RAPPORT EVALUERING AV STRAKSTILTAKET FOR TMD

Recommendations

Info

Evaluering av Strakstiltaket for TMD 18 Det er antyda at om lag 15 prosent av den vaksne befolkninga kan ha behov for behandling. Dei aller fleste pasientar kan hjelpast effektivt ved informasjon, fysioterapi og bittskinne framstilt hos eigen tannlege. Eit lite mindretal pasientar utviklar stadig meir intense symptom tross adekvat behandling. Enkelte utviklar et høgt forbruk av smertestillande, blir langtidssjukmeldte og uføretrygda på grunn av TMD. Det er slike pasientar som er målgruppa for denne TMD utgreiinga.» Flertallet av aktører innenfor spesialisthelsetjenesten oppfatter at begrepet omfatter pasienter som ikke får tilstrekkelig bistand andre steder i helsetjenesten. Utredningsteamet opplyser om at pasientene som er til utredningen har sammensatte sykdomsbilder. Fellestrekket er at de har smerter tilknyttet det temporomandibulære kjeveleddet og/eller i omkringliggende vev, og det er enighet om at pasientene som har vært i utredningen så langt har vært innenfor målgruppen med utgangspunkt i definisjonen over. Samtidig, flere i utredningsteamet har i intervjuer fremhevet at dette likevel er en noe uklar definisjon, og at det hadde vært hensiktsmessig med tydeligere kriterier for målgruppen. Pasientorganisasjonene har uttrykt skepsis til tiltaket og innholdet i skepsisen ønskes belyst gjennom denne evalueringen. Kvalitative funn tyder på at pasientorganisasjonene og Strakstiltaket blant annet ikke har samme oppfatning av hvilken målgruppe Strakstiltaket var ment å rette tilbudet sitt mot, og hvem som faktisk inngår i målgruppen. Personskadeforbundet er tydelige på at de definerer målgruppen som de som har behov for kirurgisk inngrep og operasjon fordi de ikke har fått hjelp av annen type konservativ behandling. Utredningsteamet sier at et fåtall pasienter kan godt ha behov for operasjon, men dette gjelder ikke alle. For mange pasienter handler det om å få systematisert den konservative behandlingen slik at den gir bedre resultater. Pasientorganisasjonenes vurderinger: Pasientorganisasjonene har til dels ulike oppfatninger om hvem som inngår i målgruppen for Strakstiltaket. Det er også fremkommet at det innad i organisasjonene kan være noen uenighet om hvem som bør være i målgruppen. Funn fra intervjuer med pasientorganisasjonene bekrefter at begrepet «invalidiserende TMD» er et lite definert begrep og at det bør tydeliggjøres hvilke pasienter som skal inngå i målgruppen. 4.1.1 Hvilke pasienter henvises til tiltaket? Utredningsteamet i Strakstiltaket er av den oppfatning at de pasientene som henvises til tiltaket er i målgruppen for tiltaket. Informanter fra utredningsteamet opplyser om at det er et ønske om også å nå ut til pasienter som ikke er kommet tilsvarende langt i sykdomsforløpet som flertallet av pasientene som hadde vært til utredning frem til sommeren 2014. Gjennomsnittlig sykdomstid blant pasientene som var til utredning frem til sommeren 2014 var omkring 17 år og lidelsen ble ansett som kronisk. Pasientene har i stor grad sammensatte sykdomsbilder og flere har opplevd både fysiske og psykiske påkjenninger. De pasientene som henvises til tiltaket har det til felles at de har smerter i tilknytning til kjeveområdet. Flertallet av pasientene er kvinner, over 80 prosent. Dette stemmer også overens med våre tall fra vår spørreundersøkelse blant pasientene (84 prosent kvinner). Når det gjelder aldersinndeling rammer TMD i hovedsak middelaldrende kvinner. Besvarelser i vår undersøkelse viser at 14 av pasientene er i alderen 40 år til 60+ år. Pasientorganisasjonene Rambøll har intervjuet er av den oppfatning at tiltaket når ut til en større del av TMD-pasientene enn de pasientene som går inn i tiltakets opprinnelige målgruppe.
