Der Bauernhof um 1870 Heinrich Stolte - Plattdeutsch ...
Der Bauernhof um 1870 Heinrich Stolte - Plattdeutsch ...
Der Bauernhof um 1870 Heinrich Stolte - Plattdeutsch ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Wui hedden innen Winter droe Moltuien: Dat Imt, dat Middaggiaden un dat<br />
Omdiaden; innen Sommer gaff et Ianerns no oen Fesper. Oen Freostück ümme<br />
toeggen Iur kenne wui nich. Wui Kinner kriegen auk ninn Bodder met no Scheole.<br />
An droe oder foer Dagen inner Wieken gaff et Middages ninn Floesk. Dat Imt was<br />
oene dicke Mialkesuppe met Boddern un Braut. For dem Imte mosse oll oen bet<br />
twoe Stunnen arboedet weren. Dat Middaggiaden was oen Duürgemoöse iut<br />
Kartuffeln, Floesk, Fett un Gemoöse. Dat Omdiaden was Gördsüppken, Warmboer<br />
odder dicke Mialke met soöde.<br />
Wui aiden dat ganße Jor Braut iut schuirem Ruüggenmiale, dat nich buült was. Dat<br />
sog swatt iut, hoede owwer nich Swattbraut; wui sian blaut Braut un backen et<br />
sümst. Sonn Braut was foerkäntig, wat länger os hauge un broet un weog bet dartig<br />
Pund. Michoels, Wuinachten un Austern schicke wui buült Ruüggenmial no dem<br />
Bäcker innen Duarpe un loeden do Kloembraut fan backen. Dat was heller os dat<br />
anner Braut un nich suürt; et weort for fuin un forniem haulen. Wenn et Michoels<br />
ninn Kloembraut gaff, gulle ninne Uchte-Arboet, un wenn doe Uchte Austern iude<br />
was, mosse wir Kloembraut uppen Disk, wenn auk blaut oene Moltuit. Dat was fan<br />
aulenshiar sau Meode un weort ümmer no wichtig haulen. Wuinachten loet dat<br />
Christkuind Kloembraut backen. Wuinachten bäcket joedermann, Austern doe do<br />
kann, Pingsten doe ruike Mann. Widden Stiuden un soöden Keoken kenne wui<br />
ki<strong>um</strong>.<br />
Wenn Kindtaufe was, gaff et soöden Krintenstiuden un langen Rowwen met<br />
Küömel bestroögget, boede fannen Bäcker iut Woedenmial backen. Doe lange<br />
Rowwe was droe bet foer Feode lang un lagg uppen Bredde, süss breok hoe duür.<br />
Hoe weort in Stücke snien, met Floeskbroögge beguaden un os Stiudensobbm<br />
gieden. Süss gaff et up Kindtaufen no Floesksuppe, dicken Ruis met Pli<strong>um</strong>en un<br />
Kalwerbron met Kartuffeln, ninn Gemoöse un ninne Getränke. Oene Hochtuit<br />
häwwe ik in iusen Hiuse un inner Nowerskop nich metmaket. Do soll et met Iaden<br />
un Drinken justsau teogon os up Kindtaufen. Dat soe do Wuin un Boer drünken,<br />
häwwe ik nich haurt, owwer woll, dat soe do düchtig aiden, schüöden un danßen.<br />
Wenn wui allaine wören, att doe ganße Famuilje tohaupe an oenem Diske: Fadder,<br />
Mudder, Kinner, Denste un auk doe Kiaders, wenn soe us in Dagglaun hölpen. For<br />
dem Iaden wüösken sik olle doe Hänne unner der P<strong>um</strong>pen un druügen sik met<br />
dem langen runnen Druügeldeoke af, dat anner Brandwand ümme oene Rullen<br />
innen Handdeokhuüsken loep. Wui Kinner dröffen nich oer annen Disk kuomen,<br />
bet wui reopen woören. Middages weort oen witt Disklaken upleggt. Joeder kraig<br />
oen Teller met Liepel un Gowel, oen Mest blaut, wenn et Floesk gaff. Midden<br />
uppen Diske stönnen twoe Becken, do konn sik joeder medden Sloewe wat<br />
iutniemen, bet hoe satt was. Us Kinnern dai Mudder wat upt Teller. Buim Iaden<br />
weort nich kuürt un nich drunken, owwer auk nich biat. Wenn Besoök kamm, aiden<br />
Fadder un Mudder domedde tohaupe upper lütken Stuawen.<br />
Doe innen Hiuse Dost hadde, geng no der P<strong>um</strong>pen un drank Wader; oen Sloef<br />
heng dofor innen Pottschappe. Bui ganß hoedem Wiar make Mudder<br />
Kösskenwader. Dat soll gesunder suin un smecke auk biader os klor Wader. Wenn<br />
wui uppen Kampe arboeden, naimen soe Kösskenwader met un kriegen ümme<br />
58