Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

More documents

Recommendations

Info

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Planen for psykisk helsevern for barn og unge var ikke ferdig utredet og godkjent ved statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten. Sosial- og helsedepartementet godkjente ikke Oslo kommunes forslag om å øke antall døgnplasser for barn og unge, og stilte krav om at utbygging av tilbudet til en dekningsgrad på 5 % først og fremst skulle realiseres gjennom utbygging av de polikliniske tjenestene. Samtidig ble det stilt krav om en sterkere samorganisering av det polikliniske tilbudet for barn og unge og for voksne. Oslo kommunes handlingsplan vedrørende tjenester for mennesker med psykiske lidelser er senere oppdatert, senest i bystyresak 52 av 27.02.2002 Handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser - Ajourført plan 2001-2004. Ved implementeringen av den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse har Oslo kommune ivaretatt og konkretisert sitt ansvar for bolig, fritids- og kulturtilbud, opplæring, arbeid og annen bistand som setter den enkelte i stand til å mestre dagliglivets problemer. Arbeidsdelingen mellom kommunen og helseforetakene, innebærer at kommunen har ansvar for alminnelige tilbud og tjenester, et ansvar som er forankret i sosialtjenesteloven, barnevernsloven og kommunehelsetjenesteloven. Helseforetakene på sin side skal ha ansvar for behandlingstilbudet. Det er ikke helt klart hvor grensen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten vil gå i fremtiden når det gjelder den mest hjelpetrengende gruppen, men målsettingen om at alle skal bo utenfor institusjoner er noe modifisert. I rundskriv IS.12/2002 står det: "Enkeltbrukere kan ha problemer av et slikt omfang og en slik art at det verken er akseptabelt for den enkelte eller for lokalmiljøet at de bor i en kommunal bolig. For noen av disse vil det trolig være best å bo i en institusjon for en meget lang periode, kanskje hele livet. Hensynet til den enkelte bruker må veie tungt." Selv om dette ikke vil gjelde et stort antall brukere, er det nettopp noen av disse som det vil koste mye å tilrettelegge for i en kommunal bolig. SIDE 14
1.3. Lovgrunnlaget for ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen Nedenfor gjengis og kommenteres en del av de lovbestemmelser som fastslår kommunens ansvar og forholdet til spesialisthelsetjenesten. Det vises til at Stortingets vedtak om den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse forutsatte at planen skulle gjennomføres innen eksisterende ansvarsfordeling innen helse- og sosialtjenesten. Den gjennomgripende moderniseringen av helselovgivningen som trådte i kraft 2001 rokket ikke ved dette. Det vises her til ny lov om spesialisthelsetjenester, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, lov om pasientrettigheter og lov om helsepersonell. Det er ikke foretatt endringer i sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven som følge av opptrappingsplanen. Lov om helsetjenester i kommunene Bydelene har etter denne loven et betydelig ansvar for både forebyggende og kurativt psykisk helsearbeid. Bydelenes innbyggere skal ikke utsettes for helseskadelige eller utviklingsskadelige forhold, og eventuell nødvendig hjelp skal settes inn. Det er av særlig betydning her å fremheve det betydelige psykiske behandlingsarbeidet som bydelenes fastleger legger ned. § 1-1 slår fast at bydelene "- skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg - " i bydelen. Bydelene skal ifølge § 1-2 "- ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte." Bydelene skal videre etter § 1-3 "- fremme helse og forebyggelse av sykdom skade eller lyte." De skal også sørge for "diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte". HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Bydelene skal jfr. § 1-3, for å oppfylle lovens krav, organisere bl.a. helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste, opplysningsvirksomhet, helsetjeneste for innsatte m. fl. Lov om sosiale tjenester m.v. Bydelene har etter denne lovens § 1-1 ansvar for "- å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levekårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre." Ovenstående gir bydelene et klart ansvar for både å forebygge og være instrumentell i løsningen av forhold som er nært knyttet til og har stor innvirkning på befolkningens psykiske helse. § 3-1 gir bydelene ansvar for å "- gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Sosialtjenesten skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet." SIDE 15
Page 1 and 2: Oslo kommune Helse- og velferdsetat
Page 3 and 4: Forord HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HE
Page 5 and 6: HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBE
Page 9 and 10: 1.2. Generelle utviklingstrekk 1.2.
Page 11 and 12: Statens opptrappingsplan ble begrun
Page 13: 1.2.3. Implementering av statlig op
Page 17 and 18: Kommunelegen, i bydelene bydelsover
Page 25 and 26: 2.2.6. Brukerperspektivet Bydelene
Page 32 and 33: 2.4. En behovsanalyse av hvor mange
Page 50 and 51: 5. Rapporteringsrutiner En tilfreds
Page 54: HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBE

Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?