Last ned pdf - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

24 KAP 3 3 Utgreiing og diagnostikk 3.1 Innleiing Ein bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Bipolare lidingar bør derfor diagnostiserast i spesialisthelsetenesta. Grundig utgreiing er ein føresetnad for god behandling. Utgreiinga bør ikkje avgrensast til sjukehistoria, men bør også omfatte dette: § dei sosiale forholda § tidlegare lidingar § somatisk helse § bruk av medikament og rusmiddel § psykiske lidingar i slekta § funksjonsnivå § aktuelle livshendingar § traumatiske livshendingar § kartlegging av personlegdomen § kva ressursar personen rår over Ein må også leggje vekt på korleis pasienten sjølv opplever lidinga (78;79). Det er vanskeleg å diagnostisere bipolare lidingar, og studiar tyder på at bipolare lidingar både er over (8082) og underdiagnostiserte (81;83;84). Deprimerte pasientar kan underslå eller gløyme tidlegare maniske eller hypomane episodar. Særleg kan tidlegare hypomane episodar forbli uoppdaga fordi pasienten sjølv ikkje opplevde dei som uttrykk for eit unormalt stemningsleie. Mange pasientar mister dessutan sjukdomsinnsikta når dei er oppstemde. Mange vil derfor bagatellisere hypomane og maniske episodar. Informasjon frå pårørande kan vere avgjerande for å få stilt rett diagnose. Det kan vere vanskeleg å skilje mellom bipolare lidingar og ADHD, visse hjernesjukdomar, personlegdomsforstyrringar og biverknader av legemiddel som kan gi hypomane eller maniske symptom. Denne differensialdiagnostikken kan krevje spesialkompetanse. Transkulturelle studiar tyder på at kva symptom ein har, til ein viss grad avheng av kulturen. Innhald i depressive vrangtankar, fokus på skuldkjensle og suicidalitet ser ut til å vere særleg påverkeleg av kultur. Psykomotorisk hemming er mindre kulturavhengig, likeins opplysningar om at pasientane som oftast har vore upåfallande før dei blei sjuke. 3.2 Kjenneteikn ved bipolare lidingar Bipolare lidingar er psykiske lidingar kjenneteikna av éin eller fleire avgrensa episodar med utprega endring i stemningsleiet i form av heva, ekspansivt eller irritabelt stemningsleie eller overaktivitet. I tillegg vil dei aller fleste ha éin eller fleire episodar med klinisk
depresjon. Det varierer mykje kor intense og langvarige dei oppstemde episodane er. Ved hypomani er dei oppstemde episodane forholdsvis milde og går ikkje i vesentleg grad ut over funksjonsnivået. Ved mani er dei oppstemde episodane så uttalte at dei i stor grad går ut over evna til å fungere i dagleglivet. Bipolare lidingar er langvarige. Pasientane gjennomgår depresjon, hypomani, mani eller blanda episodar og har elles periodar med få symptom eller heilt symptomfrie periodar. 3.2.1 Kjenneteikn ved bipolare lidingar blant vaksne Mani Ved mani er stemningsleiet heva langt utover det som harmonerer med forholda, og i ein grad som gjer at funksjonsevna er nedsett. Tilstanden må vare i minst éi veke for at ein kan stille ein sikker diagnose, men det vil vanlegvis vere god grunn til å intervenere tidlegare. Personen kan vere oppstemd, men også irritabel og utflytande. Det psykomotoriske tempoet er auka. Ein ser det ved at personen er kjappare i rørslene, snakkar fortare og opplever at tankane flyr. Pasientane er vanlegvis pratsame, hektiske og oppjaga. Aktivitetsnivået stig, og åtferda kan bere preg av nedsett dømmekraft. Åtferda kan vere farleg og kritikklaus. Personen får mindre behov for søvn og kan vakne utkvilt etter berre nokre få timar. Sjølvtilliten stig, av og til grandiositet og overoptimisme. Taletrong er vanleg. Tankeflukt gjer det vanskeleg å halde merksemda fokusert over tid, og mange maniske personar blir svært distré. Manien kan ha psykotiske symptom i form av vrangtankar. Dei vil vanlegvis ha eit grandiost preg og dreier seg om at ein har spesielle evner eller kall eller er ein berømt og viktig person, men kan også dreie seg om mistru og forfølging. Ein kan også sjå formelle tankeforstyrringar der talen blir uforståeleg for andre. Hallusinasjonar kan vere til stades, oftast i form av at ein høyrer stemmer som snakkar til seg. Hypomani Ved hypomani har personen mange av dei symptoma på mani som er skildra over, men dei er mindre uttalte og gir mindre nedsett funksjonsevne. Det er aldri psykotiske symptom til stades. Personen er vanlegvis munter og omgjengeleg, pratsam og aktiv og kan vere overdrivent kontaktsøkjande og ha auka seksuell energi. Mange blir distré og får nedsett konsentrasjonsevne. Åtferda kan bli uforsiktig og uansvarleg. Fleirtalet av pasientane opplever seg ikkje som oppstemde, men vil som regel medgi at dei er meir aktive enn v anleg. Det er strid om kor lenge symptoma må vare for at dei skal kunne kvalifisere til hypomani. Dei gjeldande krava er at episoden må vare i minst fire dagar og vere meir uttalt enn ved syklotymi. Depresjon Ved depresjon har personen nedsett stemningsleie, men ved bipolare depresjonar er kjensla av å vere deprimert ofte mindre uttalt. Nokre av pasientane opplever seg ikkje som deprimerte og seier dette rett ut. Ofte har pasientane ei meir uttalt og smertefull oppleving av ikkje å kunne reagere kjenslemessig. Andre vanlege symptom er lite energi, å kjenne seg trist og motlaus og ha mindre glede og interesse av slikt som opptok ein før. UTGREIING OG DIAGNOSTIKK 25
Page 1 and 2: Nasjonale faglige retningslinjer IS
Page 3 and 4: Forord Bipolare lidingar debuterer
Page 5 and 6: 3.5 Diagnostisering av samtidige li
Page 7 and 8: 9.2 Ved utskriving ................
