Tilstandsrapport 2013

KLAGESAKSBEHANDLING OG
TILSYN: Det handler om rettsikkerhet
Rettssikkerheten til innbyggerne er et viktig
hensyn for Fylkesmannen. Folk har rett til å klage
på tjenester de har fått fra det offentlige, og til å
få klagen vurdert saklig av Fylkesmannen som en
nøytral instans.
Alle saker behandles i henhold til fastsatte regler, det
innhentes nødvendig dokumentasjon f. eks. i form av
sykejournal og dessuten uttalelser fra involverte virksomheter.
Oppgaven er ikke å avgjøre om en har fått best mulig
behandling, men å fastslå om behandling eller tjenester er
gitt i henhold til krav i lov og forskrift.
Dersom Fylkesmannen finner at forsvarlighetskravet er brutt,
eller at det er begått andre brudd på lov eller forskrifter, kan
man påtale dette og gi råd og tilrettevisning. Hensikten er
ikke å straffe personell eller virksomheter, men å gi disse
anledning til forbedring gjennom å påpeke hva som er galt
og gi råd om hvordan dette kan endres. I noen tilfeller er
imidlertid avvikene fra vanlig standard så store at Fylkesmannen
må sende sakene videre til Statens helsetilsyn for
vurdering av såkalte administrative reaksjoner. Disse kan
omfatte for eksempel advarsel til et helsepersonell, eller tap
av autorisasjon. I noen saker kan Statens helsetilsyn også gi
mulkt eller pålegg.
Reaksjoner mot helsepersonell kan bli aktuelle dersom de
har gitt en behandling som er uforsvarlig, evt. grovt uaktsom,
eller dersom helsepersonellet har oppført seg utilbørlig.
Uakseptabel oppførsel fra helsepersonells side omfatter blant
annet seksuell omgang med pasienter, brudd på taushetsplikten,
ruspåvirkning i arbeidstiden, tyveri av medisiner fra
arbeidsplassen, eller visse andre typer av kriminell virksomhet.
Slike forhold fører i mange tilfeller til at helsepersonell
får advarsel, mister retten til å forskrive visse typer medisiner,
eller mister autorisasjonen. Slike reaksjoner kan ikke gis av
Fylkesmannen, men Fylkesmannen oversender aktuelle saker
til Statens helsetilsyn for videre vurdering der.
Rettighetsklager innebærer at man ikke klager på kvaliteten
av helsehjelp som man har fått, men derimot over at
en ikke har fått oppfylt en rettighet som en mener å ha. Det
kan for eksempel dreie seg om plass på sykehjem, rett til
individuell plan i behandlingen, manglende plass i rusinstitusjon,
eller dekning av reiseutgifter i forbindelse med behandling.
Slike saker prøver vi å behandle særlig raskt, fordi de i
noen tilfeller haster. (Det kan være tilfellet f. eks. ved søknad
om plass i sykehjem).
Tilsyn med personell og tjenester er av forskjellige typer.
Også behandlingen av klagesaker er egentlig en del av
tilsynsvirksomheten. Til daglig forbinder vi likevel tilsynsbegrepet
mer med systemrevisjoner og andre former for besøk
eller kontroller som vi utfører i virksomheter, kommuner eller
sykehus.
Vår virksomhet med systemrevisjoner o.l. tilsyn er
variert, og omfatter tilsynsbesøk på NAV-kontorer, i rusomsorgen
hos kommunene, på sykehus, på legekontorer, i
sykehjem, i barnevernsinstitusjoner og andre steder. Systemrevisjonene
er som regel forberedt i god tid, ved at involvert
virksomhet og personell tilskrives og gis beskjed om hva
tilsynet skal handle om. Ved tilsynsbesøket vil så de angitte
deler av virksomheten bli undersøkt i henhold til fastsatte
regler og prosedyrer, og det gis en tilbakemelding om det er
funnet noe som er i strid med lov eller forskrift.
Metodikken som brukes ved tilsynsbesøk som gjelder
helsevesen, barnevern og sosialvesen / NAV er for det
aller meste bestemt i retningslinjer fra Statens helsetilsyn.
Dette omfatter blant annet prosedyrer for utveksling av
informasjon før tilsynsbesøket, at det arrangeres et innledende
møte der vi informerer om hva som vil skje, at involvert
personell intervjues etter egne prosedyrer, og at det gis en
tilbakemelding i et sluttmøte på selve tilsynsdagen. Det lages
deretter en foreløpig rapport, som ikke er unntatt fra offent-
32 | Tilstandsrapport 2013