øvingsavdelingen som læringsarena - TEORA - Høgskolen i Telemark

11.1.2 Trygghet som livsytring
Ingebjørg Strand, Høgskolen i Telemark, institutt for helsefag, 1998-2000.
Studentene mener at det de opplever og erfarer i øvingsavdelingen både har en direkte og en
indirekte innflytelse på dem. Dette fordi lærers og medstudenters kontakt, kroppsspråk,
stemme, bevegelser, blikk og smil er av betydning for om de skal oppleve vekst og utvikling.
De mener videre at det først er når læringsmiljøet i øvingsavdelingen oppleves som godt, at
atferdsendring eller læring kan skje.
Martinsen (1991) bruker begrepet livsytringer om det som ytrer seg i situasjonen. I læringen
blir trygghet den "usynlige" plattformen som blir følbart når den ikke er til stede. I denne
studien beskriver studentene at livsytringene kommer til uttrykk i forholdet mellom student,
lærer og læresituasjonen. Når dette skjer blir studentene aktivt deltakende i sin egen
læresituasjon.
Trygghet blir således en livsytring som tidvis kan være knyttet til kroppen som et nonverbalt
uttrykk. Som eksempel viser jeg til Dale (1996) og til Mead (1934), som begge understreker
særlig håndens kontaktskapende betydning. Dette fordi hånden utvider menneskets evne til å
trygge, å isolere, å sortere, å velge ut og/eller holde fast ved utvalgte impulser i det
omkringliggende miljøet. Frøyen (1998) viser til at man innenfor kognitiv psykologi har vært
opptatt av at aktøren må sette inn sin mentale kraft, det vil si at personen selv må ønske å
gjennomføre de oppgavene han eller hun "blir gitt". Dette betyr at studenter lærer mest av det
som har mening eller betyr noe for dem.
Mange studenter snakker om behovet for kroppslig trygghet ved innlæring av praktiske
ferdigheter. Særlig viktig er dette når deres egne opplevelser og følelser noen ganger blir
tematisert eller gitt oppmerksomhet. En student beskrev det på denne måten;
"Har blitt mer bevisst med kroppen, ikke bare på den. Dette har kommet sånn gradvis
og særlig gjennom alle den ferdighetstreningen vi har hatt på øvingsavdelingen. Tror
jeg oppdaget dette når vi lærte om hender og håndlag og om berøring. Denne læringen
var bevisstgjørende for meg fordi jeg fikk satt en del på plass inne i meg, opplevelser
som jeg kunne diskutere med lærer og medstudenter. Det å få tid til å dele de
opplevelsene som kommer fram når vi samhandler var nyttig for meg. Dette merker
jeg ekstra godt når vi er i små grupper på to og tre studenter rundt "en seng", det får
mening. Har erfart at munnen og resten av kroppen talte forskjellige språk. "
(3. årsstudent).
Studentene demonstrerer at det er "noe" som aktiverer og motiverer til handling og
holdningsendringer. De betoninger verdien av relasjoner, følelser, medvirkning og
meningsutveksling. Dette viser betydningen av ikke å ignorere de mer følelsesmessige eller
motivasjonelle sidene i kunnskapsoverføringen hvis en som lærer har ønsker om at studentene
skal bli deltakende i egen læresituasjon. Dette synes å være i tråd med Moxnes (1981)
humanistiske læringsprinsipper.
Ingebjørg/M/Fou/Fou 1998-2000
35