Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID
Kommunen mottar i dag oppstartingstilskudd på kr 194 000 og kompensasjonstilskudd for renter
og avskrivning på kr 565 000 pr. omsorgsbolig fordelt over 30 år. I Oslo kommune går oppstartingstilskuddet
til reduksjon av byggekostnadene og derved også reduksjon av boligutgiftene.
Boligtilbud til de mest ressurskrevende
Bydelene kjøper fortsatt dyre institusjonsplasser av private aktører. Bydelene betaler i dag for
ca 130 pasienter som har plasser utenfor Oslo kommune. Dette innebærer at en stor andel midler
bindes opp til kjøp i stedet for å gå til andre nødvendige tiltak innenfor psykisk helsearbeid. I
henhold til statlig opptrappingsplan for psykisk helse skal ferdigbehandlede pasienter tilbys en
egnet bolig i kommunen. De øremerkede opptrappingsmidlene får derfor ikke brukes til kjøp av
plasser på institusjon. Mange beboere ved psykiatriske sykehjem og andre langtidsinstitusjoner har
bodd der det meste av livet og opplever stedet som sitt hjem. Flere av langtidsinstitusjoner er nå
omgjort til bo - og omsorgsentre. Det vil være unaturlig for mange beboere å flytte hjem til sin
bydel, hvor de verken har familie eller venner. Beboerne vil føle seg fremmed når de kommer "hjem"
til et ukjent miljø. Bydelene må i slike tilfeller ta hensyn til brukernes egne behov og ønsker. Dette
bør også gjelde de som er i privat forpleining, en ordning som skal være avviklet innen 2006.
Bydelene har gjennom de siste årene redusert bruken av døgnovernattingssteder betraktelig. I den
grad bruk av døgnovernattingssteder ikke er mulig å unngå, skal bydelen henvise til steder som
har kvalitetsavtale med Oslo kommune. Døgnovernattingssteder er imidlertid ikke egnete boligtilbud
for mennesker med psykiske lidelser.
Boliger til unge med psykiske lidelser
Ungbo disponerer nærmere 500 botilbud for unge mellom 17 og 23 år. Boligtypene varierer fra
bofelleskap til egne boliger ofte samlokalisert i egne hus. Fra 01.01.2004 er det bydelene som
bestiller boliger på vegne av sine brukere. I tillegg til ordinært tilbud til vanskeligstilt ungdom kan
bydelene bestille forsterket booppfølging. Ungbo kan på bestilling fra bydelen avtale individuelt
hvordan dette skal gjøres. I samarbeid mellom bydelen og beboer lages det en plan som kan
inneholde f. eks. hyppigere bobesøk, deltaking i ansvarsgrupper, motivasjonsarbeid med mål om
sysselsetting og selvstendiggjøring.
Boliger til eldre med psykiske lidelser
Sykehjemmene i Oslo har skjermete enheter for mennesker med demensproblematikk. I de
somatiske langtidsavdelingene samles alle andre som ikke har vedtak etter søknad om plass i
skjermet enhet. Korttidsavdelinger har avlastningstilbud for en tidsbegrenset periode, og dagsentertilbud
kan være spesielt tilrettelagt for demente. Det blir mange ganger problematisk å blande
eldre med psykisk lidelse med andre eldre fordi det ikke er god nok bemanning i en somatisk
avdeling. Flere bydeler har derfor opprettet skjermede avdelinger og samlokaliserte boliger for
eldre med psykisk sykdom.
2.2.3. Kvalifisering og sysselsetting
Kvalifisering og sysselsetting overfor personer med psykiske lidelser har vært et av satsingsområdene.
Bydelene fikk i 1999 opplæring i Arbeid med bistand-metoden med sikte på å bygge
opp et nytt tilbud overfor personer med psykiske lidelser som ønsket seg ut i ordinært arbeidsliv.
Samtidig ble det avsatt øremerkede midler til utviklingsprosjekter i bydelene. I den ajourførte
planen for 2001 - 2004 var det satt opp mål om at det skulle være 336 personer med tilbud om
sysselsetting i kommunal regi, resultatet er 278.
SIDE 22