F NR 10 oktober 2012

Postabonnement B 

Returadresse 

Forsvarets respons senter 

Bygning 65 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2012 

INTERPRESS NORGE 

ISSN 0809-845X Kr. 39,- 

NR 10 12 

OKTOBER 

RETURUKE 44 FORSVARETS FORUM 

GRENSEVAKT 

Vernepliktige vokter Natos yttergrense. SIDE 42

iletet 

FLYSHOW: Åtte jagarfly frå Patrouille 

de France sørgde for ei spektakulær 

avslutting på flyshowet i Oslo 

1. september, under 100 årsfeiringa 

for Norsk militær luftmakt. Ifølgje 

Forsvaret var det 150 000 vitjarar på 

arrangementet på Rådhusplassen. 

I tillegg var det mange som fekk med 

seg flyshowet frå tak, balkongar og 

høgder rundt om i byen. Biletet er 

teke på Grefsenkollen. 

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

4 OKTOBER 2012 

OKTOBER 2012 

5

Skarp innhold øving 

Kirurger opererer på griser for å redde liv. 20 


profil 

Mohrs historier 

kultur 

Bimboer i Borneo-jungelen 

John Øyvind Livden har laget tv-program med norske jenter i Borneo-jungelen. 68 

aktuelt 

Den historiske overtakelsen 

Norske soldater er ute av Faryab. Afghanerne har tatt over Camp Meymaneh. 30 

Foto: WERNER JUVIK 

Fra kjøkkenbordet forteller Wilhelm Mohr 

noen av sine historier fra annen verdenskrig. 

52 

Foto: TV2 Foto: STIAN SOLUM/FMS 

11 

13 

FORSIDEN: 

Grensesoldater på vakt ved observasjonspost 247. 


8 Kort fortalt 

10 Dette skjer 

HARALD SUNDE, forsvarssjef 

««Norge vil fort - 

satt ha viktige 

militære bidrag i 

ISAF» 

12 Seks måneders ekstra tjeneste 

«Statsbudsjettet vil 

vise hvor rystet 

regjeringen ble av 22. 

juli–kommisjonens 

rapport» 

ASLAK BONDE, politiskanalyse.no 

15 Cyberforsvaret 

27 Livet: Roger Jakobsen 

28 NSM-målet 

34 Kvinneforskjellen 

38 Ny serie: Veteranene 

42 Dokument: Nordområdene 

56 Utland 

58 Mediegruppen: Cuba-krisen 

59 Meniges mening 

62 Forsvaret og jeg: Erik Thorstvedt 

65 Miniportrett: Mari Skåre 

66 Aktiv: Trening med disiplin 

74 Kryssord 

77 Forsvarets informasjonssider 

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 24. SEPTEMBER 


7

kort fortalt 

Satt ut av stråling 

Under øvelse Northern Eagle ble KV 

Nordkapp utsatt for uønsket bestråling. 

Hendelsen oppsto i forbindelse med samøving 

med det amerikanske marinefartøyet 

USS Farragut. 

– En person ble sendt til sykehus, tre 

personer ble holdt på sykestua ombord. Det 

ble gjort medisinske undersøkelser og to av 

personene ble sykemeldt i en uke. En person 

er fortsatt sykemeldt, forteller flaggkommandør 

Lars Saunes, sjef i Kystvakten. 

Fartøyet ble tatt ut av øvelsen, men har 

vært tilbake i operativ tjeneste siden 12. 

september. Det har ikke blitt rapportert om 

nye sykdomstilfeller. Nå avventer Saunes 

rapporten til granskingskommisjonen som 

Forsvarets operative hovedkvarter har satt 

ned. Den er i skrivende stund ikke klar. 

Katastrofeutvalg 

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal 

gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, 

Heimevernet (HV) og Politireserven, for å 

sikre at staten bruker forsterkningsressursene 

effektivt ved større hendelser. 

Utvalget ledes av fylkesmann Ann-Kristin 

Olsen fra Kristiansand. Medlemmer er av - 

delingsleder Ann Christin Olsen-Haines 

(Tønsberg), generalmajor Morten Haga Lunde 

(Sandvika), politiinspektør Heidi Kløkstad 

(Bodø), organisasjonsleder Jon Halvorsen 

(Oslo) og ordfører Alfred Bjørlo (Eid). 

Vil legge om 

I en ny rapport 

fra Forsvarets 

forskningsinstitutt 

foreslås 

det drastiske 

endringer av 

Hærens og HVs oppbygning. Tiltakene som 

blir foreslått i «Fremtidens landmakt – veivalg 

mot et fremtidig norsk landmakt i 

balanse», er blant annet å fjerne første - 

gangs tjenesten og i stedet basere seg på 

verving for å få et mer robust forsvar som 

kan løse oppdrag innen- og utenlands. 

Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister 

Espen Barth Eide stiller seg imidlertid 

kritisk til forslagene som bli fremmet: 

– Gjennom førstegangstjenesten, der 

soldatene får vist seg fram, kan du også 

velge på øverste hylle og kan unngå uheldige 

holdninger. Dette gir en vervet hær ingen 

garanti for, sier Barth Eide ifølge NTB. 


Strøm-Erichsen er tilbake 

– Velkommen hjem, sa Espen Barth Eide 

21. september da han overrakte blomster og 

nøkkel til Anne-Grete Strøm-Erichsen – tre år 

etter at hun forsvant til Helse- og omsorgsdepartementet 

fra nettopp Forsvarsdepartementet. 

Strøm-Erichsen selv beskrev 

det som en ære og glede å være tilbake som 

forsvarsminister og sa at det på langt nær er en 

retrettstilling. 

– Vi fikk til utrolig mye forrige gang jeg var 

her. Nå gleder jeg meg til å jobbe med ny 

personell- og kompetansemelding. I min for- 

Lov til å diskriminere 

I sesjonens første del utelukkes alle med 

diagnosen ADHD (hyperkinetiske forstyrrelser). 

Interesseorganisasjonen ADHD Norge 

har kjempet for en individuell vurdering av den 

enkelte, noe Forsvarsdepartementet skal ha 

lagd en liten åpning for. 

I fjor konkluderte likestillingsombudet med 

at det ikke er i strid med loven å la være å innkalle 

personer med ADHD til førstegangstjeneste. 

Avgjørelsen ble påklaget og endte i 

likestillings- og diskrimineringsnemnda. I 

september kom den endelige avgjørelsen. Med 

fire mot én stemme kom nemnda frem til at 

unntaket i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 

må anvendes. Nemnda konkluderer med 

at særlige hensyn gjør seg gjeldende ved Forsvarets 

virksomhet, at det foreligger en reell 

mulighet for individuell behandling og at 

sesjonsordningen ikke er i strid med loven. 

– Forsvaret blir trodd på at det foreligger en 

individuell vurderingsmulighet. Vi mener jo at 

det er feil, i praksis foregår det ingen slik 

vurdering, sier generalsekretær Tor Eikeland i 

rige periode ble det mye fokus på baser og 

kapasiteter, men Forsvaret handler også om 

mennesker, sier hun. 

Det ble utnevnt både ny statssekretær og 

politisk rådgiver. Roger Ingebrigtsen går til 

Nærings- og handelsdepartementet, mens 

Ingrid Johansen Aune og Kathrine Raadim (i 

permisjon) følger Espen Barth Eide til Utenriksdepartementet. 

Inn kommer statssekretær 

Eirik Øwre Thorshaug (fra Justisdepartementet) 

og politisk rådgiver Atle 

Ottesen. 

DEJA VU: I 2005 ble Anne-Grete Strøm-Erichsen ny forsvarsminister. Da var Espen Barth Eide 

statssekretær. Nå overtok Strøm-Erichsen etter Barth Eide. Foto: ARNE FLAATEN 

Forsvaret får fortsette å diskriminere ungdom med ADHD-diagnose. 

ADHD Norge. 

Major og lege Helge Opøien ved sanitetskontoret 

i Vernepliktsverket sier at alle som avvises 

ved sesjon del én får et brev hvor 

ankemuligheter klargjøres: 

– Vi skal være klar over at 30 prosent av de 

unge med ADHD-diagnose vokser lidelsen av 

seg til voksen alder, så det ligger en mulighet 

her. Jeg vet i hvert fall om tre tilfeller hvor slike 

ungdommer har kommet gjennom nåløyet. 

Men vi har nok også folk inne både i Forsvaret 

og politiet som ikke burde vært der. 

– Man kan vel la være å opplyse om ADHD på 

sesjonen? 

– Ja, man kan la være å svare ærlig. Men det er 

alvorlig, og kan få straffefølger. Det er viktig at 

soldater ikke har problemer med å kontrollere 

adferden i akutte situasjoner, sier Opøien. 

Helsedirektoratet anslår at mellom tre og fem 

prosent av unge i dag har ADHD. 

TORBJØRN LØVLAND 

F er utgitt av Forsvarets forum på 

oppdrag frå Forsvars staben. Bladet 

har som oppgåve å for midle informasjon 

og debatt. Redaksjonen har 

ei fri og uavhengig stilling formulert 

i Lov om redaksjonell fridom 

i media og Redaktørplakaten. Inn - 

haldet treng difor ikkje vere uttrykk 

for kva den politiske eller militære 

leiinga måtte meine. 

Telefon: 23 09 20 30 

Medlem av: 

European Military 

Press Association 

F • Forsvarets 

forum ønskjer å 

rette seg etter 

reglar for god presse skikk slik desse 

er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. 

Den som meiner seg ramma av 

urettmessig omtale i bladet, 

vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. 

Ein kan også klage til: 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

Dette produktet er trykt etter 

svært strenge miljøkrav og er 

Svanemerkt, CO2-nøytralt og 

100 prosent resirkulerbart. 

Trykk: Aktie trykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL 

Redaktør: ERLING EIKLI 

Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD 

Det er ikke slutt ennå 

Noe av det siste Espen Barth Eide gjorde som forsvarsminister, 

var å reise til Afghanistan og overdra 

leiren i Meymaneh til afghanske myndigheter. 

Samtidig markerte han at den norske styrken forlater 

Faryab-provinsen og overlater ansvaret til den 

afghanske sikkerhetsstyrken. 

Eide kalte det et veiskille for Faryab under en seremoni 

i leiren der Norges og Latvias forsvarsministre og forsvarssjefer 

var til stede, sammen med representanter fra 

amerikanske forsvarsmyndigheter, provinsguvernøren 

og representanter for afghanske militære og sivile 

myndigheter. 

Norske soldater har vært stasjonert i Faryab-provinsen 

de siste sju årene. Selv om de nå har forlatt leiren i 

Meymaneh er det slett ikke slutten på norsk militært 

engasjement i Afghanistan. 

De internasjonale soldatene i Meymaneh har i første 

omgang reist nærmere 40 mil, til ISAF-leiren i Mazar-e- 

Sharif, som nå om dagen er ganske tett befolket. Fra årsskiftet 

vil det imidlertid bli færre norske soldater i 

Afghanistan. 

Nå vil norske styrker bli konsentrert om Mazar-e-Sharif 

og hovedstaden Kabul. Norge vil bidra med personell til 

20 år siden 

redaksjonelt 

«Satsingen på sivile tiltak uteble, nå må de få 

hjelp som monner» 

■ Forsvarsbudsjettet for 1993 ga en reduksjon på over en 

halv milliard kroner. «Unntaksbudsjett» kalte forsvarsminister 

Johan Jørgen Holst det. «Øvingsdøgn rammes», sa 

forsvarssjef Torolf Rein, mens Forsvarets forum-redaktør Tor 

Eigil Stordahl brukte ordet «dramatisk». 

■ Norske soldater oppførte seg stadig bedre. En rapport for 

1991 viste at antall refselser lå på et historisk bunnivå. Denne 

rekorden så igjen ut til å bli slått i 1992, viste en kvartalsrapport 

utarbeidet av generaladvokat Arne Willy Dahl. 

en felles nordisk-latvisk enhet som skal trene opp 

afghansk politi i Mazar-e-Sharif og et C-130J Hercules 

transportfly stilles til Nato-styrkenes rådighet. Spesialstyrkene 

fortsetter treningen av det afghanske politiets 

beredskapsstyrke i Kabul. 

Isaf vil konsentrere innsatsen på færre steder i Afghanistan, 

og det er besluttet at ISAF-operasjonen skal 

avsluttes i 2014. Etter dette vil Norge bistå med noe 

rådgivning og opplæring, men i mye mindre omfang 

enn i dag. Vi skal fortsatt støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene 

- i hvert fall fram til 2017. 

Samtidig vil Norge videreføre den sivile bistanden. Det 

er viktig – uansett militær tilstedeværelse. Vårt land har 

bidratt mer enn de fleste med sivil hjelp. Når vi ser tilbake 

på det siste tiåret, syntes det som om altfor mange 

land for lenge trodde at soldater var løsningen for å få 

en fredelig og god utvikling i Afghanistan. Satsingen på 

sivile tiltak som skulle gjøre livet bedre og fremtiden 

mer lovende for innbyggerne har dessverre uteblitt. 

Skal afghanske ledere nå lykkes i å gi dem en tryggere 

tilværelse etter at de utenlandske militære styrkene 

reiser, må afghanerne få sivil hjelp – eksperter og 

materiell - som monner. Vi kan ikke glemme Afghanistan 

nå. 

50 år siden 

■ I regjeringens budsjettforslag ble forsørgertillegget for vernepliktige 

med hustru stående uendret, med 315 kroner per måned. 

Tillegget for første barn økte fra 126 til 351 kroner. Tilleggs - 

beløpet for hvert barn mer enn ett ble foreslått økt fra 96 til 150 

kroner. 

■ 50 prosent vernepliktsrabatt på flyreiser med SAS høres forlokkende 

ut. Men tilbudet ble mindre og mindre populært. 

Stadig oftere hendte det at unge menn i grønt ble nedpriori tert 

bak reisende med fullprisbilletter når det kom til flyplassene. 

Dette resulterte stadig vekk i refselser for «tjuvperm». 


9

dette skjer ›› oktober 

■ MØTE OG SEMINAR 

3/10: NUPI-seminar om framtidas fredsoperasjonar. 

9-10/10: Sentralt totalforsvarsforum i Bodø. 

9-10/10: Forsvarsministermøte i Brussel. 

10/10: «Våpen på ville vegar» i Studentersamfunnet 

Majorstua. 

16/10: Folk og Forsvar-konferanse på Bardufoss. 

17-18/10: FIF-seminar Gardermoen. 

21/10: «Krig og kjærleik», foredrag på Forsvarsmuseet. 

22-24/10: AUSA – årleg materiellmøte Washington. 

22-26/10: Land Warfare Conference, Australia. 

23-25/10: Nato sin industrikonferanse i Roma. 

25/10: Høgteknologi og humanitær rett på Raude 

Kross-seminar i Oslo. 

25/10: Møte i NORDEFCO i Danmark. 

25-26/10: UD sin konferanse om Nordområda i Bodø. 

29/10: Alexandra Bech Gjørv om samfunnstryggleik 

i Oslo mil. samfund. 

29-31/10: Leiargruppemøte FSJ. 

30/10: FFI-seminar om soldatar og helsebelastning. 

5-8/11: Nordisk forsvarsministermøte i Nairobi. 

6-7/11: Nordisk veterankonferanse i Oslo. 

■ KULTUR 

5/10: BrassWind i logen Bergen med Forsvarets musikk 

Vestlandet. 

11/10: Stabsmusikken på Akershus festning. 

18/10: Marinemusikken: Verdas beste marsjar i torpedoverkstaden 

Karljohansvern. 

20-21/10: Forsvarets musikk Vestlandet med Thorbjørn 

Egner i Stavanger og Bergen. 

24/10: SN-dagen. (FN-) 

27-28/10: Luftforsvarets musikk med Karius og Baktus i 

Børsa og Trondheim. 

4/10: Minnedagen, hovudmarkering på Akershus. 

■ IDRETT 

12/10: NM infanterilaup Sessvollmoen. 

■ ØVINGAR 

10-13/10: NSM-skyting Andøya. 

11/10: Joint Action, GSV og politiet. 

22-26/10: Cyberøving Jørstadmoen. 

29/10-2/11: Tyr, antiterror Austlandet. 

6/11: Start Gram. 

■ ANDRE HENDINGAR 

2-4/10: Forsvarssjefen vitjar sin finske kollega. 

8/10: Statsbudsjettet leggast fram. 

8-10/10: Storbritannia sin forsvarssjef i Noreg. 

10/10: Militær parade ved finsk statsbesøk i Oslo. 

12/10: Fredsprisvinnaren kunngjerast. 

