DET SIVILE VETERINÆRVESEN 1938

13
kopp. Etterbyrden avløst helt og børen tørret ved ausing og med bomull. Det
var ikke mulig h få tak til å suturere rupturen så den ble overlatt til seg selv.
Børen ble tett suturert først med alminnelig sutur, derpå lembert sutur, begge
av catgut og fortløpende med knuter bare hver gang tråden var oppbrukt. Børen
avtorret med jod i paraff.liqv. 1 O/ o0. Peritoneum og hvert muskellag hver for
seg godt suturert fortløpende med catgut. Derpå knutesutur av grov silke i
huden. På huden strøket tjære. Den 20 juli meldte eieren at kua et og ørter,
men har laus avføring. 23 juli: Kua et og ørter og rauter etter mat. Avføringa
normal. 28 juli: Kua helt frisk. Den 9 august: Kua bra. Nestene i huden tatt
ut. Heling p. p. Tre uker etter operasjonen ble kua tjoret på jordet, et par uker
senere ble den sluppet i skogen, var frisk og mjølka bra.
Distriktsdyrlege F. V. Holmboe, Stavanger, skriver:
Keisersnitt ble likeledes utført på ei ku. Indikasjonen var børslyng som
var utrettet, men ingen oppblokning etter 9 døgns forløp. Keisersnitt høyre
flanke. Operasjonen ble utført i narkose med 20 gram kloralhydrat intravenøst.
Heling, men med noe ventralhernie. Kua mjølker godt og legger på seg, så operasjonen
må sies å ha svart til sin hensikt.
14. Forgiftning.
Forgiftninger omtales i mange av innberetningene. Følgende
veterinærer anfører:
Forhv. distriktsdyrlege A. Lund, Notodden:
Et stygt tilfelle av forgiftning forekom på en gård i Heddal, idet hele besetningen,
10 kuer ble angrepet. Gårdsbestyreren hadde dagen før strødd utover
havnegangen et ugressdrepende middel (visstnok et cyanamidpr.). Et dyr ble funnet
liggende død i havnegangen om morgenen og 2 kuer døde straks etter. De øvrige
kom seg. Dyra hadde subnormal temperatur, var meget slappe, sterk diaré og
krampe. En av dem som kom seg kastet kalven et par dager etter.
Distriktsdyrlege L. Friis, Ålesund:
Ei ku satte tillivs en hel boks rottegift, visstnok merket «råtut», som skulle
were uskadelig for husdyr. Det var den imidlertid ikke i den mengde, for dyret
døde tross alle stimulantia og eieren måtte bære tapet. Noen erstatning var jo
ikke til å oppnå.
Veterinær J. O. Larsen, Lier:
Forgiftet av steinkullstjære ble to kuer. Fikk en voldsom diaré, helt opphørt
etelyst, naftalinlukt av melken. Kastet baketter fosteret og måtte avlives.
15. Smittsom vinterdiaré hos storfe.
Herom skriver distriktsdyrlege F. V. Holmboe, Stavanger:
Den alminnelige betegnelse for denne sjuke er fjosskjeda og det er i det
vesentligste en vintersjukdom, men i år 1938 hadde vi en del føling med sjuken
også utover sommeren, kanskje fordi sommeren var ekstra kold.
2