Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID
• Brukerperspektivet
I tillegg har det på generell basis funnet sted store endringer i makt- og autoritetsrelasjoner
mellom menneskene. Flere har utviklet en voksende selvforståelse og tro på egen kompetanse.
Ikke minst er det blitt reist kritikk mot bruk av makt i psykisk helsevern. Dette må sees på
bakgrunn av at lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern er en av de viktigste
tvangslovene i norsk rettsvesen. Det gjenstår fortsatt en god del før man finner den rette balansen
mellom bruk av makt og ivaretakelse av brukernes ønsker. De organiserte brukerbevegelsene har
skapt nye former for brukerkompetanse.
Våre myndighetspersoner tilskrives i stadig mindre grad autoritet og respekt med mindre de selv
gjør seg fortjent til det. De må erobre tillit, anerkjennelse og troverdighet for å bli tilskrevet den
autoritet, makt og myndighet som tilligger posisjonen. Opptrappingsplan for psykisk helse bygger
på et verdisyn hvor brukerens direkte medvirkning aksentueres sterkt. Dette er en vesentlig
ideologisk dreining innenfor en omsorg som tradisjonelt har vært nokså profesjonsorientert.
Menneskene ser seg i stadig sterkere grad som subjekter. De forlanger å bli hørt og sett som det
de oppfatter at de er, ikke slik andre definerer dem. Det er et udelt sunnhetstegn at folk vokter på
sin eksistensielle verdighet, sin menneskelighet. Men dette er ikke uproblematisk for fagfolk fordi
de stilles overfor fagetiske utfordringer de ikke alltid er godt vant til. I stadig sterkere grad må de
derfor være villige til å begrunne seg selv og sin fagkompetanse overfor brukerne. Kravet om flere
ressurser må gå hånd i hånd med en uttalt vilje til å ta i bruk den kraft og kompetanse det enkelte
individ har. En sterkere satsing på enkeltindividenes egne ressurser er både lønnsom og effektiv.
Dette harmonerer med retten til individuell plan i følge lovverket.
• Kompetanse og profesjonalitet
Ettersom bydelenes oppgaver overfor mennesker med psykiske lidelser blir mer komplekse, vil
dette kreve en annen kompetanse enn den man tradisjonelt kjenner fra psykiatrien. Det er viktig
at bydeler og etater utnytter tverrfaglig og tverretatlig kompetanse bedre og at kompetanse blir
utviklet etter brukernes behov for tjenester.
• Helsepolitisk verdigrunnlag
Hva som til enhver tid karakteriseres og gjenkjennes som normalt og hva som er annerledes, er
betinget av både individuelle forhold, og sosial og kulturell toleranse for hva som aksepteres. Det
som ansees som akseptabel sosial adferd i et miljø, godtas kanskje ikke i et annet. Kulturelle og
etniske variasjoner kan i tillegg sette våre tilvante nasjonale forestillinger på harde prøver.
Byrådet ønsker å slå fast at helse- og sosialpolitisk arbeid handler om å ha en visjon om et
inkluderende samfunn. Det er umulig å drive dette arbeidet uten et solidarisk samfunns- og
menneskesyn i bunnen. Dette bygger på et universelt prinsipp som uforbeholdent gir alle mennesker
rett til de samme livsbetingelser som vi selv forlanger. Derfor er det viktig å synliggjøre at
psykiske lidelser og mangelfull integrering i fellesskapet er utbredt i befolkningen, og at psykiske
lidelser er i ferd med å bli en av våre største folkesykdommer.
• Ansvarsfordeling og samarbeid
Det er fortsatt uklar fortolkning og forståelse av ansvarsforholdet mellom spesialisthelsetjenestens
og kommunens forpliktelser i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Det juridiske ansvaret
er ikke endret som følge av opptrappingsplan for psykisk helse.
SIDE 6