12/10: Medaljeparade Akershus festning, OMLT. 

15/10: Opning av nasjonalt kompetansesenter for 

sikring av EBA. 

17-19/10: Soldat- og materiellkonferanse Praha. 

22-26/10: Euronaval, materiellmesse i Paris. 

24/10: Overlevering av feltsjukehus til Makedonia. 

29-31/10: Milcom, materiellmesse i USA. 

5-7/11: Latvias forsvarssjef i Noreg. 

10 


SKJERPINGS: Dei fleste leirane til Hæren vil ein dag i haust gjennomføre skjerpa terrorberedskap. 

Arkivfoto: ARNE FLAATEN 

Testar terrorberedskap 

Dei næraste vekene skal beredskapen mot terror prøvast i dei 

fleste av militærleirane i Hæren. 

Alle leirane der Operasjonsstøtte i Hæren 

er lokal, koordinerande myndigheit, skal 

gjennomføre ein test av terrorberedskapen i 

oktober og november. Det ligg føre eit planverk 

for den einskilde leiren, og personell frå 

Operasjonsstøtte vil kontrollere at auka 

beredskap skjer i tråd med desse planane. 

– Forsvarsstaben eller Forsvarets operative 

hovudkvarteret (FOH) fastset jo normalt ein 

beredskapsgrad, men lokale forhold kan 

gjere at ein lokal sjef innfører beredskap ut 

frå eigne omsyn. Alle må handle når det er 

nødvendig, og i nokre tilfelle er det ganske 

openbert at noko må skje for å auke tryggleiken 

i militærleirane, seier orlogskaptein 

Jens Håkonsen i Hærens operasjonsstøtteavdeling. 

Skjerpa. Døme på at terrorberedskapen 

aukast har vi etter at tårna i USA blei 

angripne. Andre døme ligg nærare i tid, som 

på ettermiddagen 22. juli i fjor, då Alfa blei 

beordra av Forsvarsstaben. Det var eit 

generelt varsel om mogeleg uføreseieleg 

terror. Seinare på kvelden blei beredskapssteg 

Bravo innført for ei kortare tid. 

– I og med at vi skal kontrollere at plan- 

NB: 

verket vert følgt, må vi med testen ta éin leir 

om gongen. Vi skal prøve ikkje å uroe den 

daglege undervisninga unødig, men det er 

klart at dei fleste vil merke at kontrollen i 

porten vert skjerpa, og at ein ikkje kan setje 

frå seg køyrety og gjenstandar slik ein 

normalt gjer. Det er berre å samanlikne med 

flyplasstrygginga, seier Håkonsen. 

Han meiner det er viktig å revitalisere 

beredskapstanken. Sjølv var han på vakt på 

Olavsvern då Twin Towers vart lagde i 

ruinar, og kapteinen på eit amerikansk skip 

som låg ved kaia på basen, vart nokså uroa. 

Kontrollen med kven som slapp inn på 

basen, blei skjerpa. 

Årlege øvingar. Terrorberedskapen har fire 

steg, frå Alfa til Delta. Vurderinga av risikoen 

vert gjord av sjefar på alle nivå – og Nasjonal 

tryggingsmyndigheit. 

– Målet er jo å gjere oss mindre utsette for 

terrorhandlingar. Auka beredskap er for å 

tryggje personell og materiell. Kanskje kan 

vi få årlege øvingar heretter, seier orlogskaptein 

Håkonsen. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

1. november er fristen for å søke om 

juleopphald på Bæreia. 

Selv om norske soldater er ute av Faryab, fortsetter det norske militære 

bidraget i Afghanistan, skriver forsvarsjef Harald Sunde. 

Oppdraget fortsetter 

Det har vært fornyet søkelys på den norske 

militære innsatsen i Afghanistan etter at vi 11. 

september overlot sikkerhetsansvaret i Faryab til 

afghanske myndigheter. Jeg er glad for at våre 

soldaters innsats gjennom mer enn ti år blir gitt 

behørig oppmerksomhet i offentligheten, fordi det 

står stor respekt av den jobben soldatene har gjort. 

Det er også naturlig at den helhetlige internasjonale 

innsatsen debatteres i lys av de krevende 

samfunnsmessige utfordringer Afghanistan 

fremdeles står overfor. Samtidig er det viktig at den 

norske militære innsatsen i Afghanistan må måles 

opp mot de oppdrag de har løst der. 

Jeg nøler derfor ikke med å si at norske soldater har 

utført sitt oppdrag i Afghanistan og i særdeleshet 

Faryab, på en svært tilfredsstillende måte. Først 

gjennom en tilstedeværelse som skapte sikkerhet 

slik at den sivile utviklingen kunne ta til. Deretter 

gjennom partnering og mentorering av den 

afghanske hær og afghansk politi. Våre soldater har 

hatt en helt sentral rolle i å bygge opp den 

afghanske brigaden, som i dag står på egne ben og 

selv forteller at de er i stand til å ivareta 

sikkerheten i Faryab. Derfor fortjener våre soldater 

en stor takk, og de fortjener å høre at de har løst sitt 

oppdrag. 

Jeg har gjennom ulike posisjoner i NATO og Norge, 

fulgt Afghanistan siden starten på det militære 

nærværet. Gjennom inspeksjoner og besøk har jeg 

registrert det personlige engasjementet og den 

profesjonalitet som har preget norske soldater. Vi 

har hele tiden vært tett på våre afghanske partnere. 

Norske soldater har levd og operert side om side 

med sine afghanske kolleger. Afghanerne 

fremhever selv at den måten norske militære har 

tilnærmet seg oppdraget og afghanerne på, har 

skapt den nødvendige tillit som har gjort at samarbeidet 

har fungert meget godt. Også gjennom 

NATO og ISAF har jeg fått mange positive tilbakemeldinger, 

og den norske tilnærmingen i 

Faryab har ofte blitt fremhevet som «best 

practice». 

Dette er også noe av bakgrunnen for at ISAF ba 

Norge fremskynde overføringen av sikkerhetsansvaret 

i Faryab til afghanske myndigheter. Dette 

synspunktet ble bekreftet gjennom mine samtaler 

med ledelsen i ISAFs Regional Command North og 

afghanske myndigheter i september. Afghanerne 

viser et klart eierskap for sikkerheten, og operasjonene 

de gjennomfører preges av profesjonalitet, 

alvor og seriøsitet. 

Den norske militære innsatsen i Afghanistan er 

imidlertid ikke avsluttet. Norge vil fortsatt ha 

viktige militære bidrag i ISAF sammen med våre 

allierte. Våre styrker vil nå være konsentrert rundt 

Mazar-e-Sharif og Kabul. Et C-130J Hercules taktisk 

transportfly opererer ut fra basen i Mazar-e-Sharif, 

og vil være en ressurs for ISAF for transportoppdrag 

i hele Afghanistan. 

Det er på sin plass å berømme miljøet på 335 

skvadronen for arbeidet de har gjort med å stille 

dette bidraget etter vinterens tragiske hendelse. I 

nord planlegger vi nå et bidrag med militære 

politimentorer som skal veilede og støtte Afghan 

Uniformed Police i Mazar-e-Sharif, og jeg er overbevist 

om at vi vil gripe an denne oppgaven på 

samme gode måte som vi har gjort til nå. I Kabul 

fortsetter spesialstyrkenes 

veiledning og opptrening av 

det afghanske kontraterror 

politiet, Crisis 

Response Unit (CRU). 

Våre spesialsoldater 

har siden etableringen 

av denne styrken gjort 

formidabel innsats i å 

utvikle CRU til den 

viktige kapasiteten de 

er i dag for 

sikkerheten i Kabul. 

Norske soldater har 

gjennom sin innsats 

skapt sikkerhet, lagt 

til rette for utvikling 

og bidratt til å bygge 

opp en afghansk evne 

til å håndtere sin egen 

sikkerhet. Norske 

soldater som har tjenestegjort 

i Afghanistan fortjener 

en stor takk for den 

formidable jobben som er 

gjort. Det gjør også de som skal fortsette 

innsatsen sammen med våre afghanske 

allierte og ISAF i tiden fremover. 

Harald Sunde, forsvarssjef 

«Norge vil fortsatt ha viktige militære bidrag i ISAF»» 

ledelsen 


11

tall 

26 

teknikere har sluttet ved Bodø hovedflystasjon 

(bildet) etter at forsvarssjefens 

fagmilitære råd foreslo å legge hovedflystasjonen 

ned og flytte den operative driften av nye 

kampfly til Ørland. Elleve har sluttet etter at forslaget 

ble vedtatt i sommer. Tillitsvalgt Truls Thorstensen forteller 

at personellet ved hovedflystasjonen enn så 

lenge er i stand til å utføre planlagte oppdrag, men at 

de nærmer seg en smertegrense. Thorstensen etterlyser 

en tydeligere plan for hvordan de ansatte skal 

ivaretas. I september var forsvarsminister Espen Barth 

Eide på besøk ved stasjonen. Intensjonen er at Bodø 

skal være hovedflystasjon frem til 2016. 

Prøver lengre tjeneste 

Nå skal Hæren rekruttere inntil 60 soldater som er villige til å gjennomføre 18 måneders 

militærtjeneste i Sør-Varanger. 

Langtidsplanen for Forsvaret åpner 

for en videreutvikling av førstegangstjenesten 

og antyder differensierte tjenestetider 

fra 6 til 18 måneder. Derfor har 

Hærstaben bestemt seg for å lage et pilotprosjekt 

ved Garnisonen i Sør-Varanger 

(GSV), hvor man i juli-innrykket neste år, 

og januar-kontingenten 2014, tilbyr 30 

mannskaper seks måneder ekstra i uniform. 

Kan hoppe av. – Vi ønsker ikke å kommandere 

noen til ekstra tjeneste, men 

håper å ha belønninger gode nok til at det 

skal lykkes å rekruttere på frivillig basis. I 

langtidsplanen sies det også at det skal 

utarbeides noen goder for å motivere til 

ekstra tjeneste, sier senior stabsoffiser Geir 

Rune Sandnes i Hærstaben. 

Det diskuteres nå hva slags belønning 

som skal få de unge til å stå seks måneder 

ekstra som vernepliktig: 

– Økt tjenestetillegg eller økt dimisjonsgodtgjørelse 

er vel det mest nærliggende å 

tenke på. Det skal ikke skrives noen kontrakt, 

vi legger opp til at det på sesjon blir 

klart hvem som skal ha stillingene med 18 

måneders tjeneste. Samtidig er det klart at 

vi ikke skal bruke makt. Går det ikke, skal 

folk kunne hoppe av underveis, på samme 

måte som vi ser for oss at om noen vil gå 

over fra 12 til 18 måneders tjeneste, skal 

også det være mulig, sier oberstløytnant 

Sandnes, som påpeker at GSV er et veldig 

attraktivt tjenestested mange søker seg til. 

Betaling avgjør. For om lag ti år siden 

rekrutterte GSV noen erfarne grensejegere 

til ekstra tjeneste som grenaderer, og fikk 

lønn deretter. Det er det ikke snakk om nå 

– de 60 skal være vanlige soldater. 


– Hvordan tror du interessen for dette vil 

være? 

– Vi får se. Jeg har ingen empirisk studie, 

men tror mange av dagens soldater kunne 

tenkt seg ekstra tjeneste. Det blir nok 

avgjørende hva slags kompensasjon de får, 

sier oberstløytnant Jan S. Østbø, sjef GSV. 

Ikke bare på grensa. Vi må tilbake til den 

kalde krigen for å finne soldater med mer 

enn 12 måneder førstegangstjeneste. 15 

måneder var vanlig i Marinen. Vernepliktsloven 

tilsier fortsatt inntil 19 måneder 

verneplikt i Norge, repetisjonsøvelser 

medregnet. Men repitisjonsøvelser er det 

nærmest helt slutt på, bortsett fra i 

Heimevernet. 

Det er for å utnytte krevende utdanning 

Forsvaret ønsker å holde lenger på sine 

mannskaper. Hæren vil vurdere den operative 

effekten av forlenget førstegangstjeneste, 

spesielt i forhold til å etablere 

større erfaring i å løse oppdrag. I Kirkenes 

er det ikke snakk om bare dem som vokter 

riksgrensen mot Russland: 

– Utrykningsstyrken vår er aktuell, det 

samme er sensorgruppa, operasjonssentralen 

og hundeførerne. Men også i 

trentroppen kan det være aktuelt å plassere 

de med 18 måneders tjeneste, som 

sjåfører på buss og lastebil. Det er stor 

ulykkesrisiko knyttet til de mange og 

lange transportene vi har på til dels svært 

krevende veier. I januar 2014 står den 

første av de to nye grensestasjonene ferdig, 

og året etter har vi bare to grensestasjoner 

med hvert sitt grensekompani. Nå er det 

ett stort grensekompani og seks stasjoner, 

påpeker GSV-sjefen. 

GSV populært. Oberstløytnant Gard 

Maurud leder rekrutterings- og seleksjonsavdelingen 

på Vernepliktsverket, og han 

håper tiltakene snart er klare, for sesjonen 

er allerede godt i gang. 

– Vi vet jo at mange gjerne vil bli grensejegere. 

GSV er sammen med 2. bataljon på 

Skjold og Panserbataljonen de mest 

populære tjenestestedene. Særlig de som 

nøler med videre skolegang og møter til 

tjeneste i januar, kan komme til å foretrekke 

halvannet år i uniform. Kanskje 

blir dette et alternativ til grenadertjeneste. 

Maurud har ikke hørt om andre forsvarsgrener 

med konkrete planer for 

differensiert førstegangstjeneste. 

Vil evaluere. Også Garden ble vurdert som 

mulig pilot, men der blir det fortsatt fire 

innrykk og 12 måneders tjeneste. 

– Hærstaben vil etter prøveperioden i 

Kirkenes evaluere ordningen før vi går 

videre. Kanskje kan lengre førstegangstjeneste 

være porten til en videre militær 

karriere, sier oberstløytnant Sandnes i 

Hærstaben, som regner med at dette bare 

er begynnelsen på en differensieringspakke 

i Forsvaret. 

Fordi dagpenger og dimisjonsgodtgjørelse 

fastsettes av Stortinget, må endringer 

dit til godkjenning. 

– Normalt reguleres soldatgodtgjørelsen 

årlig i den såkalte Soldatpropen i vårsesjonen. 

Det kan nok legges fram en ekstra 

sak, men en avgjørelse før ferien bør holde 

når rekruttene ikke møter før i juli, sier 

stabsoffiser i avdeling for personell og 

fellestjenester i Forsvarsdepartementet, 

major Odd Inge Erlandsen. 


50 

hotellrom langtidsleier 

Forsvaret på hotell Europa 

i Oslo denne høsten. Det 

skjer i påvente av ferdigstilling i 

Hammerstadsgata. Videre benyttes 60 

kvarter i i Løvenskioldsgata og et betydelig 

antall er innkvartert i forlegningen 

på Kolsås, det gjør mange langpendlerne 

med kontor i Oslo til 

dagpendlere i tillegg. – Vi mangler 70 

kvarter i hovedstaden, sier kontorsjef 

Geir Svendsen i Forsvarets avdeling for 

kultur og tradisjon. 

4,2 

millioner kroner kostet det å 

reparere en avslitt sjøkabel i 

nærheten av Narvik, som delvis eies 

av Forsvaret. Det var et malmskip for anker som 

ble blåst av gårde i en storm, og dermed rev med 

seg fiberkabelen i mars 2010. Det tok mange 

dager å få kabelen reparert ved hjelp av kabelskip. 

Kabelen var mangelfullt oppmerket på 

sjøkart, og derfor vil ikke forsikringen dekke hele 

utlegget. Men det ligger nå an til et forlik hvor 

Forsvaret får igjen en god del av de 350 000 

kronene som var Forsvarets andel av reparasjonsutgiftene. 

LANG 

TJENESTE: 

GSV skal 

teste 18 

måneders 

militær - 

tjeneste. 

Foto: 

ARNE FLAATEN 

akkurat nå 

F inviterer gode skribenter fra norsk 

presse til å kommentere aktuelle 

temaer. Denne gang: redaktør 

i politiskanalyse.no: Aslak Bonde. 

Statsbudsjettet vil vise hvor rystet regjeringen 

ble av 22. juli-kommisjonens rapport. 

22. juli-vridningen 

Når regjeringen 8. oktober legger frem sitt forslag til statsbudsjett 

for neste år, kommer alles øyne til å være rettet mot de 

kapitlene og departementsforslagene som dreier seg om beredskap 

mot terror. Jens Stoltenberg sa da 22. juli kommisjonens 

rapport kom, at han skulle ta ansvar ved å handle. Det er i budsjettdokumentene 

han får den første samlede muligheten til å 

vise at han mente alvor. 

