Evangelisten Karsten Ilden sprer seg

Karsten arbeider fortsatt ved
Karmsund ABR senter, men
brenner mer og mer for å dele
evangeliet. Flere ganger i uken
er han på farten med gitaren og
Bibelen.
- Hver morgen står jeg opp med
ordene: ”God morgen Fader, Jesus
og Den Hellige Ånd. Det blir
spennende å samarbeide med dere
i dag.”
Med seg til møtene har han ofte
noen gode venner, som selv har
hatt problemer med rus eller andre
ting.
- Jeg legger mye vekt på Johannes
3, 17 i forkynnelsen: ”Jesus kom
ikke for å dømme verden, men
for å frelse”. Uansett hva galt du
har gjort, har du tilgivelse i Jesus
Kristus. Du har legedom ved Hans
sår, det er full gjenopprettelse i
Jesus – full pakke. Faktisk har du
alt – utenom fordømmelse, sier
Karsten frimodig.
Foruten møter på Karmøy, reiser
Er alle mennesker frelst?
”Guds nåde er åpenbart til frelse
for alle mennesker” (Titus 2, ).
MANNAKORNET: Under tiden kan man høre denne
påstand: Alle mennesker er frelst! Alle mennesker
kommer til himmelen!
Hvis alle mennesker som forfekter en slik tankegang
virkelig mener, eller tror noe slikt, så forteller dette
oss bare at slike ikke eier den forståelse av hva frelse
er for noe.
Frelsen består først og fremst i dette at et syndig
menneske får et personlig møte med den oppstandne
og herliggjorte Frelser – Kristus.
Hvor mange er det så av den store masse som har
denne opplevelse? Videre består frelsens bevarelse
i å følge han – følge Jesus på livets smale vei. Det
er dog ikke vanskelig å konstatere at massene følger
den brede vei – dødens vei, fortapelsens vei. Veien til
livet er smal, porten er trang, og det er få som finner
den. Er det virkelig få som finner den?
Det er få i forhold til den store massen. Men Gud
være evig lov og takk, veien er åpen for alle som vil
gå den. Frelsen er for alle!
Karsten stadig til nye steder
på Vestlandet. I et frittstående
bedehus på Eigerøy har han fått
spesielt god inngang og opplevd
Guds godhet de tre siste årene.
- En kvinne fra Karmøy, som
brenner for Jesus, har tatt tak i
et lokalt bedehus her. Med egne
midler har hun pusset opp huset
og arrangerer møter sammen med
noen andre venner. En gang var
hun tilstede på eldresenteret på
Åkrehamn når jeg sang og vitnet,
og fikk en innskytelse fra Ånden
om invitere meg til å ha møter
over fjorden.
Et dypt sår gror
På Eigerøy har den ivrige
evangelisten opplevd flere under,
og forteller ivrig et eksempel.
- ”Lina” (oppdiktet navn) kom til
et ungdomstreff sammen med to
venninner. Etter møtet kom jeg i
samtale med henne, og ble møtt
med veldig stor skepsis i forhold
til Jesus og kristentro. Hun trodde
av hele sitt hjerte at Jesus kun var
en eventyrfigur. Frimodig spurte
jeg henne om hva Jesus måtte
”Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle
mennesker”. Guds frelsende nåde ble åpenbart i og
med Kristus Jesus – Han døde for alle! Han kom med
full forløsning ved sitt blod for hele menneskeheten.
Hvem som helst kan bli frelst.
Alle mennesker har syndet mot Gud, derfor er alle
fortapte – uten å ha mottatt frelse. Alle er forløst
med Kristi dyre blod, men alene den som bøyer seg i
støvet for Herren som en angrende synder og mottar
nåde blir frelst.
Gud deler menneskene i to – de frelste og de fortapte.
Korset er skillet! Det er to veier – frelsens vei og
fortapelsens vei. Det er to steder: Himmelen og
helvete. Himmelen er kun for frelste syndere.
Å – hvilken uutgrunnelig nåde. Tenk, hvilken frelse.
Frelse i Jesus fra synden og straffen.
Du som leser disse linjer: Er du frelst? Følger du
Jesus? Er du på vei til Himmelen?
”En port til himlen åpen står,
hvor Jesu kors nå tindrer,
derfare en stråleglans utgår,
som sorg og smerte lindrer.”
Kom som du er til din frelser!
Josef Ruud, DGB 10. juni 1958
gjøre med henne for at hun skulle
begynne å tro. ”Jeg er narkoman,
har forskjellige sykdommer – tror
du han kan gjøre noe med det?”
Jeg gav henne en klem før jeg ba
for henne: ”Jesus, nå gir vi deg
narkotikaen, gir deg abstinensene
hennes, gir deg enhver sykdom og
plage hun har, og takker for at du
fyller henne med Den Hellige Ånd
og fred.”
