side 4 ODDvaR NORDLi “ Det er utmerket at man samler pensjonister på kafétreff og i annen sammenheng, men jeg vil ikke havne i en sidevogn til samfunnet.
Oddvar Nordli (84 år): – Jeg trives med alle typer mennesker Tekst: Merethe Kvikne/Foto: Tore Henning larsen – Det interesserer meg ikke å sitte og snakke om hvor galt det er å bli gammel. Man kommer ingen vei med å ta elendighet innover seg. I andre kulturer er det å hjelpe egne eldre ikke bare en plikt, det er en æressak. Vi må ha et samfunn der vi tar vare på hverandre og viser medmenneskelighet og varme. Med en porsjon humor kommer vi langt. Du har vel hørt historien om den lille gutten som ble spurt i et magasin hva man gjorde med de gamle? Han svarte: ”Noen plasserer vi på gamlehjem, resten graver vi ned.” Odvar Nordli ler så han rister. Det gjør han ofte. Hvis noen tror vår tidligere statsminister er en gravalvorlig mann, er det så feil som det kan bli. Han røper at han alltid har vært lidenskapelig fisker... – Fisk ble det dårlig med, men jeg hadde mange flotte opplevelser … Odvar Nordli ble født inn i Arbeiderpartiet. Faren var anleggsarbeider, moren hushjelp. Klasseskillet på Hedmarken den gang var mye hardere enn mange liker å tenke på i dag. – Jeg husker arbeidsløse som sto med kasser langs vegen og ventet på mat fra kommunen. Mine foreldre var organisasjonsmennesker. Min snille, gamle mor ble beskyldt for å være kommunist fordi hun ville ha en lønnsavtale for hushjelper… I 1945 ble Odvar Nordli offisielt medlem av Arbeiderpartiet. Det, og hans deltakelse i Tysklandsbrigaden, formet ham som politiker. – Vi kom i 1947/48 til et Europa som besto av ruinhauger, krigsinvalider, foreldreløse barn og kvinner som bar stein i forklærne sine, for å mure opp et lite ly mot uværet. Vi kom tett innpå havet av menneskelig fornedrelse. Det gjorde voldsomt inntrykk. Midt oppi all “ Med en porsjon humor kommer vi langt. Du har vel hørt historien om den lille gutten som ble spurt i et magasin hva man gjorde med de gamle? Han svarte: ”Noen plasserer vi på gamlehjem, resten graver vi ned. denne elendigheten hørte jeg Winston Churchills tale om sine planer for et Europas Forente Stater, det skulle gjøre at vi aldri mer gikk til krig mot hverandre. Dette ga meg klippesterk tro på forpliktende, mellomfolkelig samarbeid og på folkestyre, demokrati, åpenhet og frihet for menneskene. Tro på at vi kunne bygge opp et samfunn som var et vern rundt de svakeste, de som trengte det mest. Dette og ballasten fra barndommen min bidro til å skape en holdning hos meg. Oddvar Nordli var en av kommentatorene i programmene om den omstridte Milorgsjefen, senere Justisminister, Jens Christian Hauge som ble vist på NRK i vår. – Han var et menneske som gjennom fire-fem år levde med livet i hendene, som hadde oppgaven å lede motstanden mot en militær overmakt. Det vel vitende om at den minste feil kunne koste ham og andre livet. Han var villig til å påta seg det ansvaret. Jens Christian var meget spesiell, vi må ikke overse at år i kamp setter spor i et menneske. En sterk, superintelligent mann med en bakgrunn som hans, blir spesiell. Han var en samfunnsbygger og hadde en bakgrunn som – heldigvis – de færreste har. Jeg ser jo at det stilles spørsmål om han skjuler noe og hvorfor han ikke forteller hele sannheten. Hvis du har levd fire år med kamp mot overmakten, så begynner du å tro på instinktet ditt, tror jeg. Dette vet jeg ikke, men jeg tror jeg begynner å se det slik: Da får du en mistro til samfunnet rundt deg. Du stoler ikke på det politiske systemet. Dette er det vanskelig for vår tids mennesker å skjønne, men la meg ta et eksempel: Under krigen fikk jeg tak i illegale aviser. Jeg var en litt vel aktiv guttunge, og jeg visste at det var farlig. Jeg torde ikke la min far få dem av meg, så jeg la dem i postkassen. Far fant dem og gjemte dem for meg... Ikke engang far og sønn tør å stole på hverandre i slike situasjoner. Det viser hvordan terror og angiveri virker på oss mennesker. Når det gjelder Jens Christian, så lurer jeg på om det ikke lå igjen en slik liten, ond basill i ham. Det går jo ikke an å tro at et menneske kan gå igjennom en så enorm belastning som han gjorde, uten at det setter spor. Han ble en av landets fremste samfunnsbyggere – ingen oppgave var for stor. Når noen minnet ham på at vi ”representer et lite land”, feide han det bort. Vi var en stor nasjon i hans øyne. Enhver form for mindreverdighetskompleks var helt fjern for ham. Politikere Odvar Nordli beundrer er mange, men først i hu renner Trygve Bratteli. – Snekker’n som selvlært ble en av våre fremste økonomer og finansministre. Jeg har aldri møtt et menneske med en så inngrodd, demokratisk holdning. Alle beslutninger skulle tas sammen med organisasjoner og andre. En gang fortalte han meg at han kunne ”tie på tolv språk”. Han var en mann med få ord. Men han var også tindrende klar når beslutninger skulle tas. ODDvaR NORDLi side 5
Change language