RAPPORT EVALUERING AV STRAKSTILTAKET FOR TMD

Helsedirektoratet 

Fø Rapport 

Oktober 2015 

RAPPORT 

EVALUERING AV 

STRAKSTILTAKET FOR 

TMD

RAPPORT 

EVALUERING AV STRAKSTILTAKET FOR TMD 

Dato Oktober 2015 

Beskrivelse Rapport 

Tittel Evaluering av strakstiltaket for TMD 

Rambøll 

Hoffsveien 4 

Postboks 427 Skøyen 

0213 Oslo 

T +47 2252 5903 

F +47 2273 2701 

www.ramboll.no

Evaluering av Strakstiltaket for TMD 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1. INNLEDNING 1 

1.1 Bakgrunn for oppdraget 1 

1.2 Formål med evalueringen 1 

1.3 Metodisk gjennomføring og datainnsamling 1 

1.4 Metodiske betraktninger 4 

2. OM TMD OG BAKGRUNN FOR OPPRETTELSE AV 

STRAKSTILTAKET 5 

2.1 Invalidiserende Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) 5 

2.2 Opprettelse av Strakstiltaket for TMD 5 

2.3 Behandling av TMD 6 

3. ETABLERING OG UTVIKLING AV STRAKSTILTAKET 8 

3.1 Strakstiltakets plassering ved Haukeland universitetssykehus 8 

3.2 Det tverrfaglige utredningsteamet 9 

3.3 Tilgjengelig informasjon om Strakstiltaket for TMD 11 

4. MÅLGRUPPEN FOR STRAKSTILTAKET 17 

4.1 Målgruppen ”pasienter med invalidiserende TMD” 17 

4.2 Diagnostisering av TMD i Strakstiltaket 19 

4.3 Behov for tydeliggjøring av målgruppen 21 

5. UTREDNING AV PASIENTENE I STRAKSTILTAKET 23 

5.1 Om utredningsprosessen 23 

5.2 Bruk av spørreskjema som innledende aktivitet i utredningen 26 

5.3 Det tverrfaglige samarbeidet i utredningsteamet 28 

5.4 Samarbeid mellom sentrale helsetjenester 29 

6. BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER SOM 

HAR VÆRT TIL UTREDNING 31 

6.1 Hvilken behandling henvises pasientene til? 31 

7. MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER FOR 

STRAKSTILTAKET 35 

7.1 Har Helsedirektoratet svart på oppdraget de fikk? 35 

7.2 Antall pasienter til utredning 35 

7.3 Styrket tilbud om utredning og behandling 36 

7.4 Pasientenes erfaringer 37 

8. VIDEREFØRING AV STRAKSTILTAKET - ANBEFALINGER 38 

8.1 Iverksatte og planlagte planer for Strakstiltaket 38 

8.2 Er det hensiktsmessig å videreføre tilbudet? 38 

8.3 Videreføring av Strakstiltaket- anbefalinger 39

Evaluering av Strakstiltaket for TMD 

FIGUR OG TABELLISTE 

Figur 1: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: "Utredningen jeg har 

fått i Strakstiltaket har vært tilstrekkelig tverrfaglig" (pasienter n=38) ......... 10 

Figur 2: Hvordan fikk du kjennskap til Strakstiltaket? (pasienter n=36) ........ 13 

Figur 3: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «Informasjonen jeg 

fikk om Strakstiltaket før henvisningen var god»? (pasienter n=38) ............. 14 

Figur 4: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (pasienter n=38) .. 25 

Figur 5: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om spørreskjema? 

(pasienter n=38) ................................................................................... 26 

Figur 6: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «Utredningsteamet 

samhandler godt»? (pasienter n=38) ....................................................... 28 

Figur 7: Hvor lang tid tok det fra du var ferdig med utredning til du fikk tilbud 

om behandling? (pasienter n=38) ............................................................ 33 

Figur 8: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om oppfølgingen og 

behandlingen du har fått i etterkant av utredningen? (pasient n=38) ........... 33 

Tabell 1: Utredningsforløpet .................................................................... 24 

VEDLEGG 

Vedlegg 1 

Spørreskjema til pasienter som har vært til utredning

Evaluering av Strakstiltaket for TMD 1 

1. INNLEDNING 

Rambøll Management Consulting har på vegne av Helsedirektoratet gjennomført en evaluering av 

Strakstiltaket for pasienter med temporomandibulær dysfunksjon (TMD). Denne rapporten 

presenterer funn og vurderinger fra evalueringen av Strakstiltaket, og anbefalinger for det videre 

arbeidet. Evalueringen er gjennomført i perioden april 2014 til oktober 2015. 

1.1 Bakgrunn for oppdraget 

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en fellesbetegnelse for dysfunksjon og/eller smerte 

relatert til kjeveledd, tyggemuskulatur eller andre omliggende strukturer. Omkring 30 prosent av 

befolkningen vil ha TMD i løpet av livet, men for de aller fleste er plagene kortvarige og de vil 

være enkle å behandle eller gå over av seg selv. For en mindre andel blir tilstanden alvorlig. Det 

ble i forbindelse med arbeidet rundt å vurdere behovet til personer med alvorlig grad av TMD 

grovt estimert i overkant av 60 personer med en invalidiserende grad av TMD 1 . Det totale antallet 

antas å være høyere. Disse personene har manglet et tilpasset tilbud i helsevesenet og er gjerne 

avhengig av tverrfaglig utredning og behandling. 

Strakstiltaket for TMD ble opprettet høsten 2013. Strakstiltaket ble opprettet som en respons på 

det manglende tverrfaglige tilbudet til pasienter som er rammet av invalidiserende TMD. Tiltaket 

er lokalisert ved Haukland sykehus og har et team bestående av kjevekirurger, sykepleier, 

bittfysiolog, kjeveortoped, radiolog, psykologspesialist, smertelege og fysioterapispesialist. Ved 

behov kontaktes også andre relevante spesialister. 

Pasientene blir henvist fra fastlegen og inn i tiltaket. Her blir de utredet av det tverrfaglige 

teamet og blir så henvist videre til behandling. Behandlingen skal, om mulig, bli gitt i nærhet til 

pasientens bosted. Dersom det ikke finnes behandlingstilbud i nærheten av pasienten vil det 

kunne bli gitt behandling andre steder, for eksempel ved Haukland sykehus, der tiltaket er 

lokalisert. 

1.2 Formål med evalueringen 

Formålet med evalueringen har vært å vurdere hvordan Strakstiltaket for TMD har fungert og om 

det har nådd sine målsettinger. Evalueringen ser nærmere på om Strakstiltaket har gitt et bedre 

tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud for TMD-pasienter, om tiltaket har nådd ut til den 

tiltenkte målgruppen, om tiltaket har medført bedre samarbeid mellom sentrale aktører og om 

organiseringen av tiltaket er hensiktsmessig i forbindelse med en eventuell videreføring av 

tilbudet. 

Evalueringen skal også belyse eventuelle uenigheter som har hatt betydning for hvordan tiltaket 

blir vurdert av ulike aktører, og hvordan eventuelle uenigheter kan påvirke arbeidet med tiltaket 

og muligheten for å nå tiltakets målsetninger. 

1.2.1 Medisinske spørsmål og vurderinger ikke en del av evalueringen 

Mange av tilbakemeldingene på Strakstiltaket handler om i hvilken grad ulike utrednings- og 

behandlingsformer har effekt på pasienter med TMD. I flere intervjuer har informantene gått i 

dybden på medisinske spørsmål Rambøll ikke har grunnlag til å vurdere. Dette har heller ikke 

vært en del av Rambølls mandat for denne evalueringen. Datamaterialet gir ikke grunnlag for å si 

noe om effekten av ulike behandlingsformer, og dette er heller ikke et spørsmål denne 

evalueringen er ment å vurdere. 

1.3 Metodisk gjennomføring og datainnsamling 

Rambøll har valgt å kombinere flere metoder, for å sikre et best mulig grunnlag for å 

gjennomføre evalueringen. Evalueringen er basert på informasjon innhentet fra besøk ved 

Haukland sykehus, intervjuer med sentrale aktører, spørreundersøkelse til pasienter og 

dokumentstudier. Ved å gå bredt ut har vi sikret oss et godt grunnlag for å gjøre helhetlige 

vurderinger av tiltaket. I det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av datainnsamlingen. 

1 Antallet var basert på estimat av kjent tilfeller av TMD-foreningen


1.3.1 Dokumentstudier 

Dokumentstudier er gjennomført innledningsvis for å innhente blant annet bakgrunnskunnskap 

om tiltaket og informasjon om andre tilbud til TMD-pasienter. I tillegg har Rambøll gjennomgått 

dokumenter fra referansegruppemøter, slik som referater og presentasjoner for å opparbeide en 

grundig forståelse for den prosessen tiltaket har gjennomgått og hvilke synspunkter ulike parter 

har uttrykt i løpet av prosessen. 

Følgende er eksempler på dokumenter som er gjennomgått: 

Referater fra referansegruppemøter 

Presentasjoner fra referansegruppemøter 

Innspill fra Landsforeningen for Nakkeskadde (LFN) til Helsedirektoratet 

Oppdragsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet 

Forskningsartikler på TMD (se nærmere beskrivelser i referanselisten) 

I tillegg har Rambøll fått oversendt brev, e-poster og andre dokumenter om tilbakemeldinger på 

Strakstiltaket. 

1.3.2 Besøk ved Haukeland universitetssykehus 

Rambøll gjennomførte et besøk ved Haukland der det ble gjennomført intervjuer med sentrale 

aktører og utredere som arbeider i Strakstiltaket. Besøket ble gjennomført over to dager, og det 

ble gjennomført individuelle intervjuer med de ansatte i tiltaket. Besøket ble gjennomført i 

forbindelse med at tiltaket hadde en pasient inne til utredning. De ansatte som ikke var til stede 

ble intervjuet over telefon i etterkant av besøket. 

Følgende informanter i Strakstiltaket ble intervjuet: 

2 kjevekirurger 

Bittfysiolog 

Kjeveortoped 

Radiolog 

Psykologspesialist 

Smertelege 

Fysioterapeutspesialist 

Koordinator/klinisk sykepleier 

Koordinator/spesialsykepleier 

1.3.3 Oppfølgende intervjuer med ansatte i Strakstiltaket 

Grunnet utsettelse av endelig leveranse av rapporten ble det gjort avtale om å gjennomføre 

oppfølgende intervjuer med de ansatte i Strakstiltaket. Intervjuene ble gjennomført høsten 2015, 

i overkant av ett år etter besøket ved Haukeland. 

De oppfølgende intervjuene hadde fokus på å kvalitetssikre informasjonen som var innhentet juli 

2014, samt innhente eventuelle nye erfaringer de ansatte hadde gjort seg i løpet av det siste 

året. 

Det ble gjennomført intervjuer med 6 ansatte i den oppfølgende runden. 

1.3.4 Intervjuer med sentrale eksterne aktører 

I tillegg til å intervjue de ansatte i tiltaket har vi intervjuet relevante eksterne aktører. Relevante 

aktører ble definert ut fra aktører som har spesiell kompetanse på TMD, aktører som er i kontakt 

med pasientgruppen og aktører som er relevante for utviklingen av Strakstiltaket. Intervjuene 

har bidratt til å fremskaffe ulike perspektiver på TMD-pasienters behandlingstilbud, tiltakets 

organisering, innhold, plassering, utfordringer, suksesskriterier og så videre. 

Det er gjennomført intervjuer med Strakstiltakets sentrale samarbeidspartnere, TMD-behandlere, 

fastleger og pasientorganisasjoner, i tillegg til representanter fra Helsedirektoratet og Helse- og 

omsorgsdepartementet.


Det har vært sentralt for evalueringen å innhente brukerperspektivet. I tillegg til at det er 

gjennomført en spørreundersøkelse blant de pasienter som har vært til utredning i tiltaket har 

brukerperspektivet også blitt ivaretatt gjennom intervjuer med aktuelle pasientorganisasjoner. 

Pasientorganisasjonene representerer flere pasienter med TMD. 

Rambøll har intervjuet følgende informanter, som vi har vurdert til å kunne inneha sentral 

informasjon relevant for denne evalueringen: 

Oslo Universitetssykehus 

Molde sykehus 

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Nord 

2 fastleger (ikke henvist til tiltaket) 

Privatpraktiserende kjeveortoped 

Helsedirektoratet 

Helse- og omsorgsdepartementet 

Følgende pasientorganisasjonene er intervjuet: 

TMD-foreningen (endret navn til Nakke- og kjeveskaddes landsforening i 2015) (2 

representanter) 

Landsforeningen for Nakkeskadde 

Personskadeforbundet LTN (3 representanter) 

I tillegg til intervjuene som er gjennomført har Rambøll vært i kontakt med en rekke aktører 

innen helsevesenet vi vurderte som sentrale for evalueringen, men som viste seg å ikke ha 

kjennskap til verken TMD eller Strakstiltaket. Blant annet gjelder dette avdelinger ved sykehus 

som er listet opp som behandlere på Helsedirektoratets hjemmesider 2 . 

1.3.5 Spørreundersøkelse blant pasienter som har vært til utredning ved Strakstiltaket 

For å sikre at alle relevante parter skal få mulighet til å belyse sine synspunkter i den 

foreliggende evalueringen har det vært viktig å involvere pasientene som har gjennomgått et 

utredningsløp gjennom Strakstiltaket. Det er gjennomført en spørreundersøkelse, der samtlige av 

pasientene har fått anledning til å gi uttrykk for sin opplevelse og vurdering av tiltaket. 

Rambøll har benyttet sitt eget spørreskjemaverktøy SurveyXact til å gjennomføre 

spørreundersøkelsen i. Spørreundersøkelsen er sendt ut i papirform, men hvor respondenten har 

blitt gitt mulighet til å besvare spørreundersøkelsen enten elektronisk eller ved å returnere 

spørreskjemaet. Rambøll har ikke hatt tilgang til informasjon om pasienter som har deltatt i 

Strakstiltaket, og har derfor fått bistand fra Haukeland til distribusjon av spørreundersøkelsen til 

pasientene. Hver pasient som har deltatt i utredningen har fått tilsendt et brev med informasjon 

om undersøkelsen og spørreundersøkelsen, med en beskrivelse av fremgangsmåte for hvordan 

undersøkelsen kunne besvares. 

Spørreundersøkelsen er sendt ut i to omganger. I første omgang ble undersøkelsen sendt ut til 

de 38 pasientene som hadde vært til utredning frem til desember 2014. Deretter ble 

undersøkelsen sendt ut til 59 pasienter som hadde vært til utredning frem til september 2015. 

Totalt har 38 av 59 (64 prosent) pasienter besvart spørreundersøkelsen. Dette vurderer vi som 

tilfredsstillende. 32 av respondentene er kvinner (84 prosent), 5 av respondentene er menn (13 

prosent), mens 1 respondent (3 prosent) valgte å ikke besvare dette spørsmålet. 

Flere respondenter har valgt å ikke besvare enkelte av spørsmålene. Vi har valgt å inkludere alle 

besvarelser i rapporteringen. 

1.3.6 Begrensninger knyttet til utsendelse av spørreundersøkelse 

For å ivareta anonymiteten til pasientene er spørreundersøkelsen sendt ut via Haukeland 

universitetssykehus. Vi har ikke hatt anledning til å purre på undersøkelsen for å øke 

2 Helsedirektoratet (2014) Tilbud til pasienter med TMD. Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/helse-ogomsorgstjenester/tannhelse/utredning-av-tmd/oversikt-over-behandlingstilbud/Sider/default.aspx


svarprosenten. De pasientene som mottok spørreundersøkelsen i desember 2014 mottok 

imidlertid den samme undersøkelsen i september 2015. I følgebrevet stod det forklart at 

pasienter som har besvart undersøkelsen tidligere, ikke skulle besvare på nytt. Vi har ikke hatt 

anledning til å kvalitetssikre at ingen har besvart undersøkelsen to ganger. 

1.4 Metodiske betraktninger 

Den foreliggende evalueringen har et tema som har stor betydning for flere personer. Pasienter 

med TMD som opplever å ikke bli tatt på alvor i det norske helsevesenet har et stort behov for å 

bli hørt i denne evalueringen. I tillegg er det spesialister som har opparbeidet seg kunnskap om 

pasientgruppen, basert på mange års erfaring, som ikke ønsker å komme i konflikt med de 

pasientene de skal behandle. 

Informantenes fortolkning av Strakstiltaket påvirkes av den kontekst de vurderer tiltaket ut fra. 

Strakstiltakets formål, kompetanse og måloppnåelse tolkes ulikt avhengig av om informanten er 

helsepersonell eller pasient/representant for pasient. Dette kommer tydelig frem blant annet 

gjennom hvordan ulike informanter tolker målgruppen for tiltaket og i forbindelse med 

informantenes henvisning til forskning og effekt av ulike behandlingsmetoder. Helsepersonell 

forholder seg til forskning som tilfredsstiller norske, gjeldende og formelle krav til 

kvalitetssikring. Flere representanter for pasientorganisasjonene henviser til forskning og artikler 

som er gjennomført av private aktører og som ikke tilfredsstiller de samme kravene. 

Det inngår ikke i Rambølls oppdrag å vurdere de kilder informantene henviser til. Rambøll har 

heller ikke tatt stilling til ulike behandlingsmetoder eller sett på effekt av disse. 

For å ivareta informantenes anonymitet er det flere synspunkter som ikke kan gjengis i denne 

rapporten. Evalueringen forsøker i den grad det er mulig å belyse så mange som mulig av de 

funnene som er gjort uten å stå i fare for å utlevere enkeltpersoner.


2. OM TMD OG BAKGRUNN FOR OPPRETTELSE AV 

STRAKSTILTAKET 

Pasienter med invalidiserende Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) har manglet et 

tilstrekkelig tverrfaglig utrednings- og behandlingstilbud i det norske helsevesen 3 . Kompetansen 

på TMD er spredt og mange av pasientene har behov for tverrfaglig utredning og behandling. Det 

har vært utfordrende å koordinere dette og mange pasienter har vært i kontakt med flere ulike 

aktører inne helsevesenet uten å få utredet eller behandlet tilstanden sin. På bakgrunn av 

kjennskapen til denne pasientgruppens utfordringer i møte med norsk helsevesen ble det 

iverksatt arbeid for å etablere et bedre tilbud. Dette arbeidet resulterte i Strakstiltaket for TMD, 

som ble etablert ved Haukeland universitetssykehus (heretter Haukeland) i 2013. 

