Tilstandsrapport 2013

GRØNNSAKER:
Satser på mer grønt
Telemark har både historisk tradisjon og gode
naturgitte fortrinn for produksjon av grønnsaker
og poteter. I dag brukes vel en halv prosent
av dyrkearealet til frilandsgrønnsaker og ca. en
prosent til poteter.
Utvikling av salg av grønnsaker og poteter på landsbasis er
positivt og markedsandelen av grønnsaker er økende. Dette
kan gi grunnlag for omlegging av deler av arealene til nye
produksjoner, noe som gir nye muligheter i Telemarkslandbruket.
Fylkesmannens landbruksavdeling har startet et
mobiliseringsarbeid og ønsker flere landbrukskontorer aktiv
med i dette arbeidet.
Effektivisering
En forutsetning for å kunne styrke næringsutvikling er å ta i
bruk våre regionale fortrinn og lære oss å bruke ny kunnskap.
Fylkesmannen landbruksavdeling observerer at flere
produksjoner har et forbedringspotensial både når det gjelder
effektivisering og fokus på god agronomi. Kommunens
landbruksforvaltning har en rolle i at drifta holdes etter gode
agronomiske prinsipper.
Det regionale næringsprogrammet (RNP) retter seg mot bruken
av de økonomiske virkemidlene og øvrige ressurser både
hos Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Det er viktig å følge
med på signalene i landbruksmeldingen om økt produksjon
trygg mat og kvalitet. Det er viktig samtidig å følge med på
de regionale målene om økologisk produksjon.
Samarbeid
Nye organisatoriske samarbeidsformer i næringen kan være
med på å løse bestemte utfordringer matproduksjonen står
foran i dag. Samarbeid, kompetanse og kunnskap om bruk
av nye teknologiske løsninger vil være viktig for å innrette
produksjonen mot framtiden. For å kunne bidra til å fremme
den landbruksbaserte næringsutviklingen er det viktig at
kommunene forsetter å være første-instansen i forbindelse
med vurdering av bygdeutviklingsmidler. Vi ønsker at
landbrukskontoret har den rette kompetanse for å være en
aktiv dialogpartner og veileder for søkere til investeringer,
etableringstilskudd og bedriftsutvikling.
Overordnede mål for norsk landbrukspolitikk
De fire overordnede målene for norsk
landbruks- og matpolitikk er matsikkerhet,
landbruk over hele landet,
økt verdiskapning og bærekraftig
landbruk.
For å stimulere til tjenlig variert landbruksstruktur,
økt harmonisering mellom eiendomsstrukturen
og bruksstrukturen og bidra til
målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
vil Regjeringen endre praksis
i forbindelse med deling av landbrukseiendom.
Hensynet til bosetting tilsier at det bør gjøres
enklere enn i dag å kunne beholde eller dele
fra romslige tomter eller bolighus som ikke
ligger i tunet. Reglene skal ivareta jordvernet
og delingspraksis skal være i tråd med målene
i landbruks- og matpolitikken.
For å nå målet om økt matproduksjon og et
mer klimavennlig jordbruk må arealressursene
beskyttes gjennom å hindre nedbygging og
gjengroing av dyrket og dyrkbar matjord, kvaliteten
på jorda forbedres, arealproduktiviteten
økes og det må fortsatt dyrkes ny jord.
Kommunen er førstelinjemyndighet. Kommunen
avgjør alle saker etter konsesjonsloven,
jordloven, odelsloven og skogbruksloven der
avgjørelsen ikke er lagt til andre organer.
Endring av jordloven § 12
Det blir nå en enklere og mer fleksibel
delingsbestemmelse som gir kommunene økt
handlingsrom til å fradele areal til tilleggsjord
og boligformål.
Regjeringen har lagt fram et lovforslag som
forenkler reglene om deling av landbrukseiendom.
De nye reglene legger opp til en fleksibel
delingsbestemmelse som i større grad åpner
opp for skjønnsmessige avveiniger tilpasset
lokale behov. I tillegg åpner forslaget for å gi
unntak fra reglene ved fradeling av mindre
areal i forbindelse med grensejustering etter
matrikkelloven.
6 | Tilstandsrapport 2013