Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID
2.2.7. Rus og psykiske lidelser
Mange mennesker har både et rusmisbruk og sliter med psykisk lidelse. For noen av disse
representerer rusmiljøene deres eneste sosiale treffpunkt. I for stor grad får de formet og bekreftet
sin personlige identitet der. Mange har gjennomgått flere behandlings- og rehabiliteringsopplegg.
De har flere kontakter i hjelpeapparatet, og har forsøkt omsorgs- og rehabiliteringstiltak. Både den
psykiske og somatiske sykelighet i denne gruppen er høy. Noen har en psykiatrisk diagnose i
tillegg til et stort rusmisbruk, mens andre aldri har vært utredet av psykiatrien. Mange er kvalifiserte
til å ha en psykiatrisk diagnose. En del av disse er tidvis ute av stand til å øve kontroll over egne
handlinger og konsekvenser av adferd. De lever i ustabile boforhold og er ofte kriminelt belastet.
Den totale nøden er stor og hjelpebehovene er derfor omfattende.
Alle forsøk på løsninger av slike problemer må tuftes på et organisert samarbeid mellom de
instanser som er relevante i forhold til denne sammensatte problemstillingen. Det er ikke alle
mennesker som vil være i stand til å motta behandling og rehabilitering. For noen menneskers
vedkommende vil tilbudet man skal gi, handle om å heve livskvalitet, møte dem med respekt og
aksept, sette grenser og yte omsorg.
En del mennesker pendler mellom døgnovernattingssteder og Rusmiddeletatens institusjoner.
Noen har så alvorlige karakteravvik at de ikke kan tas imot i disse institusjonene, og oppholder
seg derfor utenom alle kommunale tiltak. Mange lider under en kombinasjon av alvorlige sinnslidelser
og rusmiddelproblemer, noen har ingen spesifikk psykiatrisk diagnose og ei heller et
rusmiddelmisbruk som uten videre kvalifiserer for opphold i Rusmiddeletatens institusjoner. Denne
gruppen har en randsoneproblematikk som overskrider de ansvarsgrenser som er satt for psykiatriens
og Rusmiddeletatens institusjoner. Dette er mennesker som har både akutte og langvarige behov
for opphold, omsorg og bolig, og bydelene har derfor et særlig ansvar for å utvikle tiltak til denne
gruppen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, Aetat og trygdekontor. Etter innføringen av
Rusreform 1 og 2 har disse klientene kommet mer i drift mellom ulike instanser enn tidligere fordi
den kontaktkjeden de tidligere hadde nå er splittet opp i to hovedansvarsområder som kan gjøre
forskjellige prioriteringer.
2.2.8. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land
For 2004 har bystyret vedtatt at Oslo kommune skal bosette 425 flyktninger gjennom direkte
bosetting. I tillegg kommer 40 enslige mindreårige. Ved utgangen av april 2004, var det bosatt 75
flyktninger i bydelene, og det var gjort avtaler om bosetting for ytterligere 44. Totalt er det avtalt
119 bosettinger så langt i år. En del flyktninger har med seg helsemessige problemer og opplevelser
i form av krigstraumer og andre alvorlige tilstander som gjør at de trenger medisinsk og psykologisk
bistand i sin nye eksiltilværelse. Senter for internasjonal helse (fra 01.10.2004 Avdeling for
migrasjonshelse, AFM) tilbyr en helhetlig somatisk og psykososial førstegangs helseundersøkelse
av flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere, som bydelene kan henvise til. Byrådsavdelingen
for velferd og sosiale tjenester har gitt støtte til Senter for internasjonal helse for å utvikle metoder
for tidlig identifisering av psykisk sykdom hos denne gruppen.
Det er behov for mer kompetanseheving på området flyktninger, asylsøkere og innvandrere i
bydelene. Det er bevilget midler til å videreføre veiledningsprogrammet for ansatte i bydelene, i
regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som planlegges opprettet høsten
2004. (tidligere Psykososialt senter for flyktninger).
SIDE 26