Senior2012-3-1 - Seniorsaken

side 6 ODDvaR NORDLi
Hans håp er at hans etterkommere
opplever et samfunn der alle tar ansvar
for hverandre.
Om Kåre Willoch, den politiske motstanderen
han skrev bok sammen
med, forteller Nordli:– Nære venner er
vi ikke, men vi har respekt for hverandre.
Noe jeg savner i dagens politikk, er
evnen til å skille person og politikk. Det
at vi har respekt for hverandre selv om
vi er politiske motstandere. Trenden vi
ser nå er at vi går langt innenfor skjorta
på hverandre. Det byr meg imot. Gode
politiske motstandere har respekt for
hverandres ulike syn, men man kan
finne en rimelig grad av forståelse for
det. Hvis dette forsvinner, vil vi få et
hardt klima. Det tror jeg ikke vi er tjent
med, for da rører vi ved noe vesentlig i
demokratiet.
“ Gode politiske motstandere har respekt for
hverandres ulike syn, men man kan finne en rimelig
grad av forståelse for det. Hvis dette forsvinner, vil vi
få et hardt klima. Det tror jeg ikke vi er tjent med, for
da rører vi ved noe vesentlig i demokratiet.
Når Odvar Nordli prøvde å komme politiske
motkandidater i møte, ble han ble
beskyldt for å være høyrevridd... Han
klukker av latter ved tanken.
– Dem om det! Jeg har aldri greid å
se det politiske liv som en forbenet
oppbygning fra høyre til venstre. Jeg
kjenner radikale kommunister som er
så konservative at det er en gru – og
jeg kjenner liberalister som er så til de
grader radikale at det ikke er til å fatte.
I et demokrati trenger vi ikke sånne
påkledninger, det er bare nødvendig i
totalitære regimer. I demokratiet skal du
stå for den politikken du har lovt dine
velgere og minne deg selv om – hver
eneste dag – at de andre også kan ha
rett. Det er ikke ofte det er nødvendig å
sette ting på spissen i norsk politikk.
Opplevde for eksempel mannen i gata
det som voldsomt revolusjonerende da
Kåre Willoch overtok etter Gro Harlem
Brundtland…?
– Jeg tror ikke det. De fikk stoppet
Kringkastingsmonopolet, men det
hadde stoppet seg selv uansett. Vi
sloss i blant litt om hvor grensen skal
gå mellom privat og offentlig sektor.
Men sosialdemokratiet overlevde.
– Dobbeltvedtaket, du slet med som
Statsminister, minn oss litt om det?
– Det var i den kalde krigens dager. Vi
kalte det fred, men i realiteten var det
fravær av krig. Det var en fred som
bygde på masseødeleggelses-våpen,
den såkalte terrorbalansen. Midt oppi
dette ville NATO og vestalliansen fornye
atomvåpnene. Jeg ville at beslutningen
om fornyelse skulle ledsages av beslutning
om forhandlinger, altså et dobbeltvedtak.
Den gang var det hardt mot
hardt, ingen nyanser. Nyansering ble
sett på som en svakhet. Jeg skjønner
jo det, men det var ikke noen fremtid i
denne vederstyggelige opprustningen.
Det er typisk at det til syvende og sist
var erkekonservative president Reagan
som åpnet for forhandlinger om nedrustning.
Et av livets mange paradokser.
Jeg er ikke så overbevist om at
det var fordi han og Gorbatsjov var blitt
venner, jeg tror snarere det var fordi
begge hadde overanstrengt økonomien
sin. Dessverre var det ikke menneskene
som telte, det var pengene.
Mest fornøyd med sin innsats som
Statsminister er Nordli for at han fikk
gjennomført arbeidernes medbestemmelsesrett
ved å åpne aksjeselskapenes
styrer.
– Jeg tror at det har betydd mye for
stabiliteten. Vi greide å bygge opp
norsk økonomi. Konfrontasjonslinjen
ble avløst av ansvarlig samarbeid.
Vi fikk bedriftsdemokrati. En annen
sak jeg er glad vi fikk igjennom, er
sykelønnsordningen – at fabrikk- og
anleggsarbeiderne fikk samme sykelønn
som offentlig ansatte. Den nye
arbeidsmiljøloven, med den betydningen
den har hatt for stabiliteten i
norsk arbeidsliv, er jeg meget fornøyd
med. Vi fikk innført likestillingslov, i den
grad likestilling kan styres med lover.
Den gang, som nå, hadde vi økende
arbeidsledighet i Europa – og da som
nå – så vi markedskapitalismens fallitt.