2.1 Invalidiserende Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) 

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en fellesbetegnelse for dysfunksjon og/eller smerte 

relatert til kjeveledd, tyggemuskulatur eller andre omliggende strukturer. 

Det er ingen tydelig internasjonal konsensus eller enighet vedrørende innholdet i sykdomsbildet 4 . 

Det eksisterer imidlertid diagnosekriterier for TMD, som er utarbeidet av International Association 

for Dental Research og International Association for the Study of Pain 5 . TMD kan utspille seg i 

mange former, men felles for pasientgruppen er at de har smerter i kjeven og/eller smerter i 

omkringliggende vev. Kjeveleddet, som er området som rammes av TMD, kan inneha mange av 

de tilstander som man ellers finner i andre ledd i kroppen. Eksempler på slike tilstander er 

ankylose, artritt, artrose, traume, dislokalisering og neoplasi. 

Tilstanden kan medføre store smerter og bevegelseshemning. De mest alvorlige tilfellene av TMD 

kan være invalidiserende og medføre at pasienten får betydelig redusert livskvalitet, blir 

langtidssykemeldt eller uføretrygdet. 

Funn fra kvalitative intervjuer viser at begrepet ”invalidiserende TMD” er uklart og at det er 

uenigheter mellom Strakstiltaket og pasientorganisasjonene hva som ligger i begrepet. Begrepet 

og målgruppen vil bli nærmere beskrevet og diskutert i kapittel 4 «Målgruppen for 

Strakstiltaket». 

Det er begrenset med kompetanse på TMD hos flere sentrale aktører i helsevesenet og flere 

pasienter med TMD opplever å bli ”kasteballer” i systemet, der de henvises til eller selv oppsøker 

ulike behandlere og behandlingsformer. 

I intervjuer med pasientorganisasjoner og pasienter som har besvart spørreskjemaet i denne 

evalueringen, fremkommer det at personer med TMD har fått behandlinger underveis i deres 

eget sykdomsforløp som har forverret lidelsen, og at det kan ta lang tid før pasientene når rett 

behandling. Dette kan være årsaker til at tilstanden til noen pasienter dermed blir kronisk. 

2.2 Opprettelse av Strakstiltaket for TMD 

I 2006 fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å 

redegjøre for diagnostikk og behandling av TDM i Norge. Bakgrunnen var at departementet 

hadde fått mange henvendelser fra både privatpersoner og pasientorganisasjoner for personer 

med kjeveleddsdysfunksjon. Henvendelsene var knyttet til manglende diagnostisering og 

behandling av slike lidelser i Norge. Pasientombudet fremhever at flere pasienter som ikke har 

mottatt adekvat behandling i Norge har benyttet seg av behandling i utlandet. 

3 Tilbudet har vært lite koordinert og det er uenighet i hvor vidt kompetansen er tilstrekkelig. Pasientorganisasjonene hevder at det 

mangler senrtal kompetanse på området. 

4 Galteland, Pål (2014) Kjeveleddsbesvær – Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) Hentet fra: http://www.oslouniversitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/kjeveleddsbesv%C3%A6r-(temporomandibul%C3%A6r-dysfunksjon) 

5 Schiffman, Eric et al (2014) Diagnostic Criteria forTtemporomandibular Disorders (DS/TMD) of Clinical and Research Applications: 

Recommendations of the International RDC/TMD Consurtium Network* and Orofacial Pain Spesial Interest Group.


Målgruppen av TMD-pasienter for Strakstiltaket har ofte behov for tverrfaglig utredning og 

behandling, og denne gruppen av pasienter opplever ofte at det er liten kjennskap til tilstanden 

og behandlingsmetoder i store deler av helsevesenet. Pasienter med invalidiserende TMD møter 

gjerne tannlege eller fastlege som første instans. Det har tidligere ikke vært retningslinjer for 

fastleger og tannleger når det gjelder videre henvisning eller behandling av disse pasientene. 

I en rapport fra Helsedirektoratet fra 2008 konkluderes det med at det finnes kompetanse til 

diagnostikk og behandling av kjevesmerter i Norge. Imidlertid fremkommer det at en liten 

gruppe pasienter allikevel ikke har fått hjelp i Norge. Helsedirektoratet vurderte at det forelå en 

klar mangel på kontinuitet og samordning av tjenester for pasienter med kronisk invalidiserende 

TMD. I tillegg ble diagnostikk og knappe behandlingsressurser ikke utnyttet på en god og 

systematisk måte. Dette medførte at behandlingstilbudet til denne pasientgruppen i Norge ikke 

var godt nok. Helsedirektoratet anbefalte tiltak for å øke kunnskap og bygge opp kompetansen 

på alle nivåer i helsetjenesten. Direktoratet foreslo følgende fire tiltak: 

1. Strakstiltak for pasienter med invalidiserende TMD 

2. Etablering av en sammenhengende behandlingskjede 

3. Tiltak for å utvikle og heve helsepersonells kompetanse 

4. En vurdering av refusjonstakstene i tannhelsetjenesten. 

Departementet har foretatt en prioritering av tiltakene og det ble besluttet å etablere et 

strakstiltak for pasienter med invalidiserende symptomer i løpet av 2012. 

Helsedirektoratet fikk i 2012 i oppgave fra Helse- og omsorgsdepartementet å «utarbeide utkast 

til et tverrfaglig utrednings- og behandlingsopplegg for pasienter med invalidiserende tilstand av 

TMD i samarbeid med pasientorganisasjonen og fagfolk i Norge og internasjonalt». 6 Tiltaket var 

planlagt å være et tverrfaglig utredningstilbud for de hardest rammede TMD-pasientene, det vil si 

pasienter som opplevde en betydelig reduksjon i livskvalitet, lange sykemeldingsperioder og 

uførhet. 

Det nasjonale Strakstiltaket for TMD ble etablert ved Kjevekirurgisk avdeling og Seksjon for 

smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssykehus. Den første pasienten ble 

mottatt høsten 2013. Prosjektperioden var planlagt avsluttet 31.12 2014, men en forsinkelse i 

oppstartstidspunktet samt begrenset kapasitet har medført at prosjektperioden er forlenget. Det 

opprinnelige målet var at utredningstilbudet var avgrenset til 60 pasienter, som var det grovt 

estimerte antallet pasienter med invalidiserende TMD, og som skulle bli utredet i løpet av den 

opprinnelige prosjektperioden. 7 

I arbeidet med å utforme tiltaket ble en rekke profesjoner kontaktet. Ikke alle som ble kontaktet 

anså sin kompetanse som sentral for den tiltenkte målgruppen. Tverrfagligheten i Strakstiltaket 

ivaretas av utredningsteamet ved Haukeland som har kjevekirurg, bittfysiolog, psykolog, 

fysioterapeut, kjeveortoped, radiolog og smertelege. Ved behov for ytterligere kompetanse kan 

tiltaket hente inn dette. 

2.3 Behandling av TMD 

Pasienter som har TMD kan ha ulike sykdomstegn og symptomer. TMD omfattes derfor av flere 

profesjonsområder og det er flere behandlingsmetoder som har vist effekt hos ulike pasienter 

som har tilstanden. Blant profesjonene som er mest befattet med TMD er fastlege/allmennlege, 

tannleger, kjevekirurger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktor og eventuelt andre. 

Profesjonene har ulike måter å vurdere/tolke/utrede/behandle tilstanden på. 

Det er stor enighet om at det er viktig å se det store bildet rundt pasienten og at en kombinasjon 

av behandlingsmetoder vil være nødvendig for flere i pasientgruppen. Pasienter kan for eksempel 

ha sammensetninger av ulike fysiologiske og psykologiske faktorer som påvirker tilstanden. 

Fokuset på tverrfaglighet i Strakstiltaket skal sikre at pasientene får anbefaling om den eller de 

rette behandlingsformene for sitt tilfelle i etterkant av utredningen. Innad i tiltaket er de ansatte 

6 Ibid. 

7 Ibid.


samstemte i både pasientenes sykdomsbilde og hvilke behandlingsformer de anser som mest 

hensiktsmessige. 

Kvalitative funn viser stor enighet om at psykologer er viktige i behandlingen av TMD-pasienter. 

Uenigheten ligger i om diagnoser knyttet til psykologi er primær- eller sekundærdiagnoser i 

forhold til TMD-lidelsen. Representanter for pasientgruppen har fremhevet at det er naturlig at 

man får psykiske utfordringer når man har en invalidiserende lidelse. De mener imidlertid at 

flere pasienter som har psykiske utfordringer som følge av TMD lidelsen blir behandlet som om 

de psykologiske utfordringene er den primære årsaken til lidelsen. I intervju med ansatte i 

tiltaket fremkommer det at det ikke settes psykologisk diagnose som primær årsak til TMDlidelsen. 

Innad i tiltaket tar man utgangspunkt i smerten pasienten opplever. 

En annen behandlingsform som er utbredt blant TMD-pasienter er bittskinne. Mange får utviklet 

bittskinner hos private tannleger. I tiltaket møter de ansatte flere pasienter som har fått forverret 

sin lidelse på grunn av feilbehandling med bittskinne. Det fremheves at dette ytterligere påpeker 

viktigheten av å få en grundig tverrfaglig utredning før behandling iverksettes for å forhindre at 

lidelsen blir verre. 

2.3.1 Kirurgisk behandling 

Kvalitative funn viser at det er uenighet mellom pasientorganisasjonene og norsk helsevesen når 

det gjelder effekten av kirurgisk behandling av TMD generelt og hvor ofte man bør anbefale 

kirurgi. 

I samtale med pasientorganisasjonene er det fremhevet at TMD-pasienter, som ikke har funnet 

tilfredsstillende konservativ behandling, ofte har behov for operasjon. Flere har også reist til 

utlandet og betalt for operasjon på egen hånd. Enkelte opplever at operasjonen har vært 

vellykket og at de har kunnet få tilbake en normal livsførsel i etterkant av operasjonen. Andre 

opplever imidlertid at operasjon ikke har gitt ønsket effekt, og noen har fått forverret sin tilstand. 

To av de tre pasientorganisasjonene vi har intervjuet oppfatter norske spesialister som svært 

tilbakeholdne til operasjon. Alle de tre pasientorganisasjonene mener imidlertid at norske 

spesialister ikke innehar den kompetansen som er nødvendig for å finne flere av de diagnosene 

som kan bli bedre ved operasjon. Dette begrunner de blant annet ved at flere pasienter har blitt 

anbefalt operasjon i utlandet til tross for at de har gått gjennom utredning hos ulike spesialister i 

Norge uten å få tilsvarende anbefaling. 

Strakstiltakets utredningsteam er av den oppfatning at det er internasjonal konsensus om at 

konservativ behandling av TMD-pasienter er å anbefale. Funn fra dokumentstudier støtter opp 

om denne oppfatningen 8 . De opplever ikke at de er mer tilbakeholdne med kirurgiske inngrep enn 

kollegaer i andre land. De fremhever imidlertid at det er en del kommersielle aktører som tilbyr 

operasjon til en større andel pasienter enn de offentlige sykehusene. Det opplyses om at det er 

pasienter som har vært inne til utredning i Strakstiltaket som har fått sin lidelse forverret etter 

operasjon i utlandet. 

Praksisen i tiltaket er at man forsøker konservativ behandling før man eventuelt tilbyr kirurgi. 

Årsaken til dette er at konsekvensene av kirurgi, dersom inngrepet ikke er vellykket, kan være 

svært alvorlige for pasienten. Enkelte av pasientene som har vært til utredning i tiltaket har fått 

tilbud om kirurgi. 

8 . Se for eksempel: U.S. Department of Health & Human Services (2014) TMJ disorders Hentet fra: 

http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/001227.htm, 

Patient.co.uk(side støttet av National Health Services england) (2013) Temporomandibular Joint Dysfunction and Pain Syndromes 

Hentet fra: http://www.patient.co.uk/doctor/temporomandibular-joint-dysfunction-and-pain-syndromes, 

MyDr (Siden godkjennes av Australske helsemyndigheter)(2011 ) Temporomandibular joint disorders,Hentet fra: 

http://www.mydr.com.au/pain/temporomandibular-joint-disorders


3. ETABLERING OG UTVIKLING AV STRAKSTILTAKET 

Det følgende kapittelet skal se nærmere på etableringen av Strakstiltaket for TMD, og søke å 

identifisere særskilte utfordringer eller suksesskriterier ved etableringen og fremtidig utvikling av 

Strakstiltaket. Først vil kapittelet ta for seg etableringen av tiltaket ved Haukeland og se hvordan 

plasseringen av tiltaket oppfattes av ulike aktører. Deretter vil kapittelet se på hvordan 

informasjon om tiltaket er blitt distribuert til ulike aktører og i hvilken grad informasjonen har 

nådd frem. 

Kort oppsummert er hovedfunnene fra kapittelet som følger: 

Haukeland sykehus var et naturlig sted å legge Strakstiltaket basert på forhold 

knyttet til kompetanse, erfaring og interesse for fagområdet/innholdet i tiltaket 

Tverrfagligheten anses primært som tilstrekkelig, men ikke overfor alle pasienter 

Tiltaket trekker innen annen nødvendig kompetanse i de tilfeller de anser dette som 

nødvendig 

Informasjonsarbeidet som er gjort fra Strakstiltaket har handlet om å informere om 

tilstanden TMD og pasientgruppen heller enn Strakstiltaket som utredningstilbud 

Det ble ansett, fra Strakstiltakets side, ikke som hensiktsmessig å informere bredt 

om tiltaket i starten av utredningsperioden da dette vil kunne medføre langt flere 

henvisninger enn Strakstiltaket ville ha av kapasitet til å utrede 

Dagens organisering av tiltaket er ikke bærekraftig da den krever at arbeidet 

gjennomføres som overtid av tiltakets ansatte/utredningsteam 

I forbindelse med etableringen av Strakstiltaket for TMD var det mange involverte parter. Norske 

spesialister innen kjeve- og ansiktsradiologi, fysioterapi, psykologi, kjeveortopedi, 

allmennodontologi, klinisk odontologi og oralkirurgi var med å diskutere hvordan tiltaket burde 

utformes. I tillegg var pasientorganisasjoner, eksperter fra Sverige og England trukket inn i 

arbeidet. Dokumentasjon fra referansegruppemøter og knyttet til etableringen av Strakstiltaket 

viser at det var mange ulike synspunkter på etableringen av tiltaket. Det at TMD favner om 

mange ulike diagnoser bidrar til at det var ønske om svært stor bredde i kompetanseområdene 

innad i det tverrfaglige teamet. 

3.1 Strakstiltakets plassering ved Haukeland universitetssykehus 

Strakstiltaket er plassert ved Haukeland universitetssykehus. Bakgrunnen for at tiltaket ble 

plassert ved Haukeland var blant annet den kjevekirurgiske kompetansen som befant seg ved 

sykehuset. I tillegg har seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland i lengre tid 

vært en velfungerende og stabil seksjon med god tverrfaglig kompetanse. Blant aktørene som 

var involvert i prosessen om etableringen av tiltaket var det konsensus om at Haukeland var rett 

sted for dette. Plasseringen av Strakstiltaket ved Haukeland ble også avklart med alle regionale 

helseforetak (RHF) i et møte i mars 2012. 

Strakstiltakets utredningsteam er alle av den oppfatning at Haukeland var og er et naturlig og 

hensiktsmessig sted å etablere Strakstiltaket. Det er flere begrunnelser som understøtter dette. 

Først og fremst fremheves kompetansen ved sykehuset og utrederenes gode erfaringer med 

tverrfaglig samarbeid om og med ulike pasienter og i ulike typer utredninger. For det andre var 

det en interesse for pasientgruppen blant de involverte i utredningsteamet. For det tredje legges


det også vekt på at Haukeland er et mellomstort sykehus som kan fungere som et godt eksempel 

for flere andre sykehus ved etablering av andre, tilsvarende tverrfaglige grupper. Haukeland kan 

lettere sammenlignes med og være modell for både store og små sykehus som ønsker å etablere 

og gjennomføre sammenlignbare utredningstilbud. 

3.2 Det tverrfaglige utredningsteamet 

Pasienter med invalidiserende grad av temporomandibulær dysfunksjon har ofte sammensatte 

sykdoms- og symptomforhold. Derfor har det vært sentralt å gi et tverrfaglig utredningstilbud til 

pasientgruppen for å sikre seg at den behandlingen som anbefales skal være i tråd med de 

utfordringer pasienten har. 

Det tverrfaglige teamet ble satt sammen på bakgrunn av en faglig vurdering. Flere kompetanser 

ble forspurt om å delta i det tverrfaglige teamet. Blant annet henvendte man seg til nevrolog, 

nevrokirurg, ortoped og psykosomatisk medisin. Flere anså ikke sin kompetanse som relevant for 

tiltaket. 

Utredningsteamet ble etablert med følgende kompetanser: 

Kjevekirurg 

Bittfysiolog 

Kjeveortoped 

Radiolog 

Psykologspesialist 

Smertelege 

Fysioterapeutspesialist 

I tilfeller der teamet anser det som nødvendig vil de kunne forespørre andre kompetanser om å 

bidra i utredningen av pasientene. Referansegruppen for Strakstiltaket sluttet seg til 

utredningsteamets valg av kompetanser inn i tilbudet da utredningstilbudet ble presentert for 

referansegruppen i juni 2013. 

3.2.1 Er tverrfagligheten ivaretatt? 

Den primære målsettingen ved Strakstiltaket er at pasienter med invalidiserende TMD skal få en 

tverrfaglig utredning. Det er svært mange profesjoner som vil kunne være relevante i forhold til 

TMD, da dette er en samlebetegnelse og kan innebefatte et stort antall sykdommer og 

symptomer. 

Innad i Strakstiltaket er det enighet om at tverrfagligheten er tilstrekkelig ivaretatt i møte med 

de fleste pasienter. Strakstiltaket begrunner dette synspunktet på to måter. For det første 

opplyses det om at en rekke profesjoner ble forespurt om å delta i prosjektet. De 

profesjonsutøvere som anså sin kompetanse som sentral for utredningen av TMD-pasienter er 

inkludert i tiltaket. Enkelte profesjoner takket nei da de ikke anså sin kompetanse som nødvendig 

i prosjektet. For det andre opplever Strakstiltaket at de, i møtet med pasientene, sjelden har 

behov for ytterligere kompetanse. 

