Evangelisten Karsten Ilden sprer seg

og hans sønn Jonathan. Han var
fanget på et sted hvor han ønsket
seg velvilje fra to forskjellige
kongeriker. Kan du forestille deg
dette? Jeg forstår ikke hva David
tenkte på. Vi kan også bli fanget
mellom to kongeriker, når vi lar
kjærligheten til denne verden
herske i våre liv og tanker. Kristne
ønsker Jesu nærvær, men de vil
også omfavne alt hva verden har å
tilby. De er fanget mellom to riker
og to verdener. Hvor tragisk!
Realisering
Mens David levde i filisternes
land, fikk de råderett over byen
Siklag av filisternes konge. Men
de fikk ikke lov å kjempe mot
filisterne. Vel framme finner de
byen brent ned til grunnen av
alamakittene. De hadde også tatt
til fange alle kvinner og barn.
Davids menn skrek og gråt inntil
de ikke lenger hadde mer krefter
igjen. David var i skikkelig trøbbel
fordi hans menn var bitre over
tapet av sine familier. De begynte
å prate om å steine han. Også
Davids koner og barn var blitt tatt
fra ham den dagen.
Den Hellige Ånd,
din livspartner
Jeg lurer på om ikke akkurat
denne tragedien var det som skulle
til for å åpne øynene til David.
Gud trengte virkelig å vise han at
hans sanne, åndelige livspartner
var Gud selv. Dette var lavpunktet
i Davids liv; byen var nedbrent,
mennene hans var sinte og bitre
på han, og hans familie var tatt
til fange. Kanskje David kom i
minne om den dagen Profeten
Samuel salvet han til konge? Oljen
symboliserer salvelsen av Den
Hellige Ånd i hans liv, og denne
salvelsen gav han en overnaturlig
kraft som medmenneske og leder.
Ingen menneskelig vei eller
forberedelse kunne gjort denne
tenåringsgutten skikket til å møte
Goliat ansikt til ansikt.
Jeg lurer på hvor mange kristne
som reiser fra seminar til seminar,
men ikke forstår at Den Hellige
Ånd er deres livspartner og
rådgiver. Kristne skulle spørre
Gud: Hva har jeg gjort med Den
Hellige Ånd i mitt liv? Hvordan
har jeg latt Ånden lede meg?
Hvordan har jeg latt Ånden
herliggjøre Guds herlighet
gjennom mitt liv? De kristnes rop
må bli: ”Å, Hellig Ånd, hva har
jeg gjort?” Mange ting kan bli
tatt bort fra Guds menighet, men
den dagen du tar Ånden bort, er
kraften, salvelsen og Guds nærvær
borte. Husk, det er salvelsen i Den
Hellige Ånd som gjør oss dyktige
til å stå imot mørkets krefter.
Veien tilbake til
bønnen og Ordet
David kunne enkelt gitt seg over
til håpløshet og sorg, men søkte
i stedet styrke hos sin Gud. Han
sa til prestene: ”Kom hit med
efoden” (1. Sam 30, 7). Epoden
var et plagg som ble brukt når
en skulle søke Gud. Med andre
ord, David vendte tilbake til et
liv i bønn og søkte Guds vilje.
Igjen trodde han på at det umulige
kunne skje, og at Gud kunne tale
til han. ”Og David ba Herren om
råd: ”Skal jeg sette etter denne
røverflokken? Kan jeg nå den
igjen?” Herren svarte: ”Sett etter
dem! Du skal nå dem igjen og
berge fangene” (1. Sam 30, 8).
Etter at David søkte Herren,
satte han øyeblikkelig i gang
forfølgelsen av alamakittene med
sine 600 mann, men 200 var så
slitne at de ble igjen i Besor-dalen.
Etter et lengre slag vant de tilbake
alt alamakittene hadde tatt (1.
Sam. 30, 18).
Her så alt ut som Davids fiender
hadde triumfert over han ved å
brenne Siklag til grunnen og ta
til fange alle barn og kvinner.
