppleves
som unødvendig arbeid i en allerede hektisk
periode.
De siste årene har det dukket opp grove
beskjeder og tegninger på whiteboards
og tavler i grupperombyggene, med
hyppigst forekomst i eksamensperioder.
Renholdspersonell som støter på og
rengjør disse, ser på det som unødvendig
ekstraarbeid i en allerede hektisk
periode av året. Unikum har tatt en prat
med fagarbeider May Britt Endresen om
saken.
Hvor lenge har disse tegningene/beskjedene
vedvart og hvor hyppig forekommer
det?
- Dette har vært et vedvarende problem
i grupperombyggene hvert fall i de siste
seks årene. Det går litt i perioder, men er
verst rundt eksamenstider.
Hvordan reagerer renholdspersonellet på
dette?
- Vi renholdere ser på det som unødvendig
arbeid i en allerede hektisk periode
rundt eksamenstider. Skolearbeid på
tavlene er selvfølgelig helt ok, det inngår
i jobben vår. Men når det bare er
tull og ufinheter som fyller tavlene, ofte
av seksuell karakter, oppleves det helt
unødvendig og uønsket.
Hva tenker du når du ser slike tegninger
og beskjeder?
- Dette er vårt arbeidsmiljø, og det er
ikke hyggelig , i perioder, å måtte vaske
bort slike beskjeder og tegninger daglig.
Vi er fagarbeidere og syns vi fortjener
mer respekt for jobben vi gjør.
Unikum har vært i kontakt med sikkerhetsavdelingen,
men ikke lyktes i å få
noen kommentar.
Foto: Privat
Foto: Privat
STUDENTNYTT
18
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
STUDENTNYTT

Vet du hva LO er?
Illustrasjon: Emilie Fosse Stangeby
Marthe Holm
Journalist
Vikariat, deltid, midlertidige stillinger og mer
farger mange studenters hverdag ved siden av
studiene. Med på lasset til slike stillinger kan
det komme dårlige arbeidsvilkår.
Studenters rettigheter er kanskje viktigere å
vedlikeholde enn noensinne. Det siste året
har mange måtte søke om ekstrastipend på
grunn av permittering gjennom deltidsjobb,
noe de aller fleste er avhengige av for å komme
seg gjennom studiet. En organisasjon som
arbeider for studenter i jobb er Landsorganisasjonen
(LO), som har eget medlemskap for
studenter.
Unikum la ut en spørreundersøkelse tidligere
i år for å se hvor mye folk visste om LO
Student og LO i sin helhet. Når spurt om de
hadde hørt om LO før, svarte 57,9% ja. Samtidig
var det få som kjente til LO Student, ifølge
undersøkelsen. Når spurt om kjennskap til
LO Student, svarte 84,6% at de ikke visste hva
det var.
ET TRYGT OG RETTFERDIG ARBEIDSLIV
For å vite mer om hva LO betyr for studenter
tok Unikum kontakt med studentrådgiver i
LO, Munir Jaber.
– LO står for Landsorganisasjonen i Norge og
er en hovedorganisasjon, sier forteller Jaber.
HVILKE RETTIGHETER HAR
STUDENTER RUNDT JOBBER?
– Studenter har rett på å få en skriftlig arbeidskontrakt.
Halvtime pause hvis man jobber
i 7,5 timer (betalt pause om du må være
tilgjengelig). De har rett på lønnslipp. Feriepenger
på enten 10,2 eller 12 prosent. Vaktlistene
minst to uker før du skal jobbe for
forutsigbarhet. Dette er noe av rettighetene
studenter har i sommerjobb eller deltidsjobb,
forteller Jaber
Han sier at dersom man er medlem i et LOforbund
så får man hjelp og støtte om det
skulle være noe som skjer på jobb.
– Vi blir også kontaktet om karrieretips og
hjelper studenter med CV, arbeidskontrakter
osv. For det er vanskelig å ha oversikt over alt
helt alene. Særlig når man kanskje akkurat
har flyttet ut hjemmefra eller bor i kollektiv
og ikke kan alle reglene i arbeidslivet. Man
får også innboforsikring inkludert i medlemskapet
som gjør at man får en mindre
ting å stresse over som student.
HVA KOSTER DET Å VÆRE MED I LO?
– Dersom man melder seg inn i LO Student
betaler man 250 kroner hver 6. måned. Da
får man også med i tilbudet bedre BSU-rente,
rabatt på hotell og leiebil, og innboforsikring
blant flere ting. Om man er interessert kan
man søke på lo.no og trykke seg inn på student.
Han legger til at det er en slags paraplyorganisasjon
for alle som er tilsluttet fagforeninger i
forbindelse med deres jobb. Det viktigste LO
og forbundene gjør er å ivareta interessene
til alle som er i jobb. Slik at de får best mulig
lønn og rettigheter.
LO er arbeidernes organ for å sikre et trygt og
rettferdig arbeidsliv. Dette kan være et nyttig
verktøy for studenter å ha i ryggen i møte
med et nytt og ukjent arbeidsmiljø.
MAI 2021 UNIKUM NR 5 19
STUDENTNYTT
STUDENTNYTT

