Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

Oslo kommune 

Helse- og velferdsetaten 

Handlingsplan for psykisk 

helsearbeid i Oslo kommune 

2004 – 2008

Innhold 

1. En helhetlig helse og sosialpolitikk for mennesker med psykiske lidelser 4 

2. Det psykiske helsearbeid i Oslo kommune 18 

3. Hovedutfordringer og tiltak 37 

4. Informasjons- og kommunikasjonsansvar 49 

5. Rapporteringsrutiner 50 

Sammendrag av tiltakene i Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 51

Forord 

HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 

Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008 ble lagt fram i og vedtatt av 

Bystyret i Oslo 22.09.2004 sak 389/04. Bystyrets vedtak lyder: 

1. Bystyret slutter seg til Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 

2. Bydelene skal utarbeide lokale handlingsplaner for det psykiske helsearbeidet 

for perioden 2005-2008 innen 31.12.2004. 

3. Bydelene og etatene skal rapportere til byrådet om bruken av øremerkede midler 

til psykisk helsearbeid tre ganger i året. Bystyret tar vedlegg 1 til orientering. 

4. Økonomiske forhold vedrørende øremerkede midler til psykisk helsearbeid innarbeides 

i de årlige budsjettene. Gjennomføringen må foregå innenfor vedtatt budsjett og 

økonomiplanramme. 

5. Etablering av byomfattende tilbud med 15-20 boliger kan gjennomføres med utgangspunkt 

i en modell basert på offentlig og privat samarbeid (OPS). 

Handlingsplanen er utformet med henvisning til St.prp. nr. 63 (1997-98), den statlige opptrappingsplanen 

for psykisk helse. Denne har som mål å desentralisere det psykiske helsearbeidet, og 

integrere mennesker med psykiske lidelser i sine nærmiljøer. 

Begrepene verdighet, likeverd og medmenneskelighet preger innholdet i denne handlingsplanen. 

Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune er et redskap for førstelinjen i arbeidet 

med mennesker med psykiske lidelser og tilgrensende livsproblematikk og andre randsoneproblemer. 

Den har fokus på forebyggende og oppfølgende arbeid og gjelder for alle aldersgrupper 

fra fødsel til død. Likeså vektlegger den samarbeid mellom de ulike virksomhetene i Oslo kommune 

og med eksterne samarbeidsparter som helseforetakene og andre statlige etater, frivillige og 

bruker- og pårørendeorganisasjoner. 

Desentraliseringen av det psykiske helsearbeidet stiller store og nye krav til profesjonalitet, evne 

til nytenkning, fornuftige økonomiske disposisjoner, og ikke minst til helhetlig perspektivtenkning. 

På mange måter kan en si at denne handlingsplanen markerer et paradigmeskifte i arbeidet med 

psykisk helse i Oslo kommune. 

SIDE 3


1. En helhetlig helse og sosialpolitikk for mennesker 

med psykiske lidelser 

1.1. Grunnprinsipper for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 

Byrådet ønsker med denne handlingsplanen å sette søkelyset på de særlige utfordringer bydeler 

og etater står overfor i arbeidet med mennesker med psykiske lidelser og tilgrensende livsproblematikk 

og andre randsoneproblemer. Handlingsplanen er utformet med henvisning til den 

statlige opptrappingsplanen for psykisk helse. Denne har som siktemål å desentralisere det 

psykiske helsearbeidet, og integrere mennesker med psykiske lidelser i sine nærmiljøer. 

Begrepene verdighet og medmenneskelighet betegner derfor hovedformålet med denne handlingsplanen 

som tar sikte på å forsterke bevisstheten om bydelenes ansvar for de av deres innbyggere 

som har det aller vanskeligst. Desentraliseringen stiller store og nye krav til profesjonalitet, evne 

til nytenkning, fornuftige økonomiske disposisjoner, og ikke minst til helhetlig perspektivtenkning. 

Bydelene har ansvaret for hele befolkningens velferd. Bydelene i Oslo er tillagt ansvaret for tjenester 

og tilbud forankret i lov om helsetjenester i kommunene, lov om sosiale tjenester, lov om barnevern 

og introduksjonsloven. Dette gjelder også for mennesker med psykiske lidelser. Denne 

handlingsplanen er rettet mot dem som har alvorlig funksjonssvikt på grunn av psykisk lidelse 

og som har behov for tjenester fra det offentlige. Planen setter også fokus på mennesker som 

rammes av sammensatte lidelser som kan omfatte rusmiddelmisbruk, fattigdom, psykiske lidelser 

og store sosiale og individuelle integreringsvanskeligheter på en og samme tid. Mange mennesker 

med slike lidelser utskrives fra de psykiatriske institusjonene i spesialisthelsetjenesten og ansvaret 

for integrering, omsorg og rehabilitering er et klart definert ansvar for bydelene. 

En særlig utfordring utgjør mennesker med alvorlige sinnslidelser av kronisk karakter, alvorlige 

karakteravvik og sterkt utagerende adferd, som trenger stor grad av oppfølging og omsorg, ofte 

med én til én bemanning. Mange lider under en kombinasjon av alvorlige sinnslidelser og rusmiddelproblemer. 

Personer med psykiske lidelser av kronisk karakter nødvendiggjør et bedre 

samarbeid på alle nivåer. Felles for alle disse gruppene er at de skal ha bistand uavhengig av 

diagnose, og at det er bydelenes ansvar å dekke disse behovene, med unntak av de tilfellene 

hvor de i kortere eller lengre tid er under spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. 

Denne handlingsplanen omhandler primært bydelenes og andre etaters grunnleggende ansvar for 

mennesker med psykiske lidelser i Oslo kommune. Dessuten omtales spesialisthelsetjenestens 

ansvar for det psykiske helsevern, og relasjonene mellom bydelene og spesialisthelsetjenesten 

beskrives særskilt. 

SIDE 4


1.1.1. Verdigrunnlag 

Byrådets politiske grunnlag går frem av tiltredelseserklæringen hvor det fremkommer at: 

"Byrådet baserer sin politikk på den kristne kulturarv, nestekjærlighet og omsorg, respekt for 

enkeltmennesket, frihetsutfoldelse under ansvar, vern om familien og forvalteransvaret. 

Dette vil være utgangspunktet for byrådets politikk, som bygger på respekt for det sivile samfunn 

i erkjennelsen av at kommunen er til for borgerne. Partiene har tillit til at enkeltmennesket og 

familien tar ansvar for egne valg. Det er viktig at samfunnet stimulerer til individualitet og 

mangfold. Samtidig skal kommunen være bevisst sitt ansvar for fellesskapet og de kommende 

generasjoner, og sikre et verdig liv til mennesker som ikke greier seg selv. 

Alle mennesker er likeverdige og skal behandles som likeverdige. Dette likeverdet gjelder 

uavhengig av nasjonalitet, kjønn, alder, religion og etnisk tilhørighet". 

Byrådets underliggende virksomheters tjenesteproduksjon bygger på et helhetssyn der alle sosiale 

grupper i befolkningen, uansett alder, funksjonsevne og bakgrunn, skal ytes god service. 

Tjenestene inngår i et livsløpsperspektiv. 

Utgangspunktet er at alle mennesker har ansvar for egne liv, men at de som trenger det, skal få 

nødvendig hjelp til å mestre hverdagen og skape en selvstendig tilværelse eller få mulighet til varig 

hjelp. Ethvert menneske har ressurser og utviklingsmuligheter som best synliggjøres gjennom aktivitet. 

Den enkelte har rett til innflytelse på egen livssituasjon og skal så langt som mulig kunne velge 

tjenesteleverandør. For å bidra til dette, og for å sikre at den enkelte er godt integrert i sitt 

lokalmiljø, skal tjenestene være fleksible, varierte og mangfoldige. Også mennesker med fysiske 

og psykiske funksjonshemminger skal integreres i bydelene fordi disse tilstandene oppstår i et 

nærmiljø og skal tydeliggjøres og behandles der. 

I byrådets tiltredelseserklæring understrekes det eksplisitt at samfunnet skal stimulere til 

individualitet og mangfold på basis av alle menneskers likeverd. Dette prinsippet legges til grunn 

for betraktningsmåter, tilnærminger og aktiviteter i denne handlingsplanen. 

1.1.2. Hovedutfordringer 

Hovedtemaet i handlingsplanen er å klargjøre utfordringer og tiltak for hvordan de kommunale 

tjenester bedre skal kunne gi optimale tilbud til mennesker med psykiske lidelser og hvordan disse 

tjenestene skal samhandle med andre instanser for å oppnå dette målet. Innledningsvis trekkes derfor 

opp noen overordnede hovedutfordringer som gjelder alle som har ansvar for psykisk helsearbeid. 

• Tilpasning og fleksibilitet 

Den første og kanskje den største utfordringen er at psykisk helsearbeid må tilpasses den tiden 

man lever i. En helsepolitisk tilnærming må holdes opp mot endringstendenser og nye tilpasninger 

i det moderne samfunn. Det er et kjennetegn ved det moderne samfunn at mennesker i stadig 

sterkere grad rammes av sammensatte lidelser som både kan omfatte rusmiddelmisbruk, fattigdom, 

psykiske lidelser og store sosiale og individuelle integreringsvanskeligheter på en og samme tid. 

Dette må hjelpeapparatet makte å forholde seg til på en helhetlig, samfunnsorientert måte, og 

samtidig forstå det enkelte individ i denne sammenhengen. 

SIDE 5


• Brukerperspektivet 

I tillegg har det på generell basis funnet sted store endringer i makt- og autoritetsrelasjoner 

mellom menneskene. Flere har utviklet en voksende selvforståelse og tro på egen kompetanse. 

Ikke minst er det blitt reist kritikk mot bruk av makt i psykisk helsevern. Dette må sees på 

bakgrunn av at lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern er en av de viktigste 

tvangslovene i norsk rettsvesen. Det gjenstår fortsatt en god del før man finner den rette balansen 

mellom bruk av makt og ivaretakelse av brukernes ønsker. De organiserte brukerbevegelsene har 

skapt nye former for brukerkompetanse. 

Våre myndighetspersoner tilskrives i stadig mindre grad autoritet og respekt med mindre de selv 

gjør seg fortjent til det. De må erobre tillit, anerkjennelse og troverdighet for å bli tilskrevet den 

autoritet, makt og myndighet som tilligger posisjonen. Opptrappingsplan for psykisk helse bygger 

på et verdisyn hvor brukerens direkte medvirkning aksentueres sterkt. Dette er en vesentlig 

ideologisk dreining innenfor en omsorg som tradisjonelt har vært nokså profesjonsorientert. 

Menneskene ser seg i stadig sterkere grad som subjekter. De forlanger å bli hørt og sett som det 

de oppfatter at de er, ikke slik andre definerer dem. Det er et udelt sunnhetstegn at folk vokter på 

sin eksistensielle verdighet, sin menneskelighet. Men dette er ikke uproblematisk for fagfolk fordi 

de stilles overfor fagetiske utfordringer de ikke alltid er godt vant til. I stadig sterkere grad må de 

derfor være villige til å begrunne seg selv og sin fagkompetanse overfor brukerne. Kravet om flere 

ressurser må gå hånd i hånd med en uttalt vilje til å ta i bruk den kraft og kompetanse det enkelte 

individ har. En sterkere satsing på enkeltindividenes egne ressurser er både lønnsom og effektiv. 

Dette harmonerer med retten til individuell plan i følge lovverket. 

• Kompetanse og profesjonalitet 

Ettersom bydelenes oppgaver overfor mennesker med psykiske lidelser blir mer komplekse, vil 

dette kreve en annen kompetanse enn den man tradisjonelt kjenner fra psykiatrien. Det er viktig 

at bydeler og etater utnytter tverrfaglig og tverretatlig kompetanse bedre og at kompetanse blir 

utviklet etter brukernes behov for tjenester. 

• Helsepolitisk verdigrunnlag 

Hva som til enhver tid karakteriseres og gjenkjennes som normalt og hva som er annerledes, er 

betinget av både individuelle forhold, og sosial og kulturell toleranse for hva som aksepteres. Det 

som ansees som akseptabel sosial adferd i et miljø, godtas kanskje ikke i et annet. Kulturelle og 

etniske variasjoner kan i tillegg sette våre tilvante nasjonale forestillinger på harde prøver. 

Byrådet ønsker å slå fast at helse- og sosialpolitisk arbeid handler om å ha en visjon om et 

inkluderende samfunn. Det er umulig å drive dette arbeidet uten et solidarisk samfunns- og 

menneskesyn i bunnen. Dette bygger på et universelt prinsipp som uforbeholdent gir alle mennesker 

rett til de samme livsbetingelser som vi selv forlanger. Derfor er det viktig å synliggjøre at 

psykiske lidelser og mangelfull integrering i fellesskapet er utbredt i befolkningen, og at psykiske 

lidelser er i ferd med å bli en av våre største folkesykdommer. 

• Ansvarsfordeling og samarbeid 

Det er fortsatt uklar fortolkning og forståelse av ansvarsforholdet mellom spesialisthelsetjenestens 

og kommunens forpliktelser i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Det juridiske ansvaret 

er ikke endret som følge av opptrappingsplan for psykisk helse. 

SIDE 6


Det er ingen tvil om at kommunen har ansvaret for fremskaffelse av boliger og for å tilby pleie og 

omsorg. Men det bør heller ikke være tvil om at spesialisthelsetjenesten gjennom de distriktspsykiatriske 

sentrene (DPS) også har et betydelig oppfølgingsansvar. En analyse av totalsituasjonen 

til de fleste mennesker med psykiske lidelser levner ingen tvil om at spesialisthelsetjenesten har 

et betydelig ansvar for dem, for noen kanskje resten av livet. Disse uklarheter vil være spesielt 

viktige for samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene videre fremover, og må 

løses dersom det skal kunne samarbeides enda bedre enn i dag. Kommunen opplever at mennesker 

skrives ut fra psykisk helsevern uten at det er etablert et samarbeid med de kommunale tjenester 

i god tid før utskrivningen, og uten at det foreligger en tilfredsstillende individuell plan. 

Et desentralisert psykisk helsearbeid skal ta vare på og kjenne ansvar for den helhetlige livssituasjonen 

til mennesker med kroniske psykiske lidelser og omfattende hjelpebehov og initiere 

integrerte og samordnede tiltak som er forankret i lokalmiljøet. Dette arbeidet må foregå i et tett 

samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, basert på en felles forståelse 

av ansvars- og oppgavefordeling, rutiner for planlagt utskrivning og oppfølging etter utskrivningen. 

Helt konkret vil kommunen derfor ha bindende samarbeidsavtaler mellom bydelene og spesialisthelsetjenesten 

med forpliktende individuelle planer om hver enkelt pasient som skrives ut fra 

psykisk helsevern. 

Etablering av individuelle planer er hjemlet i lovverket, og er innført for å sikre at denne typen 

samordning skjer med utgangspunkt i brukerens behov. 

SIDE 7


1.1.3. Helhetlig tilnærming 

Handlingsplan for psykisk helsearbeid understreker sterkt den omfattende sosiale og menneskelige 

kompleksiteten som ligger bak psykiske lidelser og annen randsoneproblematikk. Mer enn noen 

gang er det derfor viktig å søke etter helhetlige tilnærminger og løsningsmodeller for det enkelte 

individ og omgivelsene. All tilgjengelig nasjonal og internasjonal forskning vektlegger at denne 

typen problemer oppstår i et mangeartet samspill mellom individene og deres psykologiske og 

sosiale rammebetingelser. 

Alle tilnærmingsforsøk til løsninger av slike problemer må derfor ha denne kunnskapen som 

utgangspunkt. Dette vil nødvendigvis innebære at tiltak som tar sikte på behandling og 

rehabilitering må tuftes på et organisk samarbeid mellom de instanser som er relevante i forhold 

til denne sammensatte problemstillingen. Det må være en nær sammenheng mellom tiltakene, og 

ansvarsfordelingen må være så klar at ingen faller mellom flere stoler. Fordi individene primært er 

produkter av sine psykologiske og sosiale omgivelser må deres problemer med psykisk helse og 

manglende integrering forstås i lys av dette. 

Derfor er et tett samarbeid mellom sosial- og helseinstanser nødvendig, på samme måte som et 

forpliktende samvirke mellom bolig- og sysselsettingsinstanser, omsorg og sosial integrasjon. 

Fleksibilitet og samarbeid er avgjørende forutsetninger for tilbudenes effektivitet, og en mer 

forpliktende involvering gjennom mobilisering av fastlegeordningen er helt nødvendig. 

SIDE 8

1.2. Generelle utviklingstrekk 

1.2.1. Et ideologisk oppgjør 

Gjennom lengre tid har den tradisjonelle delen av psykiatrien blitt bygget ned. Dette var et 

ideologisk oppgjør som omfattet alle europeiske land. Man ville tilby mennesker med psykiske 

lidelser behandling og omsorg på det lokale nivå, fremfor i sentraliserte institusjoner. Nye 

psykofarmaka ga psykiatriske pasienter bedre livsmuligheter. Klinisk forskning ga ny innsikt i 

bedre terapeutiske metoder. Nedbyggingen av institusjonspsykiatrien var derfor uunngåelig. 

Forutsetningen var imidlertid at det skulle bygges opp lokale tilbud som kunne erstatte de 

gamle. Dette skjedde bare i liten grad. 

Nedbygging av store institusjoner for oppbevaring av psykisk syke startet i USA allerede på 

1960-tallet. I Europa har nedbyggingen av institusjonspsykiatrien i Italia på 1970-tallet fått mest 

oppmerksomhet. I Norge har nedbyggingen av de store psykiatriske sykehusene skjedd mer 

gradvis, men hadde størst omfang på 1980-tallet. Et spesielt trekk ved det psykiatriske tilbudet i 

Norge har helt frem til i dag vært at et stort antall psykiatriske langtidspasienter var innlagt i 

psykiatriske sykehjem uten særlig tilgang på aktivt psykiatrisk behandlingstilbud. Denne typen 

institusjoner ble værende igjen som en oppgave i det fylkeskommunale psykiske helsevern til 

tross for at langtidsomsorg for somatisk syke og for mennesker med utviklingshemming er en 

kommunal oppgave. Dette har vært en medvirkende årsak til at det lenge var manglende 

bo- og omsorgstilbud for mennesker med kroniske psykiske lidelser i kommunene. 