- Du kan tro det var to rare øyne
som kikket på meg når vi var
ferdige. ”Det er borte – alt er
borte”, svarte hun. ”Har du lyst
til å ta imot Jesus”, spurte jeg.
Sammen ba vi frelsesbønnen.
Like etterpå viste hun meg armen
sin, som hadde et fire centimeter,
dypt arr. Hun var hva vi kaller
”selvskader”. Jeg la hånden min
på såret og ba i Jesu navn om vår
Himmelske Far måtte legge sin
hånd på såret og la det gro. Mens
jeg ba kom kampen, og jeg tenkte
at det aldri ville gå.
Etter samtalen og forbønnen gikk
Karsten ned i kjelleren for å spise
litt pizza.
- Etter 15-20 minutter kom ”Line”
gråtende. ”Kom” – ”Se!” Såret
var hennes var på mirakuløst vis
nesten helt grodd og lukket. Håret
reiste seg i nakken på meg, og jeg
kunne ikke annet enn å gråte over
min egen vantro, men juble over
Guds godhet.
Den tidligere rusmisbrukeren har
vært rusfri i syv år nå, og ser lyst
på framtiden.
- Jeg har lyst til å slippe Jesus
enda mer til i eget liv og tjeneste.
Lengselen min er å se skarer av
mennesker frelst, helbredet og satt
fri, slutter den ivrige evangelisten.
Du kan bli mer kjent med
Karsten, møteoversikt og
kontaktinformasjon på følgende
hjemmeside på nettet: www.
totallymusic.no. Anne Grethes
støttearbeid mot pårørerende til
rusmisbrukere og rusmisbrukere
kan du lese mer om på: www.
familieklubb.no.
Lyder Engh er
kanskje den
forkynneren i De
Frie Evangeliske
Forsamlinger som
har satt dypest
spor etter seg. Han
utgav flere bøker
og var kjent for en
veldig åpenbaring
over Kristus i
Guds ord. I 1941
avholdt han flere
bibeltimer i Oslo,
og disse ble skrevet
ned. Aasland og
Garbels Boktrykkeri
utgav en bok med
utgangspunkt i
disse talene. I DGB
fremover vil vi
gjengi disse talene,
og håper dette vil
hjelpe leserne til å
bli bedre kjent med
den skjulte Kristus.
Den skjulte Kristus
Del 1a: Menighetens
tilstand i dag
”For Kristi kjærlighet tvinger oss,
i det vi har oppgjort dette med oss
selv at en er døde for alle, derfor
er de alle døde. Han døde for alle,
for at de som lever, ikke lenger
skal leve for seg selv, men for
Ham som er død og oppstått for
dem. Derfor kjenner vi fra nå ikke
noen etter kjødet; har vi og kjent
Kristus etter kjødet, så kjenner vi
ham dog nå ikke lenger slik.” 2.
Kor. 5, 14-16
Vårt emne er: Å kjenne Kristus.
Det er en kjødelig måte å kjenne
Han på, og en åndelig. Det hersket
stor uklarhet hos de troende på
dette punkt, og kunne jeg være
med å splitte noe av den tåke som
omgir disse ting, ville jeg være
glad. Når sannheten om Kristus
og etterfølgelsen av Han kommer
klart fram, vil det virke hardt for
mange troende, selv om ordene er
milde.
Det er vare ved å gå inn gjennom
dødens port at vi kommer i et nytt
forhold til Kristus og de som tror
på Han. Da opphører vi å kjenne
”noen etter kjødet”.
Selv om det er mange og
betydningsfulle ulikheter mellom
de troende i Korint og disiplene
før pinsen, så er de lik hverandre
i sin måte å kjenne Kristus på,
for også disiplene kjente Han
kun etter kjødet, eller på kjødelig
vis. Med ”kjødelig” mener ikke
Paulus syndig, men menneskelig,
jordisk. Nettopp på grunn av den
kjødelige måte å kjenne Kristus på
kom det til en krise og katastrofe
i disiplenes liv, hvor alt brast for
dem, og de forlot Han og fløy bort.
Det skjedde da den Kristus de
hadde kjent og håpet på forsvant
for dem.
Og tro ikke at disiplene var
uten åndelig kapital da de møtte
Jesus og begynte å etterfølge
Han. De var omvendt gjennom
Johannes døperen. De hadde
syndenes forlatelse. Det var
ingen liten kapital. De hadde
misjonssinn. I sitt nærvær med
Herren viste de stor iver for at
de andre skulle lære å kjenne
Han. De var også i besittelse av
en viss åndelig sannhet. De var
oppriktige og mente det ærlig
med å følge Han. De fulgte Han
også i bokstavelig mening fra
sted til sted. Allikevel var deres
personlige erfaring av Kristus
begrenset til det menneskelige. De
åndelige virkeligheter var stort sett
fremmede for dem.
