GS1 Fokus nr. 4

More documents

Recommendations

Info

R F I D / E P C RFID-basert EAS i kampen økende butikktyverier Nasking, tyverier fra ansatte, svinn i verdikjeden ellers og organisert kriminalitet utgjør nå 664 milliarder kroner på verdensbasis. Det tilsvarer 1,45 prosent av butikksalget. I Norge beløper tyveriene seg til ca. 3,1 milliarder kroner. Klesbransjen er hardest rammet. Nå tas RFID-basert EAS i bruk for å redusere omfanget av tyveriene. Nylig kom The Global Retail Theft Barometer 2011. Den omfatter undersøkelser i 43 land, og er den mest omfattende rapporten om butikktyverier i verden. Rapporten er utarbeidet av Centre for Retail Research i Nottingham i England. 6,1 millioner tyver. I landene som deltok i undersøkelsen ble det tatt hele 6,1 millioner butikktyver. Av disse ble 5,2 millioner tatt for nasking, mens det ble avslørt 884.000 utro tjenere blant butikkenes ansatte. Mens gjennomsnittsbeløp for stjålne varer utgjorde ca. 1.100 kroner ved nasking, økte det til ca. 9.350 kroner i de tilfellene butikkenes egne ansatte forsynte seg urettmessig. Butikktyver sto for 43,7 prosent av tapene, mens egne ansatte hadde en andel på 35 prosent. Resten dreier seg om svinn på grunn av andre interne og eksterne feil og mangler. - Det er et tankekors at ansatte stjeler varer som har åtte ganger høyere verdi. Dette viser at det er viktig å ha et sterkt internt fokus når man skal sikre seg bedre mot tyverier, heter det i rapporten. Klær mest utsatt. I Norge utgjorde tyverier og svinn 1,35 prosent av samlet omsetning, en økning på 7,1 prosent fra året før. I Sverige utgjør andelen 1,4 prosent etter en økning på 4,5 prosent. I Danmark er andelen 1,29 prosent etter en økning fra året før på 6,6 prosent. Totalt for Europa er andelen 1,39 prosent med en økning på 7,8 prosent. Rapporten viser at klesbransjen er mest utsatt. Her er tyveriandelen på hele 1,87 prosent av totalt salg på verdensbasis. Deretter følger helse- og kosmetikkbransjen med 1,79 prosent. 16 Ser vi på enkeltprodukter, topper barberblader og barberutstyr, kosmetiske kremer og parfyme, smarttelefoner og elektronisk utstyr. Iverksetter tiltak. Internasjonal varehandel iverksetter tiltak mot de økte tyveriene. I or ble det brukt 155 milliarder kroner på ulike sikkerhetstiltak, hvorav over 50 prosent med fokus på egne ansatte. Særlig tok man for seg bedre sikring av de 50 mest populære tyveriproduktene, og greide å få redusert svinnet med fire prosent i løpet av de siste to årene. Den mest populære sikringsmetode overfor de mest sårbare varelinjene, er Electronic Article Surveillance – eller EAS varesikring. Metoden brukes innen 43 prosent av varelinjene. Harde EAS-brikker brukes på 14 prosent av enkeltproduktene, 13,9 prosent er myke brikker, 11,2 prosent er inkorporert i produktet av produsent og 4,8 prosent er speialalarmer for accessoirer. EAS og RFID. Nå oppdager stadig flere aktører de mulighetene som ligger i RFID-teknologien i kampen mot tyveriene. I rapporten fremgår det at 19,2 prosent ser på RFID som et verktøy for å redusere svinn. 32 prosent mener at hoveddriveren bak en RFID-implementering er en kombinasjon av bedre intern oversikt, kontroll og økt varesikring. Det tyske klesselskapet Gerry Weber International AG kombinerer RFID med EAS i en tekstilbrikke, og ble årets RFID-vinner med sin løsning. Nå kommer en ny RFID-brikke som også har en alarmtråd. Hvis den for eksempel brytes i et prøverom, gir den signal som kan føre til alarm i butikken med informasjon om hvilket prøverom og hvilket plagg alarmen gjelder. Teknologier i samspill. American Apparel i Los Angeles har installert RFID i mer enn 50 av sine totalt 285 butikker i USA, og regner med å komme opp i 100 i løpet av neste halvår. - Der vi har implementert RFID har butikktyveriene har gått ned med i gjennomsnitt 55 prosent. For enkelte butikker er nedgangen på hele 75 prosent, sier IT-direktør Stacy Shulman. - Jeg er imidlertid ikke sikker på om RFID vil være tilstrekkelig som det eneste verktøyet for bedre varesikring. Derfor har vi valgt å kombinere teknologien med EAS-systemet. Jeg ser styrken til EAS først og fremst når det gjelder sikring mot butikktyverier, mens RFID