De som hadde det vanskeligst ble rammet hardest gjennom den ensidige nedbyggingen av de 

psykiatriske sykehusene. Mange psykiatriske pasientgrupper og andre med psykiske problemer 

gikk fra vondt til verre. I dag finnes et uakseptabelt stort antall mennesker som lever et liv i 

ensomhet, med svake sosiale nettverk, tynget av økonomisk fattigdom, isolasjon og menneskelig 

fornedrelse, fordi de av ulike grunner har blitt psykisk syke eller av andre grunner har blitt sosialt 

invalidiserte. Denne kjernegruppen er bærere av de klassiske sinnslidelsene, schizofrene, manisk 

depressive, mennesker med individuelle og sosiale karakteravvik og rusmiddelproblematikk, unge 

og voksne med smertefulle sjelelige tilstander som har store behandlings- og omsorgsbehov. 

SIDE 9

1.2.2. Statlig opptrappingsplan for psykisk helse 

Grunnlaget for den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse ble lagt i St.meld. nr 25 (1996- 

1997) Åpenhet og helhet - psykisk helsevern og tjenestetilbudene. I meldingen ble det foretatt en 

beskrivelse og analyse av tjenestetilbudet til barn, unge og voksne med psykiske lidelser. 

Stortinget ga sin tilslutning til de foreslåtte prinsippene for omlegging og styrking av tjenestetilbudene. 

Dette ble konkretisert i en langsiktig plan for tiltak innen psykisk helsevern og de 

kommunale helse- og sosialtjenestene - St.prp. nr 63 (1997-1998) Opptrappingsplan for psykisk 

helse 1999 - 2006. Planen ble behandlet av Stortinget juni 1998, og det ble vedtatt en tilskuddsramme 

for drift og investeringer i spesialisthelsetjenesten og kommunene i planperioden. Det ble 

den gang lagt til grunn at tilskuddet til drift skulle økes trinnvis, og at tilskuddet til investeringer 

skulle skje etter søknad. For kommunene skulle driftsrammen til tiltak for voksne økes med 1,65 

milliarder kroner fra 1998 til 2006, og det skulle investeres 2,52 milliarder kroner i omsorgsboliger. 

Driftsrammen i kommunene til tiltak for barn og unge skulle i samme periode økes med 450 millioner 

kroner. Det ble ikke lagt inn midler til investeringer i tiltak for barn og unge i kommunene. 

Stortinget fattet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtak om å forlenge planperioden 

med to år frem til 2008, men uten å øke den samlede rammen for tilskudd. Som en følge av dette 

vil derfor tilskuddet til drift økes mindre enn i de opprinnelig planer av juni 1998. Økningen vil 

være 15 % pr. år fra og med 2004 og ut opptrappingsperioden. Når det gjelder søknad om 

godkjenning av investeringsprosjekter til omsorgsboliger, er siste frist satt til høsten 2004. 

Det er forventet følgende statlig tilskudd til drift av psykisk helsearbeid i Oslo 

i perioden 2005 til 2008: 

2005 2006 2007 2008 

177,2 mill. 199,3 mill. 224,3 mill. 252,3 mill. 

Det er fra statens side forutsatt at 20% av tilskuddet skal knyttes til tiltak for barn og unge. 

Tilskuddsrammen for investeringer gir rom for delfinansiering av i overkant av 450 omsorgboliger i 

Oslo til voksne med psykiske lidelser. 

SIDE 10

Statens opptrappingsplan ble begrunnet med følgende karakteristikk av tjenestetilbudet til 

mennesker med psykiske lidelser: 

• Det forebyggende arbeidet er for svakt 

• Det er for dårlig utbygde tjenester i mange kommuner 

• Det er for få tilgjengelige behandlingsplasser 

i sikkerhetsavdelinger i psykiatriske sykehus 

• Det er for høye terskler for pasientene, og for vanskelig å slippe til 

• Det går for lang tid fra første sykdomstegn til behandling settes inn 

• Det er for dårlig oppfølging etter utskriving fra sykehus 

• Det er for mange pasienter som blir skrevet ut for tidlig 

• Det er for dårlig kvalitetssikring av tjenestene 

• Utskriving er mangelfullt planlagt 

• Oppfølgingen er ikke god nok 

• "Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok 

jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud." 

Det var med andre ord en relativt dyster situasjonsbeskrivelse som ble laget, og det ble signalisert 

et omfattende behov for endring. 

Det ble formulert følgende mål for endringen: 


"Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk der brukerperspektivet 

hele tiden skal stå i fokus." 

Det ble lagt vekt på at tilbudene skulle ivareta pasientens grunnleggende behov og livskvalitet. 

Det vil si at tjenestetilbudet ikke bare skulle organiseres med utgangspunkt i pasientrolle og 

pasientkarriere. Fokus på livskvalitet og rammebetingelser skulle innebære følgende for brukeren: 

• En tilfredsstillende bolig og å kunne bo med verdighet, og med tilstrekkelig bistand der dette 

er nødvendig 

• Å delta i meningsfylt aktivitet, i form av vellykket tilbakeføring til arbeidslivet, eller der dette 

permanent eller midlertidig ikke er mulig, annet meningsfylt aktivitetstilbud 

• Å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner, og bryte sosial isolasjon 

• Å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans og utvikling på den enkeltes egne premisser 

og i et meningsfylt fellesskap 

Dette sosialpolitiske utgangspunktet har også sin vitenskaplige og faglige forankring. Psykiske 

lidelser med angst, forvirring og relasjonelle problemer skaper sekundære sosiale vansker med stor 

fare for fattigdom og tap av livskvalitet, samt begrenset livsutfoldelse og deltakelse i samfunnslivet. 

De sosiale problemene forsterker den psykiske lidelsen slik at denne blir mer omfattende. 

SIDE 11


Vellykkede behandlings- og rehabiliteringsprogrammer for mennesker med alvorlige psykiske 

lidelser har derfor fokus på å øke pasientens evne og kompetanse til å mestre emosjonelle reaksjoner 

og utfordringer i mellommenneskelige relasjoner så vel som nødvendig støtte og bistand til å leve 

et meningsfullt og verdig liv i samfunnet. Nettopp av denne grunn er samarbeidet mellom hjelper 

og bruker helt avgjørende. 

I den statlige opptrappingsplanen ble det således formulert følgende overordnede prinsipper for 

utvikling av tjenestetilbudet: 

• Forebygging der dette er mulig, og i hvert fall å søke å påvirke forløp, 

alvorlighetsgrad og konsekvenser 

• Ansvaret for tjenestene skal følge øvrig ansvarsfordeling 

innen helse- og sosialtjenesten 

• Pasienten først - brukernes behov skal avgjøre hvilket tilbud 

som skal gis ut fra et helhetlig menneskesyn 

• Mest mulig frivillighet - behandlingen må gis i mest mulig åpne, 

normaliserte og frivillige former 

• Mest mulig normalt liv - velferd, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnslivet 

gjennom uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv 

Prinsippene ble nedfelt i resultatmål. 

Resultatmål for kommunale tiltak på landsbasis for barn og unge: 

• 260 flere årsverk til styrking av psykososiale tjenester, støttekontakttilbud, kultur- og fritidstiltak 

for barn og unge med psykososiale lidelser i samme relative omfang som for voksne 

• 800 flere årsverk til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten (+50 pst.) 

Resultatmål for kommunale tiltak på landsbasis for voksne: 

• 3 400 nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser 

• 3 400 flere årsverk i hjemmetjenesten 

• 4 500 flere brukere av dagsentre 

• 10 000 flere skal få tilbud om støttekontakt 

• 15 000 flere skal få tilbud om kultur og fritidstiltak 

• styrking av behandlingstilbudet (184 psykologer og 125 flere høyskoleutdannet personell med 

tilleggsutdanning i psykiatri) 

SIDE 12

1.2.3. Implementering av statlig opptrappingsplan for psykisk helse 

Ved tidspunktet for Stortingets behandling av statlig opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 

2006, var Oslo kommune midt i gjennomføringen av kommunens egen utviklingsplan for psykisk 

helsevern frem til år 2000. Denne planen ble vedtatt av bystyret i 1989 og omfattet både 

omorganisering og desentralisering av psykisk helsevern, utbygging av tjenestetilbudet til 

mennesker med psykiske lidelser i bydelene og modeller for samarbeid mellom det desentraliserte 

psykiske helsevernet og bydelene. 

De prinsipper som lå til grunn for Oslo kommunes utviklingsplan, var i stor grad overensstemmende 

med de mål og prinsipper som ble vedtatt i den statlige opptrappingsplanen. Det var derfor kun 

mindre tilpasninger i de allerede vedtatte planene, og en konkretisering av anvendelse av de 

statlige tilskuddene, som krevdes. 

Det vises til følgende plandokumenter for spesialisthelsetjenesten: 

• Byrådssak 371/97 Behovstilpasning av psykisk helsevern for voksne - planer og tiltak. 

(Bystyret 18.02.1998 sak 82.) 

• Byrådssak 249/98 Utviklingen av distriktspsykiatriske sentre i Oslo. 

(Bystyret 21.10.1998 sak 762.) 

• Ajourført plan for psykisk helsevern for voksne i Oslo, des. 2000. 

(Administrativt dokument basert på de politiske planvedtakene, 

vedtatt økonomiplan og beskrivelse av status for gjennomføring av tiltakene.) 

Det vises til følgende plandokumenter for alminnelige tjenester og tilbud i bydelene: 

• Byrådssak 41/96 Psykisk helsevern i bydelene. (Bystyret 22.05.1996 sak 313.) 


• Byrådssak 271/98 Handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser 

1999 - 2002. (Bystyret 21.10.1998 sak 763. ) 

Oslo kommune hadde som kommune med fylkeskommunale oppgaver, ansvar for både spesialisthelsetjenester 

og kommunale helse- og sosialtjenester. Dette ga en unik mulighet til samordning 

av planer for tilbud og tiltak på ulike forvaltnings- og tjenestenivåer. Dette illustreres bl.a. ved at 

bystyret i samme møte 21.10.1998 behandlet sak om utvikling av distriktspsykiatriske sentre og 

handlingsplan for tiltak i bydelene. 

Ved tidspunktet for den statlige overtagelsen av spesialisthelsetjenesten pr 01.01.2002, hadde Oslo 

kommune i det alt vesentlige gjennomført planen for omorganisering av spesialisthelsetjenestetilbudet 

for voksne med psykiske lidelser i tråd med de statlige kravene. 

Det gjensto kun mindre omorganiseringer av de døgntilbudene som skulle knyttes til de distriktspsykiatriske 

sentrene (DPS) i Aker sektor (omdisponering av ressurser fra psykiatriske sykehjem) 

og bygging av ny døgnenhet ved Vinderen DPS. Sosial- og helsedepartementet godkjente Oslo 

kommunes plan i desember 2001. 

SIDE 13


Planen for psykisk helsevern for barn og unge var ikke ferdig utredet og godkjent ved statlig 

overtagelse av spesialisthelsetjenesten. Sosial- og helsedepartementet godkjente ikke Oslo 

kommunes forslag om å øke antall døgnplasser for barn og unge, og stilte krav om at utbygging 

av tilbudet til en dekningsgrad på 5 % først og fremst skulle realiseres gjennom utbygging av de 

polikliniske tjenestene. Samtidig ble det stilt krav om en sterkere samorganisering av det polikliniske 

tilbudet for barn og unge og for voksne. 

Oslo kommunes handlingsplan vedrørende tjenester for mennesker med psykiske lidelser er 

senere oppdatert, senest i bystyresak 52 av 27.02.2002 Handlingsplan vedrørende tjenester til 

mennesker med psykiske lidelser - Ajourført plan 2001-2004. 

Ved implementeringen av den statlige opptrappingsplanen for psykisk helse har Oslo kommune 

ivaretatt og konkretisert sitt ansvar for bolig, fritids- og kulturtilbud, opplæring, arbeid og annen 

bistand som setter den enkelte i stand til å mestre dagliglivets problemer. Arbeidsdelingen mellom 

kommunen og helseforetakene, innebærer at kommunen har ansvar for alminnelige tilbud og 

tjenester, et ansvar som er forankret i sosialtjenesteloven, barnevernsloven og kommunehelsetjenesteloven. 

Helseforetakene på sin side skal ha ansvar for behandlingstilbudet. 

Det er ikke helt klart hvor grensen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten vil gå i fremtiden 

når det gjelder den mest hjelpetrengende gruppen, men målsettingen om at alle skal bo utenfor 

institusjoner er noe modifisert. I rundskriv IS.12/2002 står det: 

"Enkeltbrukere kan ha problemer av et slikt omfang og en slik art at det verken er akseptabelt 

for den enkelte eller for lokalmiljøet at de bor i en kommunal bolig. For noen av disse vil det 

trolig være best å bo i en institusjon for en meget lang periode, kanskje hele livet. Hensynet til 

den enkelte bruker må veie tungt." 

Selv om dette ikke vil gjelde et stort antall brukere, er det nettopp noen av disse som det vil 

koste mye å tilrettelegge for i en kommunal bolig. 

SIDE 14

1.3. Lovgrunnlaget for ansvars- og oppgavefordeling mellom 

spesialisthelsetjenesten og kommunen 

Nedenfor gjengis og kommenteres en del av de lovbestemmelser som fastslår kommunens ansvar 

og forholdet til spesialisthelsetjenesten. Det vises til at Stortingets vedtak om den statlige 

opptrappingsplanen for psykisk helse forutsatte at planen skulle gjennomføres innen eksisterende 

ansvarsfordeling innen helse- og sosialtjenesten. Den gjennomgripende moderniseringen av helselovgivningen 

som trådte i kraft 2001 rokket ikke ved dette. Det vises her til ny lov om spesialisthelsetjenester, 

lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, lov om pasientrettigheter 

og lov om helsepersonell. Det er ikke foretatt endringer i sosialtjenesteloven eller kommunehelsetjenesteloven 

som følge av opptrappingsplanen. 

Lov om helsetjenester i kommunene 

Bydelene har etter denne loven et betydelig ansvar for både forebyggende og kurativt psykisk 

helsearbeid. Bydelenes innbyggere skal ikke utsettes for helseskadelige eller utviklingsskadelige 

forhold, og eventuell nødvendig hjelp skal settes inn. Det er av særlig betydning her å fremheve 

det betydelige psykiske behandlingsarbeidet som bydelenes fastleger legger ned. 

§ 1-1 slår fast at bydelene "- skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller 

midlertidig oppholder seg - " i bydelen. 

Bydelene skal ifølge § 1-2 "- ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale 

og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte." 

Bydelene skal videre etter § 1-3 "- fremme helse og forebyggelse av sykdom skade eller lyte." 

De skal også sørge for "diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte". 


Bydelene skal jfr. § 1-3, for å oppfylle lovens krav, organisere bl.a. helsestasjonsvirksomhet, 

skolehelsetjeneste, opplysningsvirksomhet, helsetjeneste for innsatte m. fl. 

Lov om sosiale tjenester m.v. 

Bydelene har etter denne lovens § 1-1 ansvar for "- å fremme økonomisk og sosial trygghet, å 

bedre levekårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale 

problemer, bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og 

meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre." 

Ovenstående gir bydelene et klart ansvar for både å forebygge og være instrumentell i løsningen 

av forhold som er nært knyttet til og har stor innvirkning på befolkningens psykiske helse. 

§ 3-1 gir bydelene ansvar for å "- gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell 

oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, 

og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Sosialtjenesten skal søke å legge 

forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet." 

SIDE 15


§ 3-1 gir også bydelene ansvar for "- gjennom informasjon og oppsøkende virksomhet skal sosialtjenesten 

arbeide for å forebygge og motvirke misbruk av alkohol og andre rusmidler, og spre 

kunnskap om skadevirkninger ved slik bruk." samt "- arbeide for at det blir satt i verk velferdsog 

aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det." 

Videre har bydelene etter § 3-2 ansvar for at "- Blir det påvist mangler ved de tjenester som 

andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal sosialtjenesten 

om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor 

ansvaret ligger, skal sosialtjenesten søke å klargjøre forholdet." 

Lov om barneverntjenester 

Bydelene har etter denne loven ansvar for å følge nøye med på barn og unges oppvekstvilkår. 

Ansvar både for forebyggende og kurativt psykisk helsearbeid i utvidet forstand hjemles her. 

Bydelenes barn og unge skal ikke utsettes for helseskadelige eller utviklingsskadelige forhold, 

og bydelene skal sette inn eventuell nødvendig hjelp. 

Bydelene har etter § 1-1 ansvar for å " - sikre at barn og unge som lever under forhold som kan 

skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp -" 

Bydelene har etter lovens § 3-1 ansvar for "- å følge nøye med i de forhold barn lever under, og 

har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer." 

Bydelene har videre "- spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og 

emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette." 

Bydelene skal etter lovens § 3-2 "- medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige 

organer." Bydelene skal videre "- samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette 

kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven." 

Bydelene "- bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge." 

jfr. § 3-3. 

Bydelen har i tillegg ansvar for å foreslå for fylkesnemnda etter lovens §§ 4-10 og 4-11 at barn 

skal undersøkes og behandles der foreldrene ikke sørger for dette. 

Kommuneloven 

Hver bydel er etter § 3-5 pålagt å ansette en eller flere kommuneleger/bydelsoverleger som skal 

fungere som medisinskfaglige rådgivere. 

Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 

Denne lovs § 1-2 definerer psykisk helsevern slik - "Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens 

undersøkelse og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse, samt den 

pleie og omsorg dette krever." 

§ 4-1 gir spesialisthelsetjenesten ansvar for at - "Når en pasient er under psykisk helsevern, skal 

institusjonen utarbeide en individuell plan - ", og planen - "skal beskrive gjennomføringen av 

vernet og det nødvendige samarbeidet med andre helse- og sosialtjenester. - "som" - plikter å 

medvirke til planleggingen." 

