lastes ned her - Du store verden!

Recommendations

Info

lang tradisjon for organisering, er det motsatte tilfelle med verdensmusikken. Organisering i det hele tatt, og en felles organi sasjon i særdeleshet, vil være en ny situasjon for dette feltet. (Her ser vi bort fra mindre organisasjoner som Samspill, og organisering innen ulike spesifikke genre og geografiske områder, som tango, afrikansk dans og så videre). Verdensmusikkfeltet i Norge har vært drevet fram av ildsjeler. Fra tidlig på 70-tallet er anekdotene mange om musikkglade mennesker som åpnet sine hjem for musikere langveisfra. Konserter som var annerledes enn det meste man hadde hørt tidligere, ansporet til videre arbeid for å la flere få oppleve denne musikken. I 1998 dokumenterte Norsk Kunstnerråd at mer enn 500 artister med innvandrerbakgrunn bodde og arbeidet her i landet (Ainashe 1998). Det fantes en rekke musikkscener, og flere organisasjoner drev formidling av musikk fra mange deler av verden. De siste årene er miljøet blitt bredere, og det har blitt mer institusjonalisert. Det som gjerne går under betegnelsen ”verdensmusikk”, har også kommet inn på statsbudsjettet. Forskjellige støtteordninger har vært med på å styrke – kanskje også å styre – utviklingen (Aslaksen 1997, Baklien og Krogh 2002, Gran 2002). Blant de som deltar på verdensmusikkarenaen, finner vi både utøvere med norsk bakgrunn og innvandrede musikere. En av veteranene i norsk musikkliv, Kouame Sereba, opprinnelig fra Elfenbenskysten, vant Folkelarmprisen for beste folkemusikkartist i 2009. Samtidig er det en økende erkjennelse av at i en global sammenheng er også norsk folkemusikk eksotisk og annerledes. Ofte inkluderes derfor denne musikken i begrepet verdensmusikk. Initiativtakerne til dette forprosjektet er oppmerksomme på at ”verdensmusikk” er et omdiskutert begrep. I søknaden om midler til forprosjekt presiseres det: ”i dette dokumentet og i denne sammenhengen brukes begrepet verdensmusikk som et sekkebegrep for musikk og musikere med forskjellig kulturell bakgrunn, fordi det er en hensiktsmessig og velkjent karakteristikk. Vi legger imidlertid vekt på at det i publikumsarbeid og synliggjøring av verdensmusikken utenfor fagmiljøene, er viktig å omtale musikere og deres musikk innenfor de forskjellige musikkgenrene de tilhører”. En rekke festivaler, klubber, spillesteder og andre arrangører driver i dag en utstrakt virksomhet rundt om i landet. Her kan nevnes Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Telemarkfestivalen, Columbi Egg, Tromsø World Music Festival, Riddu Riddu-festivalen, Mela og Cosmopolite. I tillegg har vi jazzfestivalene. Mange andre kunne nevnes. Særlig gjelder det om man tok med de mange arrangørene blant ulike etniske grupperinger. Den landsdekkende Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans er i ferd med å bli etablert som en viktig nykommer på dette feltet. En etablert aktør er Rikskonsertene, som er en betydelig produsent og Norges største konsertformidler. Rikskonsertene har lenge satset tungt på verdensmusikk, både gjennom faste konsertserier og en årlig festival. 7
NRK P2 dekker verdensmusikk, i første rekke ved programposten Jungeltelegrafen. Det eksisterer flere plateselskaper som Grappa, Kirkelig Kulturverksted og Etnisk Musikklubb som presenterer slik musikk. Undervisning i såkalt rytmisk musikk, derunder også verdensmusikk, skjer ved flere høyere læresteder. 2 Både Handelshøyskolen BI, en del videregående skoler og folkehøgskoler og noen musikk- og kulturskoler har undervisning innen de rytmiske genrene. Læreplanen for Grunnskolen krever at elevene skal kjenne til norsk og internasjonal musikk, og Den Kulturelle Skolesekken vektlegger flerkulturell musikkforståelse. 3 Det finnes også et utøverforbund, Samspill International Music Network, som organiserer musikere innen verdensmusikk Det er altså en betydelig virksomhet på dette feltet. Allikevel har en felles organisasjon som koordinerer virksomheten manglet, noe initiativtakerne til dette prosjektet ønsker å gjøre noe med. Initiativtakerne Fire initiativtakere har gått sammen om å undersøke behovet for dannelsen av et forbund for crossover- og verdensmusikk: • Du store verden! (DSV) produserer transnasjonale prosjekter innen alle kunstdisipliner, og arbeider for å styrke interkulturelle relasjoner i kunst- og kulturformidlingen både nasjonalt og internasjonalt. DSV har ingen egen scene eller eget hus, men finner samarbeidspartnere blant eksisterende aktører. Metoden er – i tillegg til kunstformidling – informasjon, artistformidling og kompetanse- og påvirknings- arbeid. DSV er dermed både en produsent og et nettverk. • Cosmopolite er et spillested som ble opprettet i 1992 på initiativ av Miloud Guiderk. I 1999, etter syv år i Industrigata på Majorstua, flyttet virksomheten til Møllergata. I forbindelse med flyttingen ble virksomheten organisert som en stiftelse. I mars 2008 flyttet Cosmopolite ut av sine lokaler, og gjenoppsto senere samme år i Soria Moria på Torshov. Cosmopolite har fått tilskudd over statsbudsjettets kap. 320 post 74 siden 2001. En rekke av verdens fremste utøvere innen jazz og verdensmusikk har stått på Cosmopolites scene. I 2008 slo Kongen Miloud Guiderk til ridder av 1. klasse for hans brobyggingsarbeid i musikken. 2. Noen av disse lærestedene er Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo, universitetene og høgskolene i Agder, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Telemark. Høgskolen i Nesna har eget masterstudium vinklet mot etnomusikologi. Ole Bull-akademiet, Grieg-akademiet og Norges Musikkhøgskole har også et undervisningstilbud som omfatter rytmisk musikk i en rekke genre (Stortingsmelding nr. 21 2007-2008). 3. St. meld.nr. 8 (2007-2008) Kulturell skolesekk for framtida 8
Page 1 and 2: Crossover- og verdensmusikkfeltet:
Page 3 and 4: Crossover- og verdensmusikkfeltet:
Page 5 and 6: INNHOLD Forord ....................
Page 7: BAKgruNN I denne rapporten skal vi
Page 11 and 12: - ”Verdensmusikkfeltet er nå kla
Page 13 and 14: Noen av de som inngår i studien, e
Page 15 and 16: 17. St p. - og holde på det publik
Page 17 and 18: (arrangørstøtteordningen og musik
Page 19 and 20: ”Jeg synes verdensmusikkbegrepet
Page 21 and 22: Kari Bjerke Batt-Rawden sier musikk
Page 23 and 24: Joner fortsetter: ”kunne man få
Page 25 and 26: Ellen Stokland utdyper sitt syn på
Page 27 and 28: Møteplasser Skape møteplasser der
Page 29 and 30: daglige driften på steder som Cosm
Page 31 and 32: Førdefestivalen på Vestlandet er
Page 33 and 34: Både Kari Bjerke Batt-Rawden og Hi
Page 35 and 36: Når det gjelder organisasjonsform
Page 37: APPENDIKS: SPørrEuNDErSøKELSE Sp

lastes ned her - Du store verden!

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?