mot har sin sterke side mot internt svinn, som står for ca. 60 prosent. Vi har funnet ut at vi ved RFID-basert EAS, oppnår minst 30 prosent mer effektivitet innen varesikringen enn ved EAS alene, sier hun. Hvorfor RFID? Teknologien gir til enhver tid full oversikt over verdikjeden. Gjennom brikker på produkter og lesere av informasjon, har man hele tiden oversikt over når, hvor og hva når det gjelder tyverier og svinn – og man ledes til hvem og hvordan. Det er særlig to ting ved RFID, som ingen andre teknologier har: Datafangst og deling av informasjon for å lokalisere tyverier og identifisere hva som plutselig mangler for raskt å kunne vedlikeholde verdikjeden og unngå situasjoner som tomt-i-hyllen. - Dette er svært viktig for oss, fortsetter Shulman og peker på at RFID-teknologien gjør at man har en varenøyaktighet i butikkene på hele 99,8 prosent. - Vi får nå informasjonen i sanntid, ikke en uke etterpå, legger hun til. Finsk klesbransje i gang med stort RFID-prosjekt Finsk klesbransje har fått øynene opp for de betydelige potensialer som ligger i implementering av RFID/EPC. <strong>GS1</strong> Finland har tatt initiativ til et omfattende prosjekt med deltagelse fra flere av de største produsentene, kleskjedene og andre aktører i verdikjeden. Prosjektet skal strekke seg over 17 måneder. Prosjektet gjennomføres i regi av <strong>GS1</strong> Finland, RFIDLab Finland, Aalto University of Technology og Helsinki Metropolia University of Applied Sciences i samarbeid med klesbransjen. Budsjettet er på 650.000 euro, og prosjektet støttes bl.a. av Tekes, som er den største offentlige finansieringsinstitusjonen innen forskning, utvikling og innovasjon i Finland. Prosjektet skal avsluttes ved utgangen av 2013. Omfattende prosjekt. Prosjektet starter med innsamling av informasjon fra finske klesselskaper som allerede har tatt i bruk RFID/EPC, samt fra utvikling og erfaringer fra utlandet. Ut fra dette vil man kartlegge gevinstpotensialer knyttet til teknologien. Deretter vil man teste ut RFID/EPC i utvalgte virksomheter for få frem praktisk kunnskap. Til slutt vil man utforme et veikart for implementering i stor skala, samtidig som de impliserte virksomhetene vil kunne ha tilgjengelige kompetanse og verktøy som er nødvendig for gjennomføringen. Det legges opp til et aktivt samspill mellom deltagerne i prosjektet, det blir en rekke work shops og bedriftsbesøk. Store potensialer. Initiativtagerne ser store potensialer knyttet til RFID/EPC for klesbransjen. I tillegg til en kraftig effektivisering av hele verdikjeden for eksempel ved automatisk varemottak, ser man også en mulighet for raskere å kunne fange opp endringer i kundeetterspørsel. Viktige aktører. Finsk klesbransje er ikke helt ukjent med bruk av RFID/EPC. Moteselskapet Naisten Pukutehdas (NP) med sine butikker i Finland og Russland, startet allerede i 2007 opp RFID-basert logistikkjede og har gode erfaringer. NP deltar i prosjektet sammen med Masi Company – produsent av blant annet fritidsklær, Nanso Group som produserer tekstiler til undertøy, strømper og nattøy, samt Turo Tailor som produserer kvalitetskolleksjoner av dresser, jakker og bukser. Masi Company som er en stor produsent av bl.a. fritidsklær, er med i det finske RFIDprosjektet. 17
Page 1 and 2: GS1 - The global language of busine
Page 3 and 4: Mye spennende starter ofte med et m
Page 5 and 6: Krevende fremtid. - Handelskonferan
Page 7 and 8: Cubus vant Handelsprisen 2011 - ska
Page 9 and 10: Fra delseminaret ”Smartere verdik
Page 11 and 12: - Det koster tid, krefter og penger
Page 13 and 14: ør vi foretar investeringer Hvorda
Page 18: R F I D / E P C Stor tro på RFID-b
Page 21 and 22: og ut fra dette å kunne utarbeide
Page 23 and 24: Bedre kvalitet på grunndata er sv
Page 25 and 26: - Mange produkter har dessverre fei
Page 27 and 28: Kursdeltakere og forelesere på gru
Page 29 and 30: From Farm to Fork University of Wol
Page 31 and 32: RFID Journals Europakonferanse til
Page 33 and 34: Velsmakende fra Kolonihagen Bakeri
Page 36: Returadresse: GS1 Norway, Postboks

GS1 Fokus nr. 4

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?