Evangelisten Karsten Ilden sprer seg

Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
”Og det var han
som gav noen til
å være apostler,
noen til evangelister
og noen til hyrder
og lærere for å
utruste de hellige
til tjeneste så Kristi
kropp bygges opp.”
Efeserne 4, 11-12
Innholdsmessig vil
bladet få en klarere
åndelig profil, hvor
prekenen vil være
sentral.
Posisjon eller tjeneste?
LEDER: Dette verset viser oss en fantastisk sannhet;
nemlig at Gud utruster de han kaller til tjeneste.
Vi ser det allerede i det gamle testamentet, hvor
Gud kaller eksempelvis profeter og konger. De han
kaller, utruster han på en slik måte at de kan fullføre
tjenesten. En spesiell salvelse av den Hellige Ånd
som gir evne til å tjene Jesus i menigheten. I vår tid
er det Herren som gav noen til å være. En tjeneste
blir dermed mer enn en posisjon og en oppgave.
Kanskje du har blitt valgt av menigheten til å være en
leder, men uten Guds utrustning og salvelse har du
kun en posisjon.
Vi lever i en tid hvor det blir praktisert
forskjellige ledermodeller i våre
forsamlinger. Flere steder er det dannet
ledergrupper rundt eldstebrødrene,
pastoren for å frigjøre disse til en
tjeneste bygget på ”ordets og bønnens”
tjeneste. Andre steder er det rett og slett
ikke kandidater til en eldstetjeneste,
pastortjeneste og det har tvunget fram
nytenkning. Ofte har disse et lederteam. Andre igjen
ønsker en rullering i lederposisjonene og har derfor
regelmessig utskiftning i et styre.
I Guds ord ser vi i Apostlenesgjerninger
(kapittel seks) at lederne i den første menighet
hadde det for travelt, og derfor ble det valgt ut
flere menighetstjenere. For oss er det ganske
tankevekkende at disse tjenerne ikke ble valgt ut etter
kvalifikasjoner og spisskompetanse: Men de måtte ha
godt ord på seg og være fylt av Ånd og visdom. Disse
tjenerne ble innsatt for at lederne kunne bruke mer tid
til ”bønnens og Ordets tjeneste”.
For å stå i en åndelig, levende tjeneste er du avhengig
av Den Hellige Ånds salvelse. Du kan nok fint
fungere i en tjeneste uten denne salvelsen, men det
vil ikke føre til noe åndelig liv og framgang for Guds
menighet.
I en tid hvor mange menigheter skifter lederstruktur,
kan det være nyttig å se på noen problemstillinger.
Med en ledermodell som ikke er bibelsk – hva da
med salvelsen? Kan vi bare sånn uten videre legge
vrak på hvordan Bibelen peker på vi skal bygge opp
Nytt format – spennende framtid
Som et prøveprosjekt vil Det Gode Budskap komme
ut i ”trimmet tabloidformat” fram mot nyttår.
Grunnene til omleggingen er flere, men først og
fremst handler det om en besparelse på cirka 40 000
kroner per år i trykkeriutgifter og større fleksibilitet
i forhold til sideantall. Håpet er også at det nye
formatet kan tiltrekke seg nye og yngre lesere.
Distribusjonen av bladet har også vært veldig trøblete
det siste året, med mange klager til redaksjonen. Ved
skifte av trykkeri vil disse problemene bortfalle.
De siste tre årene har DGB vært inne i en positiv
utvikling. Store underskudd er snudd til overskudd,
og abonnementsmassen har holdt seg på et stabilt
nivå. Men fortsatt er det utfordringer, og dette
spesielt i forhold til nye og yngre abonnementer.
Håpet er at et nytt tilbud om gratis blad fram mot
nyttår kan skaffe flere lesere.
lederskap i menighetene våre? Vil ikke det frarøve
oss velsignelse og salvelse?
Hvis vi skal velge kandidater til et styre, vil vi
kanskje mer se etter kvalifikasjoner og mindre etter
”godt omdømme, fylt av Ånd og visdom”. Som
profeten Samuel ser vi ikke til hjertet, som Gud gjør,
men på de ytre tingene.
Med en spesiell lederstruktur, er det lett for oss å gå
utenfor menigheten for å finne kandidater, uten å ha
tro for Gud til at Han ”satte i menigheten”. Hvem er
villig til å satse på en ”rødkinnet”, uerfaren ungdom?
Hvem er villig til å ha tro til Gud, at han salver den
kaller til tjeneste?
I DFEFs tidligere tider var det blant oss apostler,
noen ble kalt biskoper – forkynnere som hadde
en spesiell åndelig utrustning og som var med
å grunnlegge flere menigheter. De hadde noe
mer enn en posisjon, de var salvet av Gud og
forkynte et salvet budskap. I dag ledes DFEF på
sentralt hold av et utvalg, i stor grad bestående av
menighetsledere og noen få forkynnere. Er dette en
bibelsk måte å lede DFEF på? En bevegelse som
ønsker å være en vekkelsesbevegelse bør ikke ledes
av et administrativt utvalg. I langt større grad bør
forkynnere og misjonærer komme på banen – de som
har en ”bønnens og Ordets tjeneste”. På den måten
kan bevegelsen vår igjen vitaliseres og oppleve
vekkelse og framgang.
Et stort tankekors er det at det blir stadig færre
forkynnere i blant oss. Helttidsreisende evangelister
og forkynnere kan telles på en hånd! Rekrutteringen
må sies å være på et lavmål. Og her må menighetene
igjen ta ansvar og bli mer oppmerksomme på å
fostre fram nye ledere og forkynnere. Kanskje
handler det om å oppdage at det allerede blant oss,
finnes mennesker som er salvet til tjeneste, og har
en tjeneste, men kanskje ikke har posisjonen som
kreves.