Spesialiteter som ble kontaktet i forbindelse med etableringen av Strakstiltaket 9 : 

nevrologi 

psykosomatisk medisin 

ortopedi 

nevrokirurgi 

revmatologi 

ØNH 

kjevekirurgi 

smerteklinikk 

odontologi 

- protetikk 

- kjeveortopedi 

9 Hentet fra presentasjon v/ Trond Berge 27.06.2013


- bittfysiologi 

- bivirkningsgruppen for dentale biomaterialer 

I tilfeller der utredningsteamet har vært usikre på om de har tilstrekkelig kompetanse har de 

hentet inn eksterne fagfolk. 

For å sikre en tilstrekkelig tverrfaglighet og et godt sammensatt team gikk Strakstiltaket utenfor 

eget helseforetak for å innhente nødvendig kompetanse til utredningsteamet. Det er blant annet 

hentet inn kompetanse fra Sverige. 

Spesialister ved andre helseforetak, som er blitt intervjuet, støtter at tverrfagligheten er ivaretatt 

og at Strakstiltaket har den primære og nødvendige kjernekompetansen for å gi et tilstrekkelig 

utredningstilbud til TMD-pasienter. 

Det kommer imidlertid frem at det i enkelttilfeller er ønske om ytterligere kompetanse. En av 

utrederne savnet muligheten til å sende pasienter til MR for å få en grundig undersøkelse av 

nakken. Utrederen mente det kanskje er for liten kunnskap om hvordan for eksempel whiplash 

kan påvirke kjeveområdet. Utrederen opplevde at den største delen av kritikken Strakstiltaket 

mottar har handlet om dette. Dette synspunktet kom frem i første runde av vår datainnsamling 

(sommer 2014). I runde to av intervjuer med utredere i Strakstiltaket (høsten 2015) er denne 

kompetanse ikke etterspurt. 

Vi spurte i undersøkelsen blant pasienter om har vært til utredning om deres oppfatning og 

vurdering av tverrfagligheten i Strakstiltaket. Tilbakemeldingen viser at pasientene som har vært 

til utredning har ulike oppfatninger om hvorvidt Strakstiltaket er tilstrekkelig tverrfaglig. 

Figur 1: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: "Utredningen jeg har fått i Strakstiltaket har vært 

tilstrekkelig tverrfaglig" (pasienter n=38) 

Vet ikke 

1 

Helt uenig 

7 

Delvis uenig 

4 

Verken enig eller uenig 

3 

Delvis enig 

13 

Helt enig 

10 

0 2 4 6 8 10 12 14 

Figur 1 viser at 23 av 38 pasienter er helt eller delvis enig i påstanden om at tverrfagligheten er 

tilstrekkelig, mens 11 av 38 er helt eller delvis uenig i samme påstand. Pasientene fikk også 

mulighet til å besvare åpent om det var kompetanser de selv savnet. Åtte pasienter sier at de 

savner nevrologisk kompetanse i utredningen. Fire av pasientene gir en tilbakemelding om at de 

savner kompetanse på nakkeområdet. Resultatene må tolkes dithen at pasientgruppen i stor 

grad er tilfreds med hvordan Strakstiltaket ivaretar og tilbyr et tverrfaglig utredningstilbud, men 

at pasientene i noe større grad ønsker kompetanse innen nevrologi og nakkeområdet. 

Rambøll vurderer at tverrfagligheten er godt ivaretatt for å gi en grundig utredning til flertallet av 

pasienter som henvises til Strakstiltaket. Vi vurderer videre at det er lite hensiktsmessig å 

involvere flere aktører i det primære utredningsteamet, da dette vil medføre en større økonomisk 

kostnad, og siden tilbakemeldinger tyder på at det er kun i enkelte tilfeller det har vært behov for


ytterligere kompetanse utover det som allerede finnes blant utrederteamet. Rambøll mener det 

er grunn til å vurdere om man i større grad skal innhente ekstern kompetanse utover det som 

allerede finnes i utredningsteamet i enkelttilfeller, der utredningsteamet ikke er sikre på om at de 

har tilstrekkelig kompetanse internt. Tilbakemeldingene fra pasientene tyder på at det kan være 

behov for å vurdere om det er hensiktsmessig å inkludere nevrolog i flere utredningstilfeller. 

Pasientorganisasjonenes vurderinger: 

Pasientorganisasjonene som er intervjuet i forbindelse med denne evalueringen er 

samstemte i at tverrfagligheten eller kompetansen ikke er tilstrekkelig ivaretatt i 


På TMD-foreningen hjemmesider står det følgende om Strakstiltaket: 

«Regjeringen besluttet i 2012 å opprette et strakstiltak for TMD-pasienter i Norge. 

Dette er ikke blitt gjort når det gjelder behandling, men det er blitt opprettet et 

utredningstilbud på Haukeland sykehus. TMD-foreningen kan imidlertid ikke stille 

seg bak dette prosjektet, da det har betydelige mangler hva angår 

utredningsmetoder.»* 

Personskadeforbundet fremhever at Strakstiltaket i for liten grad trekker inn 

internasjonal kunnskap og kompetanse og at dette medfører at mange pasienter 

med skiveutglidning ikke får den behandlingen som er nødvendig. 

Personskadeforbundet opplever at tiltaket i for stor grad baserer sin kunnskap på 

erfaringer fra Norge som er flere tiår gammel, og ikke tar til seg utviklingen på 

området for korrigerende operasjon av leddskivene. 

Landsforeningen for nakkeskadde (LFN) har i et brev til Helsedirektoratet gitt sine 

innspill til temaet tverrfaglighet. LFN mener at Strakstiltaket mangler tverrfaglighet 

ved at det ikke er tilstrekkelig kompetanse på nakkeskader i teamet. LFN mener 

videre at det er en svakhet ved tiltaket at nakkeskader som samvirkende eller 

primær årsak til TMD etter deres synspunkt ikke synes å være vurdert. LFN mener 

det er sentralt for TMD-pasienter å få avklart om det er en uidentifisert nakkeskade 

som utløser eller forsterker pasientenes plager. LFN mener videre at det er fare for 

feilbehandling, som kan gi store konsekvenser for pasientene, dersom en slik 

utredning ikke blir gjort. LFN er av den oppfatning at for mange pasienter blir 

henvist til psykolog og psykiater på grunn av manglende kompetanse til å finne 

skader i nakken. Foreningen fremhever at mange med TMD får psykiske vansker 

som en konsekvens av skaden, og at det vil være konstruktivt å få behandling også 

for dette. De mener imidlertid at psykologiske begrunnelser i for stor grad blir ansett 

som primærårsak til TMD-problemer. 

* 10 

3.3 Tilgjengelig informasjon om Strakstiltaket for TMD 

For at Strakstiltaket skal nå ut til målgruppen er det sentralt at de aktører som møter pasienter 

med TMD-lidelser har kjennskap til tiltaket. Spesielt gjelder dette fastleger og tannleger. Det er i 

tillegg fastlegen som skal henvise pasienter til tiltaket. Fastlegene må derfor ha kunnskap om 

10 TMD-foreningen (ingen dato) TMD - symptomer, årsaker og behandling, Hentet fra: http://www.tmdforeningen.no/


både lidelsen og tiltaket for å henvise de rette pasientene. Vi vil i det følgende se nærmer på 

hvordan informasjon om tiltaket er gjort kjent blant sentrale aktører og i hvilken grad 

informasjonen har nådd frem. 

3.3.1 Hvordan er det informert om utredningstilbudet 

Det er gjennomført flere tiltak fra både Helsedirektoratet og Haukelands side for å spre 

informasjon om utredningstilbudet rettet mot aktuelle aktører som bør og trenger informasjon 

om Strakstiltaket. Informasjonen som er blitt gjort tilgjengelig om tilbudet har vært rettet mot 

ulike målgrupper og hatt form av å være ente rene informasjonsartikler som beskriver 

utredningstilbudet gjennom nettsider eller e-poster, eller hatt preg av mer redaksjonell omtale i 

form av artikler i aktuelle tidsskrifter. Helsedirektoratet har også annonsert for tilbudet i 

Legetidsskriftet og i Dagens medisin. 

Helsedirektoretat har fra starten av utredningstilbudet hatt tilgjengelig informasjon om 

Strakstiltaket på sine hjemmesider. Denne informasjonen har vært rettet mot helsetjenesten, og 

særlig mot fastleger. Helse Bergens 11 hjemmesider har også beskrevet tilbudet og relevant 

informasjon, igjen særlig rettet mot helsetjenesten og fastleger i sær. Mye av informasjonen 

omhandler tilbudet og hvordan fastlegen kan henvise pasienter til utredning i Strakstiltaket. 

Gjennom www.helsenorge.no har også Helsedirektoratet lagt vekt på å gjøre informasjon 

tilgjengelig for publikum som ønsker informasjon om utredningstilbudet og TMD. 

Helsedirektoratet er redaktør for dette nettstedet. 

I tillegg til informasjon på ulike nettsider gikk Helsedirektoratet bredt ut med informasjon om 

Strakstiltaket til pasientorganisasjoner, medisinske fakultet ved aktuelle universitet, regionale 

helseforetak, profesjonsforeninger, fylkesleger og fylkestannleger. Informasjon om både 

utredningstilbudet, og seminar om TMD som ble arrangert sommeren 2013 i regi av Universitetet 

i Oslo, ble sendt ut på forsommeren i 2013. Denne informasjonen ble sendt ut på e-post. I 

boksen under har vi listet opp hvilke aktører som ble tilsendt informasjon om tiltaket: 

Pasient- og brukerombud i alle landets fylker 

Pasientorganisasjoner (TMD- foreningen v/leder, Landsforeningen for Nakkeskadde 

v/leder, Personskadeforbundet LTN V/ Ann-Karin Grønvold) 

De fem regionale odontologiske kompetansesentre 

Det medisinske fakultet v/Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet v/NTNU, Det 

medisinsk-odontologiske fakultet v/Universitetet i Bergen, Det helsevitenskapelige 

fakultet v/Universitetet i Tromsø 

Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Norsk Fysioterapeutforbund, 

Norsk Kiropraktorforening, Norsk tannpleierforening 

Referansegruppen for Strakstiltaket 

De regionale helseforetakene, samt helseforetak med tilbud innen oral 

kirurgi/medisin 

Fylkeslegene v/fylkesmenn 

Fylkestannlegene 

Utvalgte representanter for arbeidsgruppe veileder for tannhelsetjenester til barn og 

unge 

Utvalgte representanter for oppdrag innen sykehusodontologi 

Som oversikten viser har Helsedirektoratet formidlet informasjon til en stor bredde av ulike 

aktører som kan ha tilknytning til eller arbeider med pasienter med kjeveleddsproblemer eller 

TMD. 

Helsedirektoratet bidro i tillegg, blant annet finansielt, til et internasjonalt symposium i Bergen 

om TMD. Symposiet ble arrangert dagen etter verdenskongressen «19th International Congress 

11 http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/kjevekirurgisk/Sider/tmd-fastlege.aspx


of Dento-Maxillo-Facial Radiology» som også ble holdt i Bergen. Strakstiltaket for TMD ble 

presentert her 12 . Under symposiet bidro flere av de utenlandske foredragsholderne fra kongressen 

med sin kunnskap om ansiktssmerter og kjevefunksjonsforstyrrelser. Symposiet ble ledet av 

professorer fra Universitetet i Oslo. 

Strakstiltaket og TMD har også fått redaksjonell omtale gjennom flere artikler, blant annet i 

Tannlege Tidende, i Fysioterapeuten, Dagens Medisin og i Drammens Tidende 13 . 

Personskadeforbundet omtalte også utredningstilbudet i sitt medlemsblad i 2014. 

I tillegg til nevnte informasjonstiltak har medlemmer av utredningsteamet holdt en rekke kurs og 

foredrag for fastleger, tannleger og studenter om både Strakstiltaket og TMD- og 

kjeveleddslidelser. Personer i Strakstiltakets utredningsteam opplyser videre om at det er 

planlagt flere foredrag og kurs fremover. Dette både for å informere om tiltaket og om 

pasientgruppen. Med tanke på at tiltaket er organisert som et midlertidig prosjekt foreløpig er det 

uvisst hvor mye vekt det vil legges på å informere om henvisning av pasienter til tiltaket. Det at 

ansatte ved tiltaket er ute og informerer om Strakstiltaket og om TMD oppfattes som veldig 

positivt av aktører utenfor tiltaket. Det fremheves at om det ikke informeres om Strakstiltaket og 

henvisning av pasienter, så er informasjon om pasientgruppen og TMD-lidelsen like viktig å spre 

informasjon og kunnskap om. 

Det utarbeides også p.t. «nasjonal faglige retningslinje for TMD». Det er stor enighet blant 

aktører som arbeider med TMD at TMD- og kjeveleddslidelser blir gjort bedre kjent, særlig blant 

tannleger og fastleger. En faglig nasjonal retningslinje om TMD vil være et viktig og riktig 

virkemiddel. Det er forventet at de nasjonale faglige retningslinjene ferdigstilles i løpet av 2016. 

Pasientene som har vært til utredning i Strakstiltaket ble også bedt om å besvare spørsmål om 

hvordan de fikk kjennskap til Strakstiltaket i vår spørreundersøkelse. 36 personer besvarte 

spørsmålet. 

Figur 2: Hvordan fikk du kjennskap til Strakstiltaket? (pasienter n=36) 

Informasjon fra tannlegen 

9 

Fant informasjon på egen hånd 

8 

Fra andre 

6 

Via spesialisthelsetjenesten 

Informasjon fra fastlegen 

4 

4 

Via pasientforening 

3 

Annet helsepersonell 

2 

0 2 4 6 8 10 

Figur 2 viser at flest pasienter, i alt 9, har fått kjennskap til tiltaket gjennom tannlegen. Videre 

har fire personer fått informasjon fra fastlegen sin. Åtte personer oppgir at de fant informasjon 

om utredningstilbudet på egen hånd. Ellers viser tilbakemeldinger at pasientene har fått 

informasjon gjennom pasientforeninger, spesialisthelsetjenesten eller andre. Resultatene kan 

tyde på at fastlegene i liten grad har kjennskap til tilbudet. 

12 http://www.odont.uio.no/iko/om/aktuelt/aktuelle-saker/2013/vellykket-verdenskongress.html 

13 

http://www.tannlegetidende.no/i/2014/8/d2e1662, http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Alvorlige-kjeveleddsproblemer-til- 

Haukeland


3.3.2 Har informasjonen om TMD og Strakstiltaket vært god? 

Et mål med spredning av informasjonen om TMD og Strakstiltaket har vært å gjøre 

utredningstilbudet kjent blant aktuelle aktører, som igjen skulle bidra til at pasienter med TMDlidelser 

skulle få en henvisning til tilbudet, og således bli innkalt til en utredning. Pasientene som 

har besvart spørreundersøkelsen ble bedt om å vurdere hvor enige eller uenige de var i 

påstanden om at «informasjonen de fikk om Strakstiltaket i forkant av henvisningen var god». 

Figur 3: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «Informasjonen jeg fikk om Strakstiltaket før 

henvisningen var god»? (pasienter n=38) 

Vet ikke 

1 

Helt uenig 

4 

Delvis uenig 

6 


11 

Delvis enig 

10 

Helt enig 

6 

0 2 4 6 8 10 12 

Som vi kan lese av figur 3 er 16 av 38 pasienter enig i at informasjonen de fikk om Strakstiltaket 

før henvisningen var god. Samtidig ser vi at 10 pasienter er uenig i dette, mens 11 personer er 

verken enig eller uenig. Dette kan tyde på at en del av pasientene opplever at de ikke har fått 

god nok informasjon om Strakstiltaket før de ble henvist til tiltaket fra fastlegen. En analyse av 

svarene fra respondentene viser imidlertid at det ikke er en systematisk sammenheng mellom 

hvem pasientene har fått informasjon fra og hvor tilfredse de er med den informasjonen de fikk 

om Strakstiltaket før henvisning. Tre av pasientene som sier de fant informasjon på Strakstiltaket 

på egenhånd oppgir at de ikke synes den informasjon de fikk om Strakstiltaket før henvisning var 

god. Dette kan tyde på at tilgjengelig informasjon for et bredere publikum ikke gir nødvendig nok 

informasjon om Strakstiltaket. Samtidig er det en antakelse om at disse pasientene har selv 

måttet informere sin fastlege om utredningstilbudet, og har dermed i liten grad fått ny 

informasjon fra fastlegen sin i forkant av henvisning. Respondentene fikk også anledning til å gi 

ytterligere kommentarer til informasjonen og i kommentarene fremkommer det blant annet at 

begrepet «Strakstiltak» ikke oppleves som beskrivende for tiltaket, da det tar lang tid før 

konsultasjon og tiltaket ikke tilbyr behandling. En annen tilbakemelding er at det er tilgjengelig 

lite informasjon om innholdet i utredningen og utredningsprosessen, spesielt ved 

smerteklinikken. 

Gjennom intervjuer, og som tilbakemeldinger fra pasientene kan tyde på, fremheves det at mye 

av informasjonen som er tilgjengelige må søkes opp, og at det kan være en utfordring å forstå all 

informasjon om TMD dersom man i utgangspunktet ikke har kjennskap til TMD. 

Som beskrevet innledningsvis om Strakstiltaket trenger alle pasienter som skal utredes en 

henvisning fra fastlegen. Funn fremkommet i intervjuer, men også basert på tilbakemeldinger fra 

pasientene i undersøkelsen, tyder på at informasjon om henvisninger og hvem som har 

myndighet til å henvise en pasient til Strakstiltaket ikke er kommunisert tydelig nok ut. 

Prosjektkoordinator for Strakstiltaket opplyser om at tiltaket får mange henvisninger fra 

tannleger eller spesialisthelsetjenesten. Henvisningen må som sagt komme fra fastlegen, og i 

disse tilfellene må pasienten gå innom fastlegen og få en ny henvisning derfra.


Rambøll har ingen grunnlag for å si noe om hvordan informasjonen som er sendt ut til relevante 

aktører er oppfattet og vurdert. Rambøll har ikke vært i kontakt med fastleger eller tannleger 

som har mottatt eller lest spesifikk informasjon om tilbudet. 

Det er viktig å fremheve at en god del av datagrunnlaget er innhentet for ett år siden og at det 

er drevet informasjonsarbeid siden den gang. Det kan derfor tenkes at de samlede resultatene 

hadde sett annerledes ut dersom alle dataene var innhentet på et senere tidspunkt. 

3.3.3 Har informasjonen nådd de rette aktører? 

Helsedirektoratet har en oversikt over hvilke aktører og institusjoner som mottok informasjon om 

Strakstiltaket ved oppstart av tilbudet, men ellers er det ikke mulig å kartlegge hvor mange eller 

til hvem informasjonen om tiltaket har nådd ut, eller i hvilke grad informasjonen har blitt 

oppfattet. 

