lastes ned her - Du store verden!

lang tradisjon for organisering, er det motsatte tilfelle med verdensmusikken. Organisering
i det hele tatt, og en felles organi sasjon i særdeleshet, vil være en ny situasjon for
dette feltet. (Her ser vi bort fra mindre organisasjoner som Samspill, og organisering
innen ulike spesifikke genre og geografiske områder, som tango, afrikansk dans og så
videre).
Verdensmusikkfeltet i Norge har vært drevet fram av ildsjeler. Fra tidlig på 70-tallet er anekdotene
mange om musikkglade mennesker som åpnet sine hjem for musikere langveisfra. Konserter
som var annerledes enn det meste man hadde hørt tidligere, ansporet til videre arbeid for å la
flere få oppleve denne musikken.
I 1998 dokumenterte Norsk Kunstnerråd at mer enn 500 artister med innvandrerbakgrunn
bodde og arbeidet her i landet (Ainashe 1998). Det fantes en rekke musikkscener, og flere
organisasjoner drev formidling av musikk fra mange deler av verden.
De siste årene er miljøet blitt bredere, og det har blitt mer institusjonalisert.
Det som gjerne går under betegnelsen ”verdensmusikk”, har også kommet inn på
statsbudsjettet. Forskjellige støtteordninger har vært med på å styrke – kanskje også å styre
– utviklingen (Aslaksen 1997, Baklien og Krogh 2002, Gran 2002).
Blant de som deltar på verdensmusikkarenaen, finner vi både utøvere med norsk bakgrunn
og innvandrede musikere. En av veteranene i norsk musikkliv, Kouame Sereba, opprinnelig
fra Elfenbenskysten, vant Folkelarmprisen for beste folkemusikkartist i 2009. Samtidig er det
en økende erkjennelse av at i en global sammenheng er også norsk folkemusikk eksotisk og
annerledes. Ofte inkluderes derfor denne musikken i begrepet verdensmusikk.
Initiativtakerne til dette forprosjektet er oppmerksomme på at ”verdensmusikk” er et
omdiskutert begrep. I søknaden om midler til forprosjekt presiseres det: ”i dette dokumentet
og i denne sammenhengen brukes begrepet verdensmusikk som et sekkebegrep for musikk
og musikere med forskjellig kulturell bakgrunn, fordi det er en hensiktsmessig og velkjent
karakteristikk. Vi legger imidlertid vekt på at det i publikumsarbeid og synliggjøring av
verdensmusikken utenfor fagmiljøene, er viktig å omtale musikere og deres musikk innenfor
de forskjellige musikkgenrene de tilhører”.
En rekke festivaler, klubber, spillesteder og andre arrangører driver i dag en utstrakt
virksomhet rundt om i landet. Her kan nevnes Førde Internasjonale Folkemusikkfestival,
Telemarkfestivalen, Columbi Egg, Tromsø World Music Festival, Riddu Riddu-festivalen, Mela
og Cosmopolite. I tillegg har vi jazzfestivalene. Mange andre kunne nevnes. Særlig gjelder det
om man tok med de mange arrangørene blant ulike etniske grupperinger.
Den landsdekkende Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans
er i ferd med å bli etablert som en viktig nykommer på dette feltet. En etablert aktør
er Rikskonsertene, som er en betydelig produsent og Norges største konsertformidler.
Rikskonsertene har lenge satset tungt på verdensmusikk, både gjennom faste konsertserier og
en årlig festival.
7