Uansett; Gud åpnet himmelen og
gav dem seieren. Gud vil bringe
seier inn i ditt liv, når du også,
kommer til den erkjennelsen at du
har gått på kompromiss i forhold
til ditt liv som kristen. Nå er tiden
inne til å ærlig søke Hans ledelse
og gi Han makt i ditt liv.
Gå og hent din familie
Siklag var et sted preget av klage
og sorg, men det var også et
sted for å søke Herren og hans
vilje. David og hans menn hadde
forfulgt sine nærmeste fiender,
for å overleve, men ikke minst
bevare komforten de hadde i byen.
Men de forlot sine familier uten
beskyttelse og ble sårbare for
angrep utenfra. Guds direkte tale
til dem var veldig klar, og er like
klar for oss i dag: ”Gå og hent din
familie!”
Som David må vi aldri miste et
følsomt hjerte, men alltid være
åpen for Guds røst og adlyde den.
Gud gav David forsikring om at
han ville overvinne sine fiender
og vinne tilbake hele byttet. Med
andre ord: Gud sa: ”Gå og hent
din familie, David!”.
I dag vrimler det av sønner, døtre,
mødre, menn og fedre som er
bundet og fanget av synd. Guds
kall til deg er klart og vil alltid
være: ”Gå og vinn tilbake din
familie.” Ikke noe rikdom eller
jakten på noe annet kan byttes
ut imot din familie. David adlød
Herren og tok med seg alle de
mennene som var sterke nok til
å kjempe. Du må også gjøre alt
du kan for å sette familien din
fri fra fiendens lenker. Alt som
kan hindre deg i oppdraget må
du legge bak deg, inkludert din
egen frykt, egne meninger og
jakten på egen lykke. De som har
mislykkes i å legge bak seg disse
hindringene, har blitt til latter i
nasjon etter nasjon i denne verden.
Du trenger ikke lenger la verden
håne deg: Guds salvelse og kraft
er bare en bønn borte. Vend deg til
Han og motta en frisk salvelse til
”å gå og hente din familie tilbake
til Gud.”
Ta tilbake Guds rike
Som du leser dette budskapet, vil
du oppdage alt fienden har tatt fra
deg. Salvelsen og Guds ledelse,
sammen med din milde sang i
hjertet, vil bli gjenopprettet. Du vil
oppleve frihet fra frykt. Kanskje
er det slik at du tilsynelatende står
ovenfor en umulig oppgave, men
Jesus Kristus vil åpenbare Seg
selv som Gud i ditt liv. Herren
sier: ”Start i din hjemby og ta
tilbake hva fienden har stjålet fra
deg.”
I din iver etter å tjene Herren, ikke
overse familiemedlemmer som
ikke har akseptert Jesus Kristus
som sin personlige frelser. Ha
kontakt med dem! Ikke avskriv
dem som uviktige, eller lite
verdifulle. Heller, lytt til Den
Hellige Ånd, din livspartner, og
ta initiativ til kontakt på en eller
annen måte med din ufrelste
familie, kanskje gjennom et
postkort, en telefon eller epost.
Når du vender tilbake til ditt
private bønnerom og Guds ord,
vil du erfare Kristuslivet som du
har blitt kalt og salvet til å leve
ut. Du vil ikke lenger være fanget
mellom to forskjellige verdener,
riker, men vil leve helt overgitt til
Guds rike. Akkurat som David må
du forstå at dette handler om noe
større enn deg selv. Du har mottatt
tilgivelse og løfte om at du en dag
skal herske og regjere sammen
med Kristus. Gjelder dette meg?
Ha mot og styrke til å rope ut til
Gud. Slipp han til, og la han få ditt
liv. Å være en kristen handler ikke
om å oppnå en forfremmelse i
jobben sin, men heller, å vinne sin
familie til Gud og bringe dem med
seg inn i evigheten.