SIDE 16

Kommunelegen, i bydelene bydelsoverlegen eller dennes stedfortreder, har definerte oppgaver i 

henhold til psykisk helsevernloven. 

§ 3-5. Tvungen undersøkelse 

Foreligger behov for undersøkelse som nevnt i § 3-4 første ledd, men vedkommende unndrar seg 

slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig 

myndighet eller fra vedkommendes nærmeste, vedta at det skal foretas personlig undersøkelse 

av lege for å bringe dette på det rene. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes 

med tvang og bistand fra annen offentlig myndighet. Kongen gir forskrifter om delegasjon av 

kommunelegens myndighet. 

Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan 

påklages til fylkesmannen uten oppsettende virkning. 

Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse. 


Endret ved lov 29 aug. 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug. 2003 nr. 1092). 

§ 3-6. Begjæring om videre undersøkelse (observasjon) 

Dersom legen etter personlig undersøkelse som nevnt i §§ 3-4 og 3-5, er i tvil om vilkårene for 

tvungent psykisk helsevern er til stede og anser videre undersøkelse nødvendig, kan offentlig 

myndighet eller den nærmeste begjære at vedkommende skal undersøkes ved institusjon godkjent 

for formålet, for å finne ut om vilkårene er oppfylt, jf. § 3-8. 

§ 3-7. Begjæring om tvungent psykisk helsevern 

Offentlig myndighet eller den nærmeste kan på grunnlag av uttalelse fra lege i henhold til §§ 3-4 

eller 3-5 samt eventuell videre undersøkelse ved institusjon etter § 3-8, begjære vedkommende 

undergitt tvungent psykisk helsevern som angitt i § 3-1. 

Begjæringen sendes den institusjonen som tvungent psykisk helsevern ønskes etablert ved. 

Lov om pasientrettigheter har begrenset anvendelse når det gjelder psykisk helsevern. Det er en 

egen paragraf i psykisk helsevernloven som omhandler dette: 

§ 1-5. Forholdet til lov om pasientrettigheter 

Ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjelder lov om pasientrettigheter så langt 

den passer. Kapittel 4 i lov om pasientrettigheter gjelder bare når det er bestemt i loven her. 

Denne begrensningen er knyttet til at pasientrettighetsloven forutsetter frivillighet fra pasientens 

side. I bestemmelsen om fritt sykehusvalg er det gjort unntak for barne- og ungdomspsykiatri. Fritt 

sykehusvalg gjelder heller ikke for pasienter under tvungent psykisk helsevern. 

SIDE 17

2. Det psykiske helsearbeid i Oslo kommune 

2.1. En epidemiologisk behovsanalyse 

En tredjedel av befolkningen i Norge, vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve psykiske 

problemer av ulik alvorlighetsgrad som medfører at de trenger hjelp. For Oslo vil dette bety minst 

180 000 personer. De fleste vil imidlertid klare seg uten omfattende hjelp fra det offentlige. Videre 

viser undersøkelser at ca. 20 % har hatt en slik lidelse det siste året. Man regner med at mellom 1 

og 1,5 % av befolkningen, dvs. et sted mellom 30-50 000 personer i Norge til enhver tid lider av 

alvorlige eller langvarige psykiske lidelser. I Oslo vil dette tallet sannsynligvis være 40 - 50 % 

høyere og da spesielt hos menn. Man kan regne med ca. 8000 personer i Oslo med alvorlige psykiske 

lidelser som vil innebære behov for hjelpetilbud fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. I 

hovedsak gjelder dette personer med schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, reaktiv psykose, 

alvorlige personlighetsforstyrrelser, samt alvorlige nevroser. 

I følge beregninger vil 20 % av brukerne med størst bistandsbehov forbruke nær halvparten av 

ressursene. Statistisk vil dette kunne dreie seg om 1 600 personer i Oslo. Behovet varierer betydelig 

mellom bydelene. HUBRO (Helseundersøkelser i By og Regioner i Oslo) har vist at hyppigheten av 

psykiske lidelser hos menn er fire ganger høyere i Oslo indre øst sammenlignet med ytre vestlige 

områder. For kvinner er forholdet tre ganger høyere. Denne brukergruppen vil være personer som 

trenger boligtilbud med døgnkontinuerlige tjenester. Selv etter flere år med nedbygging av de 

store psykiatriske institusjonene er det fortsatt psykiatriske pasienter som er henvist til et 

institusjonsliv uten aktiv rehabilitering og behandling med tanke på utskrivning til egen bolig. 

Likeledes er det mennesker med alvorlige lidelser i kommunene som lever et liv i ensomhet 

utenfor institusjon. I Oslo kommune var det i 2003 totalt 4384 psykiatriske pasienter som ble 

skrevet ut fra i helseforetakene. Det finnes 784 døgnplasser i sykehusene i Oslo for mennesker 

med psykiske lidelser. 

Psykiske vansker hevdes å utgjøre det viktigste helseproblemet blant barn i dag. Det er stor 

enighet om at 10 til 20 % av alle barn mellom fire og ti år har psykiske plager som påvirker deres 

funksjonsnivå, og at mellom 4 og 7 % er behandlingstrengende. 

Det gjelder alvorlige psykoser, psykosomatiske tilstander, følger av overgrep og utviklings-, 

adferds-, emosjonell-, oppmerksomhets-, utviklings- og spiseforstyrrelser. Det omfatter ca. 22 000 

barn og unge i Oslo. Av disse utgjør ca. 5 % (1 100) barn og unge som har så alvorlige psykiske 

lidelser at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. 

SIDE 18


De psykiske lidelsene som er mest utbredt blant barn i alderen 0 - 12 år er adferdsforstyrrelser, 

hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) og emosjonelle forstyrrelser (angst og depresjon). Gutter får 

oftere lidelser som opptrer tidlig (nevrologiske utviklingsforstyrrelser, ADHD, adferdsforstyrrelser), 

mens jenters lidelser debuterer oftere i ungdomsårene (spiseforstyrrelser, depresjon). Det er mye 

som tyder på at vi har en urovekkende økning i spiseforstyrrelser og dødeligheten blant dem som 

har disse problemene, er høy. Det er beregnet at det til enhver tid er ca 60 - 80 000 personer som 

lider av spiseforstyrrelser i Norge. Det tilsvarer mellom 7 000 og 9 000 tilfeller i Oslo. Blant unge 

menn har det de siste årene vært en økning i antall selvmord. De siste undersøkelser tyder på at 

denne negative utviklingen har stoppet, og fra 2002 har det vært en nedgang i antall selvmord. I 

2002 døde 494 av selvmord, fordelt på 362 menn og 132 kvinner. En må helt tilbake til 1979 for å 

finne lavere tall. Dette er en nedgang på 10 prosent fra 2001. Erfaring viser at personer som har 

forsøkt å ta sitt eget liv er i stor fare for å forsøke igjen og da ofte med dødelig utgang. Et viktig 

selvmordsforebyggende arbeid vil derfor være å sikre at personer som har forsøkt å ta sitt eget liv 

får en tett oppfølging i den kritiske etterfasen. Det er også viktig med åpenhet rundt disse 

spørsmålene slik at mennesker med selvmordstanker søker hjelp. Statens helsetilsyn fremmet i 

1995 en prosjekt- og handlingsplan mot selvmord. Planen er blitt fulgt opp av Oslo kommune. 

2.2. Status for tiltak rettet mot voksne 

Våren og forsommeren 2004 har Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester innhentet 

informasjon fra samtlige bydeler om bydelenes organisering av psykisk helsearbeid, rapportering, 

utskrivninger, samarbeid med spesialisthelsetjenesten og fremtidige behov for ulike tjenester til 

målgruppen. 

I Oslo kommunes handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser - 

àjourført plan 2001 - 2004, var det satt opp følgende plantall: 

Aktivitet Plantall 2004 Prognose 2004 Avvik 

Bistand i boliger (årsverk) 212 193 - 19 

Aktivitetstilbud/dagsenter (årsverk) 61 38 - 23 

Kommunalt tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsetting(årsverk) 

73 16 - 57 

Antall personer med tilbud 

om sysselsetting 336 263 - 73 

Antall voksne med støttekontakt 160 306 + 146 

Bydelene har organisert sine tjenester til mennesker med psykiske lidelser forskjellig, men disse 

tjenestene ansees som en naturlig del av de samlede tjenester til bydelenes befolkning. Ikke alle 

bydelene har funnet sin endelige organisering etter bydelsreformen, men bestiller/utførermodellen 

er gjennomført på de fleste områder. Bydelsoverlegenes og fastlegenes rolle i det psykiske helsearbeidet 

understrekes, og særlig i samhandlingen mellom bydel og spesialisthelsetjeneste. 

Bydelene er særlig opptatt av utfordringene rundt utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten, 

egnede boliger til målgruppen, ulike typer omsorgstilbud og aktivitetstilbud. 

SIDE 19


2.2.1. Kompetanse 

Bydelene må ha kvalifisert personell innen psykisk helsearbeid for å gi målgruppen gode tjenester. 

Mange sykepleiere tok utdanning i psykiatri på 90 - tallet. Til tross for dette har mange bydeler 

hatt vansker med å skaffe kvalifisert personell til å yte gode nok tjenester. De statlige tiltakene for 

kompetanseheving i kommunene hvor staten dekker 50 % av lønnsutgiftene for ansatte som tar 

den tverrfaglige videreutdanningen, kan utnyttes bedre av bydelene. Rekruttering og utdanning av 

personell med kompetanse innen psykisk helsearbeid må bli en prioritert oppgave for bydelene og 

etater i siste halvdel av opptrappingsperioden. 

Tilsvarende må det tilføres kompetansehevende tiltak i bydelene med hensyn til individuell 

booppfølging rettet spesielt mot denne målgruppen. Helse- og sosialdepartementet finansierte et 

treårig prosjekt for å utvikle en oppfølgingsmodell for vanskeligstilte leietakere. Fra 2000- 2001 ble 

det gjennomført 23 grunnkurs i bydelene. 

2.2.2. Boliger 

En av de sentrale pilarene i opptrappingsplanen for psykisk syke er bosetting i egne nærmiljøer. 

Dette forutsetter egne og egnede boliger til målgruppen. Staten har videreført sin finansieringsordning 

for omsorgsboliger (boliger til eldre) til også å gjelde personer som er psykisk syke. 

Boliger finansiert med omsorgsboligtilskuddet er primært brukt til spesielt tilrettelagte boliger, 

samlokaliserte boliger og lignende. 

I Stortingsproposisjon nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 var måltallet for 

utbyggingen satt til 3 400 omsorgsboliger på landsbasis. I statsbudsjettet for 2004 ble handlingsplanperioden 

utvidet frem til 2008. Sosial- og helsedirektoratet har avsatt en kvote på oppstartingstilskudd 

til Oslo kommune tilsvarende 450 omsorgsboliger (Rundskriv IS- 5/2004). Fra 2004 er 

oppstartingstilskuddet økt til kr. 194 000, mens kompensasjonstilskuddet er uforandret og dekker 

renter pluss avskrivning på kr 565 000 fordelt over 30 år. 

Byrådets mål for fremskaffelse av omsorgsboliger til mennesker med psykiske lidelser var i 

Handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser 1999-2002 satt til 340 

omsorgsboliger frem til 2006. 

Byrådets mål for fremskaffelse av ordinære boliger til personer med psykiske lidelser som klarer 

å bo uten fast bemanning var satt til 500 boliger frem til 2006. Måltallene ble videreført i den 

àjourførte planen 2001-2004. 

Boligvirkemidler 

De overordnede føringene for kommunens boligtiltak for mennesker med psykiske lidelser er lagt 

gjennom mål og strategier for kommunens helhetlige boligsosiale arbeid i bystyresak 286/99 - 

Sosialt boligprogram II. Målene er at enkeltpersoner og familier i størst mulig grad skal bli 

selvhjulpne, og at boligtilbudene skal differensieres etter individuelle behov og problemer. Den 

kommunale ressursbruken skal være effektiv og tiltakene skal kvalitetssikres. 

Gjennomføring av eiendomsreformen og innføring av nye tildelingskriterier har ført til at bydelene 

nå har tildelingsrett til alle de kommunale boligene i egen bydel. Det er ennå store variasjoner og 

skjevheter mellom bydelene når det gjelder boligmengde og boligtyper som gjør det problematisk 

for bosettingen, samt å kunne tilby hensiktsmessige og riktige boliger til målgruppen psykisk 

syke. Bydelene har tilgang til i alt ca. 11 000 kommunale boliger. 

SIDE 20


Oslo kommune tilbyr og benytter et bredt spekter av statlige og kommunale boligvirkemidler som 

dekker ulike behov for bistand til egnet boligetablering og opprettholdelse av stabile boligforhold. 

Personer med psykiske lidelser og svak økonomi får bistand på linje med tilbudet som gis til 

andre med behov for å løse boligproblemer. De viktigste virkemidlene er bistand til å leie bolig, 

bostøtte til å dekke deler av husleien, kommunalt disponerte utleieboliger, tilpasset boligoppfølging 

samt startlån og tilskudd til etablering i egen eid bolig. 

Etablering av flere boliger 

Det er bydelene sitt ansvar å prioritere arbeidet med å fremskaffe boliger til mennesker med 

psykiske lidelser. Dette gjelder både de som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten og de som har 

dårlige boligforhold i bydelene. Avviklingen av psykiatriske sykehjem og omstillingen i allmennpsykiatrien 

har ført til en økt utskrivning fra spesialisthelsetjenesten. Utskrivningene av pasienter 

som til dels har oppholdt seg lenge i psykiatrien innebærer store utfordringer for bydelene. 

I januar 2004 var det ferdigstilt 91 omsorgsboliger. I løpet av 2004 forventes det å være ferdigstilt 

ytterligere 155 omsorgsboliger. Bystyret har ytterligere godkjent leieavtaler vedtatt byggeprosjekter 

tilsvarende 87 omsorgsboliger med ferdigstillelse i 2005 og 2006. Til sammen er det altså vedtatt 

utbygging av 333 omsorgsboliger. Plantallet på 340 omsorgsboliger er derfor snart oppnådd. 

Utbyggingen omfatter 223 kommunalt eide omsorgsboliger og 110 innleide omsorgsboliger fra det 

private markedet. De fleste kommunalt eide omsorgsboligene (134) forvaltes av Boligbygg Oslo KF 

(BBY). Omsorgsbygg Oslo KF (OBY) forvalter 71 omsorgsboliger og Kulturbygg Oslo KF (KBY) forvalter 

18 omsorgsboliger. Etter hvert som de kommunale omsorgsboligprosjektene ferdigstilles blir det 

opprettet leiekontrakt mellom bydelen og eiendomsforetaket. I de fleste tilfeller fremleier bydelen 

omsorgsboligene til de enkelte brukerne. I tillegg er det fremforhandlet 500 ordinære boliger. 

Tilbudet på omsorgsboliger er variert i forhold til beliggenhet, størrelse på bofellesskap, størrelse 

på boligene og forskjellig grad av fysisk tilgjengelighet. Ved nybygg kreves tilgjenglighet for rullestol. 

Ved ombygging etterstrebes tilgjengelighet når det finnes heis og det kostnadsmessig lar seg 

gjennomføre. 

Bydelene kan tilby omsorgsboliger som tilfredsstiller forskjellige behov. Bydelene organiserer 

omsorgsboligene og bemanningen slik at den passer den enkelte beboergruppes behov. 

Sammensettingen av beboere er viktig for et vellykket og trygt tilbud. De fleste omsorgsboligene 

er organisert i bofellesskap med fast bemanning. 

Husleiepriser 

En kartlegging av leieprisene i omsorgsboligene viser at husleien varierer meget. De fleste 

omsorgsboligene har en månedsleie under kr 7 500. I de seneste boligprosjektene er månedsleien 

for en toroms omsorgsbolig ca. kr 6 500 - 7 500. 

Noen prosjekter, som ble bygget når byggekostnadene var meget høye, har imidlertid fått en høy 

husleie på kr 10 000 - 14 000. Dette gjelder både privat innleide og kommunalt eide omsorgsboliger. 

For eksempel har uføretrygdede en månedsinntekt på ca. kr 11 000. Noen bydeler velger å 

subsidiere månedsleien. Statlig og kommunal bostøtte kan gi personer med lav inntekt i forhold 

til boutgifter et tilskudd for å klare boutgiftene sine. 

SIDE 21


Kommunen mottar i dag oppstartingstilskudd på kr 194 000 og kompensasjonstilskudd for renter 

og avskrivning på kr 565 000 pr. omsorgsbolig fordelt over 30 år. I Oslo kommune går oppstartingstilskuddet 

til reduksjon av byggekostnadene og derved også reduksjon av boligutgiftene. 

Boligtilbud til de mest ressurskrevende 

Bydelene kjøper fortsatt dyre institusjonsplasser av private aktører. Bydelene betaler i dag for 

ca 130 pasienter som har plasser utenfor Oslo kommune. Dette innebærer at en stor andel midler 

bindes opp til kjøp i stedet for å gå til andre nødvendige tiltak innenfor psykisk helsearbeid. I 

henhold til statlig opptrappingsplan for psykisk helse skal ferdigbehandlede pasienter tilbys en 

egnet bolig i kommunen. De øremerkede opptrappingsmidlene får derfor ikke brukes til kjøp av 

plasser på institusjon. Mange beboere ved psykiatriske sykehjem og andre langtidsinstitusjoner har 

bodd der det meste av livet og opplever stedet som sitt hjem. Flere av langtidsinstitusjoner er nå 

omgjort til bo - og omsorgsentre. Det vil være unaturlig for mange beboere å flytte hjem til sin 

bydel, hvor de verken har familie eller venner. Beboerne vil føle seg fremmed når de kommer "hjem" 

til et ukjent miljø. Bydelene må i slike tilfeller ta hensyn til brukernes egne behov og ønsker. Dette 

bør også gjelde de som er i privat forpleining, en ordning som skal være avviklet innen 2006. 

Bydelene har gjennom de siste årene redusert bruken av døgnovernattingssteder betraktelig. I den 

grad bruk av døgnovernattingssteder ikke er mulig å unngå, skal bydelen henvise til steder som 

har kvalitetsavtale med Oslo kommune. Døgnovernattingssteder er imidlertid ikke egnete boligtilbud 

for mennesker med psykiske lidelser. 

