Tilstandsrapport 2013

MEDISINER:
Vi bruker fortsatt mest
Telemark fylke har i en generasjon ligget blant
fylkene i landstoppen når det gjelder bruk av
beroligende medisiner og sovemedisiner.
Dette er uttrykk for at leger og pasienter oftere i Telemark
enn ellers i landet finner hverandre i medikamentbruk som
løsningsforsøk på problemer som angst, uro og søvnløshet.
De nevnte medikamentene er effektive på kort sikt og for
personer som ikke er vant til å bruke dem, men virkningen
fortar seg raskt, og etter noen uker er det meste av effekten
borte. Noen ganger vil en da kunne fristes til å øke dosen,
og gjøres det over noen tid, kan veien være kort til utvikling
av avhengighet. Det disse medikamentene gjør er å virke
dempende, roende og sløvende. Da blir det lite driv og kraft
til å analysere, tenke gjennom hva som ligger bak ubehaget
en opplever og rydde opp i de forhold som er årsak til den
følelsesmessige uroen.
Farlig i trafikken
For sikkerheten i trafikken er medikamenter av disse typer
en trussel. Oppmerksomhet og konsentrasjon er svekket og
reaksjonshastigheten blir redusert. Det er derfor regler om at
leger skal advare mot kombinasjonen av bilkjøring og bruk
av beroligende medisiner, og at legen skal varsle Fylkesmannen
når medisinbruken er så omfattende at det ikke lenger
er forenlig med bilkjøring. Fylkesmannen varsler som følge
av slike meldinger politiet om at førerkort bør inndras.
For gamle kan bruk av beroligende medikamenter og
sovemedisin øke svimmelhet og ustøhet. Dermed øker
sannsynligheten for fall og brudd. Dette øker faren for
infeksjoner og andre komplikasjoner som blodpropp og
forvirringsepisoder.
Psykiske problemer
Det høye forbruket av beroligende medisiner og sovetabletter
i Telemark er en pekepinn om at befolkningen har mye
psykiske problemer å stri med. Utfordringen for fastlegene
er å gi pasientene bedre hjelp enn kortvarig demping med
tabletter. Noe av slik bedre hjelp kan være å gi pasienter
bedre tid for samtale og drøfting av forhold som tynger i
livssituasjonen. Økt aktivitet, mosjon og frisk luft vil for noen
være et bedre tiltak for å bedre søvn og døgnrytme enn å
ty til kjemiske løsninger. I løpet av årene 1999 – 2008 har
myndighetene lagt mye penger inn i en opptrappingsplan
for psykisk helse. Vi har fått en bedre utbygd spesialisttjeneste,
med flere fagpersoner som arbeider i poliklinikker og
ambulante team. Vi har også fått fagpersoner i kommunene
som har psykisk helsearbeid som oppgave. Disse vil fastleger
kunne samarbeide med for å gi pasienter tidlig hjelp og
støtte som alternativ til beroligende medisiner ved psykiske
plager og lidelser.
FOTO: Scanpix
Læringsnettverket
Fylkesmannen deltar også i det nasjonale læringsnettverket
”Riktig legemiddelbruk i sykehjem sammen
med Utviklingssenteret. Vi gjennomførte et slikt læringsnettverk
i 2010 som ble avsluttet i 2011. Dette
nettverket oppnådde svært gode resultater, og er blitt
forankret i daglig drift i de kommunene som deltok i
dette nettverket. Denne erfaringen har påvirket deltakelsen
i dette nasjonale nettverket som startet i 2012.
Det deltar nå 14 av 18 kommuner i nettverket.
46 | Tilstandsrapport 2013