Tilstandsrapport 2013

Jordvern: Omdisponering
av dyrka jord
Utviklinga av omdisponert areal de siste åra har gått i
riktig retning. Vi har inntrykk av at hensynet til jordvernet blir
tatt på alvor. Hvor sterkt vernet av matjorda står, veid opp
mot andre samfunnsinteresser, varierer en del fra kommune
til kommune. Den årlige omdisponeringa i fylket svinger mye
i takt med de reguleringsplanene som vedtas. I 2008, 2010
og 2011 lå omdisponeringa godt under vårt mål på 120
daa, men de foreløpige tallene for 2012 viser en omdisponering
av 276 daa dyrka jord. Områder med dyrka og
dyrkbar jord som er godkjent omdisponert til andre formål
i kommuneplanenes arealdeler, registreres i statistikken når
reguleringsplanene er endelig vedtatt og dermed juridisk
bindende. Det er derfor et betydelig «etterslep» av tidligere
vedtak og planleggingspraksis i statistikken.
Regjeringas mål om å halvere omdisponeringa, til
under 6000 daa, innen 2010 ble formulert i St.meld. nr. 21
(2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Utfra dette har Telemark et måltall for avgang av
dyrka jord på 120 daa årlig. I det nasjonale målet er det bare
regnet med dyrka jord for å ha fokus på den mest verdifulle
jorda. Senere har også fokuset på dyrkbar jord økt, men her
tror vi rapporteringa fra kommunene er noe mangelfull og
dermed underrapportert. Dyrkbar jord er heller ikke like godt
kartlagt som AR 5-arealene.
Mesteparten av omdisponeringa kommer innenfor
utbygging av samferdselsprosjekter og boligbygging. Regjeringa
har et betydelig fokus på ytterligere å skjerpe inn jordvernet.
Innenfor samferdsel er jordvernet sterkt i fokus, men
en betydelig avgang av matjord må påregnes uansett. Det er
derfor innenfor boligbygging vi har størst mulighet til å sikre
jordressursene for de framtidige generasjonene. Fokus må
rettes mot økt konsentrasjon og høy arealutnyttelse innenfor
nye og eksisterende byggeområder, samt at lokalisering av
nye boliger utenfor tettstedene ikke må komme i konflikt
med landbruksinteressene.
Skogkultur
Det er ønskelig med jevn innsats i skogen - også i tider med
vanskelig avsetning og lave priser. Skogeieren har også plikt
til å få opp ny skog etter hogst, enten ved naturlig frøsetting
eller planting.
Forskrifta for berekraftig utvikling i skogbruket følges nå
opp fra Statens landbruksforvaltning, ved at kommunene
hvert år blir bedt om å undersøke om skogeieren har fulgt
opp foryngelsesplikten gjennom en stikkprøvekontroll.
Denne kontrollen har vist at de aller fleste har plantet, eller
planter etter påminning fra kommunen.
AT Skog har ansatt egen skogkulturleder i Telemark som
skal ha økt innsats innen markberedning, planting, ungskogpleie
og tynning som eget arbeidsfelt, med sikte på økt
aktivitet. Fylkesmannen har støttet dette tiltaket økonomisk
for en 3-årig periode, da dette sikrer at faglig kvalifisert
arbeidskraft er tilgjengelig.
Det ytes også statstilskudd til skogkulturarbeid som tildeles
fra kommunen. For 2013 er dette beløpet 5 mill kr for hele
Telemark. Tilskuddssatsen varierer fra 25 – 40 % til ulike
tiltak, og de kommunene hvor etterspørselen er størst kan få
ekstra tilskuddsmidler.
10 | Tilstandsrapport 2013