En annerledes feiring
i år også
Marthe Holm
Journalist
For 17.mai blir det dessverre ikke tog og feiring nede i sentrum
grunnet koronarestriksjonene. Men Kristiansand
kommune har sørget for å sette opp andre arrangementer
for å holde festmulighetene åpne, så lenge det er forsvarlig
med tanke på Korona.
For å holde feststemningen i gang blir det samling på Tangen
for båteiere som skal være med på båt-toget og i tillegg
blir det bilkortesje som man må melde seg på for å være
med i. Det er to startpunkt; Torvet og Brennåsen senter. På
slutten av dagen sendes det opp fyrverkeri fra Odderøya, og
tilskuere bes om å holde avstand som vanlig.
I all hovedsak oppfordres det til å feire hjemme og å følge
med på festlighetene på avstand.
Følg med på Kristiansand kommune sin nettside for flere
oppdateringer.
STUDENTNYTT
20
STUDENTNYTT
17.mai feiring i Oslo // Foto: Albert Teich

Stillingsutlysning
UTLYSNING
Unikum er Sørlandets studentavis
med en målgruppe
på over 13.000 studenter. Vi
har 7-10 faste verv og mellom
15-30 frivillige som deltar i
redaksjonen. Avisen gir ut et
fysisk magasin i måneden, i
tillegg til å drifte nettavisen.
Nå skal redaktøren vår videre,
som gir deg en gyllen mulighet
til å bli den øverste representanten
for den frie stemme,
blant studenter i Kristiansand
og Grimstad.
NETTREDAKTØR:
Som nettredaktør i Unikum har du ansvar
for å påse at nettavisen og Unikums sosiale
medier drives forsvarlig. Du tar selvstendige
avgjørelser rundt publisering og
utvikling av digitalt innhold, og følger
opp og oppmuntrer frivillige som ønsker
å bistå med innholdsproduksjon.
LES MER OM VÅRE LEDIGE
STILLINGER PÅ UNIKUMNETT.NO
MAI 2021 UNIKUM NR 5 21

KULTUR
PODUNIVERSET:
Illustrasjon: Adobe stock // everything bagel
Vilde Hagen Svanberg
Nettredaktør
Det er mange faktorer som spiller inn i et demokrati, for eksempel velferd, likestilling, ytringsfrihet og fri
presse. Dette er godt grunnlag for podkast! Demokrati er et stort tema, så denne måneden har jeg plukket
ut både lettbeinte podder for underholdning og dypdykkende podder til ettertanke. Noe for enhver smak
her.
NO SUCH THING AS A FISH
Vil du lære mer om ting du ikke en gang visste du lurte
på? Bruk sommeren på å lade opp til høstens (forhåpentligvis
fysiske) quizzer med denne podcasten om
rare fakta! TV-programmet «Brille» er basert på det engelske
TV-programmet «Quite Interesting (QI)». De som
jobber med å finne rare fakta til QI har laget denne
podcasten med all den tilfeldige, og tidvis unyttige informasjonen
de ikke fikk plass til å ha med i programmet.
De fire vertene Dan Schreiber, James Harkin, Andrew
Hunter Murray og Anna Ptaszynski legger frem
én interessant fakta hver i hver episode. Visste du for
eksempel at Dalai Lama er redd for sommerfugllarver?
Eller at det finnes omtrent 600 menn i verden med to
peniser? Eller at om du blir usynlig, blir du også blind?
Og hvorfor ser Winston Churchill så sur ut på 5-pundsseddelen?
REKOMMANDERT
I Rekommandert dras det hakket lenger. Hver episode
er et dypdykk ned i ett spesifikt tema, som for eksempel
bunad, snegler, dinosaurer, banning, hukommelse,
utedoer og alt annet mellom himmel og jord. Programleder
Kristopher Schau inviterer månedlig en spesialist
på dagens tema, ofte professorer innen sitt fagfelt, for
å kunne stille spørsmål med mål om å få vite ALT om
dette temaet. Schau har humor og er barnslig nysgjerrig
når han stiller spørsmål, både forventede og uforventede.
Føler for eksempel snegler smerte? Hvorfor
har vi bilder av kongefamilien på utedoer? Hva finnes
under norske byer? Hva er en oligark? Og var ting
egentlig bedre før? Bli med Schau i jakten på å bli litt
mindre dum!
22