Til visse tider brøt de åndelige
virkeligheter igjennom, og de
fikk glimtvis se inn i den åndelige
verden. De skjedde da Peter
engang sa: ”Du er Messias, den
levende Guds Sønn”, og Jesus
svarte: ”Salig er du Simon, Jonas
sønn. For kjød og blod har ikke
åpenbart deg dette, men Fader i
himmelen” (Matt. 16, 16-17).
”Herren har vandret i blant oss
uten at vi har lært Han å kjenne.”
Jesus lot også disse virkeligheter
skinne fram i sin forkynnelse, som
da Han sa: ”Dersom dere ikke
eter Menneskesønnens kjød og
drikker Hans blod, har dere ikke
liv i dere.” Men de forventninger
disiplene hadde til Han tålte ikke
denne tale, og de sa: ”Hvem kan
høre den?” ”Derfor dro mange av
Hans disipler seg tilbake.” Peter
hadde sett noe mer og sa: ”Hvem
skal vi gå til? Du har det evige
livs ord” (Johannes 6, 53, 60, 66
og 68). Selv Peter støttet seg på de
åndelige virkeligheter. Da Jesus
betrodde dem at Menneskesønnen
skulle lide mye og slås i hjel,
sa Peter til Han: ”Herre, dette
må ingenlunde skje med deg.”
Han mente det måtte finnes en
utvei utenom lidelsen. Det hørtes
fromt, åndelig ut, men allikevel
en fristelse for Mesteren, som så
satans hånd bak det hele. Dette
mellomstandpunktet inntok
disiplene hele tiden før pinsedag.
Menigheten i dag inntar et
lignende mellomstandpunkt.
De ligner på Jakob og Johannes
da de foreslo å kalle ild ned
fra himmelen over de vantro i
Samaria, de kjente ikke Jesu Ånd,
og Peter i Getsamne da han drog
sverdet for å forsvare Herren.
Vi ser også mange punkter hvor
disiplene ikke smeltet sammen
med Jesus, og hvor avstanden
mellom han og dem kom klart
fram. De stod fremmede for
det egentlige bønneliv. Lukas
forteller i Lukas 9, 18: ”Og det
skjedde engang mens Han bad,
og disiplene var alene med Han”,
et ord som er oversatt slik: ”Det
skjedde engang mens Han var
alene og bad , og disiplene var
med Han.” De var hos Han, men
kunne ikke være med i bønnen. De
var tilhørere til denne måte å be
på og sa ved en anledning: ”Herre,
lær oss å be”.
Det kom en krise i disiplenes
liv som berøvet dem den Jesus
de kjente og hvor alt ble kastet
omkull. Jeg venter at noe lignende
vil finne sted for Guds menighet
(den nominelle). Det kommer
et punkt i ditt liv som en kristen
og i menigheten da noe vil skje
som bringer forvirring både i
erfaringen og erkjennelsen. Noe
vil da gjøre som Judas, utlevere
sin Herre til mordere, eller som
Peter, nekte for at de kjenner Han.
”Det er vanskelig i dag å oppdage
hvor grensen går mellom Guds
menighet og verden.”
Stort sett er menighetens
erfaringer i dag lik disiplenes
før pinsedagen. Likesom
tiden før pinsen var en
slags mellomtilstand, et
overgangsstadium mellom
den gamle og nye pakt, inntar
også menigheten i sitt liv
og sine erfaringer i dag et
mellomstandpunkt. Den er ikke
blitt tro mot den nye husholdnings
livsåpenbaring. Det er meget av
Gud i den, men ikke alt er av
Gud. Den skulle være bærer av
den Herliggjorte Frelsers liv, men
denne oppgave har den stort sett
sveket. Og menigheten, sådan
som den i dag framstår som en
historisk foreteelse, kan ikke
rettferdiggjøres ved at enkelte av
dens medlemmer har forstått kallet
og gitt seg hen som redskaper for
Gudsåpenbaringen.
Det fantes mye godt i menigheten
i Efesus, så mye at vi dag nesten
kan misunne den, men sin
egentlige oppgave, å være bærere
av oppstandelseslivets lys, hadde
de sveket. Derfor disse ransakende
ord: ”Omvend deg og gjør de
første gjerninger! Ellers kommer
jeg over deg og vil flytte din
lysestake fra dens sted, hvis du
ikke omvender deg” (Åp. 2, 5).
Det er vanskelig å oppdage hvor
grensen i dag går mellom Guds
menighet og verden. Årsaken er
at menigheten som sådan ikke
kjenner sin Herre etter Ånden.
Herren har vandret i blant oss uten
at vi har lært Han å kjenne. ”Så
lang en tid har jeg vært hos dere,
og du kjenner meg ikke Filip”
(Joh. 14, 9)
FORTSETTER NESTE NUMMER.
10 11 nr. 8 • September 2008