øvingsavdelingen som læringsarena - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

Ingebjørg Strand, Høgskolen i Telemark, institutt for helsefag, 1998-2000. 9 HVORDAN FORBEREDER DU DEG TIL UNDERVISNING OG VEILEDNING? 9.1 Bakgrunn for spørsmålet Slagord som "Studenten i sentrum og Ansvar for egen læring" er godt kjent i høgere utdanning. Pettersen (1997) hevder at slagordene ofte begrenser seg til en form for pedagogisk moralisme og ansvarsfraskrivelse. Fordi læreren i for stor grad tror at når de har lagt fram kunnskapen sin må studentene selv ta ansvar for læringen i forhold til studiets mål. Dermed må studentene selv kunne integrere og finne fram til sammenhengen mellom det teoretiske stoffet og skolens krav. Dette må forstås dit hen at når kunnskapen er "forelest" har læreren gjort sitt. Ut fra dette syn på undervisning kan studentene oppfatte læreren som om vedkommende står der med pekefingrenen sin. Dette blir kanskje ekstra provoserende når valget av undervisning eller veiledningsmetoder i for liten grad oppmuntrer studentene til aktiv deltakelse eller kunnskapssøking. Resultatet kan bli at studentene blir uvirksomme og mindre ansvarsbevisste, nesten uten at de selv merker det. I utgangspunktet trodde jeg at studentenes forventninger ville virke inn hva de lærer. På samme måten mente jeg at studentenes forberedelser til oppmøte i øvingsavdelingen ville påvirke læringsprosessene og dermed læringsresultatene. Jeg hadde videre en antakelse om at studenter som kom forberedt til undervisning og veiledning på øvingsavdelingen, lettere ville kunne lære mer. Min filosofi er at måten studentene behandles på er avgjørende for læringsresultatet. Oppfatter lærerne studentene som umodne og ansvarsløse kan de bli det. Lærerens grunnleggende menneskesyn blir derfor avgjørende for læringen. Dette er også i tråd med Moxsnes humanistiske læringsprinsipper. 9.2 Funn: Samtlige 224 studenter (fra alle tre årskullene) svarte at de ønsket å komme forberedt til undervisningen. Halvparten av studentene klarte å sette disse intensjonene ut i livet. Grunnene til at kun halvparten av våre studenter ikke hadde fått etablert gode lesevaner er vanskelig å ha noe entydig svar på. Det som de fleste av studentene nevnte som årsak, var at de selv ikke var flinke nok til å disponere egen tid. Videre oppga de manglende eller mangelfull studieplanlegging som en god årsak nummer to. Flere av studentene nevnte også at "tyngre teoretiske fag", som anatomi, patologi, sosiologi, psykologi og farmakologi, i for stor grad tok deres oppmerksomhet og tid, og at de for sent forstod at disse fagene var et vurderingsgrunnlag for sykepleiefaget og en forutsetning for praktiske ferdigheter. Ingebjørg/M/Fou/Fou 1998-2000 28
9.3 Foreløpig kommentarer Ingebjørg Strand, Høgskolen i Telemark, institutt for helsefag, 1998-2000. Studentene ønsket at lærerne i større grad skulle kreve at de kom forberedt, slik at de ble utfordret til å strekke sine "mentale muskler". Dermed kunne også gode studievaner bli internalisert på et langt tidligere tidspunkt. Det var ingen stor forskjell mellom årsenhetene i årsakene til at studentene kom uforberedt. Forskjellen lå i at de studentene som hadde fått innarbeidet gode studievaner tidlig, så ut til å holde fast på disse, og videreutvikle dem. Det syntes også som at jo lenger studentene var kommet i studiene uten å ha fått innlært positive vanen om å være forberedt, det vil si for eksempel å lese pensum, jo vanskeligere var det for dem også å møte forberedt til timene på avdelingen. De som møtte forberedt hadde ulike framgangsmåter for hvordan de forberedte seg. Disse studentene satte krav til seg selv, og hadde større tro på verdien av å lese pensum på forhånd. De mente at de fikk brukt seg selv mer effektivt i undervisningen når de møtte godt forberedt, og de forebygde stor grad av mestringssvikt. Disse studentene uttrykte også at forberedelsene etter hvert tok mindre og mindre tid. Når de først var blitt vant med å "søke" i pensum gikk det raskere og raskere, samt at de fikk sekundæreffekter som bedre å kunne se sammenhengen mellom å kople og anvende kunnskap, ferdigheter og holdninger. Følgende uttalelser uttrykker studentenes intensjoner og interesse om å forberede seg: "Jeg leser gjennom stoffet som er anbefalt til dagen. Det har jeg hatt stort utbytte av, da lærer jeg mer, det vil si forstår lettere. Vet ikke om jeg av den grunn blir flinkere til å "få" det inn i fingrene, men jeg skjønner i alle fall intensjonen i de ulike prosedyrene bedre, når jeg har lest pensum på forhånd. Dermed blir jeg heller ikke så passiv i situasjonen. Får også et annet grunnlag for å stille spørsmål" (1. års student). "Forbereder meg ofte på forhånd. Har oppdaget at når jeg gjør det får jeg en bedre forståelse. Denne forhåndsforståelsen jeg da får synes jeg er nødvendig for læring, utbyttet blir bedre. Jeg får maksimalt utbytte av den korte tiden vi er på øvingsavdelingen. Leser gjennom litteratur som hører til undervisningen. Prater med andre studenter om det vi skal gjennomgå, noen ganger kollokverer gruppa vår” (2. års student). "Når jeg er forberedt blir jeg tryggere, da tør jeg være mer kreativ og grensesprengende. Søker også i litteraturen i forhold til tema og snakker med medstudenter om hva vi skal gjøre. Prøver å få en selvforståelse før jeg møter opp. Har erfart at jeg også kan forbedre meg etterpå om en kan kalle dette forberedelse (?) Det blir i alle fall en forberedelse rettet mot praksisen på avdelingene. Etter undervisningen på øvingsavdelingen reflektere jeg over den teoretiske kunnskapen som krevdes i tillegg til den praktisk kunnskapen som jeg gjorde meg nytte av” (3. års student). Ingebjørg/M/Fou/Fou 1998-2000 29
Page 1 and 2: Ingebjørg Strand, Høgskolen i Tel
Page 3 and 4: SAMMENDRAG Ingebjørg Strand, Høgs
Page 7 and 8: 1 INNLEDNING Ingebjørg Strand, Hø
Page 17 and 18: 4.5 Atferd via "av - og pålæring"
Page 23 and 24: 7.3 Foreløpige kommentarer Ingebj
Page 27: Ingebjørg Strand, Høgskolen i Tel
Page 35 and 36: 11.1.2 Trygghet som livsytring Inge
Page 37 and 38: Johannesen (1999: 79) skriver om at
Page 57 and 58: 14.1 Fornuft og følelser Ingebjør
Page 67 and 68: 15.3 Oppsummering Ingebjørg Strand
Page 69 and 70: Planlegging Ingebjørg Strand, Høg
Page 73 and 74: Avsluttende kommentarer Denne studi
Page 79 and 80:
Ingebjørg Strand, Høgskolen i Tel
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
show all

øvingsavdelingen som læringsarena - TEORA - Høgskolen i Telemark

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?