SOMMERUNDERHOLDNING
KARAKTER
I denne podkasten møter du de tre søpleguttene Jonis
Josef, Henrik Farley og Martin Lepperød som oser av
erfaring for å gi deg en bedre karakter i livets harde
skole (slapp av, de kaller seg selv for søplegutter). Alle
gutta er komikere i større eller mindre grad, så her får
du en god dose humor og guttasteming. De utfyller hverandre
godt; Henrik er den smarte som holder det hele
samlet, Jonis er gründeren med gode idéer, og Martin
er den naive gladgutten med dumme ideer som tar livet
som det kommer. I hver episode gir de hverandre
teite utfordringer, kjemper om å bli hverandres bestevenn,
kommer med rare fakta og ringer gamle venner
og bekjente for å be om unnskyldning for flaue hendelser.
Det blir ingen fredag uten Karakter på øret her
i heimen.
KUNNE VÆRT MEG
Har du noen gang gått skikkelig på trynet? Du er ikke
alene. I denne podkasten får du korte episoder på 5-15
minutter om noen som har dritet seg skikkelig ut. Det
er vondt og flaut, men også ganske gøy, å høre på. Stort
sett tenker jeg «jeg er glad det ikke var meg», men noen
ganger kunne det vært meg likevel. Gjenkjennelsesfaktoren
er stor, vi har vel alle hatt dager der alt bare gikk
helt skeis og vi hadde maks uflaks? Hør om jobbturen
fra helvete, læreren som fikk elevene til å gråte, drita
på Tinder-date og mange andre flauser.
MAI 2021 UNIKUM NR 5 23

POPSTALGI
Slipp nostalgien løs og drøm deg tilbake til 90 og
2000-tallet! Denne podden er kanskje mer relevant for
oss som har studert i noen år, men jeg kan garantere
at de fleste har et forhold til i det minste noen av artistene
som omtales i Popstalgi. Her blir vi kjent med
artister via deres egne ikoniske låter og tekster gjennom
å snakke med artistene selv! Denne perioden var
nemlig stor for norsk pop. Programleder Erik Rydning
har mildt sagt vært en superfan helt siden han kunne
gå, og nå får han endelig svar på alt fra sine store favoritter
som A1, Donkeyboy, Marion Ravn, Sandra Lyng,
Venke Knutson og mange flere. Det er også spesialepisoder
der Erik diskuterer større internasjonale stjerner
med andre norske kjendiser, som Westlife-spesial
med Vidar Villa og Britney Spears-spesial med Linnea
Myhre.
SPIRITS
Dette er en podkast om mytologi, legender og folkeeventyr.
Spirits har dobbel betydning her: spirits,
som i ånder, og spirits som i sprit. Vertene Amanda
McLoughlin og Julia Schifini drikker nemlig alkohol
mens de diskuterer historier og karakterer fra forskjellige
steder, tidsepoker og kulturer over hele verden.
Det er god stemning med litt godt i glasset, men aldri
så mye at de mister tråden og at det blir rotete. Du får
følelsen av å sitte og ta et glass vin med gode venner
mens dere diskuterer hekser fra Jamaica, greske guder
og urbane legender. Amanda og Julia inviterer støtt og
stadig gjester som er eksperter på sine områder, og de
har også filmkvelder der de ser filmer som Halloweentown,
Scooby Doo, Godzilla og The Mummy.
24