Boliger til unge med psykiske lidelser 

Ungbo disponerer nærmere 500 botilbud for unge mellom 17 og 23 år. Boligtypene varierer fra 

bofelleskap til egne boliger ofte samlokalisert i egne hus. Fra 01.01.2004 er det bydelene som 

bestiller boliger på vegne av sine brukere. I tillegg til ordinært tilbud til vanskeligstilt ungdom kan 

bydelene bestille forsterket booppfølging. Ungbo kan på bestilling fra bydelen avtale individuelt 

hvordan dette skal gjøres. I samarbeid mellom bydelen og beboer lages det en plan som kan 

inneholde f. eks. hyppigere bobesøk, deltaking i ansvarsgrupper, motivasjonsarbeid med mål om 

sysselsetting og selvstendiggjøring. 

Boliger til eldre med psykiske lidelser 

Sykehjemmene i Oslo har skjermete enheter for mennesker med demensproblematikk. I de 

somatiske langtidsavdelingene samles alle andre som ikke har vedtak etter søknad om plass i 

skjermet enhet. Korttidsavdelinger har avlastningstilbud for en tidsbegrenset periode, og dagsentertilbud 

kan være spesielt tilrettelagt for demente. Det blir mange ganger problematisk å blande 

eldre med psykisk lidelse med andre eldre fordi det ikke er god nok bemanning i en somatisk 

avdeling. Flere bydeler har derfor opprettet skjermede avdelinger og samlokaliserte boliger for 

eldre med psykisk sykdom. 

2.2.3. Kvalifisering og sysselsetting 

Kvalifisering og sysselsetting overfor personer med psykiske lidelser har vært et av satsingsområdene. 

Bydelene fikk i 1999 opplæring i Arbeid med bistand-metoden med sikte på å bygge 

opp et nytt tilbud overfor personer med psykiske lidelser som ønsket seg ut i ordinært arbeidsliv. 

Samtidig ble det avsatt øremerkede midler til utviklingsprosjekter i bydelene. I den ajourførte 

planen for 2001 - 2004 var det satt opp mål om at det skulle være 336 personer med tilbud om 

sysselsetting i kommunal regi, resultatet er 278. 

SIDE 22


Videre var det satt opp mål om økt satsing på arbeidsmarkedstiltak og sysselsettingstiltak og 

videreutvikling av det lokale STA-samarbeidet (Sosial, Trygd og Arbeid). Flere bydeler har bygd opp 

kvalitativt gode tilbud, som i stor grad er etablert som ordinære tjenestetilbud. 

I tillegg til de kommunale tiltakene har bydelene i stor grad benyttet statlige tiltak. 885 personer 

var i statlige tiltak i samarbeid med bydelene, slik at det totale antall personer i aktive tiltak i 

2003 var 1162. Videreutvikling av lokalt STA-samarbeid har resultert i at det i Bydel Frogner er 

etablert et velferdsog jobbsenter, som er pilotsenter i Oslo. Velferds- og jobbsentre er sentre 

hvor sosialtjeneste, trygdeetat og Aetat er samlokalisert og tilbyr sine tjenester i førstelinjen. 

Brukerne skal sikres en enklest mulig tilgang til det offentlige hjelpeapparat (én dør), som skal 

være veiviser inn til de ulike velferdstjenestene og sørge for å samordne tilbudet med sikte på 

arbeid til brukere med sammensatte behov. Brukeren skal få raskere tilgang til de tre etatene og 

en rask avklaring i forhold til sin problemstilling. Felles brukere med sammensatte behov skal få 

en helhetlig avklaring og samordning av de tjenestene som er nødvendige for at de skal kunne 

skaffe seg varig arbeid. 

2.2.4. Aktivitet og rehabilitering 

Mange bydeler har etablert aktivitetshus som rommer kultur- og fritidsaktiviteter og/eller arbeidstrening 

og ulike opplæringstilbud. Enkelte bydeler bruker disse enhetene som et sted for avklaring 

av arbeidsevne og/eller arbeidstrening samt norskopplæring. Andre bruker stedene som en base 

hvor støtte/oppfølging og veiledning kan innhentes etter behov. Det er i dag registrert 1 165 

brukere ved disse sentrene. Til sammen bruker bydelene ca. 38 årsverk. Det er en økning av antall 

personer som mottar ulike tilbud om aktiviteter på dagtid, en utvikling som er stimulert av de 

statlige øremerkede tilskuddene og en økende bevissthet om hvor viktig dette er for å oppnå en 

god og stabil livssituasjon for mennesker med psykiske lidelser. 

Også DPS'ene har dagsentra som en del av behandlingstilbudet hvor dagpasienter tilbringer mye 

av dagen med ulike aktiviteter som samtalegrupper, kafévirksomhet og teater. 

SIDE 23


2.2.5. Samarbeidsstrukturer 

Det er i denne planen skilt mellom samarbeid med andre eksterne instanser som helseforetak og 

Aetat, og tverretatlig og tverrfaglig samarbeid innad i Oslo kommune. 

Helseforetakene og bydelene er gjensidig avhengige av et nært og godt samarbeid i forbindelse 

med utskrivninger av pasienter med psykiske lidelser. Samarbeidet mellom Helseforetakene og 

bydelene er organisert i fem samarbeidsprosjekter. Prosjektene er blitt reorganisert etter bydelsreformen 

og nye opptaksområder for sykehusene. 

Dette har vært et godt utgangspunkt for det psykiske helsearbeid, men prosjektene har fungert 

noe ulikt og gitt noe forskjellige resultater. 

Det er særlig DPS'ene bydelene til daglig samarbeider med. Bydelene er helt avhengig av den 

psykiatriske oppfølgingen som DPS'ene skal gi, for å kunne lykkes i det videre arbeidet. Det er en 

nær sammenheng mellom bolig, omsorg og faglig oppfølging. Mange av pasientene vil også etter 

utskrivning ha behov for kontakt med sitt DPS gjennom dagtilbud og nye innleggelser i dårligere faser. 

Samarbeidet med Aetat og trygdeetaten har gjort at bydelene har klart å bedre arbeidet med 

sysselsetting og kvalifisering til mennesker med psykiske lidelser. Det er viktig at spesielt sosialkontor, 

trygdeetat og Aetat utarbeider samarbeidsstrukturer som gir et koordinert og helhetlig 

tilbud til mennesker med psykiske lidelser. 

Når det gjelder samarbeid innad i Oslo kommune, ser man spesielt at tiltak rettet mot voksne er i 

en positiv utvikling. Bydelene har bygd opp tjenester som er tverrfaglige og som ivaretar både helsefaglige 

så vel som sosialfaglige aspekter. Arbeidet har så langt hatt det fokuset, men bør i enda 

større grad rette fokus mot kulturelle aspekter, og involvere personell som ikke har helse- eller 

sosialfaglig bakgrunn. Det kan her nevnes teatergrupper som har blitt dannet ved noen aktivitetssentre 

i samarbeid med DPS. Involvering av frivillige organisasjoner som idrettslag og helsesportslag 

har bidratt til økt fysisk aktivitet som har gitt gode resultater på målgruppens helsesituasjon. 

Samarbeid om tiltak rettet mot barn og unge står fortsatt foran flere utfordringer. Det er imidlertid 

en positiv utvikling i samarbeidet mellom helsestasjonstjenesten og barnevernet. Skolen som 

arena for det psykiske helsearbeidet, og spesielt det forebyggende arbeid, er ikke godt nok utviklet. 

Skolen er det stedet utenom hjemmet hvor barn og ungdom oppholder seg mest. Pedagogiskpsykologisk 

tjenestes (PPT) rolle i det psykisk helsearbeid har begrenset seg til de elever som har 

lærevansker. Det er ønskelig med et bredere tverretatlig samarbeid mellom bydel, skole, PPT og 

Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Den vedtatte samorganisering av barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien vil gjøre det 

lettere å få til et formalisert samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og bydelenes tjenester og 

da spesielt barnevernet. Status er at samarbeidet mellom de to tjenestenivåene innen psykisk 

helsevern blant barn og unge ikke er godt nok. 

Bydelene har tverrfaglige samarbeidsstrukturer i forhold til barn og unge, men sliter med etablering 

av fleksible strukturer på tvers av fag og forvaltningsnivå. Spesielt fremheves utfordringene om 

etablering av samarbeid i forhold til spesialisthelsetjenesten. 

SIDE 24

2.2.6. Brukerperspektivet 

Bydelene har ansvar for at det eventuelt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og brukeren 

utarbeides individuelle planer slik dette er formulert i helse- og sosiallovgivningen. Individuelle 

planer skal sikre at tilbudet blir koordinert og utformet i størst mulig grad i samsvar med brukerens 

behov og ønsker. 

I den ajourførte handlingsplanen ble det konkludert med følgende: "Byrådet vil arbeide for at det 

legges til rette for økt brukermedvirkning, både sentralt i Oslo kommune og bydelene. 

Brukerorganisasjonene er en ressurs i det psykiske helsearbeidet og økt medvirkning fra dem kan 

være med på å bedre tjenestene til mennesker med psykiske lidelser." 

Bydelene har oppnevnt råd for funksjonshemmede hvor brukerorganisasjoner innen psykisk helsearbeid 

er representert. Rådene får planer og saker som berører målgruppen til høring og blir 

oppfordret til å uttale seg om disse. 

Bydelene har utviklet brukermedvirkning på flere nivåer, og bruker nå ansvarsgrupper som et 

aktivt verktøy for å styrke samarbeidet med brukerne og sette dem i sentrum. Flere bydeler har 

også jevnlig kontakt med lokallag av brukerorganisasjoner. Medlemmer fra flere brukerorganisasjoner 

har deltatt i arbeidsgrupper i forbindelse med planlegging og igangsetting av omsorgsboliger. 

Bydelene rapporterer om at de i stadig større grad legger opp til medvirkning og deltakelse i 

miljøer der brukere møtes og har felles interesser, som i bofellesskap, i aktivitetshus og andre 

lavterskeltilbud. 

Når det gjelder full brukerstyring, er dette forsøkt ved en del aktivitetshus på kveldstid og i helger. 

Det er en forutsetning at brukere påtar seg ansvar hvis brukerstyring skal gjennomføres. Mange av 

brukerne foretrekker imidlertid brukermedvirkning fremfor full brukerstyring. Bare tre bydeler har 

rene brukerstyrte tiltak. Dette er gruppevirksomhet som støttets økonomisk av bydelene, men som 

drives av brukerne selv. 

Oslo kommune har halvårlige møter med brukerorganisasjonene. 


SIDE 25


2.2.7. Rus og psykiske lidelser 

Mange mennesker har både et rusmisbruk og sliter med psykisk lidelse. For noen av disse 

representerer rusmiljøene deres eneste sosiale treffpunkt. I for stor grad får de formet og bekreftet 

sin personlige identitet der. Mange har gjennomgått flere behandlings- og rehabiliteringsopplegg. 

De har flere kontakter i hjelpeapparatet, og har forsøkt omsorgs- og rehabiliteringstiltak. Både den 

psykiske og somatiske sykelighet i denne gruppen er høy. Noen har en psykiatrisk diagnose i 

tillegg til et stort rusmisbruk, mens andre aldri har vært utredet av psykiatrien. Mange er kvalifiserte 

til å ha en psykiatrisk diagnose. En del av disse er tidvis ute av stand til å øve kontroll over egne 

handlinger og konsekvenser av adferd. De lever i ustabile boforhold og er ofte kriminelt belastet. 

Den totale nøden er stor og hjelpebehovene er derfor omfattende. 

Alle forsøk på løsninger av slike problemer må tuftes på et organisert samarbeid mellom de 

instanser som er relevante i forhold til denne sammensatte problemstillingen. Det er ikke alle 

mennesker som vil være i stand til å motta behandling og rehabilitering. For noen menneskers 

vedkommende vil tilbudet man skal gi, handle om å heve livskvalitet, møte dem med respekt og 

aksept, sette grenser og yte omsorg. 

En del mennesker pendler mellom døgnovernattingssteder og Rusmiddeletatens institusjoner. 

Noen har så alvorlige karakteravvik at de ikke kan tas imot i disse institusjonene, og oppholder 

seg derfor utenom alle kommunale tiltak. Mange lider under en kombinasjon av alvorlige sinnslidelser 

og rusmiddelproblemer, noen har ingen spesifikk psykiatrisk diagnose og ei heller et 

rusmiddelmisbruk som uten videre kvalifiserer for opphold i Rusmiddeletatens institusjoner. Denne 

gruppen har en randsoneproblematikk som overskrider de ansvarsgrenser som er satt for psykiatriens 

og Rusmiddeletatens institusjoner. Dette er mennesker som har både akutte og langvarige behov 

for opphold, omsorg og bolig, og bydelene har derfor et særlig ansvar for å utvikle tiltak til denne 

gruppen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, Aetat og trygdekontor. Etter innføringen av 

Rusreform 1 og 2 har disse klientene kommet mer i drift mellom ulike instanser enn tidligere fordi 

den kontaktkjeden de tidligere hadde nå er splittet opp i to hovedansvarsområder som kan gjøre 

forskjellige prioriteringer. 

2.2.8. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land 

For 2004 har bystyret vedtatt at Oslo kommune skal bosette 425 flyktninger gjennom direkte 

bosetting. I tillegg kommer 40 enslige mindreårige. Ved utgangen av april 2004, var det bosatt 75 

flyktninger i bydelene, og det var gjort avtaler om bosetting for ytterligere 44. Totalt er det avtalt 

119 bosettinger så langt i år. En del flyktninger har med seg helsemessige problemer og opplevelser 

i form av krigstraumer og andre alvorlige tilstander som gjør at de trenger medisinsk og psykologisk 

bistand i sin nye eksiltilværelse. Senter for internasjonal helse (fra 01.10.2004 Avdeling for 

migrasjonshelse, AFM) tilbyr en helhetlig somatisk og psykososial førstegangs helseundersøkelse 

av flyktninger, asylsøkere og andre innvandrere, som bydelene kan henvise til. Byrådsavdelingen 

for velferd og sosiale tjenester har gitt støtte til Senter for internasjonal helse for å utvikle metoder 

for tidlig identifisering av psykisk sykdom hos denne gruppen. 

Det er behov for mer kompetanseheving på området flyktninger, asylsøkere og innvandrere i 

bydelene. Det er bevilget midler til å videreføre veiledningsprogrammet for ansatte i bydelene, i 

regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som planlegges opprettet høsten 

2004. (tidligere Psykososialt senter for flyktninger). 

SIDE 26


Det er grunn til å understreke at bydelene må utvise stor aktpågivenhet når det gjelder denne 

gruppen brukere. Mange har så omfattende emosjonelle, sosiale og psykiske skader at de må gis 

bistand på helt spesielle premisser. Mange har dessuten alvorlige kommunikasjonsvanskeligheter 

på grunn av manglende kjennskap til det norske språket, lov og regelverk og de nye kulturelle 

kodene de må forholde seg til. Disse forholdene til sammen kan skape uoversiktlige og farlige 

situasjoner for dem selv og deres omgivelser. 

For denne gruppen i særdeleshet kreves et tett og forpliktende samarbeid mellom bydelene og 

spesialisthelsetjenesten. 

2.3. Status for tiltak rettet mot barn og unge 

I Oslo kommunes handlingsplan vedrørende tjenester til mennesker med psykiske lidelser - 

ajourført plan 2001 - 2004, var det satt opp følgende plantall: 

Aktivitet Plantall 2004 Prognose 2004 

Helsestasjons- og 

skolehelsetjenesten (årsverk) 

Annet forebyggende psykososialt 

39 33 

arbeid, barn og unge (årsverk) 30 34 

Antall barn og unge med støttekontakt 160 167 

Videre ble det fokusert på følgende arbeid som skulle styrkes i planperioden: 

• Kompetansehevende kurs for helsepersonell som arbeider med mennesker med psykiske lidelser. 

Kompetanseheving av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil bli prioritert fremover 

• Tverrfaglig samarbeid 

• Økning av antall ansatte i skolehelsetjenesten 

• Utbygging av ungdomshelsestasjoner 

• Etablering av utviklingssenter for helsestasjon- og skolehelsetjenesten 

• Fokus på problematikk knyttet til vold, overgrep og psykiske lidelser ved bl.a. sterk satsing på 

inkluderte tilbud for barn og unge i skole, fritidstilbud og gjennom kompetanseheving. 

2.3.1. Bydelene 

Bydelene har ansvaret for skole- og helsestasjonstjeneste, det kommunale barnevern, 

fritidsklubber og andre kultur- og fritidstilbud til befolkningen. 

Det er gjennomført kompetansehevende tiltak i samarbeid med Utviklings- og kompetanseetaten (UKE), 

men det er fortsatt et behov for utvikling av høyere kompetanse. Samtlige bydeler har nå egne 

helsestasjonstilbud for ungdom, åpent noen timer pr. uke. Noen bydeler har og særskilt åpningstid 

for gutter. Disse tiltakene sees på som entydig positive og helsestasjonene er gode arenaer for å 

fange opp barn og unge med psykiske problemer. 

SIDE 28


Mange bydeler har også tilbud om hjelp og veiledning fra barne- og familieveiledere som ofte er 

tilknyttet helsestasjonene eller familiesentre. Tre bydeler har etablert familiesentre. En familiesentral 

eller et familiesenter er en lokalt samordnet virksomhet rettet mot foreldre og barn. Basen for 

virksomheten kan være den lokale helsestasjonen, men i tillegg er det åpen barnehage, 

familieveileder etc., alle samlet under samme tak. Andre grupper som fysioterapeut, lege, 

barnevern og helsestasjon for ungdom kan knyttes til sentralen avhengig av behov og organisasjonsform. 

Samarbeid med frivillige organisasjoner om ulike tilbud og aktiviteter kan føre til et enda 

bedre familiesenter. 