Frykten for Saul fikk David ut
av kurs og vekk fra Guds plan.
Veldig mange mennesker vender
seg fra Guds ledelse og plan fordi
de frykter framtiden, er redd for
å mislykkes, eller er redd for å
miste det de har. Men vi må ikke
frykte! Paulus, apostelen, sier det
slik: ”Hvis Gud er for oss, hvem
kan da være imot oss?” (Rom
8, 31) Hvem kan stå seg i mot
vitnesbyrdet til Jesus Kristus?
Det er på tide at menigheten
reiser seg og blir en menighet
som holder fast på Guds løfter
og handler på disse i tro. Det
er på tide at du sprenger alle
de grensene du har satt for hva
Gud kan gjøre, eller ikke gjøre i
ditt og andres liv. Det er på tide
at Jesus Kristus igjen kan bli
herliggjort gjennom ditt liv, hans
elskede brud, på denne siden av
evigheten. Det er så liten tid, og
det er en verden som gråter etter å
se Guds herlighet åpenbart i Guds
menighet igjen. De lengter etter
noen som kan reise seg opp og si:
”Slik som dette er Gud. Dette er
hva Gud gjør. Dette er slik Gud
utfrir! Slik danner Kristus deg!
Dette sinnet gir Gud deg! Gud
vil gi et helt nytt hjerte til de som
er roper til Han og er villige til
å vandre og risikere alt til Hans
ære.”
Regn med meg! Jeg har kommet
meg gjennom dette slaget, kampen
akkurat som deg og David. Og jeg
vil stå i denne rettferdige kampen
helt til Jesus kommer. La oss søke
Guds rike sammen. Pris Herren!
Solskinnsord:
Guds tale
Når Gud taler til sitt folk,
da trenger vi ingen tolk.
Han taler rett inn i vår situasjon,
uansett alder eller posisjon.
Han taler midle og trøstende ord,
formaner og hjelper sitt barn her
på jord.
I Herrens hage er det mange trær,
han vanner og bekjærer mens vi
lever der.
Så vokser vi og gir ulik frukt,
i fellesskap skaper vi en deilig duft.
La oss leve i lydighet i Herrens
nærhet,
da blir vi ikke så opptatt av vår
egen særhet.
I felles flokk skal vi tilbe han,
som bar vår synd
og ble kalt Guds lam.
Innsendt av Gunn Synnøve
Hammersland, Mosterhamn
Hεlτ grεΣκ
I denne spalten går
bibellærer
Vidar Tjomsland
inn på det greske
grunnspråket og gir oss
et spennende innblikk
i skriftord i Det Nye
Testamentet.
Høysangen
Torbjørn Arnesen
Benevnelser på menighetens ledelse
Eldste
Det greske ordet for eldste er presbyteros og betyr
egentlig gammel i alder. Ordets betydning kommer
fra det gamle testamentet hvor de som var gamle
av alder var ledere blant Israelsfolket. Senere ble
“de eldste” en betegnelse på folkets ledere. Derfra
kommer også betegnelsen ”de eldste” i menigheten.
Tilsynsmann/Biskop
Det greske ordet her er episkopos, ordet for biskop
eller tilsynsmann.
I Apgj. 20,17-28 kaller Paulus de eldste i Efesus for
tilsynsmenn/biskoper. Og i Titus 1,5-7 sier han: “…
En eldste må være ulastelig…For en tilsynsmann må
være ulastelig som Guds husholder…”
I disse versene ser vi at en Eldste og en Tilsynsmann
er det samme. Legg merke til det første ordet i vers
7, ordet for, det ordet peker tilbake på det som står
før. Ut av disse versene ser vi derfor at en eldste er en
tilsynsmann/biskop.
Forstander
I det nye testamentet (NB88-oversettelsen) er ordet
forstander nevnt 4 ganger.
I Luk 8,41 står det om synagogeforstanderen Jairus.
Her er det greske ordet archon brukt, det betyr den
første eller ”styrer”, altså en som leder eller styrer.