Funn tyder imidlertid på at det er mange relevante aktører, for eksempel fastleger, tannleger og 

ansatte i spesialisthelsetjenesten, som ikke har kjennskap til Strakstiltaket. Rambøll har gjennom 

denne evalueringen vært i kontakt med flere aktører innenfor nevnte aktørgrupper, og det er få 

som kjenner til Strakstiltaket. Det er få av informantene som har mottatt informasjon om 

Strakstiltaket og flere har ingen kjennskap til tilbudet. Tilbakemeldinger fra respondentene i figur 

2 tyder for eksempel på at fastlegene i liten grad er den aktøren som informerer om tilbudet til 

pasientene. Det er naturlig å anta at dette har sammenheng med deres kjennskap, både til TMD 

og til Strakstiltaket. 

Samtidig vil vi fremheve et viktig funn i intervjuer med utredningsteamet. De vurderer det slik at 

pasientene som henvises til tiltaket er i målgruppen for Strakstiltaket, og at dette kan tyde på at 

informasjonen om Strakstiltakets målgruppe er tilfredsstillende. Dette betyr også at rette 

pasientmålgruppe blir henvist til Strakstiltaket, selv om kjennskapen til TMD og Strakstiltaket 

ikke vurderes som særlig god. En nærmere diskusjon om målgruppe gjøres i kapittel 4. 

Pasientorganisasjonene er av den oppfatning at informasjonen til fastlegene ikke har vært 

god nok og at kjennskapen til Strakstiltaket og den aktuelle pasientgruppen er for dårlig. 

Dette kan medføre, i følge enkelte av informantene, at en del av målgruppen ikke blir 

henvist grunnet mangel på kjennskap til tilbudet og at pasienter med mindre alvorlig grad 

av TMD blir henvist til tiltaket. 

3.3.4 For mye informasjon gir for mange pasienter 

Informasjonsspredning om Strakstiltaket har vært begrenset, selv om det er blitt benyttet flere 

kanaler for å spre informasjon om TMD og Strakstiltaket. Informasjon om Strakstiltaket ble i 

hovedsak spredd ved oppstart av utredningstilbudet, men det har også blitt informert om tilbudet 

underveis i perioden tilbudet har eksistert (for eksempel i Dagens Medisin og i Tannlegetidende). 

Funn fra kvalitative intervjuer tyder på at det har vært noe uenighet mellom 

Helsedirektoratet/Helse -og omsorgsdepartementet og utredningsteamet om hvor mye 

informasjon og Strakstiltaket som skal gis ut. Utredningsteamet er tydelige på at de ikke har 

kapasitet til å utrede flere pasienter enn de som allerede er henvist til tiltaket. Ytterligere 

informasjon til fastleger og tannleger kan medføre at pasienter blir henvist til tiltaket uten at de 

kan få tilbud om utredning. For stor henvisningsstrøm er uhensiktsmessig og vil potensielt gi 

pasienter forventninger om et tilbud de ikke får fordi det er uavklart hvor lenge Strakstilbudet 

skal vedvare. 

Utredningsteamet begrunner også dette ut i fra hensynet at man ikke har nok kunnskap om hvor 

stor den aktuelle pasientgruppen faktisk er, og at det dermed ikke er mulig å forutse hvor stor 

pasientstilstrømmingen blir dersom informasjonen når ut til alle eller flere relevante aktører. 

Utredningsteamet forteller videre at det oppleves ubehagelig å ikke kunne gi pasienter som blir 

henvist et tydelig svar på om de vil bli utredet, og når utredningen eventuelt vil finne sted.


Helsedirektoratet ønsker på sin side at det kommer frem at det finnes et tilbud til 

pasientgruppen, og at direktoratet har arbeidet med å prioritere dette.


4. MÅLGRUPPEN FOR STRAKSTILTAKET 

Målgruppen for Strakstiltaket er pasienter som er rammet av invalidiserende TMD og der 

tilstanden forårsaker en betydelig reduksjon i livskvaliteten, lange sykemeldingsperioder, uførhet 

eller tilsvarende og som ønsker å få utredet tilstanden i en tverrfaglig gruppe. 

Rambøll har sett nærmere på hvordan målgruppen defineres av ulike aktører, hvilke pasienter 

som henvises til tiltaket og hvilke diagnosegrupper som er representert. Videre har Rambøll 

forsøkt å finne ut i hvilken grad tiltaket har nådd rett målgruppe og om det er særskilte 

suksesskriterier eller barrierer i arbeidet med å nå målgruppen. 

Kort oppsummert viser funnene at: 

Begrepet ”invalidiserende TMD” oppfattes i noen grad ulikt av ulike aktører 

Pasientorganisasjonene mener tiltaket ikke er utformet for pasienter med 

invalidiserende TMD, men andre TMD-pasienter 

Det er flere forhold som kan bidra til at tiltaket ikke når ut til alle i målgruppen, som 

for eksempel: 

o Det er i for liten grad informert om tiltaket til fastleger og tannleger 

o Pasientorganisasjonene vil ikke oppfordre sine medlemmer til å delta i 

tiltaket 

o Flere i målgruppen har pågående erstatningssaker og blir dermed ikke 

vurdert inn i tiltaket 

4.1 Målgruppen ”pasienter med invalidiserende TMD” 

Begrepet «invalidiserende TMD» er et lite konsist begrep. TMD knytter seg ikke til en spesifikk 

diagnose og det er ingen fastsatte kriterier for hvilke pasienter som skal utredes i tiltaket eller 

ikke. 

På Haukeland universitetssykehus egne sider med informasjon om tiltaket til fastleger står 

følgende om målgruppen for tiltaket 14 : 

«Hovudsymptoma ved TMD er smerte og ubehag lokalisert til kjeveledd, kjevar og kinn, med 

mulig utstråling til augehola, panne, tinning, nakke, hals og tenner. Smertene kan vere av 

varierande intensitet, relatert til stress, og kan utløysast eller forverrast ved kulde og tygging av 

hard mat. Det er ofte samtidig symptom på spenningshodepine og muskelsmerter i nakke, 

skuldre og øvre del av ryggen. 

I tillegg vil det ofte vere lydar og funksjonsforstyrringar i kjeveleddet (trismus: redusert 

gapeevne.) 

Pasientane kan ofte i tillegg ha symptom frå øyra (smerter, hørselsproblem, dott fornemming, 

tinnitus, svimmelheit); tanngnissing (ofte om natta); auka tannslitasje; endring i sambitt; 

nummenheit, prikking eller ømheit i ansiktet; søvnproblem; svimmelheit; generell trøttheit; 

symptom frå andre ledd. 

14 Haukeland universitetssykehus (2014) TMD utgreiing – info til fastlegar. Hentet fra: http://www.helsebergen.no/no/OmOss/Avdelinger/kjevekirurgisk/Sider/TMD-utgreiing---info-til-fastlegar.aspx


Det er antyda at om lag 15 prosent av den vaksne befolkninga kan ha behov for behandling. Dei 

aller fleste pasientar kan hjelpast effektivt ved informasjon, fysioterapi og bittskinne framstilt hos 

eigen tannlege. 

Eit lite mindretal pasientar utviklar stadig meir intense symptom tross adekvat behandling. 

Enkelte utviklar et høgt forbruk av smertestillande, blir langtidssjukmeldte og uføretrygda på 

grunn av TMD. Det er slike pasientar som er målgruppa for denne TMD utgreiinga.» 

Flertallet av aktører innenfor spesialisthelsetjenesten oppfatter at begrepet omfatter pasienter 

som ikke får tilstrekkelig bistand andre steder i helsetjenesten. 

Utredningsteamet opplyser om at pasientene som er til utredningen har sammensatte 

sykdomsbilder. Fellestrekket er at de har smerter tilknyttet det temporomandibulære kjeveleddet 

og/eller i omkringliggende vev, og det er enighet om at pasientene som har vært i utredningen 

så langt har vært innenfor målgruppen med utgangspunkt i definisjonen over. Samtidig, flere i 

utredningsteamet har i intervjuer fremhevet at dette likevel er en noe uklar definisjon, og at det 

hadde vært hensiktsmessig med tydeligere kriterier for målgruppen. 

Pasientorganisasjonene har uttrykt skepsis til tiltaket og innholdet i skepsisen ønskes belyst 

gjennom denne evalueringen. Kvalitative funn tyder på at pasientorganisasjonene og 

Strakstiltaket blant annet ikke har samme oppfatning av hvilken målgruppe Strakstiltaket var 

ment å rette tilbudet sitt mot, og hvem som faktisk inngår i målgruppen. Personskadeforbundet 

er tydelige på at de definerer målgruppen som de som har behov for kirurgisk inngrep og 

operasjon fordi de ikke har fått hjelp av annen type konservativ behandling. 

Utredningsteamet sier at et fåtall pasienter kan godt ha behov for operasjon, men dette gjelder 

ikke alle. For mange pasienter handler det om å få systematisert den konservative behandlingen 

slik at den gir bedre resultater. 

Pasientorganisasjonenes vurderinger: 

Pasientorganisasjonene har til dels ulike oppfatninger om hvem som inngår i målgruppen 

for Strakstiltaket. Det er også fremkommet at det innad i organisasjonene kan være noen 

uenighet om hvem som bør være i målgruppen. Funn fra intervjuer med 

pasientorganisasjonene bekrefter at begrepet «invalidiserende TMD» er et lite definert 

begrep og at det bør tydeliggjøres hvilke pasienter som skal inngå i målgruppen. 

4.1.1 Hvilke pasienter henvises til tiltaket? 

Utredningsteamet i Strakstiltaket er av den oppfatning at de pasientene som henvises til tiltaket 

er i målgruppen for tiltaket. Informanter fra utredningsteamet opplyser om at det er et ønske om 

også å nå ut til pasienter som ikke er kommet tilsvarende langt i sykdomsforløpet som flertallet 

av pasientene som hadde vært til utredning frem til sommeren 2014. 

Gjennomsnittlig sykdomstid blant pasientene som var til utredning frem til sommeren 2014 var 

omkring 17 år og lidelsen ble ansett som kronisk. Pasientene har i stor grad sammensatte 

sykdomsbilder og flere har opplevd både fysiske og psykiske påkjenninger. De pasientene som 

henvises til tiltaket har det til felles at de har smerter i tilknytning til kjeveområdet. 

Flertallet av pasientene er kvinner, over 80 prosent. Dette stemmer også overens med våre tall 

fra vår spørreundersøkelse blant pasientene (84 prosent kvinner). Når det gjelder aldersinndeling 

rammer TMD i hovedsak middelaldrende kvinner. Besvarelser i vår undersøkelse viser at 14 av 

pasientene er i alderen 40 år til 60+ år. 

Pasientorganisasjonene Rambøll har intervjuet er av den oppfatning at tiltaket når ut til en større 

del av TMD-pasientene enn de pasientene som går inn i tiltakets opprinnelige målgruppe.


Pasientorganisasjonene er av den oppfatning at tiltaket, slik det er utformet i dag, fungerer som 

et tiltak for en større andel av TMD-pasienter enn de som har invalidiserende grad av TMD. Det 

påpekes at det er positivt at denne gruppen nå har et tilbud, men at det kan bidra til at pasienter 

med invalidiserende TMD fremdeles ikke har det tilbudet tiltaket var ment å dekke. 

Pasientorganisasjonene har til dels sammenfallende begrunnelser for å hevde dette. 

Organisasjonene mener det er manglende kompetanse i tiltaket på flere områder de oppfatter 

som sentrale for den opprinnelige målgruppen og til dels motvilje til å benytte seg av ekspertise 

og behandlingstilbud fra utlandet. 

Det er en oppfatning blant flere aktører, både innad i Strakstiltaket og pasientorganisasjoner, 

som er intervjuet i forbindelse med evalueringen at kritikken av Strakstiltaket fra 

pasientorganisasjonene kan bidra til at pasienter som inngår i målgruppen ikke ønsker utredning 

ved tiltaket. Dette kan dermed bidra til at tiltaket ikke når hele målgruppen. Rambøll har 

imidlertid ikke datagrunnlag til å si noe om dette faktisk er tilfelle. 

Pasientorganisasjonenes vurdering: 

TMD-foreningen er blitt forespurt om de kan informere om tiltaket til sine medlemmer 

og oppfordre medlemmene til delta i utredningstilbudet. I et brev til sine medlemmer 1 , 

datert januar 2013, fremkommer det at de har informert Haukland sykehus om at de 

ikke kan oppfordre sine medlemmer til å delta i utredningstilbudet. Det listes opp en 

rekke årsaker til dette. Blant begrunnelsene er mangel på kompetanse, mangel på 

tverrfaglig innhold, ikke fokus på diagnostisering og at tilbudet ikke er et strakstilbud, 

men ett utredningstilbud. Det fremheves også at foreningen ikke er tilfreds med at 

fastleger skal ha rollen som koordinator da disse ikke har tilstrekkelig kompetanse på 

TMD. I intervju med foreningen kommer det frem at de fremdeles står for dette. 

Et annet argument, Personskadeforbundet har trukket frem, for at tiltaket ikke når alle i 

målgruppen er at pasienter med pågående erstatningssaker ikke blir tatt inn i 

Strakstiltaket. Dette kan, i følge representanter for forbundet, medføre kronifisering av 

TMD-lidelsen hos de pasientene som utelukkes fra tiltaket grunnet erstatningssak. 

Årsaken er at behandlingstiden for erstatningssaker gjerne er lang og at pasienten i 

dette tidsrommet risikerer å bli gående både uten riktig utredning og behandling. 

4.2 Diagnostisering av TMD i Strakstiltaket 

Vi har i evalueringen også sett nærmere på diagnostiseringen av TMD-pasientene i Strakstiltaket 

og bruk av diagnosesystemet ICD-10. ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske 

klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. ICD-kodeverket skal bidra til 

systematisk klassifisering og registrering av sykdommer og beslektede helseproblemer 15 . 

Å stille diagnoser på pasientene oppfattes ikke som den mest sentrale delen av utredningen i 

Strakstiltaket, i følge Strakstiltakets utredningsteam. Diagnoser stilles og benyttes i den grad det 

vurderes som hensiktsmessig. Felles er at målgruppen har alle kjevesmerter eller ansiktssmerter, 

i tillegg til mer sammensatte problemstillinger og stort lidelsestrykk. 

Diagnostisering av TMD-pasienter har blitt diskutert i referansegruppen til Strakstiltaket blant 

annet. Dokumentasjon viser at det har vært uenighet om betydningen av diagnoser i utredningen 

av TMD-pasienter. På den ene siden blir det utrykt at diagnoser er viktige i arbeidet med 

utredningen av den enkelte pasient, mens andre trekker frem at fokus på diagnoser kan medføre 

at man ikke «ser hele pasienten» i tilfeller der pasienter har sammensatte sykdoms- og 

15 Helsedirektoratet (2014) ICD-10. Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/helsefaglige-kodeverk/icd- 

10/Sider/default.aspx


symptombilder. Det trekkes også frem i referansegruppemøte at pasientene selv setter pris på å 

få en diagnose. 

Pasientene som kommer til tiltaket har det til felles at de har smerter i kjeveområdet. 

Utredningsteamets erfaringer gjenspeiler det som før oppstarten av tiltaket ble diskutert i 

referansegruppen. For mange pasienter vil det å få en konkret diagnose være positivt. Å få en 

konkret diagnose kan være en annerkjennelse av at man er syk. Kvalitative funn viser imidlertid 

at det kan være utfordrende å finne konkrete diagnoser til pasientene og at dette heller ikke er 

fokus i utredningen. 

Innad i tiltaket er det generelt lite fokus på diagnoser. Diagnoser kan være nyttige ved at de gir 

en felles forståelse av pasientenes sykdom. Det opplyses imidlertid om at mange av pasientene 

har et så sammensatt sykdomsbilde at det er utfordrende å knytte det til en diagnose. Flere av 

diagnosene som blir satt er vage og lite spesifikke 16 . I tiltaket arbeides det i større grad ut fra 

symptomer og de smerter pasienten har. 

I intervju med pasientorganisasjoner har det blitt ytret ønske om at tiltaket skal bruke S- 

kapittelet i ICD-10. Dette kapittelet omhandler skader. Pasientorganisasjonene mener det er 

viktig at eventuelle skader blir satt i sammenheng med TMD-lidelsen. Strakstiltaket på sin side 

sier S-kapittelet skal bli brukt når en pasient kommer inn og en eventuell skade akkurat har 

skjedd. Når pasientene kommer inn i Strakstiltaket vil en S-diagnose være noe de eventuelt har 

med seg fra tidligere, ikke noe som blir satt i utredningsprosessen. For de pasientene 

Strakstiltaket selv definerer som målgruppen for prosjektet er det snakk om langvarige smerter. 

Diagnosen er, ifølge Strakstiltaket, derfor ikke en skade, men kan være som en følge av en 

skade. Det er også uenighet når det gjelder i hvilken grad skadene pasientorganisasjonene 

trekker frem som sentrale for pasientgruppen, påvirker TMD-lidelsen. 

16 For eksempel ICD-10 diagnose K076 Kjeveleddslidelser.



Landsforeningen for nakkeskadde kritiserer bruken av ICD-10 kodeverket i 

Strakstiltaket. Kritikken handler blant annet om at det i Strakstiltaket kun benyttes 

diagnoser fra kapittel K, som er sykdomsdiagnoser. Det er enighet blant 

pasientorganisasjonene om at TMD kan være forårsaket av skade og at det er viktig 

å utrede pasientene for eventuelle nakkeskader eller andre skader før man henviser 

til behandling. Kapittel S handler om skade og pasientorganisasjonene etterlyser at 

også disse diagnosene blir benyttet i utredningen av TMD-pasientene. 

Pasientorganisasjonene opplever at de ikke blir hørt av spesialistene i tiltaket når de 

fremmer dette ønsket. LFN etterlyser avklaring av sammenheng mellom nakke og 

kjeve og synes det er uforståelig at det ikke legges vekt på dette i strakstiltaket. I 

følge foreningen blir for mange pasienter sendt fra nevrolog til psykolog fordi 

nevrologen ikke har kompetansen til å finne den primære årsaken til TMD. 

Personskadeforbundet fremhever at feilplasserte diskskiver i kjeveleddet er årsaken 

til problemene hos mange TMD-pasienter. De mener oppdatert kompetanse på dette 

området ikke er til stede i strakstiltaket. Forbundet er av den oppfatning at 

spesialistene i tiltaket baserer sin kunnskap på erfaring som er for gammel. 