Ennå vet vi ikke hvor sterkt budsjettet er blitt endret ved at regje- 

ringen i august fikk et presserende behov for å vise handlekraft. 

Det er all grunn til å tro at de departementer og saksområder som 

ikke har med beredskap å gjøre, tapte de avgjørende dragkampene 

i de aller siste dagene av august da regjeringen la siste hånd 

på budsjettforslaget. 

Forsvarsminister Espen Barth Eide kan både ha tapt og vunnet. 

I første omgang skulle man tro at Forsvaret ville vinne på at 

regjeringen har fått ny bevissthet om betydningen av beredskap. 

Samtidig er det grunn til å frykte at budsjettmakerne på grunn av 

pengemangel har trikset og mikset slik at noe av Forsvarets eksisterende 

beredskapsressurser i praksis blir bundet sterkere til 

den sivile beredskapen. 

Selv om regjeringsmedlemmene ble rystet av 22. juli kom- 

misjonens rapport, føler den seg ikke politisk truet. Jens Stoltenberg 

og folkene rundt ham maner ofte til å ha «is i magen». Derfor 

er det mest sannsynlig at de viktigste beredskapsspørsmål 

som angår Forsvaret ikke blir avgjort i det budsjettforslaget som 

kommer neste uke, men i stortingsmeldingen som er varslet på 

nyåret. 

Uansett ståsted så må det være en fordel at forsvarsbudsjettet i 

liten grad blir 22. juli-vridd. Spørsmålene om samarbeid og 

grensesetting mellom Forsvar og politi er så viktige for 

utviklingen av rettsstaten at det bør brukes ganske mye tid på å 

utrede dem. 

Dessuten er det alltid slik at det er lettest å vurdere en budsjett- 

ramme for neste år dersom den gjelder for stort sett den samme 

strukturen som man har i år. Jo flere organisasjonsendringer, jo 

vanskeligere er det å vite om Forsvarsdepartementets anslag for 

neste år er til å stole på. 

Og til syvende og sist er det signalene om neste års aktivitetsnivå 

som er det aller viktigste i dokumentet som legges frem 

neste uke. Budsjettforslaget er et styringsdokument for neste år, 

ikke et reformdokument. Så får heller 22. juli-handlekraften 

komme om noen måneder. 

«Det må være en fordel at forsvars - 

budsjettet i liten grad blir 22. juli-vridd» 


13

fire kjappe klipp 

Navn: Mette B. O`Connor (37) 

Stilling: Oberstløytnant og fungerende sjef 

i Seksjon for internasjonal og operasjonell 

rett i Forsvarsdepartementet. 

Aktuell: Norsk militærmanual i krigens 

folkerett snart klar. 

– Hva er en militærmanual i krigens 

folkerett? 

– Det er både en generell oversikt over 

krigens folkerett og en samling av reglene 

som gjelder for norsk militært personell i 

en væpnet konflikt. Tilgjengelighet er 

altså et viktig aspekt ved manualen. 

Manualen vil i bokform komme på om lag 

250 sider og dekker våre folkerettslige 

forpliktelser på området, herunder blant 

annet Genevekonvensjonene med tilleggsprotokoller, 

Haagkonvensjonene og 

konvensjoner som regulerer våpenbruk. 

– Hva er formålet med en slik manual? 

– Manualen blir et viktig verktøy og oppslagsverk 

for befal som planlegger og 

leder operasjoner på taktisk og operasjonelt 

nivå, hjemme og ute. Manualen 

blir også et viktig verktøy i undervisningsøyemed. 

Den vil reflektere norsk syn på 

hvordan reglene skal tolkes og anvendes. 

– Hvem har vært involvert? 

– Forsvarets høgskole ved seksjon for jus 

og militærmakt har, på oppdrag fra 

Forsvarsdepartementet og på vegne av 

forsvarssjefen, skrevet utkast til 

militærmanual i samarbeid med Seksjon 

for internasjonal og operasjonell rett i FD. 

Manualen ble sendt på høring til 

Justisdepartementet, 

Utenriksdepartementet, Røde Kors og 

Forsvaret midt i august med frist 15. 

oktober. Etter avsluttet høringsrunde vil vi 

– sammen med høgskolen – gjennomgå, 

ta stilling til og innarbeide eventuelle endringsforslag. 

– Hva blir den videre prosess? 

– Manualen skal godkjennes av 

Forsvarssjefen og går deretter til trykking 

på nyåret. 


Foto: ARNE FLAATEN 

Religiøse symboler 

I et leserbrev går stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) imot Forsvarets nye retningslinjer 

for bruk av religiøse symboler til uniform. Amundsen viser med dette at han ikke 

har fulgt med i timen. Den nye bestemmelsen er ikke uttrykk for ny politikk, men en 

presisering av gjeldende praksis... Det er heller ingen grunn til å frykte at de nye retningslinjene 

vil true Norges politiske uavhengighet. Tvert imot vil det styrke vårt demokrati. 

Forsvarssjef Harald Sunde i Nordlys 

Afghanistan - I 

Dessverre er sikkerhetssituasjonen fremdeles 

dårlig. Og vyene om et moderne, demokratisk 

Afghanistan står fortsatt som en drøm for en 

fjern fremtid. Det er langt mellom lyspunktene 

i dette regnskapet. 

Aftenposten på lederplass 

Afghanistan - II 

Krigen i Afghanistan viser at varige endringer i 

kultur og politikk ikke kan skje med militære 

midler. Det krever sivil innsats gjennom flere 

tiår. 

John O. Egeland, kommentator, i Dagbladet 

al-Qaida 

Det er ingen tegn til at Barack Obama har 

planer om å erklære krigen mot al-Qaida for 

avsluttet. 

Per Olav Ødegård, kommentator, i Verdens Gang 

Utøya 

Forsvaret kunne ikke ha 

kommet seg raskere til Utøya 

enn politiet. 

Forsvarsminister Espen Barth Eide 

til Dagens Næringsliv 

Gripen 

Det er de som har tapt mest, som har størst 

vanskeligheter med å forlate spillebordet. 

Göteborgs-Tidningen på lederplass - om Jas 39 Gripen 

I Syria 

For Bashar al-Assad og hans 

støttespillere er ære – det å 

redde ansikt – viktigere enn 

livet. 

Generalmajor Robert Mood 

til Dagens Næringsliv 

Bodø 

Viseadmiral Haakon Bruun-Hansen mener 

nordområdene er prioritert, og viser til at FOH 

ble lagt til Bodø. Vi minner om at mens FOH 

kom til Bodø så sent som i 2008, fyller Bodø by 

200 år i 2016. 

Avisa Nordland, Bodø, på lederplass 

Ute i felten 

En kompanisjef har bukta og begge endene. Er 

du for mild, glir alt ut. Du må være klar og konsis 

i alt du foretar deg. Det var nok dem som 

mente jeg var alt for mye ute i felten og for lite 

inne ved skrivebordet. 

Birger Lilleheim, pensjonert major, 85, 

til Sunnmørsposten 

Foto: TARALD JANSEN/FMS 

IT-krigerne 

1,5 millioner kroner koster det Forsvaret å utdanne én cyberkriger. 19-åringene 

Håkon Staveland Reppe og Baro Christiansen er i gang med sine utdanningsløp. 

– Vår oppgave er å drifte og vedlikeholde 

kommunikasjonen i Forsvaret. Vi er et bindeledd 

som skal gjøre jobben enklere for soldatene ute i 

felt, forklarer de to. 

– En dataingeniør kan sitte på informasjon som 

forhindrer at noen mister livet, utdyper Reppe. 

Må være rustet. De to førsteårsstudentene er tilstede 

på åpningen av Cyberforsvaret på Jørstadmoen. 

Det koster 1,5 millioner kroner å 

utdanne en dataingeniør, men det er nettopp 

disse som skal sørge for at Forsvaret er best mulig 

rustet til framtidige angrep fra det digitale rom. 

I møtet med aktører med onde hensikter må 

Forsvaret være best, det hjelper ikke å være nest 

best. Til det trenger vi dyktige mennesker med 

teknisk kompetanse, sier forsvarsminister Espen 

Barth Eide. 

Nye behov. Han mener Cyberforsvaret er et godt 

eksempel på at Forsvaret i dag har helt andre 

behov for å rekruttere, utvikle og beholde høykompetent 

og spesialisert personell. Derfor har 

han satt i gang et forarbeid til en omfattende 

kompetansereform. 

– For å få de beste kvalifiserte må vi ha bredde i 

rekrutteringen. Vi trenger fortsatt de som kan 

bære tung sekk, men vi ser også etter andre 

kvaliteter, sier Barth Eide. 

– Det er fint å kunne kombinere grønne 

ferdigheter med ingeniørutdanning, synes 

ingeniørstudent Christiansen. 

For å rekruttere flere framtidige ingeniører vil 

Forsvaret blant annet være tungt tilstede på datatreffet 

«The Gathering» i Hamar i påsken. 

– Her kan det være mennesker vi gjerne vil 

komme i kontakt med, forklarer generalmajor 

Roar Sundseth, sjef for Cyberforsvaret. 

Økende trussel. Digitale angrep er i dag mer 

avanserte og målrettete enn tidligere og er en av 

de raskest voksende truslene i vår tid. I motsetning 

til et tradisjonelt angrep med fysiske våpen 

er det svært vanskelig å identifisere hvem som 

står bak et cyberangrep. 

DANS: Det ble ikke spart på kruttet, verken fra Forsvarets materiell eller fra scenen, da INI byttet navn 

til Cyberforsvaret. Foto: MARTE BOYE HAAKONSEN 

Cyberforsvaret 

■ Drifter, sikrer og etablerer Forsvarets datasystemer 

i fredstid, under øvelser og operasjoner 

■ Har byttet navn fra INI 

■ 1 100 årsverk, totalbudsjett på 2,5 milliarder kroner 

■ Hovedkvarter på Jørstadmoen. 

■ Har ansatte stasjonert på 60 steder i landet 

■ Regnes i praksis som den fjerde våpengrenen i Forsvaret 

ETTERTRAKTET. Forsvaret er helt avhengig av kompetansen Baro Christiansen og Håkon Staveland 

Reppe tilegner seg i løpet av det tre og et halvt år lange studiet. Foto: MARTE BOYE HAAKONSEN 

– Informasjonssamfunnet stiller i dag helt 

andre krav enn før. Angrep kan komme fra 

nasjonalstater, kriminelle miljøer, aktivister eller 

fra hackere på gutterommet, forklarer 

generalmajor Sundseth, som selv startet sin 

militære karriere som sambandsbefal på Jørstadmoen. 

Cyber er i dag en vesentlig del av alle militære 

operasjoner nasjonalt og i utlandet. Dataingeniørene 

er tilstede overalt hvor det er behov 

for nettverk. Det innbefatter alle Forsvarets 

våpenplattformer, fra jagerfly til korvetter og 

stridsvogner. De er avhengige av å utveksle informasjon, 

ofte over store avstander. 

– Vi yter i dag meget god støtte til soldater i 

utenlandsoperasjoner, noe som gir dem bedre 

situasjonsforståelse og økt trygghet. En soldat i 

Faryab kan for eksempel få viktig informasjon 

tilsendt fra Norge i løpet av få minutter, forklarer 

Sundseth. 

MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no 

14 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 15

fotoikonar 

Berømte krigsbilete og deira opphav 

David Turnley (57) er 

frå Indiana i USA. Han 

og tvillingbroren Peter 

er to av dei mest 

respekterte fotografane 

i USA. David har 

publisert fleire bøker og 

dokumentarfilmar. Best 

kjend er boka hans om 

Nelson Mandela og ein 

Emmy–nominert film om 

Dalai Lama. Brørne har 

variert utdanning frå 

University of Michigan 

og Sorbonne i Paris. 

David har dokumentert 

det siste tiåret av 

Apartheid, kommunismens 

fall i Aust-Europa, 

studentopprøret i Kina 

og krigane på Balkan. 

Han har fått ein Pulitzer 

pris og blitt tildelt World 

Press Photo årets bilete 

to gonger. 

Kilde: digital journalist.org 

og 

davidturnley.com 

Fotojournalist David 

Turnley hadde fotografert 

under Golfkrigen i 1991 og 

kjende sterkt for å formidle 

bodskapen om at krigen ikkje 

var ein einsidig teknologisk 

operasjon, men ein krig der det 

var tap av menneskeliv på båe 

sider. 

På den siste dagen i krigen 

vart han invitert med under ei 

sanitetsevakuering med eit 

Black Hawk-helikopter. 

Oppdraget var å evakuere ei 

gruppe amerikanske soldatar 

som hadde vorte skadde i ei 

stormpanservogn. Sjåføren av 

vogna vart drepen beinveges, 

og dei andre vart slengde ut 

med til dels store skadar. 

Vogna hadde fått ein fulltreffar 

med ein rakett frå eigne 

styrkar. Turnley dokumenterte 

evakueringa og sat tett på dei 

skadde da helikopteret skulle 

lette. Likposen med sjåføren 

vart lasta inn til slutt, og 

sanitetssoldaten rekte IDbrikka 

til kollegaen sin, tett 

forbi andletet til Ken 

Kozakiewicz som sit til venstre i 

biletet. Først da han fekk sjå 

brikka, forstod han at den beste 

venen hans var drepen. 

Både Kozakiewicz og hans 

brannskadde kollega midt på 

biletet vart utsette for stråling 

av utarma uran frå prosjektilet 

som råka stormpanservogna. 

Turnleys bilete vart årets 

pressebilete i 1991. 

16 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 17 

Foto: DAVID TURNLEY, NTB SCANPIX

aktuelt 

GRØNN RETUR 

Flere gjør som Linda Angelita Stoll og Elin Aunmo Sabel. De vender tilbake. 

Hittil i år har 177 tidligere ansatte returnert fra 

det sivile arbeidslivet til Forsvaret. 

– Forsvaret er den beste arbeidsgiveren jeg har 

hatt, så jeg ønsket meg tilbake. Det var en tidligere 

kollega som tipset meg om muligheten, forklarer 

kaptein Linda Angelita Stoll. 

Som porteføljeforvalter i Flo på Kjeller inngår 

hun rammeavtaler om proviant og catering for 

hele Forsvaret. 

– Jeg var tilknyttet en mailliste for tidligere befal 

og ble oppmerksom på ledige stillinger. Siden jeg 

fortsatt har en sterk lojalitet til Forsvaret, var det et 

enkelt valg å ta, forteller orlogskaptein Elin 

Aunmo Sabel. 

Hun er senior prosjektoffiser og jobber med et 

nytt felles system for styring og kontroll av Forsvarets 

personellressurser. 

– Jeg håper at Forsvaret verdsetter den sivile 

delen av min kompetanse, slik at jeg får like 

muligheter til videre karriere som de som har vært 

i Forsvaret hele tiden. 

Bølgedal. Et eget kontaktsenter i Forsvarets 

personelltjenester (FPT) tilrettelegger for at tidligere 

befal og offiserer med etterspurt kompetanse 

skal komme tilbake. Re-rekrutteringsordningen 

har eksistert i tre år. 

– Forsvaret kan dra nytte av tidligere ansatte som 

har tilegnet seg sivil utdanning og jobberfaring. De 

tilfører kompetanse som Forsvaret ikke utdanner 

selv, eller utdanner for lite av, og bidrar til økt 

mangfold. Forsvaret har investert i deres utdanning, 

derfor er det bra å få dem tilbake, forklarer 

stabsoffiser Anita Mecheal Ellingsen, som driver 

kontaktsenteret. 

For tiden er personell med teknisk og merkantil 

bakgrunn spesielt ettertraktet. 

– Det går opp og ned hvilken kompetanse som 

TRYGT OG GODT. Orlogskaptein Elin Aunmo 

Sabel ville tilbake til arbeidslivet etter å ha vært 

hjemme med barn. 

etterspørres. I dag er det er et stort behov for blant 

annet ingeniører og teknikere med fagbrev innen 

maskin eller flytekniske fag. Den best kvalifiserte 

får selvfølgelig jobben, uavhengig om det er en 

nåværende eller tidligere ansatt. 

FPT arrangerer blant annet karrieredager for å 

informere om hvilke muligheter som finnes. 

– Tidligere ansatte skal vite at Forsvaret følger 

opp og inviterer dem tilbake. Nå er det 

rekordmange stillinger ledige, 1500 i nåværende 

søknadsrunde, forteller Ellingsen. 

