Last ned pdf - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

34 KAP 3 § antiemetikum § antiflogistikum § antihistamin § antivirale middel § bupropion § buspiron § captopril § karbamazepin § kortikosteroid § dopa og dopaderivat § H2antagonistar § pramipeksol § spasmolytikum § sympatikomimetikum § tyreoideamiddel Differensialdiagnostikk er vanskeleg når den bipolare lidinga begynner med ein depressiv episode. Dersom ein brukar antidepressive legemiddel åleine ved bipolare lidingar, kan det utløyse mani og auke episodefrekvensen. Dette gjeld særleg undergrupper av pasientar med bipolar liding type I. Risikoen er ikkje stor, og den gjeld særleg ved bruk av middel med brei reseptorprofil, som for eksempel trisykliske antidepressiv og andre kombinerte opptakshemmarar (slik som venlafaksin og duloksetin). Risikoen er mindre ved selektive serotoninreopptakshemmarar, bupropion og reversible monoaminooksidasehemmarar. Dei fleste rusmiddel kan utløyse hypomane eller maniske tilstandar (tabell 7). Hypomane eller maniske episodar som er utløyste av alkohol eller andre psykoaktive stoff, skal kodast under F1019 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer. Eksempel på dette er oppstemd og ukritisk åtferd under påverknad av rusmiddel (F1x.0 Akutt intoksikasjon) eller manisk psykotiske symptom etter å ha brukt psykoaktive stoff (F1x.55 Psykotisk liding, i hovudsak manisk psykotiske symptom). Tabell 7. Eksempel på rusmiddel som kan føre til hypomane eller maniske symptom (98) § alkohol § amfetamin/metamfetamin § cannabinoid § hallusinogen § kokain 3.4.2 Psykiatriske differensialdiagnosar Depressive lidingar Differensialdiagnostikken er vanskeleg når den bipolare lidinga begynner med ein depressiv episode. Bipolare lidingar må skiljast frå ikkje-bipolare depresjonar (105;106). Når ein vurderer ein deprimert person, må ein alltid spørje om vedkomande tidlegare har opplevd periodar med heva stemningsleie eller auka aktivitet. Opplysningar om bipolar liding hjå nær slektning kan vere til hjelp. Det kan vere forskjellar i det kliniske biletet mellom bipolare depresjonar og andre depressive episodar. Depresjo
nar som seinare viser seg å vere ledd i ei bipolar liding, vil statistisk sett debutere noko tidlegare, kome meir brått på, vere djupare og meir prega av psykomotorisk retardasjon og psykotiske symptom. Ved depresjonar som dette bør ein hente inn opplysningar frå komparentar og også stille dei spørsmål om tidlegare episodar med heva stemningsleie eller overaktivitet (sjå elles tabell 4). Angstlidingar Om lag 70 % av pasientane med bipolare lidingar har samtidig angstliding, særleg vanleg er panikkliding. For mange pasientar med bipolar depresjon er angst det dominerande symptomet, og den plaga som gjer at dei oppsøkjer lege. Ein bør derfor alltid vurdere bipolar liding som ein differensialdiagnose hjå yngre pasientar med angstlidingar. Psykotiske lidingar Når pasienten har psykotiske symptom, må ein også ta stilling til om det ligg føre schizofreni. Det kan av og til vere vanskeleg å skilje bipolare lidingar frå schizofreni, framfor alt når lidinga har blanda episodar med psykotiske symptom. Som oftast vil personar med bipolare lidingar fungere betre mellom episodane og ha betre premorbid tilpassing enn personar med schizofreni. Ved psykotisk mani vil pasienten oftast ha talepress, tankeflukt og grandiositet. Bipolare lidingar er prega av tilbaketrekking og manglande initiativ som del av eit depressivt syndrom. Dette kan minne om schizotyp liding eller premorbide endringar ved schizofreni. Dersom andre depresjonssymptom ligg føre, vil det ofte gi rett diagnose. Ved schizoaffektive lidingar er det symptom både på stemningsliding og schizofreni i same episode, gjerne samtidig eller få dagar etter kvarandre. Kriteria for ein bipolar episode av moderat eller alvorleg grad er oppfylte, og pasienten har samtidig schizofreniliknande psykotiske symptom (for eksempel bisarre vrangtankar, tankeekko, tankekringkasting, influensfenomen, kommenterande stemmer, katatoni) i minst to veker. Ein spesifiserer om han er av manisk, depressiv eller blanda type. Ved den maniske forma kan pasienten vere oppstemd, overaktiv og ha stordomstankar i lag med symptom som ein ofte ser ved schizofreni. Ved den blanda maniskdepressive forma er symptom på schizofreni, mani og depresjon til stades samtidig. Dersom ein er i tvil, sjølv etter grundig undersøking, bør lidinga behandlast som ei bipolar liding type I. Sykloid psykose er ei sjeldan, men alvorleg psykisk liding som er klassifisert som Akutt polymorf psykose i ICD10. Mange meiner at sykloid psykose er ein avart av bipolare lidingar. Lidinga kan vere dramatisk med rask debut, svingande forløp med utprega forvirring, svingande stemningsleie, ofte med irritabilitet og aggressivitet vekslande med depresjon og apati. Diagnosen krev at det kliniske biletet ikkje oppfyller kriteria for manisk episode eller bipolar liding. ADHD Ein må ta stilling til om symptoma kan skuldast ADHD både hjå barn og vaksne (107–109). Dersom ein person har ADHD, vil svikt i merksemd og konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet vere kroniske problem frå barnealder av. Ved bipolare lidingar vil slike vanskar vere knytte til episodar med depresjon eller mani. Til forskjell frå ADHD vil personar med bipolare lidingar oftast ha periodar med sosial tilbaketrekking og <strong>ned</strong>sett aktivitet. Enkelte UTGREIING OG DIAGNOSTIKK 35
Page 1 and 2: Nasjonale faglige retningslinjer IS
Page 3 and 4: Forord Bipolare lidingar debuterer
Page 5 and 6: 3.5 Diagnostisering av samtidige li
Page 7 and 8: 9.2 Ved utskriving ................