Hovedformålet med et familiesenter er: 

• Å styrke familiens mestringsevne 

• Fange opp barn og familier i risikosonen og hindre fortsatt problemutvikling 

• Utvikle et forebyggende sosialt arbeid som forhindrer skjevutvikling hos barn og unge 

• Utvikle samarbeidsformer mellom sosialtjenesten, barneverntjenesten, skolen, skole- og 

helsestasjonstjenesten, PPT med mer 

Det er stor variasjon og bredde i bydelens forbyggende arbeid og tilbud til denne målgruppen. 

Flere bydeler har uteteam/utekontakt tjenester, støttekontaktordninger, samtalegrupper både for 

barn og unge med psykiske problemer. Det finnes også tilbud til barn og unge med psykisk syke 

foreldre, familiesentre, egne kontaktpersoner for barn og unge og pedagogiske fagsentre som gir 

tilbud primært i barnehager. Bydelene ser allikevel store utfordringer i forhold til det forebyggende 

arbeidet som må gjøres blant barn og unge. 

Mange bydeler har en økning av barn og unge med psykiske problemer eller som står i fare for 

utvikling av slike. Det fremheves spesielt grupper med ulike former av adferds- og rusproblematikk, 

unge flyktninger med traumer, ungdom mellom to kulturer, barn av psykisk syke foreldre og barn 

av rusmisbrukere. 

2.3.2. Sentrale prosjekter/tilbud 

Fra 1997 og frem til i dag, har det vært en økning i antall barn og unge som har fått bistand fra 

barne- og ungdomspsykiatrien. I følge Samdata for 2000 fikk totalt 3340 barn og unge i Oslo 

hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien (økning på 12 % fra 1999). I 2002 økte antallet til 3 882 

personer. Det er det polikliniske tilbudet som har økt, mens tilbud i dag- og døgnplasser sank i 

perioden. 

Det er etablert et treårig prosjekt, utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som 

i 2004 går inn i sitt siste år. Prosjektet har rettet sitt arbeid mot å øke kompetansen i helsestasjons- 

og skolehelsetjenesten for å kunne bistå barn og unge med ulike problemer og plager 

på en bedre måte. Det er lagt vekt på å øke kompetansen på bl.a. spiseforstyrrelser, selvmord, 

lesbisk/homofil ungdom, barn av psykisk syke eller rusmisbrukende foreldre mv. På vegne av 

staten administrerer senteret O-K prosjektet, innsats mot kvinnelig omskjæring. 

Alternativ til Vold (ATV) har etter avtale med Barne- og familieetaten, utviklet et ATV-tilbud for ungdom. 

Dette tiltaket har så langt gitt hjelp til 60 barn og unge med volds- og aggresjonsproblemer pr. år. 

SIDE 29


ATV-Ung ble fra 2003 administrativt overflyttet til Helse-Øst. Avtalen med ATV-UNG er sagt opp 

med virkning fra 01.05.2004, men sikrer behandlingskapasiteten for de ungdommene som er inne 

i tilbudet til ut 2004. 

BRO-Teamet, et konsultasjons- og veiledningsteam for barn og ungdom, ble opprettet som et 

prosjekt av Barne- og familieetaten, rettet mot ungdom med både medfødte organiske tilstander, 

alvorlige kontaktforstyrrelser, volds- og aggresjonsproblemer. Hovedtyngden av brukerne i begge tiltak 

har hatt lange karrierer i barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og spesialpedagogiske tilbud. 

Høsten 1999 satset byrådet på utvikling av barneverntjenestene i bydelene gjennom Kvalitetsutviklingsprogram 

for barneverntjenesten (Kvaba) som var et treårig program hvor samtlige bydelers 

barneverntjenester deltok, hver tjeneste deltok i 18 måneder. Programmet hadde som ambisjon at 

tjenestene skulle tenke og handle helhetlig om komplekse sammenhenger, gjennom at deltagerne 

skulle få utdypet og oppdatert sine kunnskaper innen barnevernets sammensatte områder. 

Programmet hadde en økonomisk ramme på 1,5 mill. kroner, og prøvde ut en rekke tiltak. 

Kvabaprogrammet representerte en stor og viktig satsning som førte til en kvalitativt bedre tjeneste i 

barnevernet. Barneverntjenestene i bydelene har gjennom dette ervervet seg en betydelig kompetanse. 

Denne må imidlertid videreutvikles fordi barnevernet i stadig større utstrekning kommer i kontakt 

med utsatte barn og unge hvor de, eller deres pårørende har store psykiske problemer. 

I løpet av de senere år har dessuten de mer nærmiljøbaserte tilbudene, Multisystemic Therapy 

(MST) og Parent Management Training (PMT) vært under utvikling. I Oslo har dette tilbudet fra 

Barne- og familieetaten vært lite brukt, dels grunnet problemer med bemanningen (spesielt MST), 

dels grunnet mangel på etterspørsel fra bydelene. Fra 2004 har Barne- og familieetaten satt ned 

prisene for MST og PMT, i håp om at dette kan føre til større bruk av tilbudene. 

Ungbo er et byomfattende tiltak i den nye Storbyavdelingen under Bydel St. Hanshaugen. Det er et 

sosialt- og oppvekstpolitisk tiltak med forebyggende siktemål, med spesielt ansvar for å hjelpe 

unge mennesker til å mestre etablering i egen bolig. Ungbo tilbyr rimelige og trygge gjennomgangsboliger 

til all ungdom mellom 17-23 år som trenger et sted å bo og har problemer med å etablere 

seg i det ordinære boligmarkedet. De som har bodd i Oslo de to siste årene, er uten egnet bolig og 

har lovlig opphold i Norge kan søke. Det er lagt opp til at beboerne, med nødvendig oppfølging, 

selv er med og tar ansvar for å komme videre i retning av å etablere et selvstendig voksenliv. 

Ungbo er også et tilbud til bydelene som har behov for å bosette ungdom som allerede er i andre 

tilbud, f.eks. barnevernet, og som trenger bolig for å komme videre i sin utvikling. 

Prosjektet "Spiseforstyrrelser - tidlig intervensjon" ble utviklet i Byrådsavdelingen for eldre og 

bydelene, men Utviklingssenteret for helsestasjons - og skolehelsetjenesten (HUS) overtok 

ansvaret for gjennomføringen av prosjektet fra 01.01.2001. Prosjektets mål var: 

• å gi unge mennesker med spiseforstyrrelser tilbud om utredning, behandling og oppfølging på 

et tidligere tidspunkt enn de ellers ville fått 

• å øke kompetansen i forhold til spiseforstyrrelser i det kommunale tjenesteapparatet 

• å etablere gode samarbeidsrutiner med andre deler av tjenesteapparatet 

SIDE 30


Prosjektet har hatt høy verdi. Ungdommene som har oppsøkt mottakene har alle fått hjelp på 

basis av sine behov, noen har fått tett oppfølging over lang tid. Noen ungdommer har uttrykt 

muntlig at dette har vært svært god hjelp for dem. Prosjektet har satt fokus på helsestasjonene 

for ungdom som et viktig lavterskeltilbud også til ungdom med spiseforstyrrelser. 

2.3.3. Utdanningsetaten 

Utdanningsetaten har ansvaret for å ivareta alle elevers rett til tilpasset opplæring i en 

inkluderende skole. 

Inkludering er overordnet og sentralt prinsipp i læreplanverket (L97) som ikke bare innebærer en 

fysisk integrering, men også holdninger og verdier knyttet til skolens kultur og læringsformidling. 

En inkluderende skole verdsetter både likheter og forskjeller mellom elevene og gir rom for arbeid 

både mot felles og individuelle opplæringsmål gjennom et mangfold av arbeidsmåter og aktiviteter. 

Prinsippet om tilpasset opplæring er et lovfestet overordnet mål for hele skolens virksomhet og 

innebærer at alle barn og unge skal ha de samme muligheter og rettigheter i skolen, uavhengig av 

evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring innebærer at alle sider ved opplæringen, lærestoffet, 

arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på elevens forutsetninger. 

Tilpasset opplæring skal skje både innenfor ordinær undervisning og spesialundervisning. 

Spesialundervisning er et juridisk begrep som sikrer retten til tilpasset opplæring for elever som 

trenger særskilt hjelp. Når tilpasning av undervisningen innenfor de rammer som er mulig i forhold 

til ordinær undervisning ikke er tilstrekkelig for å møte den enkeltes elevs opplæringsbehov, skal 

det gis tilbud om spesialundervisning. 

Retten til spesialundervisning avgjøres på grunnlag av en sakkyndig vurdering (PP-tjenesten) 

som tar utgangspunkt i den enkeltes elevs mulighet for utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. 

Dette innebærer at retten til spesialundervisning ikke bare er knyttet til elevens evner 

og forutsetninger, men også til en vurdering av i hvilken grad den ordinære undervisningen er 

tilpasset den enkelte. 

PP-tjenestens sakkyndige vurdering skal legges til grunn for en individuell opplæringsplan (IOP). 

Denne planen skal inneholde individuelle opplæringsmål, organisering, arbeidsmåter og omfang. 

Den individuelle opplæringsplanen skal utarbeides i samråd med foresatte. 

På bakgrunn av ovennevnte er det en stor utfordring for skolene å gi elever som midlertidig eller 

permanent har problemer med sin psykiske helse, elever med betydelige psykiske lidelser og 

elever med alvorlige atferdsvansker et likeverdig opplæringstilbud innenfor skolenes rammer og 

faglige kompetanse. Det forutsettes at det etableres et tett samarbeid mellom ulike instanser både 

på kommunalt og statlig nivå. 

SIDE 31

2.4. En behovsanalyse av hvor mange personer som trenger 

uliketyper tjenester i perioden 2004 – 2008 

Dette er en oppsummering av de behov bydelene har meldt i forbindelse med undersøkelsen som 

ble gjort i mai/juni 2004. Det må presiseres at dette ikke er plantall, men et grunnlagsmateriale for 

videre planlegging av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser. Det er selvfølgelig vanskelig 

å lage beregninger for behov helt frem til og med 2008. Det er derfor viktig at bydelene og 

byrådsavdelingen fortløpende vurderer behovene for ulike tjenester. 


Bydelene har et udekket behov for kompetanse og understreker spesielt hvor viktig tverrfaglighet 

er i det psykiske helsearbeidet. Utdanningsbakgrunnen bør være variert, og personlig egnethet har 

stor betydning. 

Det er mangel på personell med erfaring fra arbeid med grupper med særlige behov - rus, etniske 

minoriteter, flyktninger og asylsøkere, psykisk utviklingshemmede, utsatte barn. Det er også 

behov for en bredt anlagt tilnærming både i arbeidet med forebygging og i habiliterings- og 

rehabiliteringsarbeidet. Det er viktig for å fokusere på bevisstgjøring og holdningsskapende 

arbeid hos ansatte som i sitt virke møter mennesker med særlige behov. 

For bydelene er det viktig at alle grupper ansatte, ikke bare høyskolegruppene, får økt kunnskap 

og etterutdanning om psykisk helsearbeid. På den måten kan de bidra til økt kvalitet i tilbudet til 

brukere med psykiske problemer og sykdommer. 

Bydelene har fast samarbeid med DPS'ene, og flere yrkesgrupper/ tjenestesteder mottar veiledning 

fra disse. Det legges i tillegg opp til kompetanseheving gjennom kurs, seminarer, veiledning og 

erfaringsutveksling i regi av andre aktører. 

SIDE 32


2.4.2. Voksne 

Bydelenes tilbakemelding viser følgende behov for aktivitetsøkning i opptrappingsperioden: 

Tiltak voksne 2004 2005 2006 2007 2008 

Brukere Årsverk Brukere Årsverk Brukere Årsverk Brukere Årsverk Brukere Årsverk 

Dagsenter/ 

aktivitetssenter 

Støttekontakt/ 

1165 38 1315 44 1405 48 1485 54 1560 57 

fritidskonsulent 327 34 401 41 460 51 532 62 591 69 

Arbeid/sysselsetting 

Bolig med 

278 17 404 21 457 25 502 31 550 36 

Heldøgnstjenestetilbud 

Bolig med 

175 125 244 197 319 278 380 327 453 393 

dagtjenestetilbud 1414 193 1552 225 1714 253 1880 277 2030 300 

Botilbud i sykehjem 

Kjøpte langtidsplasser 

175 208 217 226 235 

i institusjon 129 112 112 112 112 

Tabellen viser et behov for aktivitetsøkning på alle disse områdene. Det knyttes noen korte 

kommentarer til hvert område: 

Dagsenter/aktivitetssenter 

Det er stort behov for utvikling av dagsenter/aktivitetstilbud i alle bydeler. Det understrekes at det 

må være et lavterskeltilbud, og at innhold og tilbud i større grad må styres av brukerne selv. 

Støttekontakt/fritidskonsulent 

Den tradisjonelle ordningen med individuelle støttekontakter er ikke den mest heldige. Det kan 

være vanskelig å rekruttere støttekontakter, og det er problematisk for brukeren når støttekontakten 

slutter eller skiftes ut. Selve ordet "støttekontakt" har også etter hvert blitt nokså 

forslitt og kan ha en noe stigmatiserende klang. Det satses derfor i større grad på å ansette 

fritidskonsulenter som får ansvar for å tilrettelegge både individuelle fritidstiltak og tiltak for 

grupper av brukere. Trolig vil det være lettere å rekruttere personell til en fritidskonsulentstilling 

enn til stilling som støttekontakt. 

Kvalifisering og sysselsetting 

Tabellen viser at behovet for ulike former for kvalifisering og sysselsettingstiltak i bydelene er stor. 

Målgruppen er uensartet og det er behov for utvikling av varierte og sammensatte tiltak. Noen vil 

med bare en liten ekstra innsats kunne nyttiggjøre seg av ordinære tiltak i bydelen, mens andre 

må ha spesielt tilrettelagte tiltak for å kunne gjøre bruk av ordinære sysselsettings- og 

kvalifiseringstilbud. Kontaktutvalget i STA vil at bydelene skal videreutvikle samarbeidet med 

Aetat og Trygdeetaten, til etablering av for eksempel Velferds– og jobbsentre. 

Boliger 

Kartleggingen våren 2004 viser at bydelene må etablere et variert boligtilbud til mennesker med 

psykiske lidelser. Totalt er det behov for ca. 1 060 boliger i planperioden 2004-2008. Dette dreier 

seg om boliger med varierende grad av tilbud og tiltak til menneskene som skal bo der. 

SIDE 33


Bolig med heldøgnstjenestetilbud 

Forventede utskrivninger fra spesialisthelsetjenesten i opptrappingsperioden er totalt 818 personer. 

Mange av disse vil trenge et boligtilbud i bydelen med tjenester av varierende karakter. De med 

størst omsorgs- og bistandsbehov må ha personell tilstede 24 timer i døgnet, mens andre klarer 

seg bra alene bare de kan få bistand når de trenger det for eksempel fra en personalbase. Det 

antas at det er et behov for 453 slike boliger i opptrappingsperioden, og at det på personellsiden 

skal økes til ca. 394 årsverk. 

Det er ressurskrevende å etablere tilbud med heldøgnstjenester for enkeltbydeler. Bydeler må gå 

sammen om å utvikle botilbud for de med størst behov. Dette kan være enklere og mindre kostnadskrevende 

enn å opprette botilbudet alene. Det kan også være aktuelt å inngå samarbeid med 

spesialisthelsetjenesten om finansiering, faglig innhold og oppfølging i disse tiltakene. 

På dette området vil det være spesielt viktig å invitere til samarbeid med ideelle organisasjoner 

om både etablering og drift av tilbud. 

Bolig med dagtjenestetilbud 

Behovet for bistand i boliger varierer betraktelig. I denne oversikten er det tatt med alt fra daglig 

oppfølging og bistand til dem som skal tilbys noe kontakt med jevne mellomrom. 

Booppfølging er et sentralt begrep for denne gruppen, og med booppfølging menes at man på en 

eller annen måte gir bistand til personer med det formål at de skal kunne mestre og klare å bo i 

egen bolig. Det blir hver persons eventuelle individuelle plan og/eller avtale som beskriver 

omfanget av og innholdet i oppfølgingen. 

Botilbud i sykehjem 

Mennesker med psykiske lidelser vil få det samme behovet for omsorg og pleie som andre når 

man blir gammel. Tilbudet til eldre over 67 år er tatt med i planen på bakgrunn av et helhetlig syn 

på mennesket fra fødsel til død. Det er nødvendig å utvikle flere botilbud med et pleienivå 

tilsvarende sykehjem, enten i sykehjemmene eller andre steder. Også her er samarbeid med 

ideelle organisasjoner viktig. 

Langtidsplasser i institusjon 

Bydelene har delansvar for pasienter som store deler av livet har bodd i institusjon. I dag betaler 

bydelene for mange av disse plassene. Det er nødvendig å utvikle egnede botilbud i egen bydel 

eller sammen med andre bydeler. For noen pasienter som har bodd i institusjon nesten hele sitt liv, 

kan det oppleves som unødig brutalt og virke destabiliserende på deres mentale helse å måtte 

flytte til bydeler de aldri har hatt noe forhold til. Disse bør kanskje få anledning til å bo der de bor. 

SIDE 34


Personell 

Det er også foretatt en kartlegging av de personellårsverk som bydelene forventer skal finansieres 

over øremerkede midler. 

Personell 2004 (årsv.) 2005(årsv.) 2006(årsv.) 2007(årsv.) 2008(årsv.) 

Psykiatriske sykepleiere 60 65 68 71 74 

Helsesøstre 43 50 55 61 64 

Psykologer 5 6 7 8 9 

Annet personell 185 227 261 297 333 

Økning årsverk i perioden 293 348 391 437 480 

Ovenstående tabeller viser en betydelig forskjell i bydelenes forventninger til opptrappingsmidler 

og bydelenes behov for midler. I den delen av kartleggingen som har hatt fokus på de reelle 

behovene, fremkommer det et behov for ca. 560 nye årsverk i de neste fire årene, men forventet 

tilførte midler kun dekker 184 årsverk, en forskjell på 376 årsverk. 