Spesialistene mener at korrigerende kirurgi av diskskiver ikke gir gode nok 

resultater på lang sikt fordi skivene glir tilbake. Personskadeforbundet mener at det 

har skjedd stor utvikling på området rundt korrigerende kirurgi av feilplasserte 

diskskiver og at man i dag følger opp inngrepet med behandling som medfører at 

skivene i mindre grad går tilbake i feil posisjon. Dette finnes det imidlertid, i følge 

forbundet, ikke kompetanse på i Norge. Forbundet mener videre at strakstiltaket 

ikke er åpne for å tilegne seg oppdatert kunnskap fra utlandet. 

TMD-foreningen opplyser om at det er viktig å sette konkrete diagnoser. En av 

representantene for TMD-foreningen mener Strakstiltaket i for stor grad bruker ICD- 

10 diagnosen K076 Kjeveleddslidelser. Representanten mener denne diagnosen er 

alt for lite konkret. Representanten trekker blant annet frem M-kapittelet i ICD-10 

som sentralt. Dette kapittelet tar for seg «lokalisasjonskoder for muskelskjelettaffeksjon». 

4.2.1 Er bruk av diagnosesystemet ICD-10 i tråd med internasjonal konsensus? 

Det er utarbeidet internasjonale diagnosekriterier for TMD 17 . Funn fra intervjuer og 

dokumentstudier tyder på at det generelt er internasjonal konsensus om at TMD kan ha ulike og 

sammensatte symptombilder og at behandlingen må tilpasses den enkelte pasient. 

4.3 Behov for tydeliggjøring av målgruppen 

Det er ulike oppfatninger, blant annet mellom utredningsteamet og pasientorganisasjonene og 

mellom de enkelte pasientorganisasjonene, om hva TMD er, hvilke diagnoser som inngår i 

begrepet «invalidiserende TMD», symptombildet og behov for behandling. Det ble også i 

intervjuer med utredningsteamet ytret ønske om en tydeliggjøring av målgruppen, noe vi var 

inne på i avsnitt 4.1 

En tydeliggjøring vil videre kunne bidra til en økt felles forståelse mellom Strakstiltaket og andre 

aktører om hvilke pasienter som har behov for utredningstilbudet og hvilke pasienter som skal 

17 Schiffman, Eric et al (2014) Diagnostic Criteria for Temporomandibular Disorders (DS/TMD) of Clinical and Research Applications: 

Recommendations of the International RDC/TMD Consurtium Network* and Orofacial Pain Spesial Interest Group.


motta tilbud om utredning. En økt felles forståelse kan skape et bedre grunnlag for samarbeid 

mellom Strakstiltaket og pasientorganisasjoner dersom det ansees som hensiktsmessig.


5. UTREDNING AV PASIENTENE I STRAKSTILTAKET 

I dette kapittelet skal vi se nærmere på selve utredningen av pasientene, fra henvisning til 

utredning. Kapittelet vil se nærmere på informasjon som blir gitt til pasientene, spørreskjema 

som blir brukt som innledende aktivitet i utredningen og innholdet i utredningen. 

Hovedfunnene fra kapittelet er oppsummert som følger: 

Pasientene opplever lang ventetid fra henvisning til Strakstiltaket og mellom 

første kontakt og konsultasjon 

o Hos flertallet av pasientene tok det mer enn 8 uker fra henvisning til 

første henvendelse fra Strakstiltaket 

o Hos flertallet av pasientene tok det mer enn 6 måneder fra henvisning 

til første konsultasjon 

o Dette skyldes i hovedsak ressurs- og kapasitetsutfordringer blant 

utredningsteamet 

Pasientene opplever at det er lite samsvar mellom informasjonen i forkant av 

utredningen med tilbudet som faktisk gis 

Pasientene opplever stor grad av trygghet gjennom utredningsforløpet 

o I noe mindre grad stod utredningen til pasientens forventninger 

Spørreskjemaet fremheves som svært nyttig av utredningsteamet 

o Flertallet av pasientene opplever at skjemaet brukes aktivt i prosessen, 

men opplever at noen spørsmål er irrelevante for deres sykdomsbilde 

Det tverrfaglige samarbeidet oppleves som styrket og har bidratt til en enhetlig 

opplevelse for pasientene 

5.1 Om utredningsprosessen 

Utredningsprosessen for pasientene er todelt, hvor en del foregår ved kjevekirurgisk avdeling og 

en del ved seksjon for smertelindring og palliasjon (smerteklinikken), og det er fastlegen som 

henviser pasienten til Strakstiltaket. Etter en vurdering av henvisning innkalles så pasientene til 

videre utredning. 

Ved etableringen av Strakstiltaket, og utformingen av utredningsprosessen, har Strakstiltaket og 

utredningsteamet arbeidet etter to prinsipper utredningen først og fremst skal ivareta. Dette 

beskrives også i intervjuer med utredningsteamet som et viktig holdepunkt både gjennom 

utredningsprosessen, og knyttet til hva slags behandling og oppfølging som foreslås for pasienten 

i etterkant av utredningen. Utredningen har til formål å: 

1. avklare om det finnes tilstander lokalt i ansikt/kjeve/kjeveledd som kan behandles med 

forventet grad av suksess 

2. behandle/håndtere kronisk smertesituasjon 

5.1.1 Pasientforløpet 

I det følgende vil vi beskrive kort pasientforløpet, og hvilke vurderinger som er gitt fra blant 

annet pasientene som har vært igjennom utredningsprosessen. 

Utredningsprosessen starter med en henvisning fra fastlege, og etter vurdering av henvisningen 

blir pasienten kalt inn til utredningen. Før konsultasjonen innhenter Strakstiltaket epikriser og 

spørreskjema, samt at det gjennomføres en kartleggingssamtale på telefon med pasienten. Det


gjøres også en innledende vurdering av kjevekirurg og smerteklinklikk knyttet til behov, blant 

annet i forhold til MR/CT og om det er behov for kjeveortoped. 

Tabell 1 viser utredningsforløpet: 

Tabell 1: Utredningsforløpet 

Fase 

Innhold 

Før konsultasjon Pasienten mottar informasjonsskriv og et spørreskjema som fylles ut 

og returneres til Haukeland. Pasienten oversender også annen 

dokumentasjon på tidligere utredninger og behandlinger. 

Første konsultasjon Pasienten møter kjevekirurg, bittfysiolog og smerteteam 1 

Andre konsultasjon Pasienten møter smerteteam 2 

Tredje konsultasjon Pasienten møter smerteteam 3 

Fjerde konsultasjon Felles tilbakemelding fra utredningsteamet med vurderinger, 

behandlingsforslag og epikriser 

Oppfølging og 

behandling 

Etter utredning blir epikriser sendt til pasientenes fastlege som er 

ansvarlig for den videre oppfølgingen og koordineringen av eventuell 

behandling. Pasientene kan også få tilbud om behandling ved 

Haukeland i tilfeller der det ikke er anbefalt behandlingstilbud i 

tilknytning til pasientens hjemsted. 

Pasienter som innkalles til utredning mottar i forkant av utredningen et informasjonsskriv fra 

Haukeland. Informasjonsskrivet inneholder generell informasjon om utredningen. Det 

fremkommer blant annet av informasjonen at «Utredningen vil bestå av to deler: en del på 

kjevekirurgisk avdeling, og en del på Seksjon for smertelindring og palliasjon (smerteklinikken). 

Når du ønsker utredningen, må du være innstilt på å delta i begge disse delene 18 ». I tillegg til 

informasjonen som gis må også pasientene oversende nødvendig og relevant dokumentasjon om 

tidligere utredninger, behandlinger, epikriser og en oversikt over kronologisk utvikling av 

symptomer og behandlinger. Pasientene blir også i forkant av utredningens oppstart bedt om å 

besvare et spørreskjema som har til hensikt å kartlegge hvordan kjevesmertene oppstod, når 

symptomene startet, type smerter/plager og eventuelle behandlinger. 

Pasientene som har besvart spørreundersøkelsen har ulike synspunkter på informasjonen som 

blir sendt ut i forkant av utredningen. 13 av 38 respondenter sier seg helt eller delvis uenige i 

påstanden om at «det var godt samsvar mellom informasjonen jeg mottok i forkant av 

utredningen og det faktiske tilbudet ved Strakstiltaket 19 .» Dette handler om informasjon gitt fra 

Strakstilbudet som sendes til pasientene. 15 respondenter sier seg helt eller delvis enige i 

påstanden, mens ni pasienter har svart verken enig eller uenig. Dette tyder på at et nesten 

halvparten opplever at informasjonen som sendes ut til dem fra Strakstiltaket ikke stemmer 

overens med tilbudet som blir gitt. Pasientene ble i spørreskjemaet bedt om å utdype eller 

kommentere henvisningsprosessen og den informasjonen som gis. Tilbakemeldingene fra de 

pasientene som har gitt uttrykk for misnøye viser at de opplevde å få for lite informasjon om 

undersøkelsene de skulle igjennom, de opplevde å mangle informasjon om hva smerteklinikken 

var og skulle bidra med, de manglet informasjon om selve opplegget for utredningen og at 

utredningsprosessen gikk over fire ganger. Andre ønsker seg mer informasjon om utrederne og 

innholdet i de enkelte konsultasjonene, samt at noen opplevde utfordring med å fylle ut 

spørreskjemaet eller at de ikke opplevdes relevant for dem. Samtidig er det også gitt positive 

tilbakemeldinger, blant annet om at Strakstiltaket var bredere og mer omfattende enn forventet 

og at dette var veldig bra. 

18 Haukeland Universitetssykehus (ingen dato) Pasientinfo 3 

19 Rambøll tar forbehold om at påstanden «Det var godt samsvar mellom informasjonen jeg mottok i forkant av utredningen og det 

faktiske tilbudet» kan være tolket ulikt av de som har svart. Påstanden henviser til den informasjonen pasientene har mottatt fra 

Strakstiltaket, etter at de har blitt henvist av fastlege og fått tilbud om utredning ved Strakstiltaket. I forkant av utredningsforløpet 

mottar pasientene informasjon om Strakstiltaket og utredningsforløpet i posten. Det kan være noen som har besvart påstanden med 

utgangspunkt i den tilgjengelige informasjonen som finnes om Strakstiltaket, eller det de har fått av informasjon fra for eksempel 

fastlege eller andre.


Gjennom fire konsultasjoner møter pasientene ulike utredere i utredningsteamet. Ved fjerde 

konsultasjon gis en felles tilbakemelding til pasienten fra utredningsteamet, hvor blant annet 

behandlingsforslag og oppfølging diskuteres. Etter utredningen starter så oppfølging og 

behandling. Dette skjer hovedsakelig lokalt der pasient bor, men kan også tilbys ved Haukeland. 

Vi vil diskutere nærmere behandling og oppfølging i kapittel 6. 

5.1.2 Pasientenes vurdering av pasientforløpet 

Vi har i spørreundersøkelsen blant pasienter som har vært gjennom utredningsforløpet stilt en 

rekke spørsmål om deres egen vurdering av pasientforløpet. 

Strakstiltaket mottok sine første pasienter høsten 2013, og hadde i forkant mottatt henvisninger 

fra pasienter. Strakstiltaket var i utgangspunktet tidsbegrenset til å vare ut 2014, men har 

utvidet sin prosjektperiode med det formål å nå ønsket antall pasienter satt for prosjektperioden 

på 60 pasienter. For å få en forståelse av både tidsperspektivet for pasientene, men også 

tilgjengelige ressurser for utredningsteamet, ble pasientene spurt om hvor lang tid det tok fra 

henvisning til første henvendelse fra Strakstiltaket. 27 av 34 respondenter som besvarte dette 

spørsmålet oppgir at det tok mer enn 8 uker fra henvisningstidspunktet til pasienten og første 

henvendelse fra Strakstiltaket kom. Videre ble pasientene bedt om å oppgi hvor lang tid det tok 

fra henvisningstidspunkt til første konsultasjon ved Strakstiltaket. En pasient oppgir å ha ventet 

mellom 2-4 måneder. Syv pasienter oppgir at de ventet mellom 4-6 måneder, mens 29 pasienter 

oppgir at de ventet i mer enn 6 måneder. En tilbakemelding fra pasientene er at de opplever 

ventetiden som svært lang, og at de har hatt en forventning om at utredning skulle starte raskt i 

forhold til at dette skulle være et akutt Strakstiltak. 

Gjennom intervjuer med utredningsteamet er en viktig tilbakemelding når det gjelder ventetiden 

ressurser og kapasitet, og eventuelle mangler på ressurser og nok kapasitet. Utredningsteamet 

har i snitt hatt ca. 1-2 pasienter per uke som er i utredningsprosess gjennom Strakstiltaket. 

Dette er det antall pasienter utredningsteamet har hatt mulighet til å ta imot i forhold til 

ressurser og kapasitet. Kapasitetsutfordringen ligger i stor grad hos utredere fra smerteklinikken. 

Det fremkommer i intervjuene at deler av konsultasjonene skjer utenfor normal arbeidstid, og at 

utrederene arbeider overtid for å gjennomføre konsultasjonene. Dette beskrives som en stor 

barriere fra samtlige i utredningsteamet, i tillegg til at det heller ikke er økonomi til at det skal 

arbeides mer overtid for utredere fra smerteklinikken. 

Pasientene i vår undersøkelse ble også bedt om å ta stilling til en rekke påstander om hvordan de 

har opplevd utredningen, og vurdere i hvilken grad de er enig eller uenig påstandene 

(kategoriene enig er slått sammen av helt enig og delvis enig og uenig er slått samme helt uenig 

og delvis uenig). 

Figur 4: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (pasienter n=38) 

Jeg følte meg trygg gjennom hele 

utredningsprosessen 

28 

4 

6 

Utredningen stod til mine 

forventninger 

18 

8 

12 

Jeg ble grundig undersøkt i 

forbindelse med utredningen 

26 

7 

6 

0 10 20 30 40 

Enig Verken eller Uenig


Figur 4 viser at pasientene som har vært gjennom en utredningsforløp er tilfreds med 

utredningsprosessen generelt sett. 28 av 38 pasienter sier det er enig i at de følte seg trygge 

gjennom hele utredningsprosessen, mens 26 av 38 sier de er enig i at de ble grundig undersøkt i 

forbindelse med utredningen. Pasientene er noe mindre tilfreds med hvordan utredningen stod i 

forhold til deres forventninger i forkant. 18 av 38 sier seg enig i dette, mens 12 av 38 sier de er 

uenig i dette. Tilbakemeldinger fra pasientene sammenfaller i stor grad med tilbakemeldinger fra 

utredningsteamet. Dette tyder på at pasientforløpet ivaretar pasientene på en god måte, og at 

pasientene får nødvendig oppfølging mens de er underveis i utredningsprosessen. 

Samtidig har flere pasienter gitt tilbakemeldinger i spørreskjemaet om at de opplever 

utredningsprosessen som lite tilfredsstillende og at den ikke svarte til sine forventninger. Tre 

pasienter gir en tilbakemeldinger om at de ikke opplevde en grundig nok utredningsprosess, og 

at de følte de ikke ble hørt godt nok av utredningsteamet. I tillegg oppgir to pasienter at de 

etterspurte ulike typer andre undersøkelser, men at dette ikke ville bli gjennomført eller prioritert 

i utredningstilbudet. 

5.2 Bruk av spørreskjema som innledende aktivitet i utredningen 

Alle pasienter som utredes ved Strakstiltaket får et spørreskjema de selv skal fylle ut i forkant av 

utredningen, og som skal hjelpe utredningsteamet innledningsvis i kartleggingen av pasienten, 

samt underveis i pasientforløpet. Skjemaet er en videreutvikling av et skjema som i lengre tid er 

benyttet på pasienter som kommer til Seksjon for smertebehandling og palliasjon 

(smerteklinikken). Skjemaet som benyttes i utredningen er tilpasset TMD-pasienter, og alle 

pasienter må ha fylt dette ut før de kommer inn til konsultasjon i Strakstiltaket. 

Pasientene svarer på spørsmål om helse, familie, oppvekst, økonomi og sosialt liv. I tillegg er det 

skissert en kropp der pasienten kan tegne inn de områdene de opplever smerte. TMD har, som 

nevnt tidligere, mange ulike årsaker og symptomer og det kreves en grundig kartlegging av den 

enkelte pasient. 

Flere i utredningsteamet bruker svarene fra spørreskjema aktivt i utredningen. Bittfysiolog, 

psykolog, lege fra smerteklinikk og fysioterapeut sier at skjema er både nyttig og viktig i 

utredningen. De opplyser om at skjemaet blir brukt som et redskap sammen med gamle MRbilder 

og annen informasjon om pasienten. 

Flere fra utredningsteamet opplever kroppstegningene der pasientene kan tegne inn sine 

smerteområder som spesielt viktig og interessant. Det er også eksempler på at kjeveområdet 

ikke er med når pasienten fyller ut sine smerteområder. I tillegg til å tegne inn smerteområder 

svarer pasientene på spørsmål om smerten, når smerten er verst, hvordan smerten reagerer på 

medisiner med mer. Dette er i følge utrederene, sentral informasjon for å forstå pasienten og 

deres eventuelle behov. 

Utredningsteamet opplever at flere pasienter synes det er tungt å fylle ut spørreskjema og 

enkelte synes det er unødvendig at de må svare på spørsmål om temaer de selv opplever ikke 

har sammenheng med TMD, som for eksempel psykisk helse, søvn og sosialt liv. Samtidig har de 

også fått tilbakemeldinger fra andre pasienter som synes dette har vært nyttig også for dem, og 

skapt en større forståelse hos pasienter for egen smerte. 

5.2.1 Pasientens vurdering av spørreskjemaet 

Vi ba også pasientene som har vært gjennom utredningen om å besvare to spørsmål i 

spørreundersøkelsen som omhandler spørreskjemaet. Figur 5 viser i hvilken grad pasientene var 

enig eller uenig om de to påstandene om spørreskjemaet (kategoriene enig er slått sammen av 

helt enig og delvis enig og uenig er slått samme helt uenig og delvis uenig). 

