18 24. Saue- og geitesjukdommer. Av nedennevnte veterinærers årsberetninger skal anføres: Distriktsdyrlege T. Faanes, Stranda pr. Ålesund: Sunnhetstilstanden blant geitene har heller ikke i år vært så god, og som vanlig er det snylteplagen som har vært den dominerende. — Lungeorm er svært alminnelig. Hyppigst den levendefødende. Ellers er løpeorm, Haemonchus contortus, Ostertagia circumcincta m. fl., og hakeorm, vanlige snyltere å finne. Bendelorm, hvorav Tænia expansa er den alminneligste å finne, er særlig slem med ungdyr. Den er målt til over 3 meters lengde. Det er ellers et vanskelig arbeid å få dem ut i hele deres lengde, da de lett vil briste over. Echinococcer er heller ingen sjeldenhet å finne. Hyppigst har de sitt tilhold i leveren, sjelden i lungene. Endelig kan nevnes at man av og til finner leverikter, og da hyppigst den lille lancetformede, Dicrocoelium lanceolatum. — I 30 av de av snyltere mest herjede besetninger på tilsammen ca. 1300 geiter, voksne, kreperte 9 %. Av ungdyr i de samme besetninger, som tilsammen utgjorde godt og vel 400 stykker, kreperte 22 %. I de samme 30 geitebesetninger var der dessuten 400 sauer. Av dem kreperte 4 % av orm. Det ser således ut som om sauen, under like forhold ikke har så lett for å bukke under for snyltere, som geita har. Melkeytelsen går betraktelig ned i de ormeinfiserte besetninger, liksom også kvaliteten blir mindre god. Det viser seg at fettgehalten går ned i melk fra sterkt ormbefengte dyr, hvilket er rimelig, så anemiske slike dyr i reglen blir. — Imidlertid viser det seg at man ved en rasjonell og ikke alt for sent innledet behandling, kan bremse opp for slike ormeepizootier. Dampninger med Kreolin-terpentin viser seg å være en virksom behandling overfor lungeorm. Overfor innvollsorm har man utmerkede midler i koppersulfat. Dessuten benyttes ovinalkapsler, spesielt da når der samtidig er leverikter til stede. Overfor bendelorm brukes meget Areca, eller kanskje enda bedre virker Kamala. Distriktsdyrlege N. Winterthun, Utne: Det har vært et par tilfelle hvert år av lyngsjuke hos sau på en bestemt gård i Kinsarvik herred. Det var nekrose av ørene, keratitis, delvis håravfall og en hudbetennelse på begge sider langs etter ryggen og halsen på oversiden. Denne lidelse forekommer kun på denne gård. Skulle den forekomme andre steder måtte jeg ha sett eller hørt om den. Eieren mente at lidelsen var kommet med noen sauer sørfra. 25. Kvaksalveri. Distriktsdyrlege G. Ruud, Vadsø, innberetter følgende kasus: Kvaksalveri drives en del i distriktet og det benyttes ofte gamle lappiske midler. Et meget anvendt middel mot forskjellige innvortes sjukdommer er fiskegalle, særlig galle fra kveite. At dette middel overhodet hjelper i noe tilfelle må vel betviles, derimot er det forståelig at det kan virke skadelig særlig når «preparatet» blir gammelt og mer eller mindre bedervet. Resultatet av gallebehandling hadde jeg anledning til å se på en sau som var sjuk i forbindelse med lamming. Eieren henvendte seg i den anledning til en «klok kone» som forordnet ,og leverte kveitegalle til inngivning. Da sauen etter behandlingen ble meget verre, ble jeg budsendt og konstaterte åndenød og symptomer på lungebrann. Den plutselige opptreden av de heftige lungesymptomer kunne ikke forklares på ,annen måte enn at sauen under inngivningen helt eller delvis hadde fått gallen i luftrøret.
Tabeller.