Illustrasjon: Adobe stock // nadia_buravleva
HOW
SHORTSTORY
TO
SAVE
A
LIFE
MAI 2021 UNIKUM NR 5 25

Tobias Klausen
Forfatter
…a somber quietness befell the ward, as if it had been
a radio blasting tragedies, and now it was dialed back
to blissful tranquility. The echoes of screeches from
wheels faded, the agonized cries of pain and torment
having died out, the monotonic sound of heavy equipment
buzzed down.
It was simply…peaceful.
Emma strolled down the corridors, wheeling along the
cart containing the many pills for the many diseases.
How strange it was, that these tiny capsules of medicine,
these tiny rays of hope, could save lives. She knew
their chemical compounds, yet that did not unravel the
mysterious power they held. Somehow, if she knew,
this magical illusion would be gone. If we unmasked
everything, revealing its true nature, what wonder
would there be left? Once we see the face of truth, no
matter how ugly or decrepit, we can no longer reject it.
We would be forced to accept it. Thus, we nestle in our
delusion, taking comfort in its obscurity.
At least, that’s what Emma thought as she strolled
along. Until the sudden, loud clank of a metallic tray
interrupted her train of thought.
“M-Miss Asc! W-What are you doing up and about!?”
The widened eyes of Nurse Ratched met Emma’s as she
turned around. The woman looked shocked, frightened
even. But as her eyes connected with Emma’s,
they softened, and the fear evaporated.
“Oh, Emma…it’s just you dear. You looked so much like
one of my coma patients, I was quite positively spooked.
She’s been in a coma for so long she shouldn’t be
up and about if she woke up from it. How tragic, at
such a young age even, not her fault at all I’ve heard.
Life can be so cruel can’t it? Oh, I’m prattling on, aren’t
I? You finish your round dearie, I’ll handle the west
wing tonight, alright? Someone needs to watch the
west wing. You got this wing covered, Emma. You’re
such a diligent, young worker Emma, I’m amazed at
your endurance…”
The weary eyes of Nurse Ratched drifted from Emma
as her worn-out body floated into the corridors, her
figure practically merging with the stiff whiteness surrounding
her. She looked like a ghost; a fading light
dimmed by the many years of watching human suffering.
Emma hoped her spark wouldn’t be extinguished,
that it would live on and ignite the ones around
her with the passion for life. Human life was too valuable
to be snuffed out. Too valuable not to be cherished.
Emma greeted each and every patient with a smile,
all she received in return were empty glares and
mute expressions. The night always seemingly draped
the ward in a constant gloom, as if a witch had cast a
spell, one which broke only at dawn’s radiance. However,
Emma was determined not to let it deter her. If
she could not break it, she would cure it, regardless of
what the remedy was.
Only a few hours into her shift she felt out of breath, as
if the bleak mood was depriving her lungs of oxygen.
She allowed herself a few moments to catch her breath
in one of the chairs residing in a patient’s room.
Across her, the reflection of her own face returned a
tired glare. The heavy bags beneath her eyes revealed
how the many extra hours were taking their toll. As
she brushed a lock of brown hair out of her eyes, the
most peculiar hallucination transpired before her very
eyes. The reflection did not replicate her movement,
it just watched her, expressionless. Yet, it was as if the
reflection’s eyes called for help. Startled, Emma quickly
rose, the reflection still staring dead straight. She
quickly scurried out the room, her heart a locomotive
fueled by the coals of fear.
“Must be seeing things, working too hard. Yes, yes,
that had to be it. Don’t be silly now, can’t dawdle any
further, more people need my help. More people need
me…”
The hours dragged on, and bit by bit, Emma felt the
same gloom creep upon her. As if to smother her consciousness
into the same indifference affecting the patients,
to cast its curse upon her. Despite the determination
of her mind, the flesh was unwilling. From her
medicine trolley, she snuck out a tiny capsule from the
vial marked “Modafinil”. Thievery appalled her, yet
she considered this no act of theft, but an exchange. A
single remedy for her continued efficiency in helping
others. Some leeway must be allowed on this exhausting
road she has taken. She needed her own ray of
hope.
“Miss Lepius! Miss Lepius!”
Startled, Emma lost the capsule and it scurried across
the polished tiles and hid beneath a desk.
“Wh-what is it?” she replied, hiding her guilt in a fit of
coughs.
26