Interesserte må kontakte FPT for å få tilgang til 

stillingsutlysningene fordi militære faste stillinger 

ikke kan lyses ut offentlig. 

Ny start. – Det er en litt kompleks prosess, derfor 

var det godt å ha en person å forholde seg til, Anita 

Ellingsen, som er behjelpelig, imøtekommende og 

rask til å svare, synes Stoll. 

Hun hadde jobbet seks år i 

Forsvaret, blant annet som 

radartekniker på Bardufoss, da 

hun begynte på sivile studier. 

Mastergrad i økonomi og sivil 

arbeidserfaring kommer godt 

med i jobben som porteføljeforvalter. 

– Jeg har jobbet mye med salg 

tidligere. Siden jeg nå befinner 

meg på den andre siden, er det 

en stor fordel å vite hvordan en selger tenker og 

arbeider, forteller Stoll, som har fått med seg to 

kursdager i forhandlingsteknikk. 

– Jobben i Forsvaret passer godt med min livssituasjon 

med barn og familie, det er mer fleksibelt 

enn før, og det er forutsigbare og ryddige forhold. 

Samtidig er det høyt tempo, og ingen dag er lik. Jeg 

er veldig glad for å være tilbake i Forsvaret sier 

Stoll. 

Sabel hadde 16 år i Forsvaret bak seg før hun 

sluttet, blant annet som navigatør på en MTB og 

som personell- og rekrutteringsoffiser. Etter å ha 

jobbet sivilt og vært hjemme i noen år stortrives 

hun nå som prosjektoffiser. Hun tar mastergrad i 

markedsføring og ledelse ved siden av jobben i Forsvaret. 

– Det er enklere å se ting med nye friske øyne og 

tenke mer kreativt når man har vært borte fra Forsvaret 

en stund. Det tror jeg Forsvaret kan ha godt 

av, sier hun. 

PS. Årlig slutter om lag 410 militært ansatte i 

faste stillinger. Det utgjør mellom 3,5 og 4 prosent 

ifølge Forsvarsstaben. 



HEADHUNTER: 

Anita Mecheal 

Ellingsen. 

«Jobben i Forsvaret passer bedre med min livssituasjon med barn og familie» LINDA ANGELITA STOLL 


TILBAKE I GRØNT. Etter tolv år som sivilist returnerte Linda 

Angelita Stoll til sin gamle arbeidsgiver. Nå sørger hun for at 

Forsvaret får de beste proviantavtaler. 

– Like vilkår 

Rerekruttering er positivt så 

lenge de som blir værende i Forsvaret, 

har de samme 

rettighetene som de som 

kommer tilbake, mener 

nestleder Jens Jahren i Befalets 

Fellesorganisajon (BFO). 

– Det har tidligere hendt at de 

som blir rekruttert inn igjen, får 

fordeler, for eksempel når det 

gjelder opprykk til høyrere 

grader. Dersom en ansatt i Forsvaret 

tar sivil utdanning ved 

siden av jobb, må samme vilkår 

gjelde, sier han. 

– Det aller viktigste er likevel å 

beholde de som allerede er i 

organisasjonen. For tiden 

rekrutterer vi godt til både 

befals- og krigsskolene, men vi 

har en stor utfordring med å 

beholde personellet. Forsvaret 

må tilby bedre forutsetninger, 

blant annet innen lønn og forutsigbarhet 

for de ansatte, 

mener Jahren. 

Karrieredager 

■ Bergen: 3. oktober 

■ Tromsø: 10. oktober 

■ Oslo: 11. og 17. oktober 

■ Trondheim 16. oktober 

■ Er du tidligere ansatt 

og vil tilbake? 

■ Send inn din CV eller kontakt 

FPT via mail 

fpt.rekruttering@mil.no 

■ Søknadsfrist for nåværende 

runde er 

18. oktober 


19

Prøvegrisen 

På grusen på Sessvollmoen ligger en gris med omfattende 

blødninger. Den kan redde livet til norske soldater. 


SKUDDSKADER: Grisen har fått skudd gjennom låret og buken. 

Førstehjelperne pakker utgangssåret og stopper blødningene. Når 

«pasienten» er stabil, fraktes den inn på operasjonssalen på Sessvollmoen. 

NB! Bruk av grisene er godkjent av Forsøksdyrutvalget. 


21

Krigskirurgikurs 

■ Arrangeres ved Forsvarets 

sanitetsskole på Sessvollmoen. 

■ Obligatorisk for leger med 

spesialisering i generell kirurgi. 

■ Målgruppen er kirurger, anestesi - 

leger, spesialsykepleiere samt 

militært og sivilt førstehjelpspersonell. 

«Vi har perforeringer på tarm og skader på milten» 

– Pasienten har skuddskade i buk og lår 

med omfattende blødninger, konstaterer kirurg 

Bernt Erik Engebretsen. 

Med en skalpell lager han et snitt og fører hånda 

ned blant dampende innvoller for å undersøke 

skadene forårsaket av prosjektilene. 

– Se for deg at du er i Meymaneh. Pasienten må 

evakueres og skal riste i et fly i flere timer. Hva vil 

du gjøre, spør instruktør Steinar Kiil. 

– Vi har perforeringer på tarm og skader på 

milten. Jeg ville fjernet milten, den er et organ som 

blør mye, svarer kirurgen. 

Skuddskade. Vi befinner oss på krigskirurgi-kurs 

på Sessvollmoen. Hvert år bruker Forsvaret om lag 

90 griser for å trene prosessen fra livreddende førstehjelp 

på skadestedet til kirurgisk behandling. 

Kurset holdes én gang i året samt under opptreningsperioder 

for helsepersonell som skal til 

utlandet. I år deltok 117 kurselever, deriblant 32 

kirurger. 

– Først og fremst handler det om teamarbeid 

rundt en hardt skadet pasient. Når det gjelder å 

stanse store blødninger og skuddskader, er det mest 

realistisk å trene på griser. Vi har også avanserte 

dukker, men ingenting kan erstatte det å operere 

på noe som blør og dør dersom man gjør feil, forklarer 

overlege Johan Pillgram-Larsen som er 

ansvarlig for faginnholdet på kurset. 

– Dette er den mest realistiske treningen man 

kan få uten at det er en skarp situasjon. Det er 

ingen tvil om at dette bidrar til å redde liv, sier kursoffiser 

løytnant Daniel Nordmeland. 

Narkose. I et av naborommene til operasjonssalen 

er grisebingene. Her lukter det skarpt av fjøs. Noen 

av dyrene slumrer. Andre roter i sagflisen og 

snøfter uvitende om hva som foregår på den andre 

siden av veggen. Der ligger fire av deres artsfrender 


BERNT ERIK ENGEBRETSEN, kirurg 

allerede på operasjonsbordet. I løpet av uken 

kurset varer brukes 36 griser for at kirurgene skal 

få så realistisk trening som mulig. 

– Griser er anatomisk veldig like mennesker. De 

har kanskje mer til felles med oss enn vi liker å tro, 

forklarer ansvarlig veterinær, oberstløytnant 

Simen Forr Toverud. 

Alle deltagerne må gjennom en etikkleksjon om 

bruken av forsøksdyr i forkant av kurset. 

– Vi legger stor vekt på at dyrene blir så lite 

stresset som mulig. De har kort transportvei og får 

tid til å roe seg ned etterpå. Vi kjenner også til forholdene 

ved gården som grisene kommer fra og vet 

at de er så friske som mulig, sier Toverud. 

I båsen ved siden av finner en annen veterinær 

frem en sprøyte som fylles med klar væske. Han 

setter seg på huk ved siden av en av grisene, legger 

en hånd på nakken og fører nålen inn. Grisen 

rykker til, tar noen ustø skritt og legger seg tungt 

ned på halmen. 

– Et stikk i nakken. Deretter blir det svart, og 

dyret gjenvinner aldri bevisstheten, forklarer 

Toverud mens grisen bæres ut av rommet. 

Skutt. Bare noen minutter senere befinner vi oss 

ute i duskregn på skytebanen. Grisen henger med 

beina i været, spent fast i en anretning. Om lag 20 

meter unna ligger en soldat med en rifle mellom 

hendene. Noen skarpe smell flerrer luften. Det 

rykker til i grisekroppen når en kule treffer lårbeinet 

som splintres. Et skudd går gjennom buken. 

Dette er startsignalet for førstehjelpsteamet som 

har stått med ryggen til. De skal ikke vite hva som 

venter dem når de kommer løpende bort til 

pasienten. 

– Vi har kraftige blødninger! roper en av dem, og 

strammer en tourniquet rundt låret. En annen går i 

gang med å stappe utgangssåret med gasbind, 

mens to andre sjekker åndedrettet og sørger for å 

FULL SPURT: Det er ingen tid å miste når grisen transporteres fra skytebanen. 


23

TEAMARBEID: Situasjonen er kritisk når «pasienten» havner på opersjonsbordet. – Vi trener på å ta imot grisen på samme måte som vi ville gjort ved en reel skade i Afghanistan, sier instruktør Steinar Kiil (t.h) til kursdeltager og 

kirurg Bernt Erik Engebretsen (t.v) 


INNVOLLER: Mange hender må til for å holde på plass tarmene mens blødningene 

stanses. 

«Det å operere på et levende vesen er en barriere man må over» 

opprettholde kroppstemperaturen i det kjølige 

været. Så fort tilstanden er stabil, spennes grisen 

fast på en båre og fraktes inn på operasjonssalen 

som allerede summer av nervøs energi. 

Barriere. – Vi trener på å ta imot grisen på samme 

måte som vi ville gjort ved en reell skade i Afghanistan. 

Hvis vi slurver, dør grisen raskt. Men etter å ha 

gjort dette noen ganger, blir man en mye bedre 

kirurg. Soldatene i utenlandsoperasjoner fortjener 

den aller beste beredskapen. Og da er vi nødt til å 

trene på denne måten, sier Steinar Kiil, som har 

vært instruktør på kurset i tolv år. 

Til daglig er han kirurg på Tønsberg sykehus. Nå 

står han og følger med på kursdeltager Bernt Erik 

Engebretsen. 

– Det å operere på et levende vesen er en barriere 

man må over. Derfor er dette kurset obligatorisk for 

alle leger som spesialiserer seg innen generell 

kirurgi. Jeg husker selv da jeg deltok for første gang. 

En av instruktørene stakk hull på grisehjertet så 

blodspruten sto rett i ansiktet på meg. Jeg var så 

redd at jeg knapt visste hvilket bein jeg skulle stå 

på, smiler han. 

Selvtillit. For det hele ser unektelig ganske brutalt 

ut. Grisen ligger på ryggen med tunga hengende ut 

av munnen. Tunga brukes i overvåkningen av 

pasientens tilstand. Hele buken er åpen og blottlegger 

innvollene som dirrer svakt og beveger seg 

med åndedrettet. En veterinær og anestesisykepleier 

sjekker kontinuerlig at grisen er helt bevisstløs. 

For kirurg Bernt Erik Engebretsen er det første 

gang han deltar på kurset. 

– Man opparbeider seg selvtilliten som trengs for å 

gjøre de riktige tingene den dagen det virkelig 

gjelder. Samtidig er mye av dette overførbart til min 

jobb som kirurg på Lillehammer sykehus. Men der 

STEINAR KIIL, instruktør 

går det mest i bilulykker og skiskader, forklarer han. 

Per William Bratlie-Jensen er overlege ved 

ortopedisk avdeling på Ullevål sykehus. Han mener 

krigskirurgikurset er svært viktig også for den sivile 

helseberedskapen. 

– Et eksempel er en kirurg som får inn en person 

som har falt på sykkel og fått styret i magen. 

Leveren er knust og blør kraftig. Da er det helt 

uvurderlig å ha gjennomført lignende inngrep på 

krigskirurgikurset. Når man står med levende vev 

så tenker man ikke at det er en gris man opererer 

på. Spenningsnivået blir det samme, sier han. 

Knivstikk. Operasjonsteamet har jobbet for å holde 

liv i den hardt skadde pasienten i nærmere to timer. 

Flere må stadig vekk tørke svetten under de 

glødende operasjonslampene. Men den største 

utfordringen gjenstår fortsatt. 

– Vi prøver å stresse kursdeltagerne så mye som 

mulig, sier instruktør Kiil, og punkterer hjertet med 

skalpellen. Friskt blod pumper ut i bryst hulen. Det 

blir hektisk aktivitet rundt bordet for å stanse blødningen 

og kirurgen må sy på det bankende hjertet. 

Etter hvert stanser det likevel å slå. En operasjonssykepleier 

kommer med et apparat bestående av to 

metallplater med hånd tak. De legges rett mot 

hjertet. Alle tar et skritt bort fra bordet mens et 

elektrisk støt sender rykninger gjennom grisekroppen. 

Hjertet tar igjen noen nølende slag, men 

banker snart regelmessig. 

Instruktør Kiil har trukket seg litt tilbake for å 

vurdere hvordan kirurgteamet takler situasjonen. 

– Heldigvis er det så sjelden skyteepisoder i Norge 

at vi må trene på griser for å opprettholde beredskapen. 

Jeg synes kursdeltagerne klarer seg veldig 

bra. Men ikke fortell dem det ennå, blunker han. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 



25

annonser 

Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE 

livet 

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere 

til å skrive om det å være menneske. 

Roger Jakobsen 

om: å leve i nuet 

■ Forsvarets hovedverneombud 

Ta vare på amatøren 

Vi er alle «livets amatører», ingen er født profesjonelle eller rustet til å møte 

de gleder og sorger som treffer oss. Det finnes heller ingen skole eller kurs som 

kan sertifisere oss for alle eventualiteter. Ofte hører vi betegnelsen «amatør» 

når omtalen blir litt følelsesladet med negativt fortegn, men i mitt hjerte 

skurrer slik ordbruk. 

«Amatør» er utledet av amore – det vil si kjærlighet, eller en som gjør noe av 

kjærlighet. Det er et godt grunnlag for å lykkes i enhver prosess. Krydret med 

kompetanse gir det den beste forutsetning. Dveler vi litt ved ordet 

kjærlighet, så ser vi at det er sammensatt av kjær og ærlighet. Det er sikkert 

ikke tilfeldig da det er kjernen i både hverdagsliv og profesjonskultur. 

«Det er viktig å skape små lyspunkt og pusterom» 

En nær amatør har lært meg at dersom livet skal ha nødvendig seighet i en 

hektisk hverdag, så er det viktig å skape små lyspunkt og pusterom. «Dagene 

kom og gikk, ikke visste jeg at DET var livet», siterte min amatør filosofisk 

mens vi nøt et glass Amarone, som sikkert har sitt navn fra amore, eller amatør 

om du vil… 

Jeg ønsker at vi må bli flinkere til å glede oss i øyeblikket, gode 

hverdagssituasjoner må nytes der og da til fordel for tanken på 

alt vi skulle ha gjort, burde ha nådd, bare må kjøpe neste 

sommer, skal betale neste uke, og så videre. Det er akkurat NÅ 

du lever (mens du leser dette), kunsten i tilstedeværelse 

og bevissthet på nuet er helt essensielt i det 

gode liv og samspillet med omgivelsene. 

Livet har etter hvert lært meg at det er en 

egengenerert glede å være til for andre, og 

for å kunne nyte det må vi unngå å 

brenne lyset i begge ender slik at vi 

kan se en, to eller tre generasjoner 

vokse opp. Det er noe av årsaken 

til at arbeidslivet har 

verneregler, vi skal kunne leve 

godt et langt livsløp, ikke bare 

stresse og kraftsamle i korte 

perioder av livet mens eksempelvis 

huset bygges, 

barna er små og prosjektet 

på jobben ferdigstilles. 

Ta vare på amatøren i oss, og 

nyt øyeblikkene og tilstedeværelsen, 

det gir oss 

kvalitet og livsglede til beste for 

fellesskapet og våre nærmeste. Så 

kan vi over et glass Amarone undres 

på om tiden kommer eller går – eller har 

vi kanskje «sirkeltid»? 

26 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 

27

Skyteskiva 

UHYGGE: Litt rar stemning på brua til KNM Æger, som ser ut som om den har vært med på både første og annen verdenskrig. 

Gode gamle KNM Æger blir skyteskive for det første sjømålsmissilet. 

Utenfor Andøya rakettskytefelt blir det 

snart 50 år gamle skipet slept, ankret opp og 

varmet opp med byggtørkere i toppetasjen, slik 

at det første norske sjømålsmissilet NSM avfyrt 

fra fregatt skal finne sitt mål. 

