øvingsavdelingen som læringsarena - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

Ingebjørg Strand, Høgskolen i Telemark, institutt for helsefag, 1998-2000. 12 ØVINGSAVDELINGEN - EN ARENA MED ROM FOR ULIKE TYPER LÆRING Studentene lærer av å være sammen. Samtlige studenter i hele materialet (100 %) uttrykker på en eller annen måte det å være i sosial relasjoner er "et must" i deres ulike læringsprosesser. Det som hyppigst nevnes er at de lærer å kommunisere og at de får en personlig vekst. I tillegg er studentene svært samstemte om at det er positivt for dem å være sammen med lærerne i de ulike sosiale kontekstene på øvingsavdelingen. De tilkjennegir videre at læringen "går lettere" under slike forhold, fordi avstanden mellom studentene og lærerne da blir "minst" mulig. I tillegg får studentene muligheter for å kunne spørre lærer umiddelbart. Flere kommenterer dessuten betydningen av at de sammen med lærerne fikk muligheter for også å imitere med innsikt. Det gjorde at de lettere kom i gang praktisk handling. Når studentene så fikk vist sine ferdigheter ville de gjerne stille spørsmål. I samhandlingene mellom studentene og lærer om teknikk eller måter handlingene kunne gjøres på, fikk fagspråket næring og utviklet seg. Flere av studentene nevnte at de dermed fikk en bedre forståelse for sentrale begreper knyttet til faget i dette sosiale fellesskapet. Således mener studentene at de ble berørt på flere måter, særlig atferds - og meningsmessig, av å være i ulike læresituasjoner og tilhøre ulike grupper. Flere studenter framhevet som positivt at sammensetningen av gruppene varierte. Dette begrunnet de med at selv om det var nyttig å ha tilhørighet til en fast gruppe, hadde de også utbytte av å komme inn i en nye grupper, sånn etter hvert. På den måten ble de kjent med medstudenter som de til vanlig ikke ville ha søkt kontakt med. Å ha sosial tilhørighet understreket de som viktig, både kognitivt og følelsesmessig. Betydningen av sosial tilhørighet mente de hadde vært størst i starten av utdanningen. Steen-Olsen (2000) viser at verdier som tilhørighet, trygghet, spenning, frihet og selvrealisering er viktige verdier for studenter. Hun mener derfor at det er galt å sende studenter inn i en alenetilværelse de selv ikke ønsker, og som det er svært vanlig i de fleste studiene. I hennes undersøkelse framkom det hele 74 % av studentene prioriterte tilhørighet som det viktigste for det "gode liv". Dersom det er slik at studenter mistrives, blir det ikke billigere på lang sikt å ta inn nye studenter for så å la dem seile sin egen sjø, hevder Steen- Olsen. Ingebjørg/M/Fou/Fou 1998-2000 40
Ingebjørg Strand, Høgskolen i Telemark, institutt for helsefag, 1998-2000. 12.1 Øvingsavdeling er et sted med mulighet for innstudering og utprøving Lava (1999) peker på at en viktig inngangsport til læringen er deltakelse i sosial praksis. Dette fordi studenter får internalisert elementer fra miljøet, ved at disse settes i forbindelse med ulik problemløsningssituasjoner. Øvingsavdelingen er ut fra studentenes beskrivelser et slikt sted. De beskriver avdelingen som en læringshage, med fokus på læring. Videre poengteres det at omgangsformen er "fri", og at det er tillatt å prøve seg ut. Studentene framhever som positivt at avdelingen også er en arena hvor "skolen råder", og hvor dialog og refleksjon i og over ulike praktiske handlinger settes i sentrum, og hvor pedagogisk veiledning er et tilbud. I den sosiale interaksjonen på avdelingen beskriver