Page 9 and 10: internasjonal ueinigheit om klassif
Page 11 and 12: emosjonelle klimaet i familien og t
Page 13 and 14: forskingsresultat og kliniske erfar
Page 15 and 16: Tabell 2: Gradering av tilrådingar
Page 17 and 18: Eit unntak frå dette er tvunge psy
Page 19 and 20: Ved bipolare lidingar kan auka impu
Page 21 and 22: eglar for dette. Også når persone
Page 23: 2.5 Kultursensitive tenester Helset
Page 27 and 28: Ved bipolar liding type I har perso
Page 29 and 30: forskjellar mellom dei. Dei diagnos
Page 31 and 32: oversjå samtidige lidingar som kan
Page 33 and 34: Symptom som er identiske med dei vi
Page 35 and 36: nar som seinare viser seg å vere l
Page 37 and 38: 3.5 Diagnostisering av samtidige li
Page 39 and 40: 3.7 Tilrådingar om utgreiing og di
Page 41 and 42: I samsvar med prinsippa for tilfris
Page 43 and 44: 4.3 Sjølvhjelp og rettleia sjølvh
Page 45 and 46: Legemiddel mot bipolare lidingar ka
Page 47 and 48: 4.7.5 Val av medikament ved sjølvm
Page 49 and 50: Effekten av ei rekkje former for ps
Page 51 and 52: 4.8.9 Familiefokusert behandling Og
Page 53 and 54: 4.8.12 Forventa effektar av psykote
Page 55 and 56: motorisk tempo, høgt aktivitetsniv
Page 57 and 58: 5 Behandling av depresjon ved bipol
Page 59 and 60: feltet. Dei studiane som er gjennom
Page 61 and 62: 5.4.1 Juridiske forhold, informasjo
Page 63 and 64: 6 Behandling av mani og blanda epis
Page 65 and 66: 6.2 Miljøtiltak Klinisk erfaring t
Page 67 and 68: 7 Behandling av hypomani Det ligg i
Page 69 and 70: 8 Vedlikehaldsbehandling Målet for
Page 71 and 72: Det er ikkje gjennomført nokon til
Page 73 and 74: 9 Opphald i døgnavdeling Personar
Page 75 and 76:
presisere korleis den vidare behand
Page 77 and 78:
Behandling med SSRI i den siste del
Page 79 and 80:
Lamotrigin Lamotrigin går i stor g
Page 81 and 82:
følgje opp nefrologiske og nevrolo
Page 83 and 84:
Miljøterapien bør vere føreseiel
Page 85 and 86:
6 Uttalt dårlegare matlyst. 7 Vekt
Page 87 and 88:
Vedlegg B Syklotymi og bipolart spe
Page 89 and 90:
Vedlegg C Referansegruppa Desse ble
Page 91 and 92:
Vedlegg E Skjema for vurdering av k
Page 93 and 94:
Nærmaste pårørande: namn: ______
Page 95 and 96:
Referansar 1. Aarre TF. Stemningsli
Page 97 and 98:
30. Jamison KR, Akiskal HS. Medicat
Page 99 and 100:
64. LOV 19990702 nr 62: Lov om
Page 101 and 102:
96. Kaufman J, Birmaher B, Brent D,
Page 103 and 104:
125. Laursen TM, Nordentoft M. Hear
Page 105 and 106:
156. Solberg DK, Refsum H. Oppfølg
Page 107 and 108:
184. Rea MM, Tompson MC, Miklowitz
Page 109 and 110:
212. Calabrese JR, Keck PE, Jr., Ma
Page 111 and 112:
240. Peet M. Induction of mania wit
Page 113 and 114:
269. Kafantaris V, Coletti DJ, Dick
Page 115 and 116:
297. Larsen JK, Porsdal V, Aarre TF
Page 117 and 118:
324. Weisler RH, Nolen WA, Neijber
Page 119 and 120:
350. Louik C, Lin AE, Werler MM, He
Page 121 and 122:
383. Croke S, Buist A, Hackett LP,
Page 124:
Faglige retningslinjer utarbeides i
show all

Last ned pdf - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?