DET SIVILE VETERINÆRVESEN 1938

15
Distriktsdyrlege T. Faanes, Stranda, anfører:
Blant forgiftninger hos rev kan nevnes et tilfelle av strykninforgiftning.
Ondsinnede personer hadde heldt stryknin i matkvernen om natten. Og når
eieren kom og skulle ta revematen om morgenen, fikk han hele måltidet iblandet
stryknin med det resultat at han mistet 39 av sine 41 dyr.
Blant sjeldnere forekommende tilfelle kan nevnes, at det er forekommet
2 tilfelle av urinsten hos rev. I begge tilfelle hadde konkrementerne satt seg fast
bak Os Penis og etterhånden laget en urinforstoppelse. Det lykkes å fjerne konkrementerne,
men urinrøret var så defekt at det måtte lages en uretratomia externa.
Begge rever greide seg på den måten til de ble pelset om høsten.
Blant fremmedlegemer kan nevnes 2 tilfelle av nokså eiendommelig art
hos blårev. En trachealring fra luftrøret av en geit som ble fôret opp sammen
med annen innmat hadde snøret seg fast omkring tungen helt baktil ved tungeroten
og forårsaket en voldsom oppsvulming av tungen. Hevelsen gikk ned et
par dager etter fjernelsen av trachealringene. Men begge rever kreperte senere
av en fremmedlegemspneumoni.
Distriktsdyrlege O. Haga, Haugesund, meddeler:
6 revehvalper ble fôret med gammel soltørket håbrann. Alle døde i løpet
av ca. 1 døgn. De obduserte hvalper viste nøyaktig samme seksjonsfunn. Magen
inneholdt kun sjokoladefarvet slim. I tarmene fantes partivis opphopning av
meget hårde ekskrementer. Leveren sterkt degenerert, men milten var på det
nærmeste normal.
Om samme emne skriver distriktsdyrlege O. Fjelddalen, Bo i
Telemark:
I en revefarm var det et tilfelle av saltforgiftning. Eieren hadde saltet ned
et nødslakt og gitt av dette uten utvanning. Resultatet var at 4 dyr kreperte
i løpet av 2 døgn.
1 7. Mangelsjukdommer.
Herom innberetter distriktsdyrlege F. V. Holmboe, Stavanger bl. a.:
Kalciumkrise-melkefeber og kramper har også i år utgjort en større del
av min praksis. Jeg anser fremdeles Kalcium Borogluconat 75 : 300 vann som
det beste preparat, ved kramper tilsettes oppløsningen 15 gram magnesiumklorid-klorkalciumoppløsning
anser jeg farligere å benytte og mener det ved dette
preparat lettere oppstår skader. Av skader som kan oppstå ved injeksjon av
kalciumklorid anser jeg følgende:
1. Kollabering under injeksjonen, dette er velkjent for praktiserende dyrleger,
uhellet kan mulig delvis bero på for hurtig injeksjon og mulig forebygges
med noe større forsiktighet.
2. Skade ved trombosering og necrose i venene.
3. Sen kalciumdød.
Ku behandlet med klorkalcium kan 1-2 måneder etter bli sjuk, fastliggende
til dels under symptomer på mjølkefeber og så dø. Ved obduksjon finnes hjertedegenerasjon
samt væske og fibrin i pericardialhule og bukhule. Denne siste
kalciumskade er mindre kjent og jeg har i år hatt mitt første tilfelle av denne