Illustrasjon: Adobe stock // Mary Long
MAI 2021 UNIKUM NR 5 27

28
Illustrasjon: Adobe stock // ST.art

“I found someone outside! I think he needs medical attention,
but I can’t find Dr. Hannibal anywhere! I was
able to get him into a bed, but could you watch over
him while I find the doctor?”
The young nurse, Flo, raced a hospital bed down the
corridors, panic erasing basic hospital etiquette. In the
bed was a patient unlike any Emma had laid eyes upon
before. The white bedsheets were wrapped around a
giant behemoth of a man, covered in black, from his
unruly beard to the short snippets of hair atop his
head, to every article of clothing he wore. Seeing the
black clash against the white was as if an equilibrium
had been broken, a disturbance in the natural order.
“I’ll take care of him Flo. Go and find the doctor, the
patient is in good hands,” Emma reassured her dear
colleague.
“I can always count on you Em, thank you.”
And as quickly as she had appeared, she vanished,
much like Nurse Ratched, merging once more with
the obscure whiteness engulfing her. Her focus shifted
to the man. His eyes were closed, and his breathing
heavy. She gently wrapped her hand around one of
his. It was rough, his skins hardened by physical labor,
and blackened by dirt. She could feel the strength it
harbored.
“It’s gonna be okay, we’re here to help you,” she said
softly.
As if a spell had been broken, his eyes opened. They
floated around the room, like a ship adrift in a great
ocean. But they finally found their guiding star, connecting
with Emma’s.
“You’ll regret it. You’ll regret it. They always regret it.
You’ll regret it. You’ll regret it. They always regret it.”
Like a record player repeating the same melody, the
man kept repeating this mantra. His eyes being stranded
in confusion, yet something else was lurking beneath
the surface. But instead of taking a deep dive,
Emma remained at surface level, only seeing a person
in need of help.
“What happened?” she asked, hoping to pry some answers
that could lead her to the correct diagnosis.
But the symphony kept repeating, on and on and on
again, and Emma had no way to remove the stylus. It
was as if it was bound to endlessly go on until no one
was around to hear it anymore.
“Perhaps a concussion, he seems disoriented,” she concluded.
She gently placed the electrodes connected to the heart
rate monitor onto his body. Bruises and cuts adorned
his chest, like a warrior returning from war.
“Who are you?” she wondered.
Several minutes sped by, no sign of Flo nor another
doctor. An increasing worry was growing in her stomach,
rising with every passing minute. She wheeled
him into an empty room and found herself a chair she
could watch him from. His heart rate was stable, but
she could hear the occasional mantra being mumbled.
She hoped he was going to be okay.
To take her mind off the ball of nervousness flailing in
her stomach, she turned on the TV. Only the news was
on, yet she found herself distracted, nonetheless. Some
building had collapsed downtown, but no one was
hurt. Good! Some local school had been nominated
for an award. Delightful! After many negotiations by
the trade union, the workers would finally get a raise.
Wonderful! Someone was found stabbed in Eagle Par-.
“ARGH! HGHN! AARGH!”
With a vile roar, the man twisted and winced in agony.
The heart rate monitor blew up, unable to keep up
with the unstable compulsion that had overtaken him.
Emma jumped out of her chair, attempting to keep him
from wringing out of the bed.
“Help! I need assistance in here!” she yelled out desperately.
But no one came.
As he winced his head back and forth, the pillow beneath
it was now soaked with blood. Emma kept screaming
for help, hoping someone would aid her. When
she noticed the blood, she realized this was more severe
than a seizure. If she didn’t stop this, he would die.
She would have failed to save someone.
“I-I have to do something! Anything! W-what can I do!?
Think…Yes! I can induce a coma; I should have the correct
drugs in my cart. If I don’t, he might risk permanent
damage to his brain.”
Adrenaline fueling her strength, she was able to secure
the man to the bed. She dashed madly through the
corridor, while still calling for help, but as of right now,
she herself was stranded, with no guiding star besides
herself. A sense of relief washed over her, as within
her grasp, she held the drug that could save the mans’
life. The tiny ray of hope, that he would live to see the
mercy of dawn once more and not be consumed by the
dark.
MAI 2021 UNIKUM NR 5 29