studentene at de blir delaktige i de ulike læringsprosesser; det være seg i forhold til handlemåter, standpunkter eller oppførsel. I den sosiale interaksjonen på avdelingen veves de inn i et ulike former for forpliktende fellesskap. Dermed blir læring bevegelse i praksis gjennom utøvelse og ved øvelse, og en prosess hvor studentene opplever at det blir "mer" av noe. Læringsmulighetene og læringsformen oppleves og erfares dermed som nyttige, ved at det gir mening i å være der. Tre studenter ordla betydningen om det de hadde lært på øvingsavdelingen på følgende måte: "Jeg har lært at etter at jeg har vært på øvingsavdelingen, gjelder det å ta kunnskapen raskt i bruk, da forsøker jeg å få praktisert det jeg har lært, trener ofte sammen med gruppa mi på kveldene." (1. årsstudent). "Lærer av å være på øvingsavdelingen, fordi det er et sted hvor jeg kan la tankene utfolde seg i fred og ro, får også mer tid til å tenke gjennom det jeg skal gjøre der." (2.årsstudent). "Jo bedre forståelse jeg har av meg selv, jo bedre opplever jeg min situasjon som student. Når jeg øver sammen med de andre studentene og ikke får det til, blir jeg ikke lenger så urolig. Skjønner jeg at når kravene overstiger min kapasitet, er det tillatt å få økt puls, blodtrykk og ikke alltid tenke klart. Det nye er at jeg har funnet fram til måter å løse dette på. Jeg går på toalettet, får jeg noen minutter der, klarer jeg å koble av, bruker noe av det jeg lærte da vi hadde om avspenning. Har prøvd det ut på pasienter, det virker! Tidligere sleit jeg mer, da gjorde jeg flere tullete feil, særlig var koordineringen dårlig. Tåler mer stress. Når jeg nå blir svett i hendene, skjønner jeg at nå må jeg skjerpe meg, fordi jeg står overfor en vanskelig oppgave, blir ikke så lett ut av spill lenger. Har forstått, at skal en lære noe må en tåle enkelte utfordringer. Jeg forstår også mer av det jeg lest for eksempel i psykologien og om dette med høyre og venstre hjernehalvdel, det går framover." (3. årsstudent). Martinsen (2000 A) påstår at når en lever i små "rom" må det ofte luftes, ellers kan en føle seg inneklemt, fastlåst eller ufri. Som lærer i kontakt med praksis har jeg erfart at studenter kan ha grunn til å føle seg fastlåst i sine praksisstudier, fordi arbeidsplassens ønske om hjelp til den daglige driften ofte kommer i konflikt med studentenes egne læringsbehov eller krav fra skolen. I praksis er det store fordringer til effektivitet og arbeidsmengde, og kontekst skifter raskt. Fokus er rettet mot pasientenes behov, og ikke primært studentenes læring. I slike situasjoner vil studentene kunne føle seg ufrie. Irritasjon og ergrelse kan bli begge parters utbytte, ikke læring. Ingebjørg/M/Fou/Fou 1998-2000 41
Page 1 and 2: Ingebjørg Strand, Høgskolen i Tel
Page 3 and 4: SAMMENDRAG Ingebjørg Strand, Høgs
Page 7 and 8: 1 INNLEDNING Ingebjørg Strand, Hø
Page 17 and 18: 4.5 Atferd via "av - og pålæring"
Page 23 and 24: 7.3 Foreløpige kommentarer Ingebj
Page 29 and 30: 9.3 Foreløpig kommentarer Ingebjø
Page 35 and 36: 11.1.2 Trygghet som livsytring Inge
Page 37 and 38: Johannesen (1999: 79) skriver om at
Page 39: Ingebjørg Strand, Høgskolen i Tel
Page 57 and 58: 14.1 Fornuft og følelser Ingebjør
Page 67 and 68: 15.3 Oppsummering Ingebjørg Strand
Page 69 and 70: Planlegging Ingebjørg Strand, Høg
Page 73 and 74: Avsluttende kommentarer Denne studi

øvingsavdelingen som læringsarena - TEORA - Høgskolen i Telemark

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?