Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID
2.2.5. Samarbeidsstrukturer
Det er i denne planen skilt mellom samarbeid med andre eksterne instanser som helseforetak og
Aetat, og tverretatlig og tverrfaglig samarbeid innad i Oslo kommune.
Helseforetakene og bydelene er gjensidig avhengige av et nært og godt samarbeid i forbindelse
med utskrivninger av pasienter med psykiske lidelser. Samarbeidet mellom Helseforetakene og
bydelene er organisert i fem samarbeidsprosjekter. Prosjektene er blitt reorganisert etter bydelsreformen
og nye opptaksområder for sykehusene.
Dette har vært et godt utgangspunkt for det psykiske helsearbeid, men prosjektene har fungert
noe ulikt og gitt noe forskjellige resultater.
Det er særlig DPS'ene bydelene til daglig samarbeider med. Bydelene er helt avhengig av den
psykiatriske oppfølgingen som DPS'ene skal gi, for å kunne lykkes i det videre arbeidet. Det er en
nær sammenheng mellom bolig, omsorg og faglig oppfølging. Mange av pasientene vil også etter
utskrivning ha behov for kontakt med sitt DPS gjennom dagtilbud og nye innleggelser i dårligere faser.
Samarbeidet med Aetat og trygdeetaten har gjort at bydelene har klart å bedre arbeidet med
sysselsetting og kvalifisering til mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig at spesielt sosialkontor,
trygdeetat og Aetat utarbeider samarbeidsstrukturer som gir et koordinert og helhetlig
tilbud til mennesker med psykiske lidelser.
Når det gjelder samarbeid innad i Oslo kommune, ser man spesielt at tiltak rettet mot voksne er i
en positiv utvikling. Bydelene har bygd opp tjenester som er tverrfaglige og som ivaretar både helsefaglige
så vel som sosialfaglige aspekter. Arbeidet har så langt hatt det fokuset, men bør i enda
større grad rette fokus mot kulturelle aspekter, og involvere personell som ikke har helse- eller
sosialfaglig bakgrunn. Det kan her nevnes teatergrupper som har blitt dannet ved noen aktivitetssentre
i samarbeid med DPS. Involvering av frivillige organisasjoner som idrettslag og helsesportslag
har bidratt til økt fysisk aktivitet som har gitt gode resultater på målgruppens helsesituasjon.
Samarbeid om tiltak rettet mot barn og unge står fortsatt foran flere utfordringer. Det er imidlertid
en positiv utvikling i samarbeidet mellom helsestasjonstjenesten og barnevernet. Skolen som
arena for det psykiske helsearbeidet, og spesielt det forebyggende arbeid, er ikke godt nok utviklet.
Skolen er det stedet utenom hjemmet hvor barn og ungdom oppholder seg mest. Pedagogiskpsykologisk
tjenestes (PPT) rolle i det psykisk helsearbeid har begrenset seg til de elever som har
lærevansker. Det er ønskelig med et bredere tverretatlig samarbeid mellom bydel, skole, PPT og
Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
Den vedtatte samorganisering av barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien vil gjøre det
lettere å få til et formalisert samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og bydelenes tjenester og
da spesielt barnevernet. Status er at samarbeidet mellom de to tjenestenivåene innen psykisk
helsevern blant barn og unge ikke er godt nok.
Bydelene har tverrfaglige samarbeidsstrukturer i forhold til barn og unge, men sliter med etablering
av fleksible strukturer på tvers av fag og forvaltningsnivå. Spesielt fremheves utfordringene om
etablering av samarbeid i forhold til spesialisthelsetjenesten.
SIDE 24