lastes ned her - Du store verden!

FuNN
Her følger en gjennomgang av funnene i undersøkelsen.
Anerkjennelse
Anerkjennelse av verdensmusikk som et viktig og verdifullt felt innen norsk kulturliv
Både blant respondentene i spørreundersøkelsen og de som er intervjuet, ser det ut til å være
bred enighet om at verdensmusikken bør få økt anerkjennelse i dagens offentlighet. En rådgiver
innen forskning og utvikling som har svart på spørreundersøkelsen, uttrykker sitt syn slik:
Foreløpig har artister som arbeider med verdensmusikk, og særlig musikere, artister og
musikkinteresserte fra etniske minoritetsmiljøer, hatt svært dårlige vilkår for å spre musikkformer
og fremføringer som ikke tilhører etablerte norske musikkmiljøer. Samtidig har denne type
musikere og artister utviklet et positivt renommé innen et internasjonalt musikkfelt, og særlig har
vi god grunn til å være stolte av at samiske artister gjør det bra internasjonalt.
Charles Mena synes et forbund bør arbeide for å høyne statusen til verdensmusikk. I alle fall
om man måler i mediedekning, er statusen til rock og jazz høyere enn verdensmusikkens,
påpeker han.
Ellen Stokland er skeptisk til å bruke terminologien ”verdensmusikk” og ”crossover”. Verdensmusikk
er en svært upresis beskrivelse av ulike musikkformer som det ikke er mulig å genredefinere,
crossover likeså, mener hun: ”At det finnes et behov for å styrke posisjonen til utenlandske
musikere i Norge, er jeg enig i, men da er det kanskje bedre å kalle forbundet nettopp det - et
forbund for utenlandske musikere i Norge. Men her dekker vel allerede Samspill behovet?”
Stokland sier hun tror verdensmusikkbegrepet kan skape avstand på en annen måte enn
om man benytter genrebegreper som tradisjonsmusikk, pop, rock, hip hop etc., og mener
verdensmusikk er uegnet som genrebetegnelse. ”Når noe kalles hip hop, jazz, reggae eller
rock, så er det noe gjenkjennbart ved det musikalske uttrykket som avgjør hvilken genre det
er,” sier hun. Stokland slår fast at ved verdensmusikk er geografi og etnisitet viktigere markører.
”Dette”, hevder hun, ”har lite med musikk som sådan å gjøre.”
I utgangspunktet er Stokland skeptisk til et forbund for verdensmusikk. ”Det kan kanskje
være et behov for et forbund,” sier hun, ”koordinering av ulike aktører kan være en god idé.”
Men hun reagerer altså på terminologien, og anser begrepet verdensmusikk for å være like
upresist som ”rytmisk musikk”, som Stortingsmelding nr. 21 2007-2008 bruker til å betegne
all musikk som ikke er symfonisk. Slik begrunner Stokland sin skepsis til bruken av begrepet
”verdensmusikk”:
17