Så spørs det om investeringen til mange 

milliarder kroner vil treffe den gamle rust - 

holken som ble utfaset i 1992. Noe annet ville 

være flaut, for både generalinspektøren for Sjøforsvaret, 

produsenten og andre inviterte som 

skal overvære demonstrasjonsskytingen. 

Klargjort. I forkant av NSM-debuten er det gjort 

store forberedelser, ikke bare om bord i fregat - 

tene som etter hvert skal få missilet operativt. 

For at treningen og avfyringen skal bli så reell 

som mulig, må Æger stille som skyteskive. 

Selv om missilet vil være av kald type, altså 

uten eksplosiver, er det tatt høyde for at fartøyet 

kan synke. Derfor har man det siste året gjort 

forberedelser om bord. 

Alt av miljøfarlige stoffer skal være fjernet, 

olje- og spilloljetanker spylt og vasket ned, samtlige 

mannhull kontrollert, rom og tanker er 

inspisert og godkjent. Det eneste vi finner av 

Ægers gamle historie, er en telefonbok i en av 

messene. Såpass gammel er den at dagens forsvarssjef 

neppe var mer enn fenrik med eget 

internnummer i Nord-Norge. 

Skutt på før. Det er Harstad Mekaniske Verksted 

(HAMEK) som har stått for grovarbeidet, i tett 

samarbeid med Forsvarets logistikkorganisasjon 

(FLO), maritime kapasiteter. 

Sentralt i prosessen har overingeniør Pål 

Holter ved missilkontoret på Maritime 

kapasiteter i FLO stått. 

– Min jobb er å sørge for at vi har et tilgjengelig 

representativt målfarføy til skytingen 

med NSM. Dette leveres så til Sjøforsvarets 

sikkerhetssenter (SSS), som drifter målfartøyet 

under selve skytingen, forteller Holter. 

Det er ikke første gang Holter og hans samarbeidspartnere 

forbereder et utfaset fartøy til å 

bli skyteskive. KNM Æger har vært det både for 

Hellfire og Penguin-missiler, noe skipet innvendig 

bærer preg av. Vi kan tydelig se at det har 

brent, treffpunkter fra skytetrening på 90-tallet 

vitner om tidligere treff. 

Skal reddes. Mange tidligere offiserer og mannskaper 

som har tjenestegjort på KNM Æger, ville 

nok grått en skvett hvis de hadde tatt seg en tur 

om bord i dag. Skipsskroget fremstår som en 

russisk rustholk fra utsiden. På innsiden er det 

nesten litt spøkelsesaktig. På banjeren står stålet 

DOKUMENTASJON: Avdelingsingeniør Pål Holter håper på å fange NSM-treffet i Æger 

med høyhastighetskamera. 

SLEPES PÅ PLASS: KNM Æger ble slept til Harstad for klargjøring. Foto: LARS JOHANSEN 

igjen etter køyene, skap er tømt, byssa er tømt, 

og på brua ser det ut som om fartøyet har vært 

med på både første og annen verdenskrig. 

– Korvetten har vært målfartøy i mange år, 

men det er første gang for NSM, så da må vi gjøre 

noen tilpasninger. 

– Hvorfor må dere forberede fartøyet? 

– Vi har fått sertifisert fartøyet slik at det ikke 

finnes miljøskadelige materialer eller løse gjenstander. 

Det er viktig at det er et trygt fartøy, også 

HMS-messig. Etter treffet skal mannskap fra SSS 

borde skipet for å berge det. HMS er viktig i den 

sammenheng, sier Holter. 

På 90-tallet ble asbest og andre farlige stoffer 

fjernet da det skulle gjøre tjeneste under en Hellfire-skyting. 

– HAMEK har gått grundig gjennom fartøyet 

aktuelt ›› målfartøy 

og fått laget en rapport som gir grunnlaget for en 

ren miljømessig godkjenning, forteller Holter. 

Miljøvernoffiserene på Haakonsvern og 

Ramsund har vært sentrale i dette arbeidet. 

Mijøvernoffiser Svein Syversen på Haakonsvern 

forteller at arbeidet med å renske skipet er 

viktig. 

– Vi har i hvert fall sørget for at det ytre miljøet 

ikke lider noen nød om skipet mot formodning 

skulle synke. Det er nemlig ikke planen at det 

skal synke, sier han. Orlogskapteinen legger til at 

slikt arbeid er gjort hver gang de har klargjort et 

målfartøy. 

PS: Det er i uke 41 og 42 som skytingen vil skje. 

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 



29

aktuelt ›› Afghanistan 

Tar 

over 

– Vi er forberedt på flere angrep 

når de norske soldatene trekker 

seg ut, sier den afghanske 

brigadegeneralen Noor 

Mohammad Hamid. 

General Hamid, som er sjef for 1. brigade, 

deltok i en seremoni i september der han sammen 

med guvernøren i Faryab-provinsen blant annet 

møtte statsråd Espen Barth Eide og forsvarssjef 

Harald Sunde. Den norskledede styrken i Mey - 

maneh, som har bestått av soldater fra Latvia, 

Makedonia, Norge, Sverige og USA, har lenge forberedt 

seg på å trekke ut før 1. oktober. General 

Hamid er klar til å overta leiren etter nordmenn - 

ene. I de siste årene har den afghanske sikkerhetsstyrken 

overtatt mer og mer av oppgavene, mens 

den norske Isaf-styrken har monitorert – støttet og 

fulgt opp – afghanerne. 

– Vi har vist at vi kan mestre oppgaven, sier Hamid. 


Etikk på plass. Mange er skeptiske til at de internasjonale 

styrkene (Isaf) skal trekke seg ut av 

Afghanistan. Forsvarssjef Harald Sunde mener derimot 

at det ikke er en dag for tidlig i Faryabprovinsen. 

Samtidig understreker han at det vil stå 

norske styrker i Afghanistan også neste år, blant 

annet skal norske spesialsoldater lære opp politistyrker 

i hovedstaden Kabul. I Meymaneh overlater 

nordmennene bygg og anlegg verdt 4,5 

millioner kroner til afghanerne. 

– Jeg er veldig trygg på at dette er rett tid å dra – 

og at vi ikke prøver å overoppfylle oppgaven, sier 

den norske forsvarssjefen. 

– Isaf har bedt oss reise, og vi har lært opp 1. 

«Vi har vist at vi kan mestre oppgaven» 

NOOR MOHAMMAD HAMID, brigadegeneral 

brigade. Den etiske standarden til de afghanske 

sikkerhetsstyrkene skal være – og er – som vår. Det 

har vi sett i praksis. 

Deres måte å behandle de sivile på, viser det. Nå 

må de få løse oppgavene på sitt vis, vi kan ikke forvente 

at de nødvendigvis skal gjøre dem slik vi 

ville ha gjort. 

Maktkamp. General Sunde har fulgt utviklingen 

i Afghanistan fra ulike posisjoner. I 2002, mens 

han var stasjonert ved Nato-hovedkvarteret i 

nederlandske Brunsum, utarbeidet han den 

første planen for Isaf. Senere har han besøkt 

Afghanistan med jevne mellomrom. 

Forsvarssjefen sier vi må være forberedt på uro 

og konflikter framover. 

– Det vil være helt naturlig og må ikke overraske 

oss. Afghanerne tilhører flere etniske 

grupper, og de er vant til å tenke strategi for å 

overleve morgendagen. Det innebærer maktkamp. 

Maktkampen kommer til å avgjøre konfliktnivået 

i Faryab de kommende måneder og 

år. På sikt er Sunde optimist for hele Afghanistan, 

men en løsning må omfatte alle afghanere. 

– Landet er i en helt annen og bedre situasjon i 

dag enn under Taliban-regimet. Men det er bare 

afghanere som kan finne løsning på afghanske 

problemer. Vi har vært der i ti år. Det er veldig 

lang tid – dobbelt så lenge som annen verdenskrig 

varte. Små barn har blitt store i løpet av den 

tiden. 

Et annet Afghanistan. Forsvarssjefen sier de 

norske soldatene har løst de militære oppgavene 

forbilledlig. 

– De fleste norske soldater som har tjenestegjort 

i Afghanistan, har kommet hjem med 

sympati for afghanerne. Og det soldatene har 

gjort, har de all grunn til å være stolte over. I 

Faryab, der vi har gjort vår del, er det helt 

annerledes enn tidligere. Vi vil bestandig bære 

tapet av soldater med oss. Operasjonen vi har 

«Bare afghanere kan finne løsninger på afghanske problemer» 

HARALD SUNDE, forsvarssjef 

SEREMONI: Brigadesjef Noor Mohammad Hamid, 

styrkesjef Odd Andreas Søbstad og forsvarssjef 

Harald Sunde markerte den afghanske overtakelsen 

av Camp Meymaneh. Foto: STIAN SOLUM/FMS 

gjennomført har vært til afghanernes gavn. Det 

er et helt annet og bedre Afghanistan som fremstår 

i dag. 

– Hvordan vil det at vi trekker oss ut av Afghanistan 

forandre hverdagen i Forsvaret og påvirke de 

avdelingene som har tjenestegjort der? 

– Vi har mer enn nok av hjemlige oppgaver. 

Det viktigste for Forsvaret er at vi skal ta vare på 

vårt eget land og folk, og operere i og rundt vårt 

eget land. Derfor vil det også i fremtiden være 

mange interessante og spennende oppgaver i 

Forsvaret, sier forsvarssjef Harald Sunde. 

I MEYMANEH: TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no 


31

aktuelt ›› gender 

Kvinneeffekten 

Kvinnelige soldater har de siste årene fått 

en viktigere rolle i konflikthåndtering, 

mener forsker Anne Ellingsen. 

– Det har skjedd mye 

positivt de siste årene. 

Resolusjon 1325 ble i 

større grad brukt i den 

norskledete PRT-en i 

Afghanistan, sier hun. 

1325 er FN-resolusjonen 

om kvinner, fred og 

Anne Ellingsen. 

sikkerhet. Den ble vedtatt 

i 2000. Målet var å øke kvinners deltakelse og 

innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere 

og løse konflikter. I 2009 viste en flernasjonal 

studie at lite hadde skjedd i den norskledete 

PRT-en, til tross for politiske ambisjoner og 

handlingsplaner. På oppdrag fra Forsvarsdepartementet 

har Ellingsen utarbeidet en oppfølger 

til denne studien. Hun har blant annet 

intervjuet ti offiserer med tilknytning til PRT-en 


i perioden 2007–2011. I tillegg er internasjonale 

militære kilder, forskere, ambassadepersonell og 

andre med god kjennskap til PRT-en intervjuet. 

– Den norske PRT-en har fikk en mer syste - 

matisk tilnærming til genderperspektivet. 

Samtidig er det mye som gjenstår, sier Ellingsen. 

– I motsetning til tidligere, hadde den norske 

PRT-en en genderrådgiver i hundre prosent stilling, 

forteller hun. 

Matprat. – Kvinner i Afghanistan er opptatt av 

de samme tingene som kvinner i Norge, sier 

løyt nant Elisabeth. 

I 2011 var hun genderrådgiver i den norske 

PRT-en i Afghanistan. I tillegg var hun lagfører i 

et Female Engagement Team (FET). Målet var å 

komme i kontakt med kvinner. 

– Hva snakket dere om? 

KVINNEMØTE: Løytnant Elisabeth under et møte med afghanske kvinner i Mazar-e-Sharif i 2011. Foto: FORSVARET 

– Jenteting. Vi pleide ofte å starte med en «ice 

breaker», for å bli litt kjent. Vi fortalte for 

eksempel hvordan vi laget mat hjemme. Så 

spurte vi hvordan de laget mat. Da kunne vi 

holde det gående lenge. 

Elisabeth forteller at på samme måte som det i 

mange afghanske lokalsamfunn er de eldste som 

har mest makt, er det konene til de eldste 

mennene som har mest innflytelse blant 

kvinnene. 

– Vår erfaring er at vi ikke må undervurdere 

kvinnenes rolle i Afghanistan, sier hun. 

– Vi var i en landsby for å snakke med de 

lokale sjefene. Vi spurte om vi kunne få prate 

med konene deres. Om hva da, spurte mennene. 

Om kvinneting, svarte vi. Bli med hjem, sa de da. 

Det hadde ikke de mannlige soldatene fått lov 

til. 

Etterlyser kurs. Oberstløytnant Lars Huse var 

sjef for PRT 17. Han var også et av intervjuobjektene 

til Ellingsen. 

– Kvinner sitter på mye informasjon, og de har 

ufattelig stor påvirkningskraft. De oppdrar 

barna. Det gir en langsiktig effekt at også deres 

stemmer blir hørt, sier Huse. 

Han mener at Forsvaret må benytte seg av 

de verktøy som bidrar til å gjøre militære 

operasjoner mer effektive. Genderperspektivet 

er, ifølge Huse, et slikt verktøy, men obersten 

etterlyser mer kompetanse på området. 

– Alle i en PRT, både ledere og soldater, må ha 

samme forståelse av genderperspektivet. Det 

hjelper ikke at bare gender-rådgiveren er opptatt 

av dette. PRT-en trenger konkrete håndbøker og 

reglementer om hvordan genderperspektivet 

skal brukes, i tillegg til målrettete kurs, sier han. 

Ser mot Sverige. Det er Anne Ellingsen enig i. 

Hun viser til Sverige. Der får offiserer som skal 

ut i internasjonale operasjoner, egne 

genderkurs. I tillegg blir lagene som også skal 

operere opp mot kvinner, satt sammen allerede 

før avreise. I den norskledete PRT-en ble lagene 

satt opp etter ankomst i Afghanistan. 

– I Sverige trener et lag sammen i tre måneder 

før avreise, noe som er langt mer profesjonelt. 

De norske soldatene utsetter seg for økt fare 

ved å ikke trene sammen på forhånd, sier 

Ellingsen. 


OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

Ordboka 

■ Genderperspektivet = Å ta 

høyde for at kvinner og menn i 

et konfliktområde opplever og 

erfarer en konflikt på ulike 

måter. 

– Satser ikke nok 

Norges gendersatsning er ikke 

god nok, mener oberst Odd 

Andreas Søbstad (bildet). Han er 

sjef for den siste 

norske styrkebidraget 

i Faryab. 

– Vi har 

kommet et godt 

stykke på vei, 

men jeg tror vi 

hadde lyktes i 

enda større 

grad dersom Norge hadde satset 

mer på Female Engagement 

Teams og Mixed Engagement 

Teams. USA og Sverige har opplevd 

stor suksess med dette, sier 

oberst Søbstad. 

I likhet med forsker Ellingsen 

mener Søbstad det er en ulempe 

at lagene ikke settes sammen før 

ankomst i Afghanistan. 

– Til tross for at flere tidligere 

PRT-sjefer har tatt til orde for 

dette, har Norge valgt å ikke organisere 

slike lag på en tilstrekkelig 

måte. 

– Det går ikke an å drive med 

tilfeldighetsorganisering av en så 

viktig brikke. Kvinnene og 

mennene i slike team bør bli 

selektert på forhånd og trent for 

jobben de skal gjøre, sier han. 


35

annonse 


annonser 


37

veteranene 

Siden annen verdenskrig har Norge deltatt i flere operasjoner 

utenlands. I denne serien presenterer vi en veteran fra de største. 

Denne gang: Tysklandsbrigaden. 

– Motparten 

er også 

mennesker 

Året er 1948. I den tyske byen Kassel ser Kåre Willoch 

den totale ødeleggelse. Noen få steder stiger røyk - 

søyler opp fra ovnsrør i ruinene. Der bor det mennesker. 

– Å se saken fra motpartens side for å få et 

godt resultat, sier tidligere statsminister, Høyrepolitiker 

og fylkesmann Kåre Willoch. 

– Det tror jeg at jeg virkelig forsto betydningen 

av da jeg var i Tysklandsbrigaden. 

– Jeg så hvilken katastrofe krigen hadde vært 

også for Tyskland, og jeg skjønte at forsoning må 

være bedre enn gjengjeldelse. Prøv å forstå hva 

som er viktig for motparten, ikke påfør noen 

unødvendige nederlag under forhandlinger. 

Dette prinsippet håper og tror jeg at jeg senere 

har prøvet å følge i politikken. 

Et land i ruiner. Kåre Willoch sitter i en av 

Stortingets kafeer og minnes erfaringer fra sitt 

første møte med Tyskland. Han er den gang 


rundt 20 år, soldat i Brigade 482 og seiler inn til 

Hamburg ombord i det gamle troppetransportskipet 

Svalbard. Året er 1948. Den blivende 

politikeren er del av Norges bidrag til okkupasjonen 

av Tyskland. Senere skal ferden gå med bil 

og tog til Hartz-området i Niedersachsen og etter 

en stund til Schleswig. Men der og da er han slått 

av det han ser i Hamburg. 