Figur 5: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om spørreskjema? (pasienter n=38)


Spørreskjema er blitt brukt aktivt 

av utredningsteamet 

21 

8 

4 

Spørsmålene i spørreskjema er 

relevante for utredningen av TMD 

22 

9 

4 

0 10 20 30 40 

Enig Verken eller Uenig 

Figur 5 viser at pasientene generelt er enig i at spørreskjemaet har vært viktig i 

utredningsprosessen. 21 av 38 pasienter er enig i at spørreskjemaet er benyttet aktivt av 

utredningsteamet, kun 4 pasienter er uenig i dette. 6 av pasientene har svart vet ikke på dette 

spørsmålet. En tilbakemelding fra en pasient sier at pasienten følte seg sett av utredningsteamet 

og at de hadde satt seg godt veldig godt inn i opplysningene som var blitt oppgitt av pasienten i 

spørreskjemaet. Når det gjelder om spørsmålene var relevante for utredningen av TMD sier 22 av 

38 seg enig i at spørsmålene er relevante, mens 9 av 38 sier seg verken enig eller uenig i dette. 

Tilbakemeldinger fra pasientene er at noen opplever særlig spørsmålene som omhandler 

pasientens egen psyke som irrelevante, samt spørsmål om sosioøkonomiske forhold og 

utdanningsnivå. 

Flere pasienter opplever som nevnt at det blir lagt for mye vekt på psykologiske 

forklaringsfaktorer i utredningen. I tilfeller der pasienten er overbevist om at TMD-lidelsen for 

eksempel kommer av en ulykke eller har andre helt klare somatiske årsaker, er det naturlig at 

det kan oppleves utfordrende å bli spurt om psykologiske forklaringer. Dette er en uunngåelig 

utfordring, slik Rambøll ser det, da psykologiske faktorer spiller en sentral rolle for flere av 

pasientene. Psykologiske utfordringer kan være en årsak til TMD-lidelsen, men det er like ofte et 

resultat av lidelsen. Pasienter som har vært syke i mange år vil gjerne bli preget av dette. Derfor 

er det sentralt at det blir lagt vekt på det psykologiske aspektet i utredningen, også hos de 

pasientene der dette ikke har betydning. 

Utredningsteamet bør være bevisste på spørsmålsformuleringer. I tillegg bør det informeres 

grundig om at samtlige pasienter må utredes også for psykiske plager. Flere av pasientene som 

har vært til utredning har fått inntrykk av at man kun skal snakke med smertelege og psykolog 

dersom det ikke identifiseres andre forklaringsfaktorer i møte med de andre utrederene i teamet. 


Pasientorganisasjonen er svært negative til spørreskjema som blir brukt i 

utredningsprosessen. Det er få som oppgir å ha sett skjema selv, men de har hørt om 

skjemaet gjennom pasienter som har vært inne til utredning. De opplever at skjemaet 

søker å finne psykologiske forklaringer på et fysisk problem. En informant mener det 

psykologiske fokuset bagatelliserer sykdommen. Andre fremhever at det er lite 

hensiktsmessig med et slikt skjema når spørsmålene som stilles ikke har noe med TMDlidelsen 

på å gjøre.


5.3 Det tverrfaglige samarbeidet i utredningsteamet 

Strakstiltaket representerer en enhetlig tverrfaglig tilnærming til pasientene som i stor grad 

skiller seg fra tradisjonelt utredningsforløp i spesialisthelsetjenesten. Utredningsteamet er svært 

positive til denne formen for organisert tverrfaglig samarbeid rundt en pasientgruppe. Det 

fremheves at det bidrar til bedre 

læringsutveksling mellom faggrupper, og 

mer enhetlig opplevelse for pasientene 

Flere av utrederene opplyser om at de har fått økt forståelse for hverandres kompetanse og at 

samarbeidet bidrar til læring på tvers av avdelinger og fagområder. Dette er både positivt for 

pasientene som skal til utredning i Strakstiltaket, men kan også ha positive konsekvenser for 

andre pasienter. 

Utredningsteamet ser det som spesielt positivt for pasientene at man fremstår som en enhet og 

at pasientene unngår følelsen av å være kasteballer i systemet. Pasienten blir i mindre grad 

avhengig av å navigere seg rundt i systemet og koordinere møter med de ulike spesialistene. 

Dette er også en tilbakemelding fra pasientene i vår spørreundersøkelse. 

Ikke alle i utredningsteamet opplever at samarbeidet ikke har fungert optimalt. Enkelte ønsker 

mer og bedre samarbeid med en større del av teamet rundt den enkelte pasient, og mener dette 

kan gi økt utbytte av utredningen for pasientene. I tillegg forventes det også at dette kan bidra 

til å styrke konklusjonsdiskusjonen når det gjelder anbefalinger for behandling og oppfølging av 

pasientene i etterkant. 

I spørreundersøkelsen ble også pasientene bedt om å vurdere hvordan de opplever 

samhandlingen mellom utredningsteamet. Figur 6 viser pasientens vurdering av 

utredningsteamets samhandling. 

Figur 6: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: «Utredningsteamet samhandler godt»? 

(pasienter n=38) 

Vet ikke 

Helt uenig 

2 

2 

Delvis uenig 

3 


7 

Delvis enig 

Helt enig 

12 

12 

0 2 4 6 8 10 12 14 

Som vi kan lese av figur 6 ser vi at flertallet av pasientene mener at det er godt samarbeid blant 

utredningsteamet. Totalt 24 av 38 pasienter sier seg enig i dette, mens fem er uenig i at det er 

god samhandling mellom utredningsteamet. Dette tyder på at utredningsteamet fremstår 

enhetlig overfor pasientene. Tilbakemeldinger fra pasientene, som vi tidligere har vært inne på, 

viser også at flertallet opplever stor trygghet i utredningsprosessen, og at de har blitt positivt 

overrasket over bredden i teamet. Pasientene opplever som nevnt en stor trygghet i 

utredningsprosessen fra hele teamet, og det er gitt tilbakemeldinger om at bredden i 

utredningsteamet overrasket positivt. Det fremkommer samtidig i tilbakemeldinger fra 

pasientene i vår spørreundersøkelse at noen har opplevd dårlig kommunikasjon mellom


utredningsteamet, og at «informasjon» har forsvunnet mellom de ulike behandlerne. Det tyder 

likevel på at dette har skjedd i svært få tilfeller. 

Vi har også gjennomført intervjuer med representanter for andre sykehus og representanter for 

kjevekirurgi ved ulike sykehus med kjennskap til Strakstiltaket. En særlig tilbakemelding fra dem 

er at de vurderer at Strakstiltaket har vært viktig, og bidratt til å skape større og bedre 

samarbeid mellom ulike sykehus og ikke minst internt ved flere sykehus. Der hvor det er relevant 

fremheves et bedre og mer enhetlig samarbeid mellom smerteavdeling og kjevekirurgi. 

5.4 Samarbeid mellom sentrale helsetjenester 

Samarbeid mellom helsetjenester er et stadig aktuelt tema. Mange pasientgrupper har behov for 

tverrfaglige og tverretatlige helsetjenester og det arbeides kontinuerlig med å forbedre 

samarbeidet mellom helsetjenestene. Helsetjenester tilbys både privat, kommunalt og statlig. For 

pasienter med TMD, som i stor grad har behov for tverrfaglig utredning og behandling vil 

koordineringen og samarbeidet mellom helsetjenestene ha stor betydning for hvordan de blir 

ivaretatt og om de får det tilbudet de har behov for. 

5.4.1 Samarbeid med fastleger 

Fastlegeordningen er et kommunalt ansvar. Kommunen er ansvarlig for å tilby en fastlegeordning 

og alle som er bosatt i en kommune i Norge har rett til å stå på listen til en fastlege. De fleste 

fastleger er selvstendig næringsdrivende leger med avtale med kommunen de arbeider i. Per 31. 

desember 2013 var, ifølge tall fra HELFO, 95,3 prosent av fastlegene privatpraktiserende, mens 

de resterende 4,7 prosent var ansatt i kommunen 20 . 

Fastlegen har tre sentrale oppgaver knyttet til TMD-pasienter ved Strakstiltaket. 

Den første sentrale rollen handler om at fastlegen i mange tilfeller er første instans pasienten 

henvender seg til. Det at fastlegen gjerne er den første som møter pasienter med TMD medfører 

at de må ha kompetansen til å identifisere TMD og alvorlighetsgraden av lidelsen, samt kunnskap 

om hvor man henviser pasientene videre til rett utrednings- eller behandlingsform dersom 

fastlegen ikke kan følge opp pasienten selv. 

Den andre sentrale rollen er knyttet til at fastlegen henviser pasienter til tiltaket. Henvisning fra 

fastlegen utløser trygderefusjon og dette er årsaken til at det skal være fastlegen som henviser. 

Antagelsen blant informantene er at få fastleger kjenner til Strakstiltaket. Rambøll har snakket 

med 2 fastleger i forbindelse med evalueringen. Ingen av disse hadde kjennskap til 

Strakstiltaket. I mange tilfeller er henvisningen fra fastlegen kun en formalitet der fastlegen får 

beskjed fra annen aktør, som tannlege eller spesialisthelsetjeneste, om at pasienten skal 

henvises. 

Den tredje sentrale rollen er knyttet til fastlegen som ansvarlig koordinator for de pasientene 

som er henvist til og får utredning ved Strakstiltaket. Dette innebærer at fastlegen skal 

koordinere behandlingstiltak som gjennomføres i nærheten av der pasienten bor. I følge 

Helsedirektoratet er fastlegen den aktøren som best egner seg som koordinator. 

Helsedirektoratet fremhever at fastlegen har oversikt over medikamentbruk og et bredt overblikk 

over pasientens sykdomssituasjon, kunnskap som vil være sentral for den videre behandlingen 

av pasienten. 

Det er kommet frem at flere pasienter som har vært inne til utredning ikke har hørt noe fra 

fastlegen i etterkant selv om de har fått beskjed om at fastlegen skal kalle dem inn. Dette 

diskuteres nærmere i avsnitt 6.1.3 

Pasientorganisasjonene som har deltatt i evalueringen er uenig i at fastlegen egner seg som 

koordinator grunnet generell lite kompetanse blant fastleger på TMD. Helsedirektoratet ser også 

utfordringer knyttet til at fastleger er koordinator. Her fremheves det at fastleger i 

20 Helse og omsorgsdepartementet (2014) Fastlegeordningen Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse- 

_og_omsorgstjenester_i_kommunene/fastlegeordningen.html?id=115301


utgangspunktet har mye å gjøre og at det blir et stort ansvar for pasienten som kan medføre at 

fastlegen ”drukner i arbeid”, og ikke får fulgt opp rollen som koordinator tilstrekkelig. 

5.4.2 Samarbeid med tannleger 

I tillegg til fastlegen er tannlegen en instans som i mange tilfeller først møter pasienter med 

TMD. Blant sykdomstegnene som kan kjennetegne TMD er flere knyttet til området som 

tannleger behandler. Tannlegen bistår gjerne med informasjon til fastlegen før henvisning til 


I Norge består tannhelsetjenesten av en offentlig og en privat del. Den offentlige delen yter 

tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenester. I den private 

tannhelsesektoren blir det tilbudt tannhelsetjenester til den øvrige befolkningen. I 2005 ble om 

lag tre fjerdedeler av tannlegeårsverkene utført i privat sektor 21 . 

Funn fra datainnsamlingen tyder på at det er varierende i hvilken grad tannleger gir TMDpasienter 

behandling. Dette gjelder også i de tilfeller de har behov for oppfølging av tannleger, 

men tannlegen mangler kompetanse. Utredningsteamet og andre aktører innen 

spesialisthelsetjenesten som vi har snakket med i forbindelse med denne evalueringen opplever 

at tannleger generelt har dårlig kompetanse om TMD og kjeveleddsproblematikk, og liten 

kjennskap til behandlingsmetoder. 

21 Helse og omsorgsdepartementet (2013) Tannhelsetjenesten Hentet fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse- 

_og_omsorgstjenester_i_kommunene/tannhelse.html?id=115300


6. BEHANDLING OG OPPFØLGING AV PASIENTER SOM HAR 

VÆRT TIL UTREDNING 

En målsetting med Strakstiltaket er at den tverrfaglige gruppen, basert på utredningen, skal 

anbefale hvilken behandling og oppfølging pasienten skal motta. I det følgende kapittelet skal vi 

se på hvilken behandling pasientene som har fått utredning i tiltaket mottar, hvem som gir 

behandlingen og om behandlingen er i tråd med internasjonal konsensus. 

Kort oppsummert er hovedfunnene som følger: 

Funn tyder på at Strakstiltaket følger internasjonal konsensus om at konservativ 

behandling av TMD-pasienter skal først prøves, før invasive inngrep eventuelt 

vurderes 

I flertallet av pasientens tilfelle er det anbefalt konservativ behandling som 

medikamentendring, oppfølging av fysioterapeut, oppfølging av psykolog eller andre 

spesialister 

Flertallet av pasienter som har fått tilbud om behandling etter utredning mottok 

tilbud etter mellom 4-10 uker 

Flertallet av pasientene er misfornøyde med den oppfølgingen de har mottatt av 

fastlege/annen behandler etter utredningstilbudet 

o Kan skyldes i stor grad liten kompetanse blant fastleger om TMD og 

kjeveleddsproblematikk 

o Det er liten grad av samarbeid mellom Strakstiltaket og fastlegene 

6.1 Hvilken behandling henvises pasientene til? 

Strakstiltaket utreder pasientene, og basert på konklusjoner av utredningsteamet anbefaler dem 

deretter videre behandling for pasientene. Behandlingen skal koordineres av pasientens fastlege, 

og i den grad det er mulig skal behandlingen skje i nærheten av pasientens hjemsted. 

6.1.1 Er behandlingen i tråd med internasjonal konsensus? 

En av målsettingene med Strakstiltaket er at behandlingen som anbefales i etterkant av 

utredningen skal være i tråd med internasjonal konsensus. I denne evalueringen har vi undersøkt 

nærmere om det faktisk eksisterer internasjonal konsensus om hvordan pasienter med 

invalidiserende grad av TMD bør behandles. 

Funn tyder på at det er internasjonal konsensus om enkelte prinsipper rundt behandlingen av 

TMD-pasienter, men ikke omkring behandlingsmetoder. Funnene tyder på at det er internasjonal 

konsensus om at konservativ behandling skal prøves ut før man vurderer kirurgiske inngrep 22 . 

Hvilken type konservativ behandling som anbefales avhenger av pasientens symptomer. Funnene 

er basert på informasjon innhentet gjennom intervjuer og informasjon på nasjonale 

myndigheters egne nettsider fra ulike land. 

22 Se for eksempel: U.S. Department of Health & Human Services (2014) TMJ disorders Hentet fra: 

http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/001227.htm, 

Patient.co.uk(side støttet av National Health Services england) (2013) Temporomandibular Joint Dysfunction and Pain Syndromes 

Hentet fra: http://www.patient.co.uk/doctor/temporomandibular-joint-dysfunction-and-pain-syndromes, 

MyDr (Siden godkjennes av Australske helsemyndigheter)(2011 ) Temporomandibular joint disorders,Hentet fra: 

http://www.mydr.com.au/pain/temporomandibular-joint-disorders


Dette handler blant annet om at TMD-lidelsen kan være et symptom av ulike fysiske og 

psykologiske sykdommer som krever ulik form for behandling. 

En viktig tilbakemelding fra samtlige i utredningsteamet er at det arbeides etter prinsipper om at 

konservativ behandling er det som skal prøves først, før det vurderes om det må gjennomføres 

kirurgiske inngrep. I dette ligger også noe av konflikten som har oppstått mellom Strakstiltaket 

og pasientorganisasjonene. Pasientorganisasjonene vurderer det slik at pasienter med 

invalidiserende TMD bør gjennomgå kirurgiske inngrep/ invasive tiltak. 

6.1.2 Type behandlinger som anbefales til pasienter 

Pasientgruppen er, som vi har vært inne på, heterogen og pasientene har ulike sykdomshistorier. 

Funn og tilbakemeldinger fra utredningsteamet og dokumentasjon fra Strakstiltaket viser at 

pasientene har fått ulike anbefalinger for behandling og oppfølging. Felles er likevel at i kun 

enkelte tilfeller at konklusjonen blitt at pasienten bør gjennomgå et kirurgisk inngrep. I 

resterende tilfeller er det anbefalt konservativ behandling. Dette kan være behandling i form av: 

Medikamentråd knyttet til dosereduksjon, seponering eller annen medikament 

Råd vedrørende søvn og hvordan bedre søvnen 

Kostråd 

Psykomotorisk fysioterapi- oppfølging av fysioterapeut eller manuellterapeut 

o Opprettholde/øke fysisk aktivitet 

o Styrke-/kondisjonstrening 

o Spesifikke øvelser for kjeve og nakke 

o Normalisering av aktivitet 

Oppfølging av psykolog eller psykiater 

o Mestring av plager, smerte 

o Tidligere traume/overgrep 

o Frykt for smerte/plager 

Oppfølging av spesialister som bittfysiolog, kjevekirurg eller kjeveortoped 

Strakstiltaket er et utredningstilbud, og ikke et behandlingstilbud. Behandling skal derfor gis i 

utgangspunktet lokalt, dersom ikke annet foretrekkes eller må gis andre steder. Basert på siste 

konsultasjon med pasienten, og hvor anbefalinger for videre opplegg skisseres, sendes en 

epikrise til pasientens fastlege. Det er derfor pasientens fastlege som er ansvarlig for å følge opp 

den enkelte pasient. Utredningsteamet påpeker samtidig at dette kan være en utfordring, da det 

er usikkerhet om hvor stor og god kompetanse det finnes blant fastleger og andre behandlere om 

TMD. Strakstiltaket har heller ikke ansvar for oppfølging av pasientene eller den behandlingen de 

mottar, og har i liten grad informasjon om hva som skjer med pasientene i etterkant av 

utredningen. I kun få tilfeller har Strakstiltaket, eller noen av utrederene i Strakstiltaket, kontakt 

med pasienten i etterkant. Dette har vært som følge av at behandling har blitt gitt ved 

Haukeland, eller at pasient selv har tatt kontakt med Strakstiltaket. 

6.1.3 Pasientens vurdering av oppfølging og videre behandling 

Vi har i spørreundersøkelsen blant pasientene bedt om deres tilbakemelding på ulike spørsmål 

om behandling og oppfølging i etterkant av utredningen. Pasientene ble først bedt om å oppgi 

hvor lang tid det tok fra de var ferdig med utredningen til de fikk tilbud om behandling.