2.4.3. Barn og unge 

Bydelenes tilbakemelding viser følgende behov for økning av årsverk og støttekontakter i 

opptrappingsperioden: 

Tiltak barn og unge 2004 2005 2006 2007 2008 

Årsverk oppfølging/tiltak 

barn og unge 67 86 102 114 122 

Antall barn med 

støttekontakt 167 213 249 278 304 

Det er vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange barn og unge som har og vil trenge tjenester 

innen psykisk helsearbeid. Bydelene rapporterer om manglende oppdatert kartlegging og tildels 

mangel på gode kartleggingsmetoder. 

Bydelene har i første halvdel av opptrappingsperioden ikke klart å bruke midler til barn og unge 

med psykiske lidelser slik intensjonen har vært. Bydelene melder allikevel behov for en dobling av 

antall årsverk som støttekontakter eller fritidskonsulenter. Dette forsterkes også i rapportene fra 

mange bydeler, som melder om en økning av barn og unge med behov for hjelp. Det er to viktige 

hovedgrupper, den ene er barn og unge med psykiske problemer eller som står i fare for utviklingen 

av psykisk sykdom, inkludert barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep, etniske 

minoritetsgrupper, barn og unge med krigs- og flukttraumer og enslige mindreårige flyktninger. 

Den andre hovedgruppen er barn av psykisk syke foreldre og rusmisbrukere. 

For begge gruppene vil et godt forbyggende arbeid i bydelene være av stor betydning og kunne 

initiere gode utviklingsprosesser og hindre utvikling av mer manifeste psykiske lidelser. Faren for 

at dette arbeidet vil tape i en økonomisk prioritering, er reell for mange bydeler. Barn og unge må 

få den hjelp de og familien kan nyttiggjøre seg, så tidlig som mulig fra den rette tjenesten. Dette 

vil kreve gode samarbeidsstrukturer, både internt i bydelene, mellom nivåer i Oslo kommune og 

mellom Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten. Tydeliggjøring av voksnes ansvar, styrket 

foreldrerolle og synliggjøring av barn og unges rett til medvirkning i utforming av tjenestetilbud 

rettet mot dem, vil også være avgjørende for at man skal lykkes med dette arbeidet. 

SIDE 35


Etablering av familesentre kan være en måte å møte disse behovene på. Familiesentre bygger på 

en tverrfaglig samordning, tidlig intervenering og styrking av familiens mestringsevne. Tre bydeler 

melder om at de har etablert familesentra, men bare en bydel planlegger å etablere et slikt i løpet 

av planperioden. 

Behovet for alternative botilbud for ungdom som ikke kan bo hjemme, er økende. Flere bydeler 

melder om at det er ønskelig og nødvendig at det etableres bo- og oppfølgingstilbud lokalt 

fremfor bruk av institusjonsplasseringer. I denne sammenheng påpekes nødvendigheten av gode 

samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten som vil gi alle barn og unge uavhengig av boform 

muligheter for å benytte seg av spesialisthelsetjenestens tilbud. 

Den rette fagkompetanse og en bedre utnyttig av tverrfaglig kompetanse understrekes. Dette vil 

være en viktig forutsetning for at arbeidet med psykisk helse skal kunne gi maksimal effekt i 

forhold til ressursinnsatsen. 

SIDE 36

3. Hovedutfordringer og tiltak 

Med utgangspunkt i status og behovsanalysen som er beskrevet under kapitel 2 har Oslo 

kommune en rekke utfordringer i utviklingen av det psykisk helsearbeidet. I dette kapitlet blir 

disse hovedutfordringene beskrevet, og det er foreslått en rekke konkrete tiltak som skal 

gjennomføres i løpet av opptrappingsperioden, eventuelt tidligere der hvor dette er angitt. 

3.1. Generelle forhold 

Dette er områder som gjelder for alle som bor i Oslo kommune. 

3.1.1. Samarbeidsstrukturer 

Eksterne 

Samarbeidet mellom ulike instanser må baseres på et psykisk helsearbeid som tar vare på og 

kjenner ansvar for den helhetlige livssituasjonen til mennesker med kroniske psykiske lidelser og 

omfattende hjelpebehov. 

Dette arbeidet må kjennetegnes av en felles forståelse av ansvars- og oppgavefordeling, rutiner for 

planlagt utskrivning og oppfølging etter utskrivning. I tillegg må samarbeidet fange opp behov for 

endring i den enkeltes tilbud og rask justering av innsatsen fra de ulike delene av hjelpeapparatet. 

Det er ingen tvil om at kommunen har ansvaret for fremskaffelse av boliger og for å tilby pleie- 

og omsorgstjenester. Men det bør heller ikke være tvil om at spesialisthelsetjenesten gjennom 

DPS'ene også har et betydelig oppfølgingsansvar. Det er fortsatt en del uklarheter i utøvelsen av 

ansvarsforholdene mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. 

På grunn av disse uklarhetene er det nødvendig at grensene gås opp. Mennesker med sammensatte 

og langvarige psykiske lidelser skal ikke skrives ut fra psykisk helsevern uten at det er etablert et 

samarbeid med de kommunale tjenester i god tid før utskrivningen, og det skal foreligge en 

tilfredsstillende individuell plan. Bydelsoverlegene vil ha en særlig rolle når det er uklare fortolkninger 

av ansvarsforholdet. Utskriving av pasienter skal være basert på en medisinskfaglig vurdering. 

Oslo kommune og de helseforetak som yter tjenester til Oslos befolkning er enige om å lage en 

samarbeidsavtale på overordnet nivå, som stadfester roller og ansvarsdeling mellom foretakene 

og kommunen. Videre må den enkelte bydel og deres helseforetak lage samarbeidsavtale som 

er mer spesifisert. 

SIDE 37


Det lokale samarbeidet mellom bydel og DPS må ha en sentral posisjon i denne avtalen. 

Samarbeidet må basere seg på individuelle planer og tiltakene som beskrives må være av 

forpliktende karakter for både bydelene og spesialisthelsetjenesten slik at en utskriving skal ha 

størst mulig sjanse for å lykkes. 

Tiltak 

• Bydelene skal inngå forpliktende samarbeid med Aetat og trygdekontor om kvalifisering og 

sysselsetting av mennesker med psykiske lidelser 

• Bydelene skal utarbeide samarbeidsavtale med de respektive helseforetakene basert på den 

sentrale avtalen mellom helseforetakene og Oslo kommune. Samarbeidsavtalen skal vektlegge 

forholdet til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og distriktspsykiatriske sentre (DPS) 

• Bydelene skal utarbeide forpliktende samarbeidsrutiner rundt den enkelte bruker mellom de 

ulike tjenester i bydelen, slik at det gis et optimalt tilbud. Det må presiseres at fastlegen har et 

særskilt ansvar for oppfølging av pasientene 

• Bydelsoverlegene skal være bydelenes rådgivere i medisinsk spørsmål når pasienter skrives ut 

fra spesialisthelsetjenesten 

• Det skal legges til rette for samarbeid med ideelle organisasjoner om utvikling og drift av tilbud 

Interne 

God samordning av tjenestene via et strukturert tverrfaglig samarbeid er en avgjørende 

forutsetning for at kommunens samlede tilbud fremstår som godt og formålstjenelig. 

Det blir viktig å utvikle gode organisasjonsmodeller som fremmer samordning og effektiv bruk av 

ressursene innen de ulike tjenestene. Målet må være at alle tjenester rettet mot denne gruppen 

uavhengig av forvaltningsnivå, sammen skal utgjøre et nettverk hvor den enkelte tjeneste trår til 

når det er behov. Dette skal gjøres i nært samspill med andre berørte tjenester. 

Ansvars- og arbeidsdeling mellom ulike tjenester vil aldri kunne defineres så klart at ikke tvil om 

ansvar oppstår. Det må derfor sikres at gråsoneproblematikk fanges opp gjennom samarbeid og 

ikke fører til ansvarsfraskrivelse. 

Skolen er den arena utenom hjemmet hvor barn og unge oppholder seg mest. Samarbeid mellom 

skole, PPT, helsestasjonene, skolehelsetjenesten og BUP må bedres. Forebyggende og tidlig 

intervenering skal foregå i alle ledd fra barnehage, skole, SFO til fritidsklubber for ungdom. 

Det er av avgjørende betydning at tjenestene er organisert slik at det er lett å finne frem og få 

nødvendig hjelp så raskt som mulig. Dessuten må familien med barn og unge være viktige 

samarbeidspartnere og deres ressurser og mestringsevne må brukes. 

Tiltak 

• Bydelene, Barne- og familieetaten og Utdanningsetaten, skal etablere samarbeidsrutiner/strukturer 

seg imellom som gjøre at utsatte barn og unge fanges opp så tidlig som mulig - tidlig intervensjon 

• Bydelene skal etablere et innsatsteam som er handlingskraftig og umiddelbart kan sette i gang 

tiltak rundt grupper eller enkeltbarn og unge ved behov 

• Det skal opprettes en fast kontaktperson fra bydelsbarnevernet til hver skole i bydelene 

SIDE 38



Bydelenes og andre etaters ansatte trenger kunnskaper, ferdigheter, bevissthet om holdninger og 

trygghet i arbeidet med psykisk helsearbeid. Ved ansettelse skal det legges vekt på egnethet for å 

arbeide med mennesker med psykisk lidelse. Bydelene skal ha en plan for utvikling av tverrfaglig 

kompetanse slik at alle som arbeider med barn og unge har den nødvendige kompetanse og 

trygghet for å fange opp problemutvikling tidlig, og om generelt arbeid med psykisk helse. Det er 

derfor et klart behov for økt utdanningskapasitet innen psykisk helsearbeid for både høyskoleutdannet 

personell og personell uten høyskoleutdanning. 

Alle ansatte i Oslo kommune som arbeider med barn og unge vil ha behov for kunnskap om, og 

trygghet i arbeid med barn og unge med psykiske problemer eller som står i fare for å utvikle 

slike. Det er viktig å vurdere kunnskapsbehovet ut fra hvilke oppgaver og ansvar som er lagt til 

kommunen i forhold til dette arbeidet. Forebyggende arbeid er et kommunalt ansvar. Dette 

arbeidet dreier seg om å øke kunnskapen, tryggheten og beredskapen i alle tjenester som 

arbeider med barn og unge, for å fange opp mulig problemutvikling tidlig og gi eller formidle 

kyndig hjelp. Det vil være en utfordring å etablere strukturer som gjør at man kan utnytte den 

tverrfaglige kompetansen som ligger i bydelene best mulig. Bydelsoverlegens kompetanse er 

viktig, særlig i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, men det bør i tillegg etableres en 

rådgivende gruppe i bydelen bestående av psykolog og andre med høgskoleutdanning som har 

et felles ansvar for psykisk helsearbeid. Dette vil styrke bydelens generelle kompetanse i 

samhandlingen med spesialisthelsetjenesten. 

SIDE 39


Tiltak 

• Bydelene skal ha en plan for kompetanseutvikling, rekruttering og hvordan beholde personell 

som arbeider med mennesker med psykiske lidelser 

• Bydelene skal ha tverrfaglig kompetanse slik at alle som arbeider med denne brukergruppen, 

har nødvendig kompetanse i alle situasjoner, trygghet for å fange opp problemutvikling tidlig 

og om generelt arbeid med psykisk helse 

• Kompetanseheving i psykisk helsearbeid videreføres gjennom samarbeidet med 


• Skolene skal ha en plan for utvikling av kompetanse blant ansatte om skolemekling, 

arbeidet mot mobbing og psykisk helsearbeid i skolen. 

• Pedagogisk-psykologisk tjeneste og helsetjenesten i bydelene skal aktivt bistå de øvrige 

tjenestene i bydelene og skolene i kompetanseutvikling når det gjelder psykisk helsearbeid 

hos ansatte som arbeider med barn og unge 

• Bydelene skal utvikle kompetanse i individuelle planer 

3.1.3. Rus og psykiske lidelser 

Bydelene har også hovedansvaret for denne gruppen. Dette er mennesker som har både akutte og 

langvarige behov for opphold, omsorg og bolig, og bydelene har derfor et særlig ansvar for å 

utvikle tiltak til denne gruppen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, Aetat og trygdekontor. 

Det skal ikke opprettes en særomsorg for denne gruppen. 

Tiltak 

• Bydelene skal etablere samarbeidsstrukturer, og det utarbeides individualiserte opplegg 

• Arbeidet med mennesker med rusmisbruk og psykiske problemer må bygges på tverrfaglighet 

• Bydelene må vurdere å etablere lavterskeltilbud, tilby skadereduksjon, gi primæromsorg i form 

av tilsyn, tilby tilpassede kulturtiltak og gjennom dette synliggjøre dem i lokalmiljøet på 

positive måter som kan bidra til å styrke deres identitet og selvfølelse 

3.1.4. Flyktinger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land. 

I budsjettet for 2004 er det beskrevet at 425 flyktninger i Oslo skal bosettes i løpet av 2004. 

Dette er primærbosettinger direkte til bydelene. I tillegg kommer direkte mottak av 40 enslige 

mindreårige, familiegjenforeninger og sekundærbosettinger. Til sammen utgjør disse en gruppe 

som også stiller store krav til bydelenes tjenesteapparat. 

Senter for internasjonal helse ved Legevaktsetaten driver førstegangs helseundersøkelse av 

flyktninger. Senteret har fått opptrappingsmidler for å utvikle metoder for tidlig å oppdage psykisk 

sykdom i denne gruppen. Metoden skal være et hjelpemiddel for primærhelsetjenesten etterpå. 

Det er også satt av midler til å videreføre et veiledningsprogram for ansatte i bydelene i regi av 

Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress (tidligere Psykososialt senter for flyktninger). 

Flyktninger og asylsøkere er ikke en ensartet gruppe. Det offentlige tjenesteapparatet møter 

flyktninger og asylsøkere i alle sine virksomheter. Det er nødvendig for personalet å få både 

SIDE 40

generell kunnskap om og innsikt i flyktningers og asylsøkeres situasjon. Det trengs kunnskap om 

kartlegging av individuelle opplevelser og erfaringer for å kunne tilrettelegge tjenesteytingen best 

mulig. Det er viktig å vite at psykisk helse for mange kan være så tabubelagt at det oppfattes 

som et ikke-eksisterende helseproblem. I planen legges det derfor opp til å utvikle et forpliktende 

samarbeid med Nasjonalt senter for vold og traumatisk stress, Senter for internasjonal helse og 

Flyktningerådet for å gi ansatte på alle nivåer i tjenesteapparatet innsikt i og kunnskaper om 

flyktningers situasjon og styrke førstelinjen i møtet med mennesker med traumatiske opplevelser. 

Tiltak 

• Bydelene skal videreføre sitt samarbeid med Senter for internasjonal helse for 

førstegangs helseundersøkelse av flyktninger og asylsøkere 

• Bydelene skal benytte muligheten til deltagelse i veiledningsprogrammet til Nasjonalt 

kunnskapssenter for vold og traumatisk stress i regi av Helse- og velferdsetaten. 

• Flyktningerådet inviteres til samarbeid om kurs for ansatte i Oslo kommune om verdens 

flyktningesituasjon, internasjonal flyktningrett, flyktningers mestringsstrategier og et helhetlig 

flyktningperspektiv 

3.1.5. Mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser 

I forbindelse med HVPU-reformen i 1991 ble det lagt vekt på at utviklingshemmede skulle få tilgang 

på alminnelige tjenester og spesialisthelsetjenester på linje med andre innbyggere i kommunen. 

Da opptrappingsplanen for psykisk helse ble iverksatt, ønsket Stortinget at det ble utredet 

hvordan man skulle sikre at utviklingshemmede med alvorlige atferdsavvik og/eller psykisk lidelse 

skulle få tilgang på relevante og kompetente spesialisthelsetjenester. 

I en kartlegging foretatt av Statens helsetilsyn publisert i 2000, anslås at det på landsbasis er 

omlag 1 400 utviklingshemmede med så alvorlige atferdsavvik eller psykiske lidelser at de trenger 

ekstraordinære og kostnadskrevende tiltak i omsorgssituasjonen, og i tillegg bistand fra spesialisthelsetjenesten. 

I Oslo ble det registrert ca. 120 utviklingshemmede i denne kategorien. I Oslo og 

andre kommuner var det meldt om behov for en bedre organisering av samarbeidet mellom 

habiliteringstjenesten og psykisk helsevern innen spesialisthelsetjenesten, og mellom disse 

tjenestene og bydelene. 

Denne gruppen representerer så store utfordringer at det krever et forpliktende og tett samarbeid 

mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke hensiktsmessig 

å foreslå konkrete tiltak for dette ansvarsområdet. 

SIDE 41


3.1.6. Brukermedvirkning 

Statlige myndigheter understreker hvor viktig det er at kommunene styrker brukermedvirkning og 

utvikler samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner om planlegging og gjennomføring 

av tiltak innen psykisk helsearbeid. Brukerne sitter med mye erfaringsbasert kunnskap og har mye 

å bidra med i utarbeidelse av planer, evaluering og gjennomføring av kommunale tjenester til 

mennesker med psykiske lidelser. Individuelle planer slik dette er omtalt i helse- og sosiallovgivningen, 

er et viktig virkemiddel for å ivareta brukerens behov og ønsker, samtidig med at 

tilbudene som gis blir koordinert og målrettet. 

Tiltak 

• Bydelene og etatene skal legge forholdene til rette for økt brukermedvirkning 

• Alle lavterskeltilbud skal ha forum for brukermedvirkning. Dette kan også skje ved at 

brukerorganisasjoner får ansvar for drift av aktivitetshus 

• Bydelene skal videreutvikle samarbeid med brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner 

• Bydelene skal ta initiativ til samarbeid med innvandrerorganisasjoner eller andre lokale 

representanter for flyktninger og innvandrere 

• Bydelene skal prioritere arbeidet med utforming og bruk av individuelle planer 

SIDE 42

3.2. Voksne 


3.2.1. Boliger 

Bydelene må utvikle og fremskaffe boliger lokalt og ansette kvalifisert personell slik at mennesker 

med behov for tett oppfølging kan bo i sitt nærmiljø. 