Alt i alt begynner en vekkelse i DFEF med et større
bønneengasjement, hvor vi ber om at Gud igjen må
reise opp åndelige ledere i blant oss. Tjenere som er
salvet av Gud.
Ut fra Apostlenes gjerninger (kapittel 6)
Innholdsmessig vil bladet få en klarere åndelig profil,
hvor prekenen vil være sentral. Disse vil framover
hovedsakelig komme fra Times Square Church, hvor
David Wilkerson er pastor. Han er forfatter av boken
”Lengter du etter mer av Jesus” og er nok mest kjent
for ”Korset og springkniven Også en serie med Lyder
Engh vil nok glede mange lesere. I 1941 holdt han
fem bibeltimer i Møllergaten 40, og disse vil bli
gjengitt i flere deler framover.
I en tid hvor flere tidsskrifter toner ned stoffet mot
barn og ungdom, ønsker DGB å være et blad for hele
familien, og har egne barne- og ungdomssider.
Alt i alt håper vi at vi gjennom omleggingen har
klart å løfte bladet opp enda noen hakk. Uansett er
vi takknemlige for konstruktive tilbakemeldinger fra
leserne.
Historiske
glimt
104 år siden
15. januar 1904
Redaktør Karl Olsrud hadde tatt inn
følgende stykke: Hvem kommer til
himmelen?
”George Wihitefield predikerte engang
i Filadelfia fra rådhusets balkong. Midt
under prekenen vente han med et sitt
blikk mot himmelen og ropte med høy
røst:
”Fader Abraham, hvem har du i
himmelen? Har du medlemmer av den
apostoliske kirke der?”
Han lot Abraham svare: ”Nei.”
”Er det prestbyanere der?”
”Metodister?”
”Nei.”
”Lutheranere?”
”Nei.”
”Baptister?”
”Nei.”
”Hvem har du da i himmelen?”
”Vi vet kjenner her ikke til noe
partinavn”, lot han igjen Abraham
svarte: ”hos oss er det kun Guds barn,
troende, som har tvettet sine fine klær og
gjort dem rene i Lammets blod”.
”Ja vel, når så er tilfellet, ropte
Whitefield, så la oss glemme alle
partinavn og elske hverandre og vandre
for Guds ansikt som hans barn og tjene
han.”
50 år siden
20. september 1958
Hans Bentzen skriver:
”Det er sant hva broder Nordquelle skrev på sin
tid: ”Vil du unngå all kritikk, da må du gjøre det
på den måten: Si intet, gjør intet – vær intet!”
Men hva blir følgen av et slikt liv? Selvfølgelig
intet! Du kan trygt heve din røst mot all synd,
men det må skje på en god og kjærlig måte.
En må, som det står, være sannheten i tro i
kjærlighet (Ef. 4, 15). Da kan du byde dem
som er rike at de skal være gavmilde og
godtgjørende, og til ikke å samle seg skatter
på jorden, og de må vokte seg for havesyke
(gjerrighet) som jo er avgudsdyrkelse (Kol.
3, 5), for en avgudsdyrker kan jo ikke få del i
himmelens herlighet selv om en kan ha fått en
stor plass i menigheten.”
25 år siden
1. september 1983
Bjarne Staalstrøm skriver i sin leder:
”Spørsmålet melder seg igjen om det kunne være
aktuelt å se på et forslag til landsmøteprogram
som har vært fremmet et par ganger, men blitt
avvist. Nemlig å dele landsmøtet hvert år i
to seksjoner, for eksempel et par dager for
saksbehandling og rapporter for interesserte, og
siste seksjon med innbydelse til sommerstevne
viet bibeltimer og taler... Man kan også spørre
om ikke tre bibeltimer pluss et par taler i
kveldsmøtet per dag er for mye for de fleste.
Også åndelig skal man ha mulighet til å
”fordøye” det man tar imot av Guds ord.”
Bildet
Her bringer vi en helt spesiell historie
fra Vedavågen. Bildet er helt fra 1954,
hvor vi ser Signe Bryn lar seg døpe
til Kristus. Den velkjente forkynneren
i DFEF Hans Wennesland forestår
dåpshandlingen. Like etter at dette
bildet ble tatt, fikk forkynneren fra
Sørlandet sukkerslag, sank ned i
vannet og døde. Mens folk løp etter
hjelp, ble Wennesland lagt i et sjøhus
like ved, og Sigurd Vea døpte de to
siste kandidatene.
(Takk til Kåre Dahl, Klippen Vedavågen som
velvillig har lånt ut bildet)
Bønnen
”Vær ikke lunkne i deres iver, vær
brennende i ånden; tjen Herren!
Vær glade i håpet, tålmodige i
trengselen, vedholdende i bønnen.”
Rom 12, 11-12
De store mennesker på jorden i dag er de
som ber. Jeg mener ikke de som taler om
bønn eller sier at de tror på bønn, ikke
engang de som kan forklare bønn, men de
som tar tid og ber. De har ikke tid. Den
må tas fra noe annet. Og dette annet kan
være viktig – meget viktig og pressende,
men allikevel mindre viktig og pressende
enn bønnen. Der gis folk som setter bønn
først, så grupperer de andre nummer i livets
program i forhold til bønn. Det er disse som
utretter mest for Gud. Ved å vinne sjeler;
ved å løse vanskeligheter; ved å vekke
menigheter opp; ved å skaffe misjonen
både menn og penger; holde friske og
sterke disse mennesker, som har ofret seg
på misjonsmarken, hvor den største kamp
akkurat nå pågår ved å bevare den gamle
jord ennå en stund fra forråtnelse. Det er
helt i gjennom en hemmelig tjeneste.”
S.D. Gordon
2 3 nr. 8 • September 2008