lastes ned her - Du store verden!

Recommendations

Info

FuNN Her følger en gjennomgang av funnene i undersøkelsen. Anerkjennelse Anerkjennelse av verdensmusikk som et viktig og verdifullt felt innen norsk kulturliv Både blant respondentene i spørreundersøkelsen og de som er intervjuet, ser det ut til å være bred enighet om at verdensmusikken bør få økt anerkjennelse i dagens offentlighet. En rådgiver innen forskning og utvikling som har svart på spørreundersøkelsen, uttrykker sitt syn slik: Foreløpig har artister som arbeider med verdensmusikk, og særlig musikere, artister og musikkinteresserte fra etniske minoritetsmiljøer, hatt svært dårlige vilkår for å spre musikkformer og fremføringer som ikke tilhører etablerte norske musikkmiljøer. Samtidig har denne type musikere og artister utviklet et positivt renommé innen et internasjonalt musikkfelt, og særlig har vi god grunn til å være stolte av at samiske artister gjør det bra internasjonalt. Charles Mena synes et forbund bør arbeide for å høyne statusen til verdensmusikk. I alle fall om man måler i mediedekning, er statusen til rock og jazz høyere enn verdensmusikkens, påpeker han. Ellen Stokland er skeptisk til å bruke terminologien ”verdensmusikk” og ”crossover”. Verdensmusikk er en svært upresis beskrivelse av ulike musikkformer som det ikke er mulig å genredefinere, crossover likeså, mener hun: ”At det finnes et behov for å styrke posisjonen til utenlandske musikere i Norge, er jeg enig i, men da er det kanskje bedre å kalle forbundet nettopp det - et forbund for utenlandske musikere i Norge. Men her dekker vel allerede Samspill behovet?” Stokland sier hun tror verdensmusikkbegrepet kan skape avstand på en annen måte enn om man benytter genrebegreper som tradisjonsmusikk, pop, rock, hip hop etc., og mener verdensmusikk er uegnet som genrebetegnelse. ”Når noe kalles hip hop, jazz, reggae eller rock, så er det noe gjenkjennbart ved det musikalske uttrykket som avgjør hvilken genre det er,” sier hun. Stokland slår fast at ved verdensmusikk er geografi og etnisitet viktigere markører. ”Dette”, hevder hun, ”har lite med musikk som sådan å gjøre.” I utgangspunktet er Stokland skeptisk til et forbund for verdensmusikk. ”Det kan kanskje være et behov for et forbund,” sier hun, ”koordinering av ulike aktører kan være en god idé.” Men hun reagerer altså på terminologien, og anser begrepet verdensmusikk for å være like upresist som ”rytmisk musikk”, som Stortingsmelding nr. 21 2007-2008 bruker til å betegne all musikk som ikke er symfonisk. Slik begrunner Stokland sin skepsis til bruken av begrepet ”verdensmusikk”: 17
”Jeg synes verdensmusikkbegrepet fungerer mer ekskluderende i dag enn det gjorde opprinnelig. De første årene var det bra for noen å bli synlige ved hjelp av dette begrepet. Noe av grunnen til at jeg reagerer på begrepet nå, er at det gir integreringsassosiasjoner. Det virker som om det viktigste blir at musikken kommer fra eller representerer en bestemt (minoritets)kultur eller et land langt borte. At denne musikken er allmenn kunst med høy kvalitet blir sekundært. Og da mister kunsten sin status. Det er ikke noe galt i integrering, men det er vel ikke det det skal handle om her?” Om dette temaet sier Jan Lothe Eriksen: ”Begrepet verdensmusikk er håpløst, men vi har ikke noe som er bedre. Alle vet på en måte hva man snakker om.” Rob Waring mener at hvis et nettverk kommer i stand, vil en begrepsavklaring være viktig. Hvor inkluderende skal begrepet verdens-musikk være? Han knytter noen kommentarer til hvordan konteksten kan spille inn på bruken av begrepet: ”Noen mener at verdensmusikk er musikk som er lokal for noen andre - noen langt vekk. Det er derfor konteksten som avgjør. Hvis Annbjørg Lien spiller tradisjonell norsk folkemusikk i Norge, er hun folkemusiker. Men om hun gjør det i Skottland, er hun verdensmusiker. Og hvis hun gjør det med en DJ, er hun uansett verdensmusiker, for da er det blandingen av popmusikk med etnisk musikk som gjør det til verdensmusikk.” To fremstående folkemusikere fra hvert sitt land i samspill: Annbjørg Lien og Bruce Molsky. Foto: Knut Utler 18
Page 1 and 2: Crossover- og verdensmusikkfeltet:
Page 3 and 4: Crossover- og verdensmusikkfeltet:
Page 5 and 6: INNHOLD Forord ....................
Page 7 and 8: BAKgruNN I denne rapporten skal vi
Page 9 and 10: NRK P2 dekker verdensmusikk, i før
Page 11 and 12: - ”Verdensmusikkfeltet er nå kla
Page 13 and 14: Noen av de som inngår i studien, e
Page 15 and 16: 17. St p. - og holde på det publik
Page 17: (arrangørstøtteordningen og musik
Page 21 and 22: Kari Bjerke Batt-Rawden sier musikk
Page 23 and 24: Joner fortsetter: ”kunne man få
Page 25 and 26: Ellen Stokland utdyper sitt syn på
Page 27 and 28: Møteplasser Skape møteplasser der
Page 29 and 30: daglige driften på steder som Cosm
Page 31 and 32: Førdefestivalen på Vestlandet er
Page 33 and 34: Både Kari Bjerke Batt-Rawden og Hi
Page 35 and 36: Når det gjelder organisasjonsform
Page 37: APPENDIKS: SPørrEuNDErSøKELSE Sp

lastes ned her - Du store verden!

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?