– Havnen fungerer merkelig nok, men jeg kan 

ikke se noe som ikke er helt eller delvis ødelagt. 

For meg er dette den første illustrasjonen på 

hvilken katastrofe krigen har vært også for det 

tyske folk. Jeg kan heller ikke la være å tenke på 

at et flertall av dem ikke har stemt for Hitler. Og 

at brorparten av dem som er rammet, er uten 

ansvar for denne katastrofen. Inntrykket av de 

VETERAN: Mange kjenner Kåre Willoch som veteran fra politikken, men det er ikke like mange som vet at han også er veteran fra utenlandsoperasjoner. Foto: ARNE FLATEN 

menneskelige lidelsene ved krigen er overveldende, 

sier han. 

– Senere ser jeg meget mer av det samme. Vi er 

først i Northeim, en mindre by i Hartz-området 

som stort sett er intakt. Men i Kassel, som hadde 

vært en nokså stor og blomstrende by, får jeg se 

den totale ødeleggelse. Den er en eneste diger 

grushaug. Noen få steder kan jeg se at det stiger 

røyksøyler opp fra ovnsrør i ruinene. Der bor det 

mennesker. 

Politikk rundt bordet. Kåre Willoch ønsker seg 

inn i Tysklandsbrigaden, det er del av hans 

militærtjeneste. Men før han drar til Tyskland, 

har han bestemt seg for å bli sosialøkonom. I 

omgangskretsen har mange med god nok artium 

valgt medisinstudiet. For ham står det mellom 

jus, Handelshøyskolen i Bergen og sosialøkonomi. 

Hans far råder ham til å studere det siste. 

Kåre tar forstudiet før han drar i militæret. Og det 

sosialøkonomiske perspektivet kommer til å 

danne en del av bakteppet for øynene han ser 

Tyskland med. 

– Jeg var nok samfunnsengasjert – som så 

mange unge var den gang. Rundt middagsbordet 

hjemme snakket vi mye om internasjonal 

politikk og om gjenreisingen etter krigen. Min 

far og mine to brødre hadde deltatt i motstandsarbeid, 

måtte flykte til England og sluttet seg der 

til marinen. Min mor og jeg levde en periode som 

flyktninger i Sverige, forteller han. 

– Etter å ha lest verdenshistorie var jeg allerede 

den gang opptatt av at fred bygget på hevn som 

oftest gir grunnlaget for en ny krig. Og det mener 

jeg den dag i dag. Etter annen verdenskrig var jeg 

spesielt interessert i Versailles-freden. Den ble 

inngått i januar 1919 og markerte avslutningen 

på første verdenskrig. Traktaten ble aldri 

ratifisert av amerikanerne, men påla blant annet 

Tyskland ikke bare å avstå store landområder og 

kolonier, men også å ta alt ansvaret for krigen og 

å betale enorme krigserstatninger. Som 20-åring 

var jeg kjent med at mange mente den var et verk 

av kortsynte og til dels hevngjerrige menn – som 

til overmål verken hadde interesse for eller innsikt 

i de katastrofale økonomiske 

skadevirkningene av 

» 

det de bestemte. Versaillesfreden 

medvirket til en øko- 

«Havnen fungerer merkelig nok, men jeg kan ikke se noe som ikke er helt eller delvis ødelagt» 


39

nomisk verdenskrise ti år senere. Og likevel var 

det krefter som også ønsket en «hevnefred» etter 

annen verdenskrig. 

Fra sigaretter til tyske mark. Kåre Willoch opplever 

at tiden i Tyskland bidrar til å videreutvikle 

hans politiske synspunkter. Som okkupasjonssoldat 

erfarer den vordende sosialøkonomen 

hvordan sigaretter fungerer som betalingsmiddel. 

De norske styrkene har kvoter, flere 

selger røyk til tyskere. Videre opplever han overgangen 

fra sigaretthandel til tyske mark. 

– I 1949, mens jeg fremdeles er i Tyskland, overtar 

Konrad Adenauer som kansler i Vest-Tyskland 

med Ludwig Erhard som finansminister. Han 

gjennomfører sine prinsipper basert på liberalkonservativ 

tenkning. Overgangen fra handel 

med sigaretter til tyske mark går i løpet av få 

dager. Sigarettverdiene faller straks dramatisk, 

minnes vår tidligere statsminister. 

– Konrad Adenauer og Ludwig Erhard fikk til 

en dramatisk start på oppgangstiden. Det førte til 

optimisme i Tyskland – en holdning som sa 

«dette skal vi få til». I løpet av få år vokste 

nasjonalinntekten per innbygger i Vest-Tyskland 

fra under norsk nivå til klart over. Det betød mye 

for tyskernes psyke også. Adenauer innledet dessuten 

et stadig tettere samarbeide med de tidligere 

fiendene i Amerika og Vest-Europa, noe 

som sterkt påvirket utviklingen av vekst, samarbeid 

og fred i vår del av verden. 

På epleslang. Som del av forsyningstroppen, skal 

20-årige Kåre være med på å regne ut rasjoner for 

alle avdelingene og føre regnskap med inngang 

og utgang fra lagrene. Sersjanten er norsk, de to 

kvinnene på kontoret er tyske – men foretrekker 

å snakke engelsk. Hverdagen består av å stå opp, 

spise i messen, jobbe, lese, tilbringe kveldene 

sammen med andre soldater og se seg om. Noen 

ganger er det organiserte utflukter. 

– Såkalt fraternisering var forbudt, husker 83- 


«Ens inntrykk av historien avhenger ofte av hvilken side man tilhører» 

1948: Kåre Willoch som soldat i Tysklandsbrigaden. 

Foto: PRIVAT 

åringen med glimt i øyet. 

– Men tyske jenter flokket seg jo rundt 

soldatene, og jeg kunne ikke unngå å se at både 

den ene og den andre innledet forhold på tvers av 

reglene. Noen av nordmennene ga bort matvarer 

og sigaretter. En av mine kolleger forlot sin tyske 

elskerinne for å reise hjem til Norge og gifte seg 

med sin gravide kjæreste. Etter bryllupet kom 

han tilbake til brigaden og gjenopptok kontakten 

med elskerinnen. Selv om vi andre forsøkte å 

snakke ham fra det. 

For Willoch er det interessant å se mest mulig 

av området, oppleve kulturen og snakke med 

dem han møter. 

– Jeg husker en biltur med flere norske soldater. 

Vi stopper et sted hvor det vokser trær med 

modne epler i veikanten. Og noen begynner å 

plukke. Plutselig dukker det opp en gestikulerende 

bonde og mange av gutta stikker instinktivt 

avgårde, som om de er på epleslang og frykter 

kjeft. Noen av oss vil høre hva mannen vil. Vi får 

en lengre prat. Han er bare interessert i å beholde 

eplene selv. 

Historien skrives av seierherrene. – Mens jeg er i 

Schleswig i Nord-Tyskland, blir det veldig tydelig 

for meg at historie kan skrives på mange måter, 

sier Willoch. 

– Jeg forstår at dansker og tyskere har hver sin 

opplevelse av Schleswig-Holsteins historie. 

Krigen i 1864 opplevde danskene som en tysk 

erobringskrig, mens de fleste innbyggerne der – 

som var tyskere – opplevde den som en befrielse 

fra danske herrer. Det er en lærdom jeg har tatt 

med meg videre: Ens inntrykk av historien 

avhenger ofte av hvilken side man tilhører, fort - 

setter han. 

– Med tanke på utenrikspolitikk fikk jeg 

bekreftet betydningen av forsoningsfred. Jeg så 

ødeleggelsene i Tyskland og snakket med slagne 

mennesker som på et tidspunkt nesten hadde gitt 

opp håpet om gjenreisning. De allierte vurderte å 

legge ned all industri i Tyskland og skape en 

«ufarlig» landbruksnasjon. Heldigvis skjedde 

ikke dette. Freden ble preget av den tidligere 

militære lederen i USA, George Marshall. Og 

Marshallhjelpen ble enormt viktig. Man erkjente 

behovet for å gjenreise hele Europa, både sosialt, 

politisk, moralsk og økonomisk. Det har vært 

utrolig positivt. 

Norges tidligere statsminister forteller at han 

også har hatt stor glede av sin erfaring fra Tysklandsbrigaden 

i kontakten med tyske politikere. 

– Tyskland har vært – og er – en svært viktig 

aktør i europeisk politikk. Det å skjønne hva de 

har opplevd og kunne snakke språket, tror jeg 

har vært en stor fordel for meg som politiker, sier 

Willoch. 

Skribenten 

NINA BRATT er frilansjournalist. I denne 

serien intervjuer hun kjente personer om 

hvordan de opplevde å tjenestegjøre i 

internasjonale operasjoner. Serien er laget på 

oppdrag fra Forsvarets veterantjeneste. 


41

dokument 

HER SLUTTER NATO 

Helt nordøst i Norge – ut mot Barentshavet 

– holder vernepliktige soldater vakt. 


» 


43

dokument ›› NORDOMRÅDENE 

«Vi rullerer på å bemanne OP-en 

i to eller fire uker» 

JENS HAUKALI, visekorporal 

Utfordringen i nord 

I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene. 

I denne utgaven landforsvaret. 

– Det blir litt trening av å gå opp og ned de 

nesten 250 høydemetrene, medgir visekorporal 

Jens Haukali. 

Soldatene som patruljerer den nordligste biten 

av grensen mot Russland, har en særs ulendt vei 

til stasjonen sin. 

– Rekorden i den lange OP-bakken skal være på 

10-11 minutter. På OP 247 har vi også et lite treningsrom, 

det utgjør velferden vår sammen med 

TV og video. 

SELVHJULPNE: Kevin Grønvik (til 

venstre) og Jens Haukali bruker en 

del tid i oppholdsrommet på OP 247. 

Langt øst. Det er litt spesielt at fire vernepliktige 

er sammen et sted uten befal flere uker i strekk. 

Så blir da også de som bemanner OP 247 ekstra 

selvstendige. De lærer å bake brød og lage mat og 

vaske tøy. Og tar seg av utfordringer fortløpende. 

– Vi tilhører Grense Jakobselv stasjon og 

rullerer på å bemanne OP-en i to eller fire uker. Vi 

er bare litt lenger nord enn Tromsø, men «sykt» 

langt øst, påpeker Haukali. 

Vi strever oss nedover den bratte stien. Det var 

tross alt mye tyngre å gå opp, og soldatene bærer 

ofte ryggsekk på 30 kilo. Ikke så rart at det både 

er tau og stålrør og noen trappetrinn i berget. 

– Om vinteren er denne adkomsten stengt, den 

er for farlig, fastslår visekorporalen. 

Lørdagsbad. De er Norges nordligste operative 

soldater. Bare befalselevene på Porsangmoen og 

vaktsoldatene på Vardøhus er stasjonert lenger 

nord i kongeriket. På grensepatruljen går de to og 

to og bærer med seg skarpe skudd. Men sommerstid 

er de mest opptatt av å snakke med turister og 

passe på at laksefiskerne holder seg på norsk side 

og har fiskekort. Denne dagen blåser det friskt fra 

TURISTMØTE: Patruljen møter det tyske 

ekteparet Lübon ved grensa. 

nord, lufta som kommer fra Barentshavet er 

relativt kald. Det nakne landskapet gjør at det 

nesten alltid blåser oppe på observasjonsposten. 

– Om sommeren er det stor trafikk ned til sjøen 

hvor grenseelva renner ut. Den fine Lillesanden, 

som vi kaller stranda, er kåret til Nord-Europas 

mest romantiske. Vi bader her hver lørdag året 

rundt. Her er turistbusser på sommeren og skuterturister 

på vinteren. Også brasilianere har jeg møtt 

her på vinteren. De fleste kjenner til de strenge 

reglene knyttet til riksgrensen, sier Haukali. 

Stille strøk. Sammen med makker Kevin 

Grønvik tar han høflig kontakt med et eldre tysk 

ektepar på snuplassen. Elfrida og Helmut Lübon 

er imponert over naturen, de kjenner grensereglene 

og sier på gebrokkent engelsk at de senere 

planlegger en tur til Murmansk. 

– Her er jo flere turister, men vi ønsker ikke å 

«plage» alle med spørsmål. De ser at vi er til 

stede, sier Haukali. 

Patruljen fortsetter. Sørover på den smale veien, 

forbi Oscar IIs kapell og små hus som bare er 

bebodd om sommeren. Den lille bygda unngikk 

tyskernes brenning da Hitlers soldater måtte 

flykte for å unngå å bli avskåret av sovjetiske 

styrker høsten 1944. 

Vi møter noen biler, og omtrent alle hilser og 

vinker. Lenger kommer du ikke etter å ha kjørt 

E6 til Kirkenes og fylkesvei 886 seks mil videre. 

Etter et par kilometer tar vi av ned mot elva. I 

småskogen er det verre å se elvebredden fra OP 

247, derfor må vi bruke beina for å få oversikt. 

Denne dagen er det rolig, det er ingen sportsfiskere 

å se – bare et par parkerte campingvogner. 

Triangel. Gjennom den kalde 

krigen har Hæren hatt en tung 

tilstedeværelse i nord, og fort - 

satt er triangelet Setermoen – 

Skjold – Blåtind å regne som en 

nordområdesatsing, påpeker 

generalmajor Per Sverre Opedal 

(bildet), generalinspektør for Hæren. 

– I tillegg til en relativ befestning av tyngde - 

punktet i nord og utvikling av Grensevakten 

(GSV), øver vi mer i kjerneområdet – også i 

mindre målestokk innenfor rammene av en 

fellesoperativ arena, gjerne sammen med 

Heimevernet og Norwegian Task Force. For det 

tredje understøtter vi søkelyset i Nato og andre 

samarbeidspartnere om viktigheten av Nordområdene 

– med utvekslinger og øvinger i 

mindre forband, sier Opedal. 

Arktisk styrke. 2. bataljon på Skjold er av den 

politiske ledelsen blinket ut til å bli en arktisk 

innsatsstyrke, uten at ambisjonsnivået er helt 

ferdig definert. Det betyr ikke flere soldater, 

men at soldatene som allerede er der, vil få 

lettere kjøretøyer med omtrent samme våpenkraft 

som i dag. Sisu og andre tunge hjulkjøretøyer 

skal bort, de blir erstattet av belter og 

sekshjulinger. Og større innslag av langtrekkende 

Javelin-missiler. 

– Vi er beredt å fylle innholdet i en arktisk 

innsatsstyrke, sier generalinspektøren. 

Langtidsplanen innebærer bare mindre justeringer 

i Hæren, og da heller av en mer funksjonell 

art. Forholdet nord-sør blir som i dag, 

med primært en hurtig reaksjonsstyrke på Rena 

og resten av brigaden i nord med en blanding av 

vervede og vernepliktig personell. 

– Det er flere måter å regne hoder på. Garden 

og Grensevakten kan ikke flyttes, så har vi Rena 

i sør og indre Troms i nord. 

Pluss Sessvollmoen. Vi har 

fortsatt en nordområdesatsing, 

konkluderer hærsjefen. » 


45

» 


71 grader nord. Helt nord i Norge, et par lange 

steinkast fra Nordkapp-platået ligger det som er 

Norges nordligste militære stasjon. Kystradaren 

på Magerøya er en våre aller minste militære 

avdelinger. Tre mann har sitt daglige virke på 71 

grader og 10 minutter nord, 25 grader og 45 

minutter øst. Det grønnmalte bygget med en 

radom på toppen, røper at dette neppe er reisemålet 

for de 250 000 som årlig besøker Nordkapp. 

– Det hender at det kommer turister spaserende 

– eller en og annen reinflokk, for området vårt er 

jo ikke gjerdet inn. Men turismen er ikke noen 

utfordring. I fjor vinter måtte vi imidlertid trå til 

og redde fire busslaster med turister fordi bussene 

hadde blåst av veien. Vi kjørte i skytteltrafikk 

med de to beltevognene våre i flere timer. 

Etterpå fikk vi takkebrev fra Hurtigruten, forteller 

kaptein Jan Tveten. 

Vi sitter på et kontor hvor et stort koblingsskjema 

er brettet ut. En typisk teknikerjobb, 

tenker vi. Foruten kontorer og selve radaren 

huser bygget aggregatrom, garasje, verksted og 


«Her er det tydeligvis godt fiske, for mange av båtene klumper seg sammen på et lite område» 

JAN TVETEN, kaptein STASJONSSJEF: Kaptein Roar Helgemo har flott utsikt mot Nordkapp. RADAR: Kaptein Jan Tveten studerer radarbildene. 

en forlegning med trimrom og badstu. På vin - 

teren varer vaktene i tre dager, men sommerstid 

kjører de fram og tilbake hver dag. 