Just as she reentered the room, she saw the man’s reflection
on the TV screen. Her heart skipped a beat, as
he should not be up and ab-!
“The murderers name is Zamenis Lapin. The police have
finally identified him as the serial killer they’ve pursued
for several months now as the victim suffered several
stab wounds in the formation of a Satanic star, the killer’s
signature. The 15-year-old victim of tonight was but
one of many of his victims, all young girls. If anyone has
seen this man, contact the police immediately and stay
far away from him as he is highly dangerous.”
The ball of nervousness transmuted into solid ice. She
felt her own breath escape her, as she turned to face
the man in the bed.
He was a serial killer.
He compulsively twisted still underneath the straps. In
Emma’s hands lied the salvation to his suffering. The
clear liquid was like holy water, ready to quell whatever
demon of sickness running rampage within the
man. But even with the sickness subdued, the demon
Illustrasjon: Adobe stock // nadia_buravleva
30

remained. The man could escape the suffering, but not
his sins. Then, a tiny little voice whispered in the back
of her mind:
“You could not administer the drug, no one would blame
you. Say he died before you could make it…”
It was such an abstruse thought, as if it wasn’t even
Emma’s own voice. She couldn’t kill anybody, she promised
she would help anyone who needed it. Save anyone
she could. Save them before they ended up like…
mom.
Yet, if she saved the demon, did she not ensure his continued
murderous frenzy? Sentence more girls to their
untimely meeting with the pearly gates? No, no, the police
would arrest him, put him behind bars. And then
he would be punished, perhaps even rehabilitated of
his urges. Yes, he would see the light, and that all began
with her injecting him with hope. The hope of life.
Because who was she, to cast judgement upon others,
to decide their fate?
She found a syringe and pressed the fluid through
the syringe and into the man. After a few minutes, his
muscles loosened, and slowly but surely, the giant rested,
having been bested by a tiny needle.
Exhausted, Emma slammed into the chair, drowsiness
attempting to shut her eyes.
“I just need the pill…then I’ll be…good to go…again…”
Yet, the call of the dreamworld whisked her away, and
Emma fell into a long, peaceful sleep.
***
Such a strange dream. A strange, vivid dream. It felt
so real, like the line keeping dreams from seeping into
reality was absolved, and like toxic waste from a factory,
it polluted all it encountered. Snakes, snakes were
coiling around her. She couldn’t move, nor scream as
the snakes closed in on her. Strangled her. Their rough,
black skin slithering across her throat, suffocating
what little air she gasped for. All the while she heard a
maddening whisper from their slippery tongues:
“You’ll regret it. You’ll regret it. They always regret it.
You’ll regret it. You’ll regret it. They always regret it.”
She attempts to scream, but no words may leave her
mouth with the grasp of the snakes tightening. In the
horizon, she could see the sun on the verge to banish
night’s gloom. If only she could hold on a little longer…
Just…a little…longer…
***
Emma woke up, completely perspired. Her mind was
in a daze, and memory was a fleeting mirage, she could
not capture it. But her clock let her know that it was
the night shift. She must have dozed off.
“Silly girl,” she thought to herself.
She found her medicine cart where it always stood and
readied herself for the night shift. As she made her
rounds, a somber quietness befell the ward, as if it had
been a radio blasting tragedies, and now it was dialed
back to blissful tranquility. The echoes of screeches
from wheels faded, the agonized cries of pain and torment
having died out, the monotonic sound of heavy
equipment buzzed down.
It was simply…peaceful.
***
“Tonight occurred the tragic incident of the murdered
nurse. The victims name was Emma Asc Lepius, and she
was strangled by the vicious serial killer Zamenis Lapin.
She’s currently in a vegetative state, but her colleague,
Miss Ratched, have hopes for a swift recovery for the
girl. She says that Emma was the bright hope of the hospital,
and if she dies, the world has lost its light.”
MAI 2021 UNIKUM NR 5 31

