Veturekapitalfinansiering av innovasjon

33(Lundvall 1992). Innovasjon kan defineres som ”den prosessen somforegår når nye produkter, produksjonsmåter og organisasjonsformerdannes og settes ut i livet” (Nelson og Rosenberg 1993 i Asheim ogIsaksen 1997, s. 16). Det viktig å bemerke to sentrale momenter veddenne definisjonen. Dannelsen av nye produkter, nyskapning ellerinvensjoner innebærer utviklingen av nye ideer innen teknologi,produksjon, tjenester eller måter å arbeide på. Det å sette ut i livetprodukter, produksjonsmåter eller organisasjonsformer derimot,omhandler utvikling av måter å tjene penger på de nye ideene (Reveog Jacobsen 2001). Denne kommersialiseringsprosessen kreverfinansiering. Det er i forbindelse med denne finansieringen, spesielt avhøyteknologiske oppstartbedrifter, at venturekapitalen har en sentralrolle (OECD 2000a,b og 2002). I teorien omtales disse innovasjonenesom radikale. Venturekapitalistene kan gjennom sin kompetansebase,nettverk, vilje til å syndikere og avtaler med entreprenørene ta denfinansielle risikoen som disse investeringene er forbundet med.Gjennom bistand til entreprenørene etter gjennomført investeringspiller venturekapitalistene i tillegg en sentral rolle i forbindelse medinkrementelle innovasjoner. De kan defineres som ”små stegviseendringer hvor forandringen er ny for bedriften, men ikke markedetsom helhet” (Feldman 2000 i Asheim og Isaksen 2000, s.168).Denne innovative aktiviteten er i hovedsak basert på den interaktiveinnovasjonsmodellen. Tradisjonelt har det blitt fokusert på den lineæreinnovasjonsmodellen. I denne modellen karakteriseres innovasjonsprosessenav spesialisering og atskillelse. Innovasjonsnivået i bedriftermåles i FoU, og ideer som leder til innovasjon stammer kun fra enFoU-institusjon eller en FoU-avdeling i et større foretak. Den lineæremodellen blir kritisert fordi den ikke tar i betraktning forbindelsermellom de ulike aktørene i prosessen og bare fokuserer på FoUaktivitet.Den interaktive modellen viser at læring gjennomsamhandling er med på å skape innovasjoner (Asheim og Isaksen1997, 2000). Modellen er best egnet til å forklare venturekapitalensrolle for innovasjon. For det første er venturekapitalistenes bidrag iinnovasjonsprosessen ikke knyttet til finansiering av ”rene” FoUentreprenører.Selskapene hevder at lite prosjekter kommer fra FoUinstitusjoner.For det andre er innovasjonsprosessen styrt av alle deinvolverte aktørene både VKSene, entreprenørene og andre sentraleaktører samt samhandlingen mellom disse.3.3.1 KunnskapsformerTilgangen på kunnskap er en helt sentral faktor for å gjennomføreinvesteringen. VKSene og entreprenørene søker for det første etterNIBR-rapport 2003:16