Figur 7: Hvor lang tid tok det fra du var ferdig med utredning til du fikk tilbud om behandling? (pasienter 

n=38) 

Har ikke fått behandling 

19 

6 måneder - 1 år 

5 

15 uker - 6 måneder 

2 

10-15 uker 

1 

4-10 uker 

9 

0-4 uker 

2 

0 5 10 15 20 

Figur 7 viser at halvparten av pasientene som har besvart undersøkelsen har ennå ikke fått tilbud 

om behandling. Vi ser videre at kun to pasienter fikk tilbud om behandling etter mellom 0-4 uker, 

mens ni pasienter fikk tilbud om behandling mellom 4-10 uker etter utredningen. To pasienter 

igjen fikk tilbud om behandling mellom 15 uker- 6 måneder etter at utredningen var ferdig, mens 

fem pasienter oppgir å ha ventet på behandling mellom 6 måneder- 1 år. På spørsmål til de som 

svarer at de har mottatt behandling oppgir tre pasienter at dette er gitt ved deres hjemsted, 

mens fem pasienter sier at de har fått behandling i regi av Strakstiltaket (ved Haukeland 

sykehus/tannhelsekompetansesenter Vest). Tre av pasientene oppgir de har fortsatt til 

behandling ved UNN, eller fått behandling ved Ullevål sykehus eller ved odontologen i Bergen. 

Pasientene ble videre bedt om å vurdere hvor enig eller uenig de var på en rekke påstander 

knyttet til behandling og oppfølging i etterkant av utredningen (kategoriene enig er slått sammen 

av helt enig og delvis enig og uenig er slått samme helt uenig og delvis uenig). Vi har inkludert 

kategorien vet ikke i denne figuren. Denne viser i stor grad til svar gitt av pasienter som ikke har 

fått behandling ennå. 

Figur 8: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om oppfølgingen og behandlingen du har fått i 

etterkant av utredningen? (pasient n=38) 

Jeg er fornøyd med behandlingen jeg har 

fått etter utredningen i tiltaket 

8 

4 

22 

2 

Strakstiltaket har god oversikt over 

behandlingskompetansen i nærheten av mitt 

hjemsted 

3 

6 

13 

15 

Strakstiltaket har samarbeidet godt med 

min fastlege 

6 

2 

22 

7 

Det har vært god oppfølging fra fastlege 

og/eller annen behandler etter utredning 

ved Strakstiltaket 

9 

5 

22 

1 

0 5 10 15 20 25 30 35 40 

Enig Verken eller Uenig Vet ikke 

Figur 8 viser generelt at pasientene er misfornøyde med oppfølgingen og behandlingen de har 

mottatt i etterkant av utredningen. Vi ser at kun 8 av 38 pasienter er tilfredse med behandlingen 

de har fått etter utredningen, mens 22 av 38 personer er misfornøyde. Videre ser vi at kun et lite


mindretall er enig i påstandene om at Strakstiltaket har god oversikt over 

behandlingskompetansen ved pasientens hjemsted. Kun 6 av pasientene er enige i påstanden om 

at strakstiltaket har samarbeidet godt med fastlege. Hele 22 pasienter er uenige i denne 

påstanden. Flertallet, 22 pasienter, er også helt eller delvis uenige i påstanden om at 

oppfølgingen fra fastlege/behandler etter utredning har vært god. Figur 8 gir altså en tydelig 

tilbakemelding fra pasientene som har vært gjennom utredningen at oppfølging og behandling i 

etterkant har vært dårlig eller mangelfull. 

I tilknytning til påstanden om at Strakstiltaket har god oversikt over behandlingskompetansen i 

nærheten av mitt hjemsted, har dette blitt satt fokus på fra Helsedirektoratets side. På 

Helsedirektoratets hjemmesider ligger en oversikt over behandlingstilbudene til TMD-pasienter. 

Oversikten er oppdatert desember 2013. Oversikten viser tilbud i de fire helseregionene og er 

basert på informasjon fra fylkesmenn, fylkeskommuner og de regionale helseforetakene 23 . 

I samtale med behandlere i spesialisthelsetjenesten kommer det imidlertid frem at flere TMDpasienter 

blir henvist til spesialisthelsetjenesten fra fastlegen uten at det er behov for dette. Det 

vises til at det kan være ulike grunner til dette, som handler om kompetanse hos fastlege, 

kostnader for pasientene og interesse for TMD-lidelsen blant fastlegene. Dette kan tyde på at 

selv om det finnes oversikt over hvor det gis behandling av TMD-lidelser, er det likevel ikke god 

nok kommunikasjon eller kompetanse om hva denne behandlingskompetansen innebærer, eller 

kompetanse nok om TMD blant fastlegene. 

De ansatte i Strakstiltaket har også arbeidet gjennom hele prosjektperioden med å få oversikt 

over lokal behandlingskompetanse. I oppfølgende intervjuer med de ansatte i tiltaket kommer 

det frem at de ansatte selv opplever å ha bedre oversikt over lokale behandlingsalternativer enn 

tidligere. 

I spørreundersøkelsen var det også mulig for pasientene å utdype deres erfaringer når det 

gjelder behandling og oppfølging. Tilbakemeldingene viser at pasientene generelt har møtt 

utfordringer i forhold til samarbeid og videre oppfølging med sin fastlege, og at fastlegen i flere 

tilfeller har gitt tilbakemelding til sine pasienter om at han/hun ikke har kompetanse nok på 

dette, eller ikke vet hvordan oppfølgingen skal gripes an. Tilbakemeldinger tyder på at fastleger 

mener det er Strakstiltakets ansvar å følge opp pasientene, og videre at mangelfull oppfølging av 

fastlege og tannlege handler også om kapasitet. Tre pasienter sier videre at de ikke har blitt 

kontaktet av sin fastlege etter at ny epikrise har blitt oversendt fra Strakstiltaket, eller at andre 

behandlere eller tiltak er satt i gang som oppfølging av psykolog, fysioterapeut eller lignende. 

Som vi har vært inne på har Strakstiltaket ikke en behandlerfunksjon, men heller en 

utrederfunksjon. Dette er trukket frem som en svakhet ved tilbudet, og utredningsteamet sier 

selv at de i liten grad har mulighet, eller kan følge opp pasientene slik utredningen har vært 

utformet. Imidlertid har Straktstiltaket fått en behandlerfunksjon i noen tilfeller etter hvert. Flere 

pasienter har fått bittskinner i samarbeid med TKVest og pasienter som har hatt behov, har gått 

tilbud om kirurgisk behandling. 

En annen tilbakemelding er også at selv om de ikke nødvendigvis har detaljkunnskap om 

behandlingskompetanse i hele Norge, er det likevel vurdert at det finnes kompetanse på 

kjeveleddsproblematikk i hele Norge. Den største barrieren, som fremkommer både ut i fra 

tilbakemeldinger fra pasientene, men også utredningsteamet, er imidlertid fastlegene. 

Kompetansen blant fastlegene om TMD vurderes som lav, og at fastlegene i liten grad har god 

nok kompetanse til å igangsette oppfølging og behandling av pasientene. I oppfølgende 

intervjuer med ansatte i Strakstiltaket kommer det frem at det vil bli satt mer fokus på å følge 

opp pasientene i forhold til behandling i en videreføring av tilbudet. 

21 pasienter sier at de har vært i kontakt med Strakstiltaket i etterkant av utredningen. 

Kontakten har primært handlet om videre behandling, enten ved Haukeland eller ved pasientens 

hjemsted. 

23 http://helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/tannhelse/utredning-av-tmd/oversikt-overbehandlingstilbud/Sider/default.aspx


7. MÅLOPPNÅELSE OG RESULTATER FOR STRAKSTILTAKET 

I følgende kapittel vil vi ser nærmere på konkrete resultater og vurdere i hvilken grad 

Strakstiltaket har nådd målet sitt om å utrede 60 pasienter i løpet av sin prosjektperiode. 

Rambøll presiser at dette er foreløpige resultater siden Strakstiltaket fremdeles arbeider med å 

utredning av pasienter. 

7.1 Har Helsedirektoratet svart på oppdraget de fikk? 

I 2006 fikk Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å 

redegjøre for diagnostikk og behandling av TDM i Norge. Bakgrunnen var at departementet 

hadde fått mange henvendelser fra både privatpersoner og pasientorganisasjoner for personer 

med kjeveleddsdysfunksjon. Henvendelsene var knyttet til manglende diagnostisering og 

behandling av slike lidelser i Norge. På bakgrunn av rapporter og vurderinger fra 

Helsedirektoratet ble det foreslått å opprette et Strakstiltak rettet mot en gruppe med 

invalidiserende TMD (som beskrevet nærmere i kapittel 2). HOD besluttet at det skulle etableres 

en Strakstiltak til pasienter med invalidiserende symptomer i løpet av 2012. 

Det nasjonale Strakstiltaket for TMD ble etablert ved Kjevekirurgisk avdeling og Seksjon for 

smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssykehus. Den første pasienten ble 

mottatt høsten 2013. Prosjektperioden var planlagt avsluttet 31.12 2014, men en forsinkelse i 

oppstartstidspunktet, samt begrenset kapasitet har medført at prosjektperioden er forlenget. Det 

opprinnelige målet var at 60 pasienter, som er antallet pasienter man kjenner til med 

invalidiserende TMD, skulle bli utredet i løpet av den opprinnelige prosjektperioden. 24 

Basert på Rambølls vurdering, og oppdraget som ble gitt har Helsedirektoratet svart på 

oppdraget de fikk fra HOD. Det har blitt opprettet et Strakstiltak rettet mot en målgruppe av 

pasienter med alvorlig TMD-lidelser og kjeveleddsproblematikk. Ved etableringen av 

Strakstiltaket, og utformingen av utredningsprosessen, har Strakstiltaket og utredningsteamet 

arbeidet etter to prinsipper utredningen først og fremst skal ivareta. Utredningen har til formål å 

avklare om det finnes tilstander lokalt i ansikt/kjeve/kjeveledd som kan behandles med forventet 

grad av suksess, og behandle/håndtere kronisk smertesituasjon. 

Plassering av tiltaket ved Haukeland har også vært viktig for Strakstiltakets suksess, begrunnet 

ut i fra tilgjengelig kompetanse og interesse for fagfeltet. Aktører ved andre sykehus vurderer at 

det er ved Haukeland per dag dato at det finnes best kompetanse om TMD og 

kjeveleddsproblematikk. 

7.2 Antall pasienter til utredning 

Prosjektet hadde et mål om å utrede 60 pasienter innen utgangen av 2014. Det ble tidlig klart at 

tiltaket ikke ville nå denne målsettingen. Bakgrunnen for at man ikke har nådd målsettingen er 

kapasiteten i tiltaket, og en forsinket oppstart av Strakstiltaket. Opprinnelig var oppstart planlagt 

til januar 2013, men ble utsatt til august 2013 grunnet utfordringer rundt finansiering. 

Utredningsteamet i Strakstiltaket opplyser om at de aldri har ansett det som realistisk å skulle 

utrede anslaget på 60 pasienter i løpet av prosjektperioden med de ressurser som ble satt av til 

prosjektet. Det virker uklart for dem hvorfor dette antallet ble skissert som målsetting, men at 

dette er det eneste kjente estimerte tallet Helsedirektoratet har på mulige antall pasienter med 

invalidiserende TMD. 

Strakstiltaket opplyser om at de vil ha utredet 60 pasienter innen utgangen av oktober 2015. 

Gjennom evalueringen har vi også pekt på noen utfordringer knyttet til utredningsløpet, og som 

kan knyttes til hvorfor målet ennå ikke er nådd. For det første gjennomgår pasientene en 

tidkrevende utredningsprosess gjennom fire konsultasjoner per pasient fordelt på fire dager. For 

det andre har utredningsteamet begrenset kapasitet, og mye av konsultasjonene blir gjennomført 

24 Ibid.


utenfor normal arbeidstid, eller ved at utredere arbeider overtid. Ressurser og kapasitet 

beskrives som en sentral barriere for hvorfor flere pasienter ikke har blitt utredet. 

Imidlertid tyder tilbakemeldinger på at informasjon om tilbudet ikke har vært en barriere. 

Strakstiltaket opplyser at de per juli 2014 hadde mottatt nesten 60 henvisninger til 

Strakstiltaket, slik at målsettingen om antall pasienter vil nås, men som sagt ikke innenfor første 

angitte prosjektperiode. 

Rambøll vil konkludere med at Strakstiltaket, innenfor de gitte rammer og oppstart av prosjektet, 

har utredet et rimelig og forventet antall pasienter med TMD i løpet av perioden tiltaket har 

eksistert. 

7.3 Styrket tilbud om utredning og behandling 

I oppdragsbrevet fra Helse og omsorgsdepartementet står det følgende: 

«For 2012 skal målet være at det er iverksatt tiltak for å styrke tilbudet om utredning og 

behandling av personer med invalidiserende kjeveleddsdysfunksjon. Som det framgår av 

oppdraget i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet er departementets vurdering at det er nødvendig 

med et samarbeid mellom Helsedirektoratet og regionale helseforetak for å få etablert et adekvat 

behandlingstilbud i tråd med direktoratets anbefalinger. Direktoratet bes om å ta kontakt med 

helseforetakene, opprette en arbeidsgruppe for det videre arbeidet og sørge for 

brukermedvirkning.» 

Strakstiltaket er et utredningstilbud. Tilbudet representerer et nytt og mer helhetlig 

utredningstilbud til pasientgruppen. Dette er en forbedring fra slik situasjonen var tidligere. Det 

er uenighet om utredningsteamet er tilstrekkelig tverrfaglig og har den nødvendige kompetansen 

til å utrede alle pasienter med «invalidiserende TMD». Innad i teamet er det enighet om at de har 

tilstrekkelig kompetanse i møtet med flertallet av pasientene som blir henvist, mens 

pasientorganisasjoner ikke deler dette synet. 

Det tverrfaglige behandlingstilbudet til pasienter har blitt noe styrket som følge av Strakstiltaket. 

Noen pasienter i utredningstilbudet har fått tilbud om operasjon, og flere pasienter har fått eller 

får tilbud om for eksempel bittskinne. Flere av disse behandlingene gis ved Haukeland eller ved 

Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vest. Utredningsteamet gir anbefalinger for videre 

behandling basert på utredningsprosessen. Behandlingen skal, primært, bli koordinert av 

pasientens fastlege og skje i nærhet av pasientens hjemsted. Tilbakemeldinger tyder imidlertid 

på at dette i liten grad skjer, og pasientene opplever lang ventetid eller få tilbakemeldinger fra 

fastlegen om videre oppfølging og behandling. Pasientene opplever at fastlegene ofte ikke følger 

opp behandlingsforslagene fra Strakstiltaket, og heller ikke tar ansvar for videre koordinering av 

behandling. 

Det er også en klar forventning fra flere pasienter og fastleger at Strakstiltaket burde ha ansvaret 

for den videre oppfølging og behandling. 

Videre tydere funn på at Strakstiltaket har bidratt til å styrke samhandlingen internt på 

Haukeland og mellom utrederne i Strakstiltaket. Tilbakemeldinger fra andre aktører innen 

kjevekirurgi ved andre sykehus, fremhever også at Strakstiltaket har bidratt til å skape mer 

tverrfaglighet mellom kjevekirurgi og smerteklinikker. Imidlertid kan dette ikke sies å gjelde for 

samarbeid og samhandling med andre aktører. 

En barriere er, som nevnt, samhandling og samarbeid med fastleger og tannleger. Strakstiltaket 

har i liten grad økt, eller hatt mulighet til å samarbeide med fastleger, og dette har heller ikke 

vært i deres mandat. Funn tyder også på at fastlegene i liten grad har kjennskap til 

Strakstiltaket, og tilbakemeldinger fra pasientene viser på at det er liten kompetanse om TMD og 

behandling av dette også blant fastlegene. 

Det er imidlertid en forventing om at kompetansen om TMD vil kunne øke blant fastleger og 

tannleger når en nasjonale faglige retningslinjer om TMD blir offentliggjort i våren 2016.


7.4 Pasientenes erfaringer 

Generelt viser tilbakemeldinger at pasientene har vært tilfredse med at det er opprettet et 

Strakstiltak rettet mot pasienter med TMD. I liten grad har det gjennom prosjektperioden vært 

pasientfrafall. Så vidt Rambøll bekjent har kun to pasienter frafalt utredningen, men dette 

skjedde før pasienten hadde startet i utredningsforløpet. 

Selv om pasientene er tilfredse med at det er opprettet et Strakstiltak, viser tilbakemeldingene at 

pasientene opplever til dels utfordringer i møte med Strakstiltaket. For det første er det 

utfordringer knyttet til henvisning til tiltaket, og hvem som skal gjøre dette. Fastlegen har 

ansvaret for at dette skal skje, men i flere tilfeller har Strakstiltaket fått henvisninger fra andre. 

Funn tyder også på at kunnskapen om TMD generelt og Strakstiltaket spesielt er lavt blant 

fastlegene. For det andre opplever pasientene lang ventetid fra henvisning til utredningen starter. 

Dette skyldes i stor grad kapasitet og ressurser i utredningsteamet. For det tredje opplever 

pasientgruppen generelt utredningsprosessen som grundig og god, men at utredningsprosessen 

for flere pasienter ikke svarte til forventningene. Dette skyldes blant annet manglende og grundig 

nok informasjon om Strakstiltaket og utredningsprosessen til pasientene. For det fjerde trekkes 

oppfølging av pasienten frem som en flaskehals. Utredningen skal gi anbefalinger om videre 

behandling og oppfølging, men dette er det fastlegen som skal koordinere. Dette er en utfordring 

fordi fastlegen oppleves i liten grad som en kompetent aktør når det gjelder TMD og 

behandlinger, i tillegg til at det tar svært lang tid før pasientene får tilbud om videre oppfølging 

og behandling. 

Pasientene opplever at utredningsteamet i stor grad ivaretar en tverrfaglighet og at Strakstiltaket 

er godt organisert. Imidlertid har pasientene også hatt forventinger om at Strakstiltaket ikke kun 

skal være et utredningstilbud, men også et behandlingstilbud. Rambøll vil påpeke at det er 

spredning i vurderingene fra pasientene, hvor noen er svært tilfredse, mens andre er svært 

misfornøyde. Våre funn fra spørreundersøkelsen blant pasientene sammenfaller med funn fra 

utredningsteamets egne erfaringer og spørringer til pasientene.


8. VIDEREFØRING AV STRAKSTILTAKET - ANBEFALINGER 

Det følgende kapittelet vil først gi en kort beskrivelse av hvilke planer som er gjort for 

Strakstiltaket. Deretter vil vi se nærmere på involverte aktørers vurderinger rundt en eventuell 

videreføring av tiltaket, om Strakstiltaket bør videreføre og hvilke endringer som bør 

gjennomføres. 