Lite operativ kontakt. Tveten er sørfra, men fant 

seg ei finnmarksjente da han avtjente første - 

gangstjenesten på luftradaren i Honningsvåg 

midt på 80-tallet. Også makker Roar Helgemo 

har en liknende historikk. Han er trønder, kom 

nordover i 1985 og konverterte til Luftforsvaret 

i 1991. Senere har han vurdert å gå tilbake til Sjøforsvaret. 

– Alle tre tilhører Luftforsvaret og INI/OPS, 

som nå er en del av Cyberforsvaret. Og selv om vi 

har litt felles bakvakt med luftradaren, og også 

møtes på garasjen i Honningsvåg hver morgen, 

er vi to forskjellige stasjoner, sier Helgemo, som 

er faggruppeleder. 

Tredjemann er også kaptein. Men i motsetning 

til de andre er Roald Andersen opprinnelig fra 

Honningsvåg og har vært mange år ved luft - 

radaren i Vardø og Honningsvåg: 

– Det er jo litt roligere på en sjøradar. Kanskje 

kommer det av at fartøyene ikke har samme fart 

som flyene. Vi har nok også mindre kontakt med 

det operative miljøet. Der har vi noe å lære av 

luftovervåkingsapparatet, for vi er viktige, ikke 

minst når vi ser hvordan skipstrafikken øker, 

sier Andersen. 

NATOs ende. Tilbake ved Grense Jakobselv bryr 

en kongeørn seg mer om noen plagende måker 

enn av at den krysser grensa og flyr inn på russisk 

område. Den skremmes heller ikke av ei 

slapp dukke som skal forestille vakt i det russiske 

tårnet på den andre siden. Tårnkulpen er en 

av de bedre fiskeplassene. 

– Jeg kan vel si så mye at det er sjelden vi ser 

noen på russisk side. Alle som skal inn i den 

russiske grensesonen, må ha spesiell tillatelse, 

sier Grønvik. Han bærer radioen som sørger for 

samband til stasjonen. 

Denne dagen avslutter patruljen ved grensemerke 

401. Ingen uregelmessigheter er oppdaget 

av soldatene med begrenset politimyndighet. 

Lenger sør er det en annen patrulje som har 

ansvaret. På vei tilbake langs veien ser vi at det 

faktisk står en flytende grensestolpe langt ute i 

sjøen. 

– Vi kaller den grensemerke 415, men på land 

slutter grensen ved 412. 

– Synes du jobben er viktig? 

– Ja, jeg synes jo det – vi har en grenseavtale 

med Russland som må håndheves. Vi ser vel ikke 

lenger noen militær trussel her, det blir mest 

symbolikk. De fleste vi møter, forstår hvorfor vi 

er her, kanskje minus noen tyske bobilturister, 

sier Haukali. 

Han tenker først og fremst at oppdraget er å 

forebygge og avdekke lovbrudd i Schengens 

ytterkant. Det store nordområdebildet er han 

ikke så opptatt av. 

– Men Nato slutter jo her, og gjesteboka på OPen 

vitner om at dette var et eksotisk og militært 

viktig sted under den kalde krigen. Mange amerikanske 

generaler har vært her, fastslår 

visekorporalen fra Stavanger. 

Trafikkvisning. Mens soldatene på grensa er 

mest opptatt av personellbevegelser, passer på , 

holder kystradarkjeden oversikt over båttrafikken. 

Med noen tastetrykk kan et skips historikk 

for et gitt tidspunkt hentes fram på 

skjermene, og når historikken spilles av i 

fortfilm, ser man seilingsleder og fiskefelt. 

– Her er det tydeligvis godt fiske, for mange 

av båtene klumper seg sammen på et lite 

område, demonstrerer Tveten. Det var dette 

utstyret som «frifant» en russisk båt som var 

mistenkt for å ha rent på en norsk sjark i Vesterålen. 

Loggdata viste at så ikke kunne være 

tilfelle. 

Vi får også spilt av plottene for øvelse Pomor i 

mai. Imponerende enkelt blir seilingsruta til 

KV Senja til streker på en dataskjerm. Skipstrafikken 

følges av radaren selv om det automatiske 

identifikasjonssystemet (AIS) plutselig 

blir slått av. 

– Radarbildet vises sammen med data fra AIS, 

men radarekkoene vil i motsetning til AIS-en 

ikke kunne slås av eller manipuleres, påpeker 

Tveten og demonstrerer hvordan foto og data 

om hvert fartøy hentes opp. 38 AIS-plott er synlige 

på dagens bilde, som formidles videre til 

FOH på Reitan. 

Mens vi er til stede blir stasjonen oppringt fra 

FOH og bedt om å gjøre noen innstillinger på 

radaren. Slikt er relativt sjeldent. FOH kan også 

fjernstyre radaren fra Reitan, det være seg 

senderfrekvens, filtrering eller blokkering av 

sektorer. 

– Det er jo refleksjonen av den utsendte radarstrålen 

som gir oss et bilde. Store bølger, nedbør 

og styggevær kan gjøre det nødvendig å filtrere 

bildet eller endre frekvens, forklarer Helgemo. 

Turistene viktigst. Det er strålende sol, men 

kraftig vind fra sør denne høstdagen. Vind er 

normalt på dette platået – 300 meter over havet. 

Utsikten er strålende, vi kan ane Jordas 

krumming. Selv om turistbussene kjører daglig 

til Nordkapp – om vinteren i 

kolonne bak brøytebilen – er 

» 

turistsesongen snart over. 

Om vinteren er det helst 

NORDKAPP: Forsvarets kystradar. 


47

» 


Hurtigrutens passasjerer som vil avlegge klippen 

helt nord i Europa et besøk. 

– Det er jo fisken og turistene som er viktige 

her oppe, og vi er spente på utviklingen i 

oljenæringen. Men vi tar vel ikke for hardt i om 

vi sier at den såkalte nordområdesatsingen hittil 

har vært mye snakk og mindre realiteter. Noen 

militær satsing ser vi ikke noe til, i alle fall ikke 

på norsk side, sier Roald Andersen, og får 

samtykkende nikk fra de andre to. 

Skal fungere. Det er nettopp overvåking av fisket 

som er noe av det viktigste for radaren på 

Magerøya. Men de tre som jobber der, driver mest 

med det tekniske. 

– Vi skal ikke primært følge med på radarbildet, 

for det gjør de på FOH. Derimot skal vi se til at 

radarer og radioer og kryptosystemer fungerer. 

Radarstasjonen ble etablert i 1962, og radaren 

som står her nå, er om lag 20 år gammelt, så en 

del vedlikehold må vi regne med. Stort sett er 

materiellet pålitelig, så har vi litt arbeid på FISbasis 

og vernearbeid. Og vi skal holde kjøretøyer 


«I en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger være til nytte» 

ROLF SKATTEBO i Ksat 

i drift samt vedlikeholde skuter, bandvogn og 

løyper, sier stasjonssjef Helgemo. 

Gamle stasjoner. Det vurderes nå et forslag til oppgradering 

av radarene i kystradarkjeden, som 

strekker seg fra Træna til Vadsø. Observasjonspost 

247 ved Grense Jakobselv har også en sjøradar 

«light». Samtidig anes et generasjonsskifte på 

personellsiden. Det begynner å bli mange 50åringer 

– og kystradar har ikke noe eget utdanningssystem 

lenger. Det rekrutteres heller ikke 

lenger via førstegangstjenesten til de avsidesliggende 

små stasjonene. I de siste årene har 

rekrutteringen av nytt personell stort sett kommet 

fra Luftforsvaret og overtallige fra andre avdelinger. 

Driften vinterstid kan være tøff. Ikke rent sjelden 

må karene grave seg inn eller ut av stasjonen – 

bilder de har tatt, viser hvordan snøen kan pakke 

inn stasjonen på 71 grader nord når vinden herjer 

som verst på kystradarfjellet. 

Mer øving i nord. Heimevernet (HV) er også en del 

av Forsvarets satsing i nord. Det 

mener generalinspektøren for 

Heimevernet Kristin Lund (bildet). 

Hun peker på HVs flytting av be - 

fals skolen til Garnisonen i Pors - 

anger, og at HV i nord øver mer av 

styrkene sine enn i sør. HV16 og 

1000 innsatssoldater fra hele 

landet var med på øvelse Cold Respons i år, mens 

innsatsstyrken til HV-16 var med under vinterøvelsen 

i fjor. Klare signaler, mener Lund. 

– Det er viktige objekter HV har sikringsjobb for i 

nord. Derfor har vi fått øvd mer her de siste årene 

sammenlignet med Sør-Norge, sier Lund. Mer enn 

50 prosent av styrkene i både HV17 og HV16 har 

ifølge Lund fått sine øvingsdøgn i fjor, og de ligger 

godt i rute i år også. Generalmajoren understreker 

at hun er glad langtidsplanen legger opp til styrking 

av øvingsaktiviteten i nord. 

– Den legger opp til mer trening lokalt og at vi 

skal få mer ut av hvert treningsdøgn. Det er et 

signal opp mot nordområdene i seg selv, mener 

Lund. 

2. BATALJON: Den politiske ledelsen vil at 2. bataljon skal bli en arktisk 

styrke. Foto: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN 

Totalt skal 50 prosent av HVs områdestruktur 

trenes hvert år. Det er rundt 20 000 soldater på 

landsbasis. 

Utfordringer. HVs sjef og hennes stab i Elverum 

er imidlertid bekymret over utviklingen av 

antall vernepliktige fra Nord-Norge, og spesielt 

Finnmark. Før ble ungdommer i de nordligste 

fylkene kvotert inn til førstegangstjeneste i Forsvaret, 

nå viser tallene at grunnlaget for 

rekruttering til HVs styrker i nord synker og 

synker. Det har fått staben og Lund til å tenke 

nye muligheter. 

– Kanskje må vi tenke helt nytt. Det kan være 

at vi må rekuttere blant dem som ikke har gjort 

første gangstjeneste. Gi dem en militær utdanning 

og få dem med i HV. 

– En slags «light-versjon» av førstegangstjenesten? 

– Det viktige er at vi trenger lokalkjente HVsol 

dater – også i nord. Jeg ønsker å utnytte den 

sosiale kapitalen som finnes lokalt. Poenget er 

at rekrutt eringsgrunnlaget synker. Da må vi ta 

grep for å rekruttere nye og gi dem et basiskurs 

av militær ut danning før de gjør resten av tjenesten 

i HV, sier Lund. 

Avmilitarisert Svalbard. På 78 grader nord er det 

ingen HV-soldater, men øygruppa Svalbard ligger 

veldig sentralt i nordområdene. Ved inngåelse av 

Svalbardtraktaten i 1920 er øyriket også definert 

som avmilitarisert sone. Svalbard skal ikke 

utnyttes militært, verken av Norge eller andre. Fra 

tid til annen har det vært påstander om brudd på 

denne regelen, senest i en bok i november i fjor, om 

at satellittbilder av militær verdi lastes ned i 

Longyearbyen for å overlates til militære. Bildene 

brukes for etterretning og kommunikasjon i krigsområder, 

både i Irak, Libya og Afghanistan, hevder 

journalist Bård Wormdal i boka «Satellittkrigen». 

– Jeg påstår ikke at Svalsat selger data direkte til 

noe lands forsvar, men de selger til firmaer og 

institusjoner som samarbeider med de væpnede 

styrkene. Det mener jeg blir brudd på Svalbardtraktaten, 

sier Wormdal. 

Strengt regulert. – Dette er grunnløse påstander. Vi 

HV I NORD: Færre vernepliktige fra Nord-Norge gir problemer for HV. 

Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 

laster ikke ned bilder på Svalbard som selges til noe 

lands forsvar. Vi kan laste de samme bildene ned i 

Tromsø, men bare et par prosent av bildene vi 

henter ned i Tromsø selges til Forsvaret. Det er 

gjerne fra AIS-satellitt og radarbilder som viser 

oljesøl og is og som brukes av Kystvakten, sier 

direktør Rolf Skattebo i Ksat, det kommersielle 

satellittsenteret som driver Svalbard satellittstasjon 

(Svalsat). Han mener det strengt regulerte 

regimet på Svalbard fungerer veldig bra. Svalbard 

er godt egnet til å ta ned signaler fra satellitter som 

går i polare baner fordi satellittene passerer 14 

ganger i døgnet mot sju over fastlandet. 

– Vi bruker bare sivile satellitter. Men selvfølgelig 

– i en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger 

være til nytte. Imidlertid vil jeg si at en 

drone gir bedre oversikt enn en satellitt med 30 

meters oppløsning. 

Nye forskrifter. Den såkalte jordstasjonsforskriften 

har et eget kapittel om Svalbard. 

» 

Den er fra 1999 og sorterer under 

Samferdselsdepartementet. Nå 

SVALSAT: Den sivile antenneparken på Svalbard. 


49

» 


«Vi kan mye om jegertjeneste og sanitet. 

skal forskriften revideres, men avdelingsdirektør 

Jørn Ringlund i Post- og teletilsynet vil ikke røpe 

hva som blir de viktigste endringene: 

– Vi har ikke kommet så langt at jeg kan avsløre 

det. Men forskriften skal snart ut på høring, og det 

jeg kan si, er at mye har skjedd på teknisk side de 

siste årene. Forskriften justeres for å være i tråd 

med forpliktelsene internasjonalt, blant annet i 

forhold til Svalbardtraktaten, sier Ringlund. 

Ksat har 30 antenner som mottar data fra 

nærmere 70 forskjellige satellitter fra 15–20 land. 

Nå bygges enda en antenne på fjellet over Longyearbyen, 

den skal støtte den europeiske romfartsorganisasjonens 

Sentinel-satellitter. 

Penger på bok. Tilbake på russergrensa forteller 

Kevin Grønvik fra Trondheim at også faren hans 

gjorde grensetjeneste på OP 247, i 1989. 

– Vi har jo snakket om å fortsette i Forsvaret, vi 

kan mye om jegertjeneste og sanitet. Kanskje litt 

mindre i andre mer krigerske fag, smiler 

Grønvik, som har blitt en god brødbaker. 

– Grensetjenesten er omtrent som vi tenkte da 

KEVIN GRØNVIK, menig 

vi søkte oss hit. Tjenesten innebærer mye frihet 

og opplevelser, men også ansvar. Det var en kompis 

som anbefalte meg å søke, forklarer Haukali. 

Han har også vært på velferdstur til Murmansk. 

Der møtte han mange hyggelige mennesker, men 

mener byen var preget av dårlig vedlikehold. Og 

norske vernepliktige følte seg rike i Russland. 

Sparer. Så er det da også lite å bruke daglønna på. 

Soldatene får 50 kroner ekstra per dag på 

grensen, og det er langt til nærmeste butikk. Når 

dimisjonsgodtgjørelsen er inne på kontoen, 

snakker Grønvik om 60 oppsparte tusenlapper i 

løpet av førstegangstjenesten, Haukali noe 

liknende. 

– Men vi jobber i snitt ni–ti timer i døgnet. Og 

så skifter vi på å sitte i tårnet og gå patrulje. Og 

lage mat, sier Haukali. 


PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 

Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ og ARNE FLAATEN 

UTKIKK: Menig Andreas Løkhammer (19) fra Hardanger har god sikt denne kvelden. 

OP 247: Vakttårnet ved Grense Jakobselv. 


51

Historier fra kjøkkenet 

Wilhelm Mohr (95) fløy timesvise tokt under krigen. Vi fikk tre timer ved kjøkkenbordet. 

Som ung ville Wilhelm Mohr studere i USA 

for å bli flyingeniør, men endte opp med å 

lede norske piloter i kamp mot Tyskland 

under annen verdenskrig. 

– Får du den «sykdommen» – så sitter den. 

Den tidligere piloten sier at han hadde flyinteressen 

i genene. 

Wilhelm Mohr var ikke tiltrukket av militæret 

eller rangordninger, men gikk i stedet med et 

inderlig ønske om å ta til vingene, eller først og 

fremst skru på dem – som flyingeniør. 

En serie av tilfeldigheter og utbruddet av annen 

verdenskrig, forhindret likevel at han fikk 

muligheten til å studere ved Massachusetts 

Institute of Technology (MIT) i USA. 

– Jeg hadde fått plass, så det var ikke meg det sto 

på. 

Mohr hadde nemlig gått på flygerskolen og krigs- 

skolen, og før krigen kom til Norge, gjorde han tjeneste 

i nøytralitetsvakten i Trøndelag. 