Page 9 and 10: internasjonal ueinigheit om klassif
Page 11 and 12: emosjonelle klimaet i familien og t
Page 13 and 14: forskingsresultat og kliniske erfar
Page 15 and 16: Tabell 2: Gradering av tilrådingar
Page 17 and 18: Eit unntak frå dette er tvunge psy
Page 19 and 20: Ved bipolare lidingar kan auka impu
Page 21 and 22: eglar for dette. Også når persone
Page 23 and 24: 2.5 Kultursensitive tenester Helset
Page 25 and 26: depresjon. Det varierer mykje kor i
Page 27 and 28: Ved bipolar liding type I har perso
Page 29 and 30: forskjellar mellom dei. Dei diagnos
Page 31 and 32: oversjå samtidige lidingar som kan
Page 33: Symptom som er identiske med dei vi
Page 37 and 38: 3.5 Diagnostisering av samtidige li
Page 39 and 40: 3.7 Tilrådingar om utgreiing og di
Page 41 and 42: I samsvar med prinsippa for tilfris
Page 43 and 44: 4.3 Sjølvhjelp og rettleia sjølvh
Page 45 and 46: Legemiddel mot bipolare lidingar ka
Page 47 and 48: 4.7.5 Val av medikament ved sjølvm
Page 49 and 50: Effekten av ei rekkje former for ps
Page 51 and 52: 4.8.9 Familiefokusert behandling Og
Page 53 and 54: 4.8.12 Forventa effektar av psykote
Page 55 and 56: motorisk tempo, høgt aktivitetsniv
Page 57 and 58: 5 Behandling av depresjon ved bipol
Page 59 and 60: feltet. Dei studiane som er gjennom
Page 61 and 62: 5.4.1 Juridiske forhold, informasjo
Page 63 and 64: 6 Behandling av mani og blanda epis
Page 65 and 66: 6.2 Miljøtiltak Klinisk erfaring t
Page 67 and 68: 7 Behandling av hypomani Det ligg i
Page 69 and 70: 8 Vedlikehaldsbehandling Målet for
Page 71 and 72: Det er ikkje gjennomført nokon til
Page 73 and 74: 9 Opphald i døgnavdeling Personar
Page 75 and 76: presisere korleis den vidare behand
Page 77 and 78: Behandling med SSRI i den siste del
Page 79 and 80: Lamotrigin Lamotrigin går i stor g
Page 81 and 82: følgje opp nefrologiske og nevrolo
Page 83 and 84: Miljøterapien bør vere føreseiel
Page 85 and 86:
6 Uttalt dårlegare matlyst. 7 Vekt
Page 87 and 88:
Vedlegg B Syklotymi og bipolart spe
Page 89 and 90:
Vedlegg C Referansegruppa Desse ble
Page 91 and 92:
Vedlegg E Skjema for vurdering av k
Page 93 and 94:
Nærmaste pårørande: namn: ______
Page 95 and 96:
Referansar 1. Aarre TF. Stemningsli
Page 97 and 98:
30. Jamison KR, Akiskal HS. Medicat
Page 99 and 100:
64. LOV 19990702 nr 62: Lov om
Page 101 and 102:
96. Kaufman J, Birmaher B, Brent D,
Page 103 and 104:
125. Laursen TM, Nordentoft M. Hear
Page 105 and 106:
156. Solberg DK, Refsum H. Oppfølg
Page 107 and 108:
184. Rea MM, Tompson MC, Miklowitz
Page 109 and 110:
212. Calabrese JR, Keck PE, Jr., Ma
Page 111 and 112:
240. Peet M. Induction of mania wit
Page 113 and 114:
269. Kafantaris V, Coletti DJ, Dick
Page 115 and 116:
297. Larsen JK, Porsdal V, Aarre TF
Page 117 and 118:
324. Weisler RH, Nolen WA, Neijber
Page 119 and 120:
350. Louik C, Lin AE, Werler MM, He
Page 121 and 122:
383. Croke S, Buist A, Hackett LP,
Page 124:
Faglige retningslinjer utarbeides i
show all

Last ned pdf - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?