På bibelens tid var det vanlig at synagogene hadde
en leder og det var vanligvis en av de eldste som
Plutselig og overraskende lar Åndens røst seg å
høre i dette underfulle spørsmål som beskriver
brudens herlighet. Det er ikke første gang dette
skjer i Høysangen og heller ikke den siste.
Nærmest som en stadfestelse på hennes åndelige
utvikling og framgang fremtones den stadig
tiltagende herligheten hos henne.
Ved Jesu første komme til denne verden beskriver
Sakarias det som en soloppgang fra det høye som
har gjestet oss (Luk.1). Det er denne soloppgang
som bruden har fått del i og dermed kan stråle fram
som morgenrøden. Dette til tross for at verden
som sådan ikke var klar for noen soloppgang eller
evangeliets dag, og da fremdeles ligger i mørke.
Men evangeliets herlige lys kan intet mørke få
makt over, slik at hvert eneste mottakelig hjerte
som er under hørehold av evangeliet kan oppleve
som sangen utrykker det: ”Dagen fra Gud er
kommen, natten nu er forbi, Jesus på seg tok
dommen, kjøpte oss evig fri”(Schibboleth 538).
”Gud som bød at lys skulle skinne frem av mørke
- han er den som har latt det skinne i våre hjerter
for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi
fungerte som leder.
De 3 andre gangene ordet forstander er brukt på
norsk er: Rom 12,8 - 1Tess 5,12 - 1Tim 5,17
Disse tre plassene hvor det i den norske bibelen står
forstander, så er det oversatt fra det greske ordet
proistenai som betyr ”å styre” eller ”å stå foran”. I
flere engelske oversettelser er dette ordet oversatt
med ”rule” (styre). Proistenai blir også brukt i 1Tim
3,4 der det i den norske oversettelsen står: ”Han
må styre sitt hus godt…”. Ordet blir alltid (ifølge
studiebibelen) i det nye testamentet brukt i flertall
når det nevnes i forbindelse med eldste. I 1Tim 5,17
står det i vår norske bibel ”…at de eldste som er
gode forstandere….”, men dette kan oversettes ”…
de eldste som er gode styrere…”. Og siden dette
ordet alltid blir brukt i flertall når det er snakk om
eldste, så betyr det at der er flere styrere/forstandere i
menigheten. Ut ifra dette verset ser vi i alle fall at det
er de eldste som styrer menigheten. På bakgrunn av
dette må en også kunne si at forstander/styrer er bare
en annet benevnelse for eldste.
Hyrde/Pastor
Det greske ordet betyr en hyrde, gjeter.
Dette ordet som bilde på en leder i den ny
testamentlige menigheten står bare i Ef. 4,11,
Hyrdene er de som leder saueflokken. Når denne
benevnelsen brukes om menigheten, er det jo snakk
om de som leder menigheten, og som vi har sett
tidligere er det ”de eldste”.
Brudens strålende skjønnhet! (Del 1)
”Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden?”(Høy.6.10a)
åsyn skal stråle frem fra oss”(2.Kor.4.6). Ja, som
morgenrøden skal det stråle frem og kuliminere i
den høylyse dag. Helt i samsvar med Ords. 4.18
der den rettferdiges sti beskrives som et strålende
lys, som blir klarere og klarere inntil høylys dag!
Derfor kommer det heller ingen ettermiddag eller
kveldsol for den talløse brudeskare.
Gud selv skal opplyse staden og det trengs ikke lys
fra sol eller lampe (Åp.22.5).
Tenk, ut av morgenrødens stråleglans, kan vi
forkynne at vår framtidsdag er bare lys og evig
lang!
Det blir ingen ettermiddag
for Kristi dyrekjøpte brud
og ingen kveldsol går ned
over den store skare!
Nei, badet i soloppgang
og morgenrødens skrud
stråler hun frem mot
den høylyse dag
den evige - og alltid klare!
14 15 nr. 8 • September 2008