KULTUR
32
JLC // Foto: David Åkerlund Foss

ALBUMOMTALE:
JLC
Adrian McAllister
Journalist
Jonas Lilletun Collective er et av de nyeste bandene
med utspring fra Institutt for Rytmisk Musikk
ved UIA. Som navnet indikerer er bandleder
trommis Jonas Lilletun, og gruppen slapp sitt debutalbum
Urbanism 14. mai og kulturredaktør
fikk en sniklytt i forkant
av utgivelsen.
Urbanism er et konseptalbum
basert på
materiale som Jonas
har komponert gjennom
de siste tre årene.
Det er en god flyt med
variasjon gjennom
plata, men overordnet
kan det settes inn i en
moderne jazz-rick fusion
definisjon. Ikke
så ulikt grupper som
Snarky Puppy eller the
Aristocrats. Albumet
består for det meste av
riffbasert instrumentalmusikk
med knalltett
samspill og smakfulle
improvisasjoner,
med to vokal nummer
mot slutten av platen.
Det er lett å høre at
musikerne har spilt
mye sammen og alle leverer sterke fremførelser.
Selv vil jeg gjerne løfte frem gitarsoloen på første
låt «Creating Chaos» og det harmoniske samspillet
av bass og piano på «Sunday» som kontrasterende
men minneverdige øyeblikk. Ellers er
det alltid solide groover i trommespillet, subtilt
og velfungerende lyddesign i keyboardland, og
ikke minst karismatiske vokalfremføringer der
de utnyttes. Jeg ser for meg at dette kan bli en
spennende gruppe å få med seg live.
Helhetlig er det en
flott distribusjon
av energi mellom
låtene der de komponerte
og improviserte
elementene
samarbeider for å
holde på konsentrasjonen
til lytteren
gjennom en
variasjon av lydlanskap
fra groovy
club atmosfærer
til drømmeaktige
meditasjoner. Når
vokallåtene gjør
sin entre i andre
halvdel er du klar
til å danse og synge
med. Her blir også
funk og RnB innflytelsene
tydeligere
også.
Alt i alt opplever jeg
dette som en destillering
av de mere moderne inspirasjonene til
dagens musikkstudenter satt inn en dynamisk
pakke av et album. Et fint akkompagnement til
examenslesningen eller sommerens sosialt distansierte
sosiale seanser.
MAI 2021 UNIKUM NR 5 33
JLC // Foto: David Åkerlund Foss

MAT
34

FRISK OG GOD
PÆRESORBET
Foto: Ingrid Krossbakken // Illustrasjon: Adobe.Stock - helgafo
Ingrid Krossbakken
Skribent
Gjer deg klar til lange, varme sumardagar med
ein frisk og enkel pæresorbet.
INGREDIENSAR:
• 1 boks hermetiske pærer i sukkerlake
• 1 lime
SLIK GJER DU:
Lag røra før du dreg på tur.
1. Frys ein boks med hermetiske
pærer i sukkerlake*.
(Minst 8 timer eller over natta)
2. Ha dei fryste pærene i lake
over i ein foodprosessor.
3. Skvis safta av ein lime og tilsett
i foodprosessoren.
4. Kjør foodprosessoren* til alt innhaldet
er malt til ein sorbet.
5. Server med ein gong eller frys
ned for å nyte seinare.
TIPS:
• For å sleppe å hakke fryst pære i lake ut frå hermetikkboksen,
anbefaler eg å overføre pærene og
laken til ein frysepose og fryse dei i den.
• Har du ikkje ein foodprosessor kan ein fint bruke
ein blender eller ein stavmiksar, med det kan da
vere lurt å la pærene tine litt før ein startar, for enklare
å male dei til sorbet.
MAI 2021 UNIKUM NR 5 35

Studentprogram
For studenter, skoleelever, lærlinger og vernepliktige i
førstegangstjeneste, mellom 18–25 år.
• Ingen årspris på visakort
• Ingen gebyrer på varekjøp i Norge og i utlandet
• Beste sparerente med BSU
• Gratis innenlandsbetalinger og overføringer i mobil-/nettbanken
www.sor.no/student
www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00
facebook.com/sparebankensor