8.1 Iverksatte og planlagte planer for Strakstiltaket 

Det er besluttet at Strakstiltaket skal videreføres som prosjekt. Dette fremkommer av 

oppdragsdokument fra Helse og omsorgsdepartementet til Helse Vest av 2015. I 

oppdragsdokumentet står det følgende: 

«Kap. 732, post 70 

Helse Vest RHF blir tildelt 4 mill. kroner til TMD-prosjektet i regi av Helse Bergen HF, jf. 

Pilotprosjekt felles tverrfaglege diagnosesenter/poliklinikkar for pasientar med langvarige smerteog/eller 

utmattingstilstandar med uklar årsak.» 

Ved Haukeland ser man behovet for et permanent tilbud og Helse Vest har i den sammenheng 

søkt Helse- og omsorgsdepartementet om å etablere en nasjonal behandlingstjeneste ved 

Haukeland. 

I oppfølgende intervjuer med ansatte i tiltaket kommer det frem at det ikke er gjort noen 

endringer knyttet til utredningsløpet frem til nå. Ved oppstart av Strakstiltaket ble det bestemt at 

tiltaket skulle utrede de fastsatte 60 første pasientene før det tas stilling til hvilke endringer som 

eventuelt skal gjøres i utredningstilbudet. 

8.2 Er det hensiktsmessig å videreføre tilbudet? 

Oppsummert viser de kvalitative funnene at det er bred enighet om at Strakstiltaket bør 

videreføres. Tiltaket har bidratt til at en pasientgruppe som ikke har møtt tilstrekkelig 

kompetanse i helsetjenesten tidligere, nå kan bli henvist til et team med høy kompetanse. 

Utredningsteamet oppfatter selv at Strakstiltaket bør videreføres, og at det er en større 

målgruppe en antatt som vil kunne ha behov for utredning gjennom tilbudet. Strakstiltaket vil nå 

gitte målsetning på 60 pasienter. Med bakgrunn i dette vurderes det at det er hensiktsmessig at 

Strakstiltaket fortsetter, og det er en forventning om at det er et langt større antall en 60 

personer som har behov for dette utredningstilbudet. Imidlertid vurderer utredningsteamet at 

Strakstiltakets form bør justeres noe ved en eventuell videreføring, eller opprettelse av 

Strakstiltaket som et permanent tilbud ved Haukeland sykehus og/eller andre 

sykehus/helseforetak. 

8.2.1 Vurderinger fra pasientorganisasjoner 

Tilbakemeldinger fra pasientorganisasjonene er imidlertid delte. På den siden fremhever blant 

annet LFN at mange pasienter antagelig får god hjelp av tilbudet og det at TMD-pasienter blir 

tilbudet utredning i seg selv er positivt. De er imidlertid kritiske til at tverrfagligheten etter deres 

vurdering ikke er ivaretatt, og at tiltaket ser ut til og bevisst overse de tilbakemeldinger som 

kommer fra pasientorganisasjonene. LFN anser det ikke som hensiktsmessig å videreføre tiltaket 

i sin nåværende form. Forbundet er av den oppfatning at tiltaket, slik det er organisert i dag, ikke 

hjelper den pasientgruppen det i utgangspunktet var tiltenkt. Kompetansen i tiltaket er ikke god 

nok til å avdekke primærårsaken til TMD hos flere av de mest alvorlig rammede pasientene. 

LFN mener at smerteklinikken bør ha en mindre rolle i tiltaket. De opplever at veien er kort for å 

bli henvist til smerteklinikken. Deres oppfatning er at pasienter som ikke har fått tilstrekkelig 

utredning blir henvist til smerteklinikken, som på sin side tror det er avklart at pasienten ikke har 

fysiske tilstander som er primærårsak til TMD.


8.3 Videreføring av Strakstiltaket- anbefalinger 

8.3.1 Tydeliggjøring av Strakstiltakets formål 

Basert på funn i denne evalueringen er det tydelig at det har vært, og er, ulike forventinger til 

hva Strakstiltaket skulle være, og Strakstiltakets formål. Strakstiltaket er et utredningstilbud, 

men tilbakemeldinger viser at særlig pasienter har hatt en annen forventning til tiltaket. Rambøll 

anbefaler at Strakstiltakets formål må tydeliggjøres gjennom blant annet informasjonen som 

sendes ut til pasientene, og det må gjøres en større forventningsavklaring om resultatet av 

utredningsprosessen. Med dette mener vi at det i større grad må tydeliggjøres hva som er 

Strakstiltakets rolle, og hvilken rolle andre aktører som fastlege skal ha i oppfølging og 

behandling av pasientene. 

På bakgrunn av den informasjonen som har kommet frem vil Rambøll anbefale at man får 

ekstern bistand til å fasilitere en prosess i forbindelse med en eventuell videreføring av tiltaket 

dersom man ønsker et samarbeid mellom pasientorganisasjonene og spesialisthelsetjenesten. 

Formålet bør være å drøfte og tydeliggjøre de enkelte aktørers rolle i Strakstiltaket. Det er en 

rekke avklaringer som må på plass før de ulike aktørene har en felles forståelse av Strakstiltakets 

hensikt. 

8.3.2 Endre navnet «Strakstiltak» til noe som er mer i tråd med tilbudet som gis 

Det fremkommer av evalueringen at Strakstiltak oppfattes som et misvisende begrep. Begrepet 

«Strakstiltaket» bør derfor diskuteres og defineres. Begrepet bidrar i liten grad til å beskrive det 

utredningstilbudet pasientene får tilbud om. Begrepet kan gi inntrykk av at det er tilbud som ikke 

avhenger av lange ventetider og at det inneholder mer enn utredning. Rambøll anbefaler derfor 

at i en diskusjon om videreføring av tilbudet og en tydeliggjøring av Strakstiltakets formål, også 

diskuteres hva utredningstilbudets navn skal være. 

8.3.3 Ny og tydeligere definisjon av målgruppen 

Rambøll ser at det vil være hensiktsmessig med en tydeligere definisjon av målgruppen for 

Strakstiltaket. Begrepet ”invalidiserende TMD” er et utydelig begrep og dette medfører noen 

utfordringer. For det første er det utfordrende for tiltaket å vite hvilke pasienter som faktisk er 

målgruppe for tiltaket, og det opplyses om at screeningprosessen derfor er vanskelig. For det 

andre er det utfordrende å kommunisere ut til fastleger, tannleger og andre helseaktører hvilke 

av deres pasienter som er aktuelle for tiltaket. For det tredje viser funn at 

pasientorganisasjonene har forventninger om at tiltaket er rettet mot en annen gruppe enn den 

målgruppen Strakstiltaket selv mener de skal rette seg mot. Dermed skaper dette unødvendige 

uenigheter i hvor vidt tiltaket når sine målsettinger eller ikke. 

Flere ansatte i tiltaket foreslår at man skal rette tiltaket mot smerter i ansiktet, såkalte orofaciale 

smerter. 

8.3.4 Vurdering av ressursbruk og økonomisk bærekraftighet 

Strakstiltaket ansees å være et kostbart tiltak, ved at pasientene får lang tid med en rekke 

spesialister, over fire konsultasjonsdager. 

Slik det er organisert i dag skal Helseregionene betale per pasient som blir sendt fra deres region 

til Strakstiltaket. I følge tiltaket selv er det ikke mulig å se om disse pengene bli betalt inn og 

man risikerer at Helse Bergen blir sittende igjen med regningen. 

Det legges også vekt på at tiltaket bør inn i normal drift og at de ansatte i tiltaket ikke må 

arbeide overtid. Slik det er i dag kommer arbeidet i tiltaket i tillegg til full jobb for flere av de 

ansatte, særlig ved Smerteklinikken. Dette ansees ikke å være en varig løsning, siden dette er 

belastende for dem det gjelder. I tillegg vil det ikke være mulig å utvide tiltaket til å utrede flere 

pasienter dersom det blir ønske om det, når alt arbeid skjer utenfor normal arbeidstid. 

Ved en videreføring av Strakstiltaket bør det vurderes om Strakstiltaket skal inngå som en del av 

normal drift ved Haukeland. Dette for å sikre økonomiske rammer for tiltaket. I tillegg er en 

tydelig tilbakemelding at det bør følge med ekstraordinære midler til et slik særtiltak som dette. 

Det bør også vurderes om Strakstiltaket skal opprettes ved et eller flere andre helseforetak for å 

avlaste Haukeland. Helsedirektoratet gjennomførte før oppstarten av Strakstiltaket en


kartlegging av kompetanse blant helseforetak om TMD, og det er vurdert at det finnes 

kompetanse andre steder enn kun ved Haukeland. For å sikre også kompetanseheving og 

kunnskapsspredning om TMD bør det også vurderes om et slikt tiltak eller utredningstilbud bør 

opprettes andre steder. 

8.3.5 Vurdering av pasientkapasitet 

Strakstiltaket tilbyr et særskilt innholdsrikt og tidkrevende utredningstilbud. Hver pasient får god 

tid med den enkelte utreder og tilbringer flere dager til sammen ved Haukeland. 

Den ressurskrevende utredningsprosessen gjør at tiltaket har begrenset kapasitet til å ta imot 

pasienter. Arbeidet gjennomføres også i tillegg til de normale arbeidsoppgavene nå som tilbudet 

er organisert som et prosjekt. Dette begrenser kapasiteten ytterligere. Dette henger også tett 

sammen med ressursbruk og økonomisk bærekraftighet. Slik det er nå oppgir Strakstiltaket at de 

klarer å ha en pasient i uken inne til utredning. Tilbakemeldinger er også at flertallet av 

pasientene har ventet over seks måneder fra henvisning til første konsultasjon. Dette oppleves 

som lenge for pasientene. 

Ved en videreføring bør det gjøres en vurdering av mulig pasientkapasitet og utredningskapasitet 

ut i fra hensyn om ventetid for pasientene, samt kapasitet blant et eventuelt utredningsteam. 

8.3.6 Informasjonsarbeid – øke kunnskapen om TMD i primærhelsetjenesten 

Det er gjennomført en rekke informasjonstiltak for å spre kunnskap om selve Strakstiltaket, men 

også om TMD generelt. Denne evalueringen viser at det er liten kjennskap til TMD blant fastleger 

og tannleger, og at en fare ved dette kan være feilbehandlinger eller at en pasient opplever å bli 

kasteball i helsesektoren. Derfor er det viktig å øke kunnskapen om TMD og denne type 

problematikk, samtidig som det er viktig at fastleger og tannleger blir bedre kjent med 

utredningstilbudet. 

En stor barriere som evalueringen peker på er fastlegen og fastlegens rolle i oppfølging av 

pasientene etter utredningen. Dette tyder på at fastlegen også har for liten kompetanse om 

behandling av TMD, men det samme kan også sies om andre behandlere. Derfor er det viktig at 

kunnskap om behandling av denne typen lidelser også gjøres mer kjent. 

Rambøll anbefaler at Helsedirektoratet og Strakstiltaket må fortsette å arbeide med å gjøre TMD 

og Strakstiltaket kjent. Det er forventninger til at en nasjonal retningslinje om TMD vil ha en 

viktig rolle her. Samtidig er det viktig at bransjeforeninger som Legeforeningen og 

Tannlegeforeningen, samt aktuelle kompetansesentre blir kjent med både rog tilbud som finnes, 

og sørge for at informasjon spres til aktuelle aktører som arbeider med TMD. 

8.3.7 Samarbeid med og oppfølging av fastleger og lokale behandlere 

En flaskehals som evalueringen peker på er manglende samarbeid med fastleger og deres evne 

til å følge opp pasientene som har vært gjennom utredningen. Fastlegen skal være koordinator 

for behandling av pasienten etter utredningen, men funn tyder på at dette i mange tilfeller ikke 

skjer. Det fremkommer at fastleger ofte har liten kompetanse på TMD og behandlingsmetoder. 

Rambøll anbefaler derfor at det i en videreføring av Strakstiltaket bør igangsettes tiltak for å 

sikre at fastleger som har henvist pasienter til utredning får nødvendig og tilstrekkelig 

informasjon om utredningstilbudet, og nødvendig informasjon om mulige behandlingsmetoder av 

den enkelte pasient. Det bør vurderes om tiltak kan inkludere oppfølging eller rådgivning fra 

Strakstiltaket, eller om det er andre ved regionale helseforetak som kan ivareta en slik rolle. 

De ansatte ved Strakstiltaket har opparbeidet seg bedre oversikt over lokale behandlingstilbud og 

har i flere tilfeller vært i kontakt med lokale behandlere for å gi informasjon og instruks i forhold 

til behandling av den enkelte pasient. Dette anser vi som en svært positiv utvikling. 

Strakstiltaket opplyser i de oppfølgende intervjuene om at de fremover vil ha økt fokus på å følge 

opp pasientene i forbindelse med behandlingen de mottar etter utredningen. Hvordan dette skal 

gjennomføres vil bli nærmere definert.

Evaluering av Strakstiltaket for TMD 1-1 

VEDLEGG 1 

SPØRRESKJEMA TIL PASIENTER SOM HAR VÆRT TIL UTREDNING 

Rambøll gjennomfører ”Evaluering av Strakstiltaket for TMD” 

på vegne av Helsedirektoratet. Du blir invitert til å gjennomføre denne 

spørreundersøkelsen på bakgrunn av at du har vært til utredning i tiltaket ved 

Haukeland sykehus. Undersøkelsen er anonym. Ingen av dine besvarelser vil bli 

knyttet til deg og ditt navn vil ikke bli benyttet i evalueringen. Din 

besvarelse vil bli slettet når evalueringen er ferdig. 

Vi setter stor pris på at du tar deg tid til å besvare 

undersøkelsen. Dine svar er svært viktige for evalueringen og kan ha betydning 

for utviklingen av tilbudet.


Bakgrunn 

Kjønn 

(1) Mann 

(2) Kvinne 

Alder 

(7) 0-12 år 

(1) 13-19 år 

(2) 20-29 år 

(3) 30-39 år 

(4) 40-49 år 

(5) 50-59 år 

(6) 60+ 

Kontakt med Strakstiltaket 

Hvordan fikk du kjennskap til Strakstiltaket? 

(1) Informasjon fra fastlegen 

(2) Informasjon fra tannlegen 

(3) Via spesialisthelsetjenesten 

(4) Via pasientforening 

(5) Fant informasjon på egen hånd 

(6) Annet helsepersonell 

(7) Andre, vennligst spesifiser: 

__________________________________ 

Hvor lang tid tok det fra henvisning til første konsultasjon ved Strakstiltaket? 

(1) Under 1 måned 

(2) 1-2 måneder 



(5) Mer enn 6 måneder 

Hvor lang tid tok det fra du ble henvist til du fikk første henvendelse fra strakstiltaket? 

(1) 1-2 uker 

(2) 2-4 uker 

(3) 4-8 uker 

(4) Mer enn 8 uker 

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om informasjonen du fikk i forkant av 

utredningen? 

Helt enig Delvis 

enig 

Verken 

enig eller 

uenig 

Delvis 

uenig 

Helt uenig Vet ikke 

Informasjonen jeg fikk om 

Strakstiltaket før henvisningen 

var god 

Det var godt samsvar mellom 

informasjonen jeg mottok i 

forkant av utredningen og det 

faktiske tilbudet ved 

Strakstiltaket 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

Har du kommentarer til informasjons- og/eller henvisningsprosessen?


________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________


Utredningsteamet 

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: "Utredningen jeg har fått i Strakstiltaket 

har vært tilstrekkelig tverrfaglig" 

(1) Helt enig 

(2) Delvis enig 

(3) Verken enig eller uenig 

(4) Delvis uenig 

(5) Helt uenig 

(6) Vet ikke 

Er det spesifikk kompetanse du savner i utredningsteamet? 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: "Utredningsteamet samhandler godt" 

(1) Helt enig 

(2) Delvis enig 

(3) Verken enig eller uenig 

(4) Delvis uenig 

(5) Helt uenig 

(6) Vet ikke 

Har du kommentarer til utredningsteamet? 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________


Utredningsprosessen - spørreskjema 

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om spørreskjema? 


enig 

Verken 

enig eller 

uenig 

Delvis 

uenig 


Spørreskjema er blitt brukt 

aktivt av utredningsteamet 

Spørsmålene i spørreskjema er 

relevante for utredningen av 

TMD 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

Har du kommentarer til spørreskjemaet? 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________


Utredningen 

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om utredningen? 


enig 

Verken 

enig eller 

uenig 

Delvis 

uenig 


Jeg ble grundig undersøkt i 

forbindelse med utredningen 

Utredningen stod til mine 

forventninger 

Jeg følte meg trygg gjennom 

hele utredningsprosessen 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

Har du kommentarer til utredningen? 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________


Oppfølging og behandling i etterkant av utredningen 

Hvor lang tid tok det fra du var ferdig med utredning til du fikk tilbud om behandling? 

(1) 0-4 uker 

(2) 4-10 uker 

(3) 10-15 uker 

(4) 15 uker - 6 måneder 

(5) 6 måneder - 1 år 

(6) Har ikke fått behandling 

Hvor ble behandlingen gitt? 

(1) I nærheten av mitt hjemsted 

(2) I regi av Strakstiltaket (Haukeland 

sykehus/tannhelsekompetansesenter Vest) 

(3) Annet, vennligst spesifiser: 

____________________________________________ 

Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om oppfølgingen og behandlingen du 

har fått i etterkant av utredningen? 

Det har vært god oppfølging fra 

fastlege og/eller annen 

behandler etter utredning ved 

Strakstiltaket 


enig 

Verken 

enig eller 

uenig 

Delvis 

uenig 


(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

Strakstiltaket har samarbeidet 

godt med min fastlege 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

Strakstiltaket har god oversikt 

over behandlingskompetansen i (1) (2) (3) (4) (5) (6) 

nærheten av mitt hjemsted 

Jeg er fornøyd med 

behandlingen jeg har fått etter 

utredningen i tiltaket 

(1) (2) (3) (4) (5) (6) 

Har du vært i kontakt med Strakstiltaket i etterkant av utredningen? 

(1) Ja, evt om hva? _____ 

(2) Nei 

Har du kommentarer til oppfølgingen og/eller behandlingen? 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

Har du ellers kommentarer eller innspill til Strakstiltaket? 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________ 

________________________________________


________________________________________ 

________________________________________ 

Takk for at du ville delta i undersøkelsen. 

Mvh 

Marita Grøtter Raaholt 

Rambøll Management Consulting

RAPPORT EVALUERING AV STRAKSTILTAKET FOR TMD

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?