Evaluering av Strakstiltaket for TMD 19 Pasientorganisasjonene er av den oppfatning at tiltaket, slik det er utformet i dag, fungerer som et tiltak for en større andel av TMD-pasienter enn de som har invalidiserende grad av TMD. Det påpekes at det er positivt at denne gruppen nå har et tilbud, men at det kan bidra til at pasienter med invalidiserende TMD fremdeles ikke har det tilbudet tiltaket var ment å dekke. Pasientorganisasjonene har til dels sammenfallende begrunnelser for å hevde dette. Organisasjonene mener det er manglende kompetanse i tiltaket på flere områder de oppfatter som sentrale for den opprinnelige målgruppen og til dels motvilje til å benytte seg av ekspertise og behandlingstilbud fra utlandet. Det er en oppfatning blant flere aktører, både innad i Strakstiltaket og pasientorganisasjoner, som er intervjuet i forbindelse med evalueringen at kritikken av Strakstiltaket fra pasientorganisasjonene kan bidra til at pasienter som inngår i målgruppen ikke ønsker utredning ved tiltaket. Dette kan dermed bidra til at tiltaket ikke når hele målgruppen. Rambøll har imidlertid ikke datagrunnlag til å si noe om dette faktisk er tilfelle. Pasientorganisasjonenes vurdering: TMD-foreningen er blitt forespurt om de kan informere om tiltaket til sine medlemmer og oppfordre medlemmene til delta i utredningstilbudet. I et brev til sine medlemmer 1 , datert januar 2013, fremkommer det at de har informert Haukland sykehus om at de ikke kan oppfordre sine medlemmer til å delta i utredningstilbudet. Det listes opp en rekke årsaker til dette. Blant begrunnelsene er mangel på kompetanse, mangel på tverrfaglig innhold, ikke fokus på diagnostisering og at tilbudet ikke er et strakstilbud, men ett utredningstilbud. Det fremheves også at foreningen ikke er tilfreds med at fastleger skal ha rollen som koordinator da disse ikke har tilstrekkelig kompetanse på TMD. I intervju med foreningen kommer det frem at de fremdeles står for dette. Et annet argument, Personskadeforbundet har trukket frem, for at tiltaket ikke når alle i målgruppen er at pasienter med pågående erstatningssaker ikke blir tatt inn i Strakstiltaket. Dette kan, i følge representanter for forbundet, medføre kronifisering av TMD-lidelsen hos de pasientene som utelukkes fra tiltaket grunnet erstatningssak. Årsaken er at behandlingstiden for erstatningssaker gjerne er lang og at pasienten i dette tidsrommet risikerer å bli gående både uten riktig utredning og behandling. 4.2 Diagnostisering av TMD i Strakstiltaket Vi har i evalueringen også sett nærmere på diagnostiseringen av TMD-pasientene i Strakstiltaket og bruk av diagnosesystemet ICD-10. ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. ICD-kodeverket skal bidra til systematisk klassifisering og registrering av sykdommer og beslektede helseproblemer 15 . Å stille diagnoser på pasientene oppfattes ikke som den mest sentrale delen av utredningen i Strakstiltaket, i følge Strakstiltakets utredningsteam. Diagnoser stilles og benyttes i den grad det vurderes som hensiktsmessig. Felles er at målgruppen har alle kjevesmerter eller ansiktssmerter, i tillegg til mer sammensatte problemstillinger og stort lidelsestrykk. Diagnostisering av TMD-pasienter har blitt diskutert i referansegruppen til Strakstiltaket blant annet. Dokumentasjon viser at det har vært uenighet om betydningen av diagnoser i utredningen av TMD-pasienter. På den ene siden blir det utrykt at diagnoser er viktige i arbeidet med utredningen av den enkelte pasient, mens andre trekker frem at fokus på diagnoser kan medføre at man ikke «ser hele pasienten» i tilfeller der pasienter har sammensatte sykdoms- og 15 Helsedirektoratet (2014) ICD-10. Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/helsefaglige-kodeverk/icd- 10/Sider/default.aspx
Page 1 and 2: Helsedirektoratet Fø Rapport Oktob
Page 3 and 4: Evaluering av Strakstiltaket for TM
Page 21: Evaluering av Strakstiltaket for TM

RAPPORT EVALUERING AV STRAKSTILTAKET FOR TMD

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?