Husbankens oppstartings- og kompensasjonstilskudd for fremskaffelse av omsorgsboliger til 

psykisk syke avvikles etter 2004. Søknader om husbanktilskudd til den resterende fremskaffelsen 

av omsorgsboliger må være behandlet og godkjent av Husbanken innen 31.12.2004. Dersom Oslo 

kommune ønsker å bygge ut flere omsorgsboliger med bruk av avsatte tilskuddsmidler for Oslo, 

må bydelene bestille boliger på bakgrunn av det lokale behovet. 

Arbeidet med å fremskaffe resterende boligprosjekter må intensiveres for å klare tidsfristen. Det 

må vurderes ombygging av kommunens eiendomsmasse, innleie fra det private markedet og i den 

forbindelse bruk av Husbankens virkemidler. 

Tiltak 

• Bydelene skal ha et boligtilbud i Oslo kommune til mennesker med psykiske lidelser som 

skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, og som har behov for bolig 

• Bydelene skal foreta en vurdering av hver enkelt beboer med psykisk lidelse og med varig 

opphold på et døgnovernattingssted, og planlegge bosetting i egnet bolig eller behandling 

på institusjon for disse 

• Oslo kommune tar sikte på å etablere ytterligere 120 omsorgsboliger til totalt 450 som er den 

statlige kvoten for Oslo. Bydelene utarbeider med bistand av Helse- og velferdsetaten planer for 

120 omsorgsboliger slik at Husbankens tilskuddsordninger utnyttes fullt ut 

• Bydelene må utarbeide planer for ytterligere ca. 400 boliger forbeholdt mennesker med 

psykiske lidelser innen utgangen av 2008 

Booppfølging 

Det er ikke tilstrekkelig at det fremskaffes boliger til mennesker med psykiske lidelser. Beboerne 

trenger omsorg på ulike nivåer, samt ulike lavterskeltilbud for å mestre hverdagen og fylle den med 

innhold. Denne gruppen pasienter har forskjellige omsorgsbehov. Noen klarer seg med varierte 

dagtilbud noen timer i uken, mens andre må ha tett oppfølging i en bolig med heldøgns omsorg. 

Tiltak 

• Bydelene skal utvikle nødvendig booppfølging for mennesker med psykiske lidelser som bor i 

ordinære boliger 

• Bydelene skal ha tjenester i omsorgsboliger og samlokaliserte boliger tilpasset beboernes behov 

Boliger til de mest ressurskrevende 

Oslo kommune har behov for et byomfattende boligprosjekt med 15-20 tilrettelagte boliger for 

personer med psykiske lidelser. Anskaffelsen søkes foretatt etter OPS-modellen (offentlig privat 

samarbeid). Det forutsettes en høy bemanningsfaktor fordi adferdsforstyrrelsene kan være 

alvorlige psykisk lidelser, ofte kombinert med rusmisbruk og personlighetsforstyrrelser. 

SIDE 43


Behovet for flere slike tilbud vil bli løpende vurdert, og det kan bli aktuelt å opprette nye tilbud, 

eventuelt i samarbeid med ideelle organisasjoner. 

Tiltak 

• Bydelene skal etablere et samarbeid om mennesker med psykiske lidelser som har de mest 

omfattende behov for bistand. Dette kan organiseres som byomfattende tiltak 

• Det tas sikte på etablering av byomfattende tilbud med 15-20 boliger som kan gjennomføres 

med utgangspunkt i en modell basert på offentlig og privat samarbeid (OPS). 

Boligvirkemidler Boliger for mennesker med psykiske lidelser må ha en pris som de aktuelle 

beboerne har råd til å betale selv. Fastsettelse av husleie i disse boligene må følge kommunens 

prinsipper (eiendomsreformen) for husleiefastsettelse. 

Tiltak 

• Byrådet utreder konsekvenser av høye husleieutgifter i omsorgsboliger og vurderer tiltak for å 

sikre at mennesker med psykiske lidelser ikke kommer i et økonomisk uføre. Byrådet vil i den 

forbindelse vurdere alternativ anvendelse av Husbankens oppstartings- og kompensasjonstilskudd 

som et virkemiddel for å redusere den enkelte beboers utgifter 

Boliger til eldre med psykiske lidelser 

Eldre mennesker med psykisk sykdom har en egen problematikk og kan ikke alltid bo sammen 

med somatisk syke. Det er behov for å differensiere tilbudet til eldre med psykiske problemer 

gjennom å opprette egne avdelinger eller boenheter. 

Tiltak 

• Bydelene skal etablere boenheter for eldre mennesker med psykiske lidelser 

• Det skal utvikles differensierte tilbud i sykehjem og dagsentre, eventuelt i samarbeid 

med ideelle organisasjoner 

3.2.2. Livskvalitet 

Et overordnet mål for statlig opptrappingsplan for psykisk helse er å bidra til å fremme 

selvstendighet og evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Det legges 

hovedsakelig vekt på tiltak som kan bedre funksjon, mestring og bruk av egne ressurser. Tiltakene 

skal desentraliseres og tilbudene skal gis der brukeren bor. For å få dette til er det en forutsetning 

at det utvikles gode tilbud på dagtid hvor rehabilitering og aktivitet står i fokus. Å gjenvinne 

ADL-funksjoner (Aktiviteter i DagligLivet) vil være avgjørende for at brukerne kan bo i egen bolig. 

Det er totalt registrert behov for ca. 400 nye aktivitetssenterplasser i Oslo kommune. Dette gjelder 

både de som ikke har noe tilbud, og de som har tilbud i dag. De fleste ønsker et slikt tilbud en til 

flere ganger i uken, men ikke på heltid. Undersøkelser viser at en utvidelse til kveldstid, helg og 

høytid er ønsket av mange. Noen bydeler har åpnet slike sentre og etterspørselen er stor. Noen 

steder er lokalene allerede for små og det trengs nye lokaler. Brukerstyring og brukermedvirkning 

må være viktige elementer i styringen av tiltakene. Erfaringen viser at bemanningen ikke behøver å 

være høy, og man vil anta at plassene vil koste i gjennomsnitt kr 15 000 - 20 000 pr. bruker pr. år. 

SIDE 44


Det vil også være behov for tilbud om rehabilitering, og dette vil særlig gjelde dem som ikke kan 

eller tør benytte seg av aktivitetssentrene. Her vil det være flytende overganger mellom DPS'enes 

ansvar for rehabilitering og bydelenes ansvar for å integrere brukerne i lokalmiljøet og gjøre dem i 

stand til å fungere i egen bolig. Det må være et tett samarbeid mellom DPS og bydel, og dette 

samarbeidet må beskrives i samarbeidsavtalene mellom bydel og respektive helseforetak/sykehus. 

Videre kan det være naturlig å knytte bydelenes rehabiliteringstilbud opp mot aktivitetssentrene, 

men da med mulighet for å skjerme de brukerne som ikke klarer å benytte seg av det mer åpne 

tilbudet et aktivitetssenter gir. I dette rehabiliteringsarbeidet vil man trenge mer spesialiserte 

fagpersoner som ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere, psykiatriske sykepleiere m.fl. for 

å gi brukerne et adekvat tilbud. 

Mennesker med psykiske lidelser har rett til tjenester som er utformet og organisert etter det som 

ellers gjelder for offentlig tjenesteyting i Norge og skal kunne benytte seg av det kultur og aktivitetstilbudet 

som tilbys oss alle. Tilrettelegging av de kommunale tjenestene må skje slik at kulturtilbudet 

integreres i tjenestene. Målet er økt velferd, bedre livskvalitet og aktiv deltakelse i 

samfunns- og kulturlivet. 

Satsingsområdet "Kultur og psykisk helse" må få en form som gjør at tilbudet kan gis til alle 

innbyggere i bydelene gjennom tilføring av kulturoppgaver i allerede eksisterende tjenester. Kultur 

er en helsefremmende faktor i menneskenes liv. Kulturelle aktiviteter gir positive følelsesmessige 

opplevelser, fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Kultur har en 

forebyggende funksjon fordi det gir en opplevelse av fellesskap og sosial kontakt og redusert 

ensomhetsfølelse. 

Støttekontakter eller fritidskonsulenter til barn, unge og voksne er viktige tiltak for å hjelpe 

mennesker med psykiske lidelser til å fungere i vårt samfunn, og da spesielt i en storby som Oslo. 

Det har vært vanskelig å skaffe nok støttekontakter og da spesielt mannlige. Bydelene må forbedre 

koordineringen av dette arbeidet. Alle må tilbys introduksjonskurs og hjelpes inn i denne rollen. 

Samlet behov for støttekontakter til denne målgruppen er registrert til ca. 190 årsverk. Dette vil 

tilsvare en årlig driftsutgift på ca. 40 mill. kroner. 

Menneskets identitet er for de fleste knyttet til arbeid og aktivitet. Det er viktig for selvfølelsen å 

være verdsatt, oppleve at man kan være til nytte. Men mange mennesker med psykiske lidelser 

faller i lange perioder utenfor det ordinære arbeidsmarked. Noen vil sannsynligvis verken klare 

eller ønske å komme ut i et ordinært arbeidsliv, mens andre både mestrer og ønsker en gradvis 

tilnærming til arbeidslivet i hel- eller deltidsstillinger. Det vil være glidende overganger mellom 

aktivitets- og dagsentervirksomhet til kvalifisering og sysselsettingstiltak. Det bør finnes et 

mangfold av tiltak på flere nivåer som både stimulerer og kvalifiserer de av brukergruppen som 

kan og ønsker det, til aktivt deltakelse/tilbakeføring til arbeidslivet. 

Fysisk aktivitet kan være av stor betydning for til livskvaliteten til mennesker med psykiske 

lidelser. Mange benytter seg av ulike mosjonstilbud ved aktivitetssentrene og tilbud i regi av Aktiv 

på Dagtid (ApD) som er et tilpasset fysisk aktivitetstilbud i regi av Oslo Idrettskrets. ApD er et 

tilrettelagt lavterskeltilbud. Aktivitet i ulike mosjonsgrupper gir muligheter for sosial kontakt og 

derved redusert ensomhetsfølelse, og kan gi økt mestring og styrket selvbilde. 

SIDE 45


Tiltak 

• Hver bydel skal etablere minst ett aktivitetssenter. Sentrene skal ha forum for brukermedvirkning 

• Bydelene skal i samarbeid med spesialisthelsetjenesten kunne gi et rehabiliteringstilbud til 

mennesker med psykiske lidelser 

• Bydelene bør ha en aktiv oppsøkende virksomhet med oppfølging av hjemmeboende 

• Frivillig arbeid skal prioriteres og frivillige organisasjoner skal inviteres til å delta i arbeidet med 

psykisk helsevern 

• Bydelene skal ha en målrettet plan for arbeidet med rekruttering og opplæring av 

støttekontakter/fritidskonsulenter 

• Bydelene skal utvikle varierte tiltak som skal kvalifisere mennesker med psykiske lidelser slik 

at de kan delta i bydelenes ordinære sysselsettingstiltak 

• Bydelene skal i samarbeid med Aetat, trygdeetaten og DPS, utprøve tiltak som er tilpasset ulike 

funksjonsnivåer 

• Bydelene skal legge vekt på brukermedvirkning og dialog i arbeidet med sysselsetting og 

kvalifisering 

3.2.3. Forebyggende arbeid 

Det er ikke mulig å fjerne alle risikofaktorer som kan utgjøre en trussel mot den psykiske helsen i 

befolkningen. Individuell og personlighetsmessig sårbarhet er også av betydning for hvilken 

individuell beskyttelse mennesker har mot psykiske utfordringer. 

Noen faktorer påvirker den psykiske helsen på en gunstig måte, og ambisjonen bør være å utvikle 

disse så langt det er mulig. Dette er grunnleggende i forebygging av psykiske lidelser. 

Hovedsatsingsområdet for det forebyggende er blant barn og unge, men det er viktig å arbeide 

med både primær og sekundær forebygging i den voksne del av befolkningen. Det blir i denne 

sammenheng viktig å fremme utviklingen av sosiale kontaktnett i form av støttende miljøer, 

nettverk og foreningsliv for alle, skape gode fysiske miljøer i boområdene, med nærhet til natur, 

fremme og øke tilgjengelighet til tilbud av kultur i samfunnet. 

Dette er spesielt viktig i en by som Oslo som har mange ensomme mennesker. Disse er en utsatt 

risikogruppe for utvikling av psykisk sykdom. Mange av tiltakene som er av forebyggende karakter 

er allerede beskrevet i andre deler av denne handlingsplanen, som å gi mulighet for et godt sted 

å bo, sysselsetting og kvalifisering og ikke minst kulturtiltak. 

Tiltak 

• Bydelene skal sette fokus på det forebyggende psykiske helsearbeidet i sine planer 

for folkehelsearbeidet. 

SIDE 46

3.3. Barn og unge 

3.3.1. Boformer og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten 

Oppfølging fra spesialisthelsetjenesten til barn og unge har økt de siste årene, men er fremdeles 

mangelfull. Spesielt er dette synlig hos barn og unge som ikke kan bo hjemme og som er vanskelig 

å få plassert i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. Disse barna blir ofte plassert i barnevernsinstitusjoner 

uten den spesialiserte hjelpen de er i behov av. Så langt det er mulig bør det søkes 

løsninger der barn og unge kan bo i sitt hjemmemiljø, enten hos foresatte eller i gjennomgangsboliger. 

De skal få den hjelp de har behov for samtidig som de kan beholde sin tilknytning til 

lokalmiljøet. Gjennomgangsboliger er en bolig der ungdom som ikke kan bo hjemme og som har 

behov for hjelp og oppfølging kan få dette som et ledd i arbeidet mot å etablere seg i egen bolig. 

Tiltak 

• Bydelene må i sine samarbeidsavtaler med helseforetakene fokusere på barn og unge med 

psykiske problemer slik at de får den spesialisthelsetjeneste de har behov for, uavhengig av 

omsorgssituasjon/boform 

• Bydelene skal innen opptrappingsperiodens utløp ha etablert miljøarbeiderteam/ambulerende 

hjelpeteam, som kan følge opp barn og unge slik at de kan bli boende i bydelen 

• Bydelene skal enten alene, eller i samarbeid med andre bydeler og/eller Ungbo, etablere flere 

gjennomgangsleiligheter til bruk for ungdom 

3.3.2. Livskvalitet 

Viktigheten av å styrke barn og unges egne ressurser og ferdigheter i forhold til å mestre egne liv 

og mulighetene for å utnytte lokalmiljøets ulike aktivitetstilbud, må ikke undervurderes. Et virkemiddel 

er bruk av støttekontakter og fritidskonsulenter. Ordningene kan være individuelle, men 

skal også kunne etableres i forhold til grupper av barn og unge, der det er hensiktsmessig. Målet 

er at barn og unge med slike ordninger skal søkes integrert i det ordinære kommunale fritidsarbeidet 

eller i de frivillige organisasjonene i lokalmiljøet. 

Barn av psykisk syke foreldre og rusmisbrukere har vist seg å være vanskelig å fange opp. Disse 

barna og ungdommene har ofte en vanskelig livssituasjon og har behov for andre voksne i sitt 

nettverk som kan gi dem hjelp og øke livskvaliteten. 

Tiltak 

• Bydelene skal målrette bruken av støttekontakter/fritidskonsulenter 


• Bydelen skal ha en plan for arbeidet med rekruttering og opplæring av støtte-/fritidskontakter 

• Bydelene skal etablere rutiner for å fange opp barn og unge av psykisk syke foreldre og gi dem 

et tilbud om voksenkontakt, enten individuelt eller i grupper 

• Bydelene skal bygge opp kompetanse og oppfølgingsrutiner for å sikre at ungdom som har 

forsøkt å ta sitt eget liv får en tett oppfølging i den kritiske etterfasen 

3.3.3. Forebyggende arbeid 

Det forebyggende arbeidet bør rettes mot å styrke barn og unges evne og kompetanse til å mestre 

belastninger. For å få dette til må hele kommunens tjenesteapparat mobiliseres så tidlig som mulig. 

SIDE 47


Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har en særlig utfordring i å fange opp tidlige signaler på 

omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik for videre oppfølging og igangsetting av tidlige 

interveneringstiltak. 

En av hovedutfordringene i det psykiske helsearbeid blant barn og unge er spiseforstyrrelser. 

Helsestasjonen for ungdom og skolehelsetjenesten er ofte de første som blir varslet om et mulig 

spiseproblem eller oppdager de første tegnene på at noe er galt hos barn og unge. Bydelene må i 

samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre etater i Oslo kommune utvikle og bruke metoder 

for tidlig å oppdage tegn på spiseforstyrrelser. 

Barnehager, skoler og fritidssektoren har medansvar for barn og unges utvikling og er sentrale 

arenaer for utvikling av identitet og selvoppfatning, evnen til samhandling, kreativitet og 

opplevelsesevne. Hvordan disse ulike arenaene er tilrettelagt, hva de gir av innhold og hvilke 

holdninger de er basert på, kan ha store konsekvenser for det enkelte barn og ungdom. Tjenestene 

er sentrale samarbeidspartnere for hjem og nærmiljø om å skape gode oppvekstbetingelser for 

barn og unge. 

Skolen er en spesielt viktig arena fordi den når alle barn og unge og deres foresatte. Regjeringen 

har i sin strategiplan for barn og unges psykiske helse pekt på viktigheten av å tydeliggjøre 

voksnes ansvar og styrke foreldrerollen. Videreføring av foreldreveiledningsprogrammet i skolen 

er et viktig tiltak som foreslås. Skolens ansvar for foreldreveiledning er knyttet til opplæring og 

læringsmiljøet, mens skolehelsetjenesten har et ansvar for veiledning innen helse. Imidlertid er 

det viktig at foreldreveiledningen koordineres mellom de to instansene. Videre pekes det på 

viktigheten av arbeidet mot mobbing og annen problemadferd i skole og barnehage. 

Tiltak 

• Bydelene skal enten alene eller i samarbeid med andre bydeler, etablere et familiesenter i løpet 

av opptrappingsperioden 

• Alle skolene skal videreføre sitt arbeid med foreldreveiledning, antimobbingsarbeid og konfliktløsning. 

