øvingsavdelingen som læringsarena - TEORA - Høgskolen i Telemark

Ingebjørg Strand, Høgskolen i Telemark, institutt for helsefag, 1998-2000.
Studentene mener de får mer mot til å prøve seg ut når omgivelsene er trygge. En student
beskriver sine opplevelser og erfaringer slik:
"Jeg prater med andre studenter om det vi skal gå inn på, noen ganger kollokverer
gruppa vår. Jeg prøver å lese på det emne vi skal ha. Det gjorde jeg i alle fall i første
året, men har vært dårligere i dette året, særlig før jul. Jeg har vært redd for å dumme
meg ut, og har vært ganske utrygg. Nå har jeg lært at det hjelper å forberede seg. Da
blir jeg tryggere. Dessuten har jeg oppdaget at jeg lærer mer av det selv, når jeg tørr
sprenge noen grenser!” (2.årsstudent).
Det er først når studentene opplever tryggheten at de våger. Dette fordi trygghet og tillit i
læresituasjonene virker engasjerende på studentene ikke minst på områder hvor det settes krav
til at de må ta standpunkt eller valg.
11.1.1 Trygghet og tillit
Behovet for trygghet er på samme måte som tillit en innstilling eller en subjektiv følelse en
person har overfor en annen, uttrykker studentene. Smestad Wisløff (1988: 72) understreker
at humanistiske psykologer, blant dem Maslow har vist at behovet for trygghet er en vesentlig
forutsetning for å utvikle en undring eller en lyst for å lære.
Studentene uttrykker at i et godt læringsmiljø tør de "bruke" følelsene sine under de ulike
erkjennelsesprosessene. Det er først gjennom tryggheten studentene får økt toleranse for
hverandre. Studentene mener dessuten at samhandlingen i undervisningen blir bedre når
tryggheten og tilliten er til stede, fordi det da skapes trivsel i læringssituasjonen.
En student skrev følgende:
"Har lært at trivselfaktoren er viktig i undervisningssituasjonen, for at jeg skal bli
trygg. Min empiriske påstand er at trivsel og trygghet er to sider av samme sak."
(3. årsstudent).
Dagens veiledningstilbud oppleves av studentene som tilfredsstillende. I tillegg erfarer de at
veiledningen er nyttig og at de lærer noe av den. Det virker motiverende og stimulerer til økt
engasjement når det gjelder å sette seg inn i de ulike kravene skolen forventer i forhold til
forventet studieprogresjon. Data i undersøkelsesmaterialet tilkjennegir dessuten entydig, at
tryggheten studentene føler i fellesskapet er viktig for læringen. Når den er tilstede blir
læringsevnen bedret, og de får virkeliggjort seg raskere. Nesten samtlige studenter mener at
et viktig "egentiltak" for å sikre trygghet i læresituasjonene vil være å forberede seg best
mulig til de skal på avdelingen. Min fortolkning av data er at studentene vil "på banen" selv
om det koster dem noe der og da. Studentene tilkjennegir at utrygghetsfølelsen oppleves
større "ute" fordi de i praksis kjenner seg mange ganger "alene" eller mer overlatt til seg selv,
enn når de er på øvingsavdelingen.
Ingebjørg/M/Fou/Fou 1998-2000
34