Senior2012-3-1 - Seniorsaken

Aftenposten hadde nylig et oppslag
om «den globale eldrebølgen», det vil
si den befolkningsøkning som foregår
samtidig som levealderen øker. Dette
vil bare balle på seg. Det blir for mange
av oss til at våre samfunn kan klare de
økte utgifter.
Bakgrunnen for avisens oppslag var
havårsrapporten fra Det internasjonale
pengefond og beregninger som Statistisk
Sentralbyrå har gjort, med andre
ord seriøse institusjoner. Den åpenbart
unge journalisten hadde fått rikelig med
spalteplass, og bra er det. Men jeg må
si: Velkommen etter!
Dette er problemstillinger Seniorbevegelsen
lenge har vært opptatt av og
som jeg ofte har behandlet i denne
spalte, ikke minst med utgangspunkt
i tyske aviser og tidsskrifter. Tyskland
er det land der man har hatt den mest
åpne og interessante diskusjon om
den demografiske utvikling, men siden
nesten ingen norske politikere eller
journalister kan lese tysk, har den gått
oss hus forbi. Men også i Frankrike,
Italia, Spania og Storbritannia, for ikke
å snakke om USA, har det vært mye
publisitet om disse fremtidsutsikter.
Det foreligger forskjellige fremtidsscenarier,
noen meget dramatiske, andre
ikke fullt så ille, men ingen særlig optimistiske.
Likevel møter vi den samme
regla: Norge er bedre rustet enn mange
andre land!
Til det er å si: Både ja og nei. På den
ene siden har Stortinget vedtatt en
reform som skal gi en slags levealderjustering
av fremtidige pensjoner.
Håpet er at økningen i levealderen ikke
i særlig grad skal påvirke folketrygdens
utgifter til alderspensjon. Men det er
gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
Når det blir for mange av oss
bare et håp. Vi vet det ikke med sikkerhet.
Allerede nå frykter enkelte grupper
at de vil komme dårligere ut.
Dessuten kommer det et meget
vesentlig forbehold som ikke går på
selve pensjonene, men på de raskt
økende utgifter til helse og omsorg for
de eldre. Dette diskuteres med større
åpenhet på Kontinentet enn i Norge.
I Tyskland foreligger det grundige
undersøkelser som viser at selv om de
eldres helse forbedres, så vil de såkalte
aldersykdommer øke dramatisk. I
2050 vil Tyskland ha dobbelt så mange
demenssyke som idag, lungelidelser vil
øke med nesten 200 prosent, hjerteinfarkt
med 75 prosent og slagtilfeller
med 62 prosent. Diabetes vil øke noe
mindre (22 prosent), men likevel nok til
at det vil belaste helsevesenet betraktelig.
Og denne utgiftsøkning kommer
altså i tillegg til større utbetalinger til
pensjoner.
I Norge er politikere og byråkratiet så
selvtilfredse og vi nordmenn kanskje
så dumsnille at vi ikke tar dette inn over
oss. I Tyskland sier en av de fremste
ekspertene, Andreas Köhler (sjef for
Kassenärztliche Bundesvereinigung)
at man kan ikke vente med å ta grep
til katastrofen er der. Allerede nå må
det gjøres noe, som f.eks. et nytt
legehonorarsystem som avspeiler den
reelle helsetilstand og den behandling
pasientene virkelig har fått.
I neste omgang skal de se på de
galopperende medisinpriser og tendensen
til å overmedisinere de eldre. Den
som har tatt en titt i medisinskapet til
gamle mennesker, blir slått av hvor mye
som finnes der av piller, salver etc og
hvor liten oversikt folk har. Det er overraskende
at det ikke skjer flere ulykker.
Et annet spørsmål som diskuteres i
Tyskland, er hvor mye barna og familien
forøvrig i fremtiden skal betale for de
gamles helse, og hvor mye disse må
forsikre seg på forhånd. I Norge er det
nærmest tabu å gå inn i denne materie,
men vi vet at på grunn av svikten i det
offentlige helsevesen er det mange
barn, barnebarn og søsken som må
gi sine kjære pleie og betaler både
det ene og det andre. Men det vil ikke
politikerne snakke om, i hvert fall ikke
når det nærmer seg valg.
Norge får i fremtiden et uløst statsfinansielt
problem, når vi i tillegg til pensjoner
for stadig flere mennesker skal
dekke de økende helse- og omsorgsutgifter.
Selv om standarden på disse
tjenester ikke blir bedre enn den er
idag, og det bør vi jo ikke slå oss til ro
med, vil det bli en enorm vekst i helse-
og omsorgsutgifter. Dette vil ifølge
Statistisk Sentralbyrå øke mer enn
inntektsgrunnlaget, det vil si skatteinntektene.
Politikere og byråkrater som
ikke tar dette inn over seg i tide, lider
av overmot og selvtilfredshet. Vi vet hva
straffen for hybris er.
kRONikk side 49