I dette arbeidet skal PPT og bydelsbarnevernet ha medansvar for at slikt tilbud finnes 

• Bydelene skal øke fokus på barn og unge med spiseforstyrrelser 

• Bydelene skal vurdere behovet for en egen åpningstid for gutter på helsestasjonen for ungdom

4. Informasjons- og kommunikasjonsansvar 

I bystyremelding nr. 4 1989, Om informasjonsvirksomheten i Oslo kommune, presiseres det at 

informasjon er et lederansvar, og at informasjonsansvaret for øvrig følger det organ som til en 

hver tid har ansvaret for det formål det skal informeres om. 

Følgende fire mål ble lagt til grunn for den videre utviklingen av kommunens 

informasjonsvirksomhet: 

1. Å holde byens innbyggere orientert om kommunens virksomhet, tilbud og tjenester, 

og bidra til at innbyggerne blir kjent med sine rettigheter og plikter. 

2. Å gi de som berøres av kommunale planer og vedtak, 

mulighet til å delta i utformingen av disse. 

3. Å arbeide for at kommunal virksomhet og kommunalt språk, 

regelverk og praksis blir publikumsorientert. 

4. Å arbeide for at kommunens ansatte blir holdt godt orientert om kommunens virksomhet 

og andre forhold som berører dem. 

Tiltak 

Eksterne: 

• Handlingsplanen skal være tilgjengelig både i papirversjon og elektronisk versjon 

på Oslo kommunes nettsider. 

• Det utarbeides en kortversjon av handlingsplanen tilpasset mottakernes behov 

• Oslo kommune skal utarbeide informasjonsmateriell om psykisk helsearbeid 

som er konkret og lett forståelig 

• Bydelene skal gi informasjon om de rettigheter mennesker med psykiske lidelser 

har i henhold til lovverk og forskrift 

• Bydelene skal tilrettelegge forholdene slik at det blir god kommunikasjon 

mellom bydelens tjenesteapparat og brukere 

• Bydelene skal utarbeide informasjonstiltak i samarbeid med brukergrupper og involvere 

råd og utvalg i arbeidet med handlingsplanen 

Interne: 

• Oslo kommune skal i løpet av høsten 2004 arrangere et seminar om handlingsplanen 

hvor alle involverte parter blir invitert 

• Handlingsplanen skal gjøres kjent for alle som arbeider med psykiske lidelser 


SIDE 49

5. Rapporteringsrutiner 

En tilfredsstillende resultatrapport er et av Stortingets vilkår for tildeling av tilskudd. 

Opptrappingsmidler skal gå til nye tiltak og skal komme i tillegg til, og ikke som erstatning for 

etablerte tiltak. Psykisk helsearbeid skal skjermes for nedskjæringer, slik at det blir en reell 

opptrapping. Dette vil si at den planlagte aktivitet innen dette området minst må tilsvare det 

øremerkede tilskuddet. Minst 20 % av de øremerkede midler skal gå til tiltak blant barn og unge. 

Dette er et absolutt krav. Helse- og sosialdirektoratet utarbeider årlig rapporteringsskjema for 

statlig opptrappingsplan for psykisk helse. Den statlige oppfølgingen av kommunene skjer 

gjennom fylkesmennene. Ufullstendige rapporter medfører unødvendig merarbeid for så vel 

kommunen som for statlige myndigheter. Det er derfor viktig at Oslo kommune har gode resultatrapporter 

som tilfredsstiller Stortingets og helsemyndighetenes vilkår. Byrådet vil vurdere hvordan 

de øremerkede midler skal tildeles bydelene og hvilke krav som kan stilles i den forbindelse, og 

rapporteringen kan innhentes lettest mulig. 

Bydelene må i sin rapportering vise at de disponible øremerkede midler tilsvarer en aktivitetsøkning 

innen psykisk helsearbeid. I vedlegg 1 finnes de krav som staten har satt for resultatrapportering 

for 2003 og 2004. Bydelene må planlegge rapporteringen basert på denne malen. 

I tillegg til denne rapporten skal bydelene lage en kvalitativ rapport som beskriver aktiviteten 

innen psykisk helsearbeid i de ulike tjenester og som dokumenterer at denne handlingsplanen 

følges opp lokalt. 

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Bydelene har hovedansvaret for gjennomføringen av de vedtatte tiltak overfor mennesker med 

psykiske lidelser. For siste halvdel av opptrappingsperioden vil Helse- og velferdsetaten få ansvar 

for å følge opp og bistå bydelene i dette arbeidet. Helse- og velferdsetaten skal påse at 

opptrappingsmidlene brukes i henhold til vilkårene for tildeling og at rapporteringen fra bydelene 

oppfyller kravene som er satt av Sosial- og helsedirektoratet. 

Byrådet vil i tillegg be om en kvalitativ resultatrapport fra hver bydel fire ganger i året. 

Videre skal Helse- og velferdsetaten bearbeide informasjonen fra bydelen og utarbeide en samlet 

rapport om psykisk helsearbeid som sendes byrådsavdelingen for videre bearbeiding og sluttføring. 

Byrådsavdelingen avleverer rapporten for Oslo kommune til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 

SIDE 50

Opptrappingsmidlene som Oslo kommune får tildelt fra staten blir i dag fordelt til bydelene i henhold 

til kriteriesystemet. I tillegg avsettes det sentrale midler som så langt har vært prosjektrettet og 

rettet mot særskilte tiltak. Opptrappingsmidlene som overføres bydelene i siste del av perioden, 

skal videreføres som for 2004. Imidlertid vil man avsette en større del sentrale midler som ikke 

skal fordeles etter kriteriesystemet. Midlene vil bli fordelt i henhold til bydelenes egne planer for 

behov og nye tiltak. Behovet for tjenester til mennesker med psykiske lidelser varierer stort 

mellom bydelene. Forekomsten av psykiske lidelser er 3-4 ganger høyere i bydeler med høy 

prevalens i forhold til de med den laveste. En behovs- og tiltaksrettet finansiering vil kunne fange 

opp eventuelle forhold og skjevheter som kriteriesystemet ikke fanger opp og supplere dette. 

Bydelene har en forpliktelse å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser på samme linje 

som for andre mennesker som trenger kommunale tjenester. Dette må komme frem i bydelens 

budsjetter. Opptrappingsmidler fra staten er uttrykk for friske midler for å stimulere til økt satsing 

på denne gruppen mennesker. 

Tabell Statens opptrappingsplan for psykisk helsearbeid: 

2004 2005 2006 2007 2008 

Årlig tilskudd fra staten 159,1 177,2 199,3 224,3 252,3 

Årlig vekst i mill. kr 18,1 22,1 25,0 28,0 

Samlet vekst 18,1 40,2 65,2 93,2 

Mennesker med psykiske lidelser omfattes fra 2004 av den statlige ordningen med toppfinansiering 

av kommunenes utgifter til særlig ressurskrevende brukere. Kompensasjonen beregnes på grunnlag 

av faktiske utgifter til den enkelte bruker. Oslo kommune vil bli tildelt midler gjennom denne 

ordningen, og midlene vil bli viderefordelt til bydelene. 

Sammendrag av tiltakene i Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 


A. Samarbeidsstrukturer 

• Bydelene skal inngå forpliktende samarbeid med Aetat og trygdekontor om kvalifisering og 

sysselsetting av mennesker med psykiske lidelser. 

• Bydelene skal utarbeide samarbeidsavtale med de respektive helseforetakene basert på den 

sentrale avtalen mellom helseforetakene og Oslo kommune. Samarbeidsavtalen skal vektlegge 

forholdet til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og distriktspsykiatriske sentre (DPS). 

• Bydelene skal utarbeide forpliktende samarbeidsrutiner rundt den enkelte bruker mellom de 

ulike tjenester i bydelen, slik at det gis et optimalt tilbud. Det må presiseres at fastlegen har et 

særskilt ansvar for oppfølging av pasientene. 

• Bydelsoverlegene skal være bydelenes rådgivere i medisinsk spørsmål når pasienter skrives ut 

fra spesialisthelsetjenesten. 

• Det skal legges til rette for samarbeid med ideelle organisasjoner om utvikling og drift av tilbud. 

• Bydelene, Barne- og familieetaten og Utdanningsetaten (skole og pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT)) skal etablere samarbeidsrutiner/strukturer seg imellom som skal gjøre at 

utsatte barn og unge fanges opp så tidlig som mulig - tidlig intervensjon. 

• Bydelene skal etablere et innsatsteam som er handlekraftig og umiddelbart kan sette i gang 

tiltak rundt grupper eller enkeltbarn og unge ved behov. 

• Det skal opprettes en fast kontaktperson fra bydelsbarnevernet til hver skole i bydelene. 

SIDE 51


B. Kompetanse 

• Bydelene skal ha en plan for kompetanseutvikling, rekruttering og hvordan beholde personell 

som arbeider med mennesker med psykiske lidelser. 

• Bydelene skal ha tverrfaglig kompetanse slik at alle som arbeider med denne brukergruppen 

har nødvendig kompetanse i alle situasjoner, trygghet for å fange opp problemutvikling tidlig 

og om generelt arbeid med psykisk helse. 

• Kompetanseheving i psykisk helsearbeid videreføres gjennom samarbeidet med 

Helse- og velferdsetaten. 

• Skolene skal ha en plan for utvikling av kompetanse blant ansatte om skolemekling, 

arbeid mot mobbing og psykisk helsearbeid i skolen. 

• Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og helsetjenesten i bydelene skal aktivt bistå de øvrige 

tjenestene i bydelene og skolene i kompetanseutvikling når det gjelder psykisk helsearbeid 

hos ansatte som arbeider med barn og unge. 

• Bydelene skal utvikle kompetanse i individuelle planer. 

C. Rus og psykiske lidelser 

• Bydelene skal etablere samarbeidsstrukturer, og det utarbeides individualiserte opplegg. 

• Arbeidet med mennesker med rusmisbruk og psykiske problemer må bygges på tverrfaglighet. 

• Bydelene må vurdere å etablere lavterskeltilbud, tilby skadereduksjon, gi primæromsorg i form 

av tilsyn, tilby tilpassede kulturtiltak og gjennom dette synliggjøre dem i lokalmiljøet på 

positive måter som kan bidra til å styrke deres identitet og selvfølelse. 

D. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere fra ikke-vestlige land 

• Bydelene skal videreføre sitt samarbeid med Senter for internasjonal helse for førstegangs 

helseundersøkelse av flyktninger og asylsøkere. 

• Bydelene skal benytte muligheten til deltakelse i veiledningsprogrammet til Nasjonalt 

kunnskapssenter for vold og traumatisk stress i regi av Utviklings- og kompetanseetaten. 

• Flyktningerådet inviteres til samarbeid om kurs for ansatte i Oslo kommune om verdens 

flyktningesituasjon, internasjonal flyktningrett, flyktningers mestringsstrategier og et helhetlig 

flyktningperspektiv. 

E. Brukermedvirkning 

• Bydelene og etatene skal legge forholdene til rette for økt brukermedvirkning. 

• Alle lavterskeltilbud skal ha forum for brukermedvirkning. Dette kan også skje ved at 

brukerorganisasjoner får ansvar for drift av aktivitetshus. 

• Bydelene skal videreutvikle samarbeid med brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner. 

• Bydelene skal ta initiativ til samarbeid med innvandrerorganisasjoner eller andre lokale 

representanter for flyktninger og innvandrere. 

• Bydelene skal prioritere arbeidet med utforming og bruk av individuelle planer. 

F. Boliger til voksne 

• Bydelene skal ha et boligtilbud i Oslo kommune til mennesker med psykiske lidelser som 

skrives ut fra spesialisthelsetjenesten og som har behov for bolig. 

• Bydelene skal foreta en vurdering av hver enkelt beboer med psykisk lidelse og med varig 

opphold på et døgnovernattingssted, og planlegge bosetting i egnet bolig eller behandling 

på institusjon for disse. 

• Oslo kommune tar sikte på å etablere ytterligere 120 omsorgsboliger til totalt 450 som er den 

statlige kvoten for Oslo. Bydelene utarbeider med bistand av Helse- og velferdsetaten planer for 

120 omsorgsboliger slik at Husbankens tilskuddsordninger utnyttes fullt ut. 

SIDE 52


• Bydelene må utarbeide planer for ytterligere ca. 400 boliger forbeholdt mennesker med 

psykiske lidelser innen utgangen av 2008. 

• Bydelene skal utvikle nødvendig booppfølging for mennesker med psykiske lidelser 

som bor i ordinære boliger. 

• Bydelene skal ha tjenester i omsorgsboliger og samlokaliserte boliger tilpasset beboernes 

behov. 

• Bydelene skal etablere et samarbeid om mennesker med psykiske lidelser som har de mest 

omfattende behov for bistand. Dette kan organiseres som byomfattende tiltak. 

• Det tas sikte på etablering av et byomfattende tilbud med 15-20 boliger kan gjennomføres 

med utgangspunkt i en modell av offentlig og privat samarbeid (OPS). 

• Byrådet utreder konsekvenser av høye husleieutgifter i omsorgsboliger og vurderer tiltak for å 

sikre at mennesker med psykiske lidelser ikke kommer i et økonomisk uføre. 

Byrådet vil i den forbindelse vurdere alternativ anvendelse av Husbankens oppstartings- 

og kompensasjonstilskudd som et virkemiddel for å redusere den enkelte beboers utgifter. 

• Bydelene skal etablere boenheter for eldre mennesker med psykiske lidelser. 

• Det skal utvikles differensierte tilbud i sykehjem og dagsentre, eventuelt i samarbeid med 

ideelle organisasjoner. 

G. Livskvalitet hos voksne 

• Hver bydel skal etablere minst ett aktivitetssenter. Sentrene skal ha forum for brukermedvirkning. 

• Bydelene skal i samarbeid med spesialisthelsetjenesten kunne gi et rehabiliteringstilbud til 

mennesker med psykiske lidelser. 

• Bydelene bør ha en aktiv oppsøkende virksomhet med oppfølging av hjemmeboende. 

• Frivillig arbeid skal prioriteres og frivillige organisasjoner skal engasjeres i arbeidet med psykisk 

helsevern. 

• Bydelene skal ha en målrettet plan for arbeidet med rekruttering og opplæring av 

støttekontakter/fritidskonsulenter. 

• Bydelene skal utvikle varierte tiltak som skal kvalifisere mennesker med psykiske lidelser 

slik at de kan delta i bydelenes ordinære sysselsettingstiltak. 

• Bydelene skal i samarbeid med Aetat, trygdeetaten og DPS, utprøve tiltak som er tilpasset 

ulike funksjonsnivåer. 

• Bydelene skal legge vekt på brukermedvirkning og dialog i arbeidet med sysselsetting og 

kvalifisering. 

H. Forebyggende arbeid hos voksne 

• Bydelene skal sette fokus på det forebyggende psykiske helsearbeidet i sine planer for 

folkehelsearbeidet. 

I. Boformer og oppfølging av barn og unge i spesialisthelsetjenesten 

• Bydelene må i sine samarbeidsavtaler med helseforetakene fokusere på barn og unge med 

psykiske problemer slik at de får den spesialisthelsetjeneste de har behov for, uavhengig av 

omsorgssituasjon/boform. 

• Bydelene skal innen opptrappingsperiodens utløp ha etablert miljøarbeiderteam/ ambulerende 

hjelpeteam, som kan følge opp barn og unge slik at de kan bli boende i bydelen. 

• Bydelene skal enten alene eller i samarbeid med andre bydeler og/eller Ungbo, etablere flere 

gjennomgangsleiligheter til bruk for ungdom. 

SIDE 53


J. Livskvalitet hos barn og unge 

• Bydelene skal målrette bruken av støttekontakter/fritidskonsulenter. 

• Bydelen skal ha en plan for arbeidet med rekruttering og opplæring av støtte-/ fritidskontakter 

• Bydelene skal etablere rutiner for å fange opp barn og unge av psykisk syke foreldre og gi dem 

et tilbud om voksenkontakt, enten individuelt eller i grupper. 

• Bydelene skal bygge opp kompetanse og oppfølgingsrutiner for å sikre at ungdom som har 

forsøkt å ta sitt eget liv får en tett oppfølging i den kritiske etterfasen. 

K. Forebyggende arbeid hos barn og unge 

• Bydelene skal enten alene eller i samarbeid med andre bydeler, etablere et familiesenter i løpet 

av opptrappingsperioden. 

• Alle skolene skal videreføre sitt arbeid med foreldreveiledning, antimobbingsarbeid og 

konfliktløsning. I dette arbeidet skal pedagogisk-psykologisk tjeneste og 

bydelsbarnevernet ha medansvar for at slikt tilbud finnes. 

• Bydelene skal øke fokus på barn og unge med spiseforstyrrelser. 

• Bydelene skal vurdere behovet for en egen åpningstid for gutter på helsestasjonen for ungdom. 

L. Informasjons og kommunikasjonsansvar 

• Handlingsplanen skal være tilgjengelig både i papirversjon og elektronisk versjon på 

Oslo kommunes nettsider. 

• Det utarbeides en kortversjon av handlingsplanen tilpasset mottakernes behov. 

• Oslo kommune skal utarbeide informasjonsmateriell om psykisk helsearbeid 

som er konkret og lett forståelig. 

• Bydelene skal gi informasjon om de rettigheter mennesker med psykiske lidelser 

har i henhold til lovverk og forskrift. 

• Bydelene skal tilrettelegge forholdene slik at det blir god kommunikasjon mellom 

bydelens tjenesteapparat og brukere. 

• Bydelene skal utarbeide informasjonstiltak i samarbeid med brukergrupper og involvere 

råd og utvalg i arbeidet med handlingsplanen. 

• Oslo kommune skal i løpet av høsten 2004 arrangere et seminar om handlingsplanen 

hvor alle involverte parter blir invitert. 

• Handlingsplanen skal gjøres kjent for alle som arbeider med psykiske lidelser. 

SIDE 54

Det er ikke alltid 

mørkt om natta 

og lyst om dagen 

Gisken Nordgaard, 17 år 


Stenersg. 1D, Oslo City 

Postboks 30 Sentrum, 0101 Oslo 

Tlf.: 02 180 Faks: 23 48 30 99 

www.hev.oslo.kommune.no 

design og illustrasjon: Making Waves

Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Oslo kommune 2004 – 2008

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?