Det satte en effektiv stopper for studieplanene i 

USA. 

Pionertiden. Hjemme ved kjøkkenbordet på 

Frogner i Oslo, forteller Mohr om opplevelsene for 

over 80 år siden. Mens han fyller tekoppen med 

kokende vann og setter sjokoladekjeks på bordet, 

ENGASJERT: Når Wilhelm Mohr forteller om 

krigen, er det med stort engasjement. 

blir historiene levende på klingende bergensdialekt: 

– Jeg fattet tidlig interesse for luftfartens 

utvikling i Norge. I min barndom var det en 

rivende utvikling og spennende ting som Atlanterhavsflygningen. 

Allerede da han var sju år fikk han «basillen» 

som han kaller det. 

Interessen for fly og luftfart ble vekket av Roald 

Navn: Wilhelm Mohr Født: 27. juni 1917 Sted: Fana (Bergen) 

Sivil status: Tre barn fra ekteskapet med Jonna Melandsø (døde 1978) 

Karriere: Blant annet adjutant for Kong Haakon VII, stabssjef i Forsvarets 

overkommando og sjef for Luftforsvaret (1963–69) 

Utmerkelser: Krigskorset med sverd (tildelt 1942), Krigsmedaljen, 

Distinguished Flying Cross og Legion of Merit. 

«Bildene fra krigen sitter veldig godt i 

– også de man vil kvitte seg med» 

Amundsens flyekspedisjoner til Nordpolen på 

midten av 1920-tallet. 

– I 1926 var jeg på Ekebergsletta. Da så jeg luftskipet 

Norge dra nordover. Jeg var også på kaia i 

Bergen da Amundsen la ut på sin siste tur med flybåten 

«Latham» for å søke etter flyingeniøren 

Umberto Nobile, erindrer Mohr. 

Ifølge pilotveteranen var dette hendelser som 

vekket lysten etter selv å komme i luften. 

– Sånne historiske holdepunkter er viktige, vet 

du, sier Mohr bestemt. 

Levende bilder. Wilhelm Mohr blir taus før 

minnene og opplevelsene fra annen verdenskrig 

kommer til live, langt alvorligere enn lystige 

barndomsminner. 

– Bildene fra krigen sitter veldig godt i – også de 

man vil kvitte seg med. 

Den aldrende mannen har hatt tunge militære 

stillinger: sjef for Luftforsvaret, direktør for Forsvarets 

høgskole og formann for Flyhavarikommisjonen. 

Han bærer med seg minnene fra krigen 

på godt og vondt: 

Det gode kameratskapet, følelsen av tilhørighet 

og muligheten til å være til nytte for samfunnet. 

Men også savnet av venner og kolleger som falt i 

strid, og en bror som omkom i en flyulykke 

under krigen. 

Hendelser som har vært med på å forme 

Wilhelm Mohr den dag i dag. 

Ydmyk. – Egentlig er jeg ikke så glad i publisitet, 

og jeg skjønner ikke hvorfor det er så interessant 

å snakke med meg. Det var jo så mange bra folk 

fra den tiden som har gjort vel så mye som meg, 

sier han. 

Til tross for den oppriktige ydmykheten, er det 

liten tvil om at Wilhelm Mohr har opplevd mer 

enn de fleste: Nødlandinger, flukt og kamp mot 

tyskerne og oppbygging av det norske luftforsvaret 

etter krigen er bare episoder av det 

Wilhelm Mohr bærer med seg. 

Forventet invasjon. – Det var en rar tid, fastslår 

Mohr da tiden skrus 72 år tilbake, og kjøkkenet 

til veteranen blir en skole i verdensbegivenheter: 

profil 

Krigen hadde allerede kommet til Norge, og 

regjeringen-Nygaardsvold måtte erkjenne at 

deres nøytralitetspolitikk og håp om å holde 

landet utenfor var feilslått. Ifølge Wilhelm Mohr 

hadde de fryktet at Tyskland fortsatte sitt felttog 

nordover. 

– Det var en tilbakeholdenhet fra å gjøre det 

som var nødvendig. Det var økonomisk krisetid, 

og politikerne var ikke valgt på bakgrunn av sin 

forsvarspolitikk, sier Mohr. 

– På Værnes hadde vi fulgt med på den spanske 

borgerkrigen og sett den tyske bruken av 

luftmakt over Polen. At de kunne komme opp til 

oss, var en nær tanke. Vi visste jo hvilke fly vi sto 

opp i mot hvis de kom. Og sånn gikk det jo… 

Underlegne. Da invasjonen omsider var et 

faktum 9. april 1940, var Norge fullstendig 

underlegne, både mannskapsmessig og teknologisk. 

I tillegg var deler av Forsvaret og 

samfunnet i villrede om det var krig, og det var 

uenighet om tyskerne skulle møtes med motstand, 

minnes Mohr. 

Tyskerne hadde rullet nordover i Norge og 

allerede befestet seg på Værnes utenfor Trond - 

heim i løpet av april 1940. 

– Jeg husker jeg tok meg opp til Hegra festning 

der major Holtermann (Hans Reidar journ. anm.), 

som var min artillerilærer på Krigsskolen, holdt 

stand. Han lyttet interessert og noterte flittig det 

jeg hadde observert om hvordan tyskerne hadde 

disponert styrkene sine på Værnes. 

– Jeg var så redd han skulle begynne å skyte vilt 

mot tyskerne, for det var jo også norske soldater 

på basen, minnes Mohr, som var nestkommanderende 

ved speidervingen på Værnes da 

krigen brøt ut. 

Flukten. Etter hvert som de innledende kampene 

stilnet, og tyskerne strammet grepet om Sør- og 

Midt-Norge, ble det klart for Mohr og flere av 

hans flygerkolleger at luftkampen var tapt. 

Verken flyfeltene luftvingen hadde etablert på 

Selbu eller ved Røros, var 

trygge for tyskernes anmarsj i 

slutten av april. Etter å ha fått » 


53

profil ›› Wilhelm Mohr 

HISTORISK SUS: Wilhelm Mohr husker krigsårene godt. På kjøkkenbordet på Frogner blir historiene levende. 

tillatelse av forsvarssjef Otto Ruge om å reise til 

England for å fort sette kampen fra utlandet, 

startet flukten. Tyskerne var etter Mohr nesten 

hele veien. 

Han ble beskutt, fikk et treff i vingen på sin 

Fokker og måtte nødlande ved Fokkstua i 

nærheten av Dovre. Likevel kom han seg til 

Molde og videre til England sjøveien. 

– Før vi reiste, møtte jeg Ruge, og han understreket 

at det var viktig å bevare den nasjonale 

identiteten når vi skulle etablere luftvåpenet 

igjen, minnes Mohr. 

Oppbygningen. Tidlig i mai 1940 kom Wilhelm 

Mohr til England. Eksilregjeringen hadde også 

søkt tilflukt i landet, og han fikk snart ordre om å 

plukke ut teknikere til et fremtidig norsk 

flyvåpen. Til sin og andres store skuffelse fikk de 

vite at neste mål var Canada, hvor det skulle 

etableres en treningsleir i Toronto som fikk tilnavnet 

Little Norway. 

– Vi var ikke så begeistret for den beslutningen. 

Det var en følelse av at du ble flyttet vekk fra 

muligheten til å gjøre noe. Vekk fra å kunne 

bidra, sier 95-åringen. 

Wilhelm Mohr fikk raskt rollen som instruktør 

for norske piloter som ønsket å reise tilbake til 

Storbritannia for å fortsette kampen mot Tysk - 

land. 17. mai 1941 reiste Mohr fra Canada for å 

delta i luftkampene som fulgte. Det britiske 

luftvåpenet trengte sårt erfarne flygere på grunn 

av de høye tapstallene. Wilhelm Mohr ble en del 

av Royal Air Force (RAF) og stasjonert på flybasen 

North Weald, der han tjenestegjorde under 

krigen. 

«Fifty-Fifty». Mohr retter seg opp i stolen og 

begynner å fortelle. 

– Vi levde i en tid da du måtte ha atskillig flaks 

for å komme unna helskinnet. 

– Du måtte fortelle deg selv: «Du klarer deg alltid.» 

Det var en maske du måtte ta på, og det var en 

situasjon hvor hver mann måtte finne sin måte å 

takle frykten på, sier Mohr. 

Han beskriver krigen som en ‹eksistensiell 

gråsone». 

– Det hendte at enkelte kom til meg og sa at de 

ikke orket mer. Det var sårt, men likevel viktig å få 

de som ikke mestret situasjonen bort, sier han. 

Og frykten var ikke ubegrunnet. For hver gang 

pilotene satt seg bak spakene, var det en betydelig 

risiko å omkomme. Mohr forteller at de første 

gangene pilotene satt seg bak spakene, var vanskelige. 

– De unge og ferske pilotene var kjekke i starten. 

Etter hvert som de ble mer erfarne, skjønte de hvor 

tilfeldig alt var. 

– På skvadronen regnet vi med at det var 50 

prosents sjanse for å overleve de første 120 timene. 

Etter det fløy du på lånt tid. 

Skadet. Wilhelm Mohr nådde 200 timer og ble 

beordret til hvile. I løpet av den tiden hadde han 

deltatt på en rekke oppdrag og fløyet under 

«Dieppe Day», som var et forsøk på å frigjøre en 

okkupert fransk havn. Der skjøt 332 skvadronen 

han ledet ned åtte tyske fly og skadet flere andre. 

De norske flygerne i 331 og 332 skvadronen gjennomførte 

en rekke vellykkede operasjoner, hadde 

flest flyvetimer og var blant avdelingene med 

lavest tapstall. Likevel kom ikke Mohr uskadd fra 

sine kamper mot tyskerne: 

– Jeg var litt uheldig og fikk en kule gjennom 

beinet under Dieppe, sier Mohr, mens han bøyer 

seg ned og ser mot foten. 

Prosjektilet fra det tyske flyet hadde mistet mye 

av sin fart, men boret seg likevel gjennom støvelen 

for så å gå tvers gjennom ankelen. 

Og da han omsider landet tilbake i England, var 

skotøyet fylt med blod. 

Til tross for at han ble gipset og ble landfast en 

periode, tok det bare noen knappe 

uker før Mohr var på vingene igjen, i 

sitt favorittfly Spitfire. 

– Du trådde ikke inn i cockpiten på 

et Spitfire – du kledde i stedet flyet om 

deg, sier Mohr, og formelig lyser opp 

av begeistring. 

Tungetreff. Det var verken første eller 

siste gang han ble merket av krigen. 

Mohr ble igjen skadet da en granat 

traff kanonen på hans Spitfire. Én av 

splintene smalt inn i kinnet til Mohr 

og slo ut en tann. 

– Jeg merket at jeg hadde litt 

problemer med å prate. Jon Rygg – 

som var pilot på North Weald – var 

ute i verktøykassen og hentet en langnebbet tang. 

Han trakk ut splintene som satt i tungen min – til 

flygernes store begeistring. 

– Vi hadde det fint, vet du, sier Mohr, og bryter ut i 

lun latter. 

Tapet av broren. Selv om Wilhelm Mohr var en 

hårsbredd fra å miste livet, klarte han seg uten 

alvorlige mén. Det gikk ikke like bra for flere av 

hans venner og heller ikke for Conrad Mohr. 

Han blir tydelig rørt når han forteller om storebroren 

Conrad som også var pilot. 

95-åringen går ut i stuen og kommer tilbake til 

kjøkkenet med en pent innbundet bok. 

– Vi hadde et nært bånd, forteller Mohr, mens han 

blar i et fotoalbum med bilder fra krigen. 

Bilder av Conrad er limt på noen av de gulnede 

arkene, side om side med konge og dronning. 

– Det var bare trist, vi skulle jo møtes i England, 

sier Mohr ettertenksomt. 

22. februar 1943, samme dag som Wilhelm Mohr 

hadde blitt utnevnt til personellsjef for hovedkvarteret 

til de allierte luftstyrkene, mottok han 

nyheten. 

Conrad mistet livet da flyet hans bikket og traff 

bakken under en øvelse i Little Norway i Canada. 

– I motsetning til meg hadde ikke broren min 

stor nok høyde da han forsøkte manøveren. 

– Ja, sånn var nå det, sier Mohr. 

Vendepunktet. Det var likevel ikke slutten for 

Wilhelm Mohrs innsats for de allierte under annen 

verdenskrig. Han deltok også under «Operasjon 

Overlord» – den store allierte invasjonen i Nordmandi. 

– Engelskmennene ville ha oss med på invasjonen, 

så det var vi selvsagt veldig glade for. Det 

var litt av et syn som møtte oss da vi så ned på 

havet, og jeg tenkte at hvis jeg hadde skutt meg ut 

av flyet, ville jeg garantert landet på et båtdekk, 

minnes Mohr om det mektige synet av tusenvis av 

«Jeg var litt uheldig og fikk en kule gjennom beinet under Dieppe» 

BRØDRE: Conrad (til venstre) og Wilhelm Mohr. 

fartøy som seilte i retning Normandie. 

Forut for invasjonen 6. juni 1944 hadde Wilhelm 

Mohr og hans norske flygerkollegaer siktet seg inn 

på en rekke mål. 

– Vi hadde tatt ut mål som broer og tilrettelagt 

målvalgene sånn at tyskerne trodde at angrepet 

kom lenger nord. I tillegg hadde vi fløyet til Nord- 

Frankrike – og derfra over til Tyskland, sier Mohr. 

Fremmed. Etter å ha levd i en tilnærmet krigstilstand 

i fem år, vendte Wilhelm Mohr tilbake til et 

fritt Norge i 1945. Til tross for lettelsen var det 

likevel med blandede følelser han satte beina på 

norsk jord 22. mai. 

– Det var en rar opplevelse å komme hjem. Mye 

var fremmed, historier som vi ikke hadde hørt, og 

FLYSERTIFIKAT: Mohrs sertifikat fra 1937. 

mye som vi ikke kjente til. Og i Norge 

var det ingen som visste hva vi hadde 

vært med på, sier Mohr. 

I motsetning til mange andre krigsveteraner 

gikk overgangen til et fritt 

Norge bemerkelsesverdig bra for 

Wilhelm Mohr. Mange piloter gikk en 

lys framtid i møte. Den sivile luftfarten 

var i en enorm vekst etter krigen, og det 

var stor etterspørsel etter piloter og 

mekanikere. Mohr, som da var i slutten 

av 20-årene, hadde planene klare: 

Han ble værende i Forvaret og spilte 

en sentral rolle i å bygge opp Luftforsvaret 

i etterkrigsårene, først som stabssjef 

for Luftkommando Østlandet. De 

kommende årene bekledde han en 

rekke stillinger før han etter hvert klatret helt til 

topps i lufthierarkiet og ble sjef for Luftforsvaret i 

1963. 

Unge talenter. – Det gjaldt å henge med på lasset og 

følge utviklingen da jetalderen kom. Noe som jeg 

var særlig opptatt av da jeg var sjef for Luftforsvaret, 

var at den ungdommen som kom inn på nytt 

materiell med ny erfaring, måtte komme seg opp i 

ledende stillinger. 

– Vi gamlekara fra krigen kunne fort bli et «tak» 

som hemmet utviklingen. Men det å få fram 

talenter er – nå som da – umåtelig viktig, sier Mohr. 

Ifølge Mohr er det langt viktigere med 

fagkyndighet og gjensidig respekt, ikke hierarki og 

militære rangordninger. 

– Det er egentlig litt underlig det med militære 

grader i Forsvaret – det er ikke det viktigste. Gode 

holdninger, gjensidig tillit og faglig dyktighet er det 

som betyr noe. 

Kulturen. Wilhelm Mohrs fortellinger begynner å 

nærme seg slutten. 

Tre timer ved kjøkkenbordet har fløyet forbi, og 

tekoppen står halvfull og kald tilbake. Mohr er forsiktig 

med å komme med formaninger til dagens 

forsvar, og han vil heller ikke peke ut veivalg for 

framtiden. Selv om han har en sentral plass i Luftforsvarets 

historie, ønsker han å gi yngre krefter 

muligheten til å stake ut kursen selv. 

Ett ønske har han likevel. 

– Vi har hatt en veldig god kultur i Luftforsvaret 

og godt samhold mellom teknisk personell og 

pilotene. 

– På mine eldre dager håper jeg det ikke forsvinner. 

– Fellesskapet er det viktigste. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 

Foto: WERNER JUVIK 


55

utland › 

USA: Boonsboro, Maryland, 14. september: Skuespillere kledd ut som kavalerister fra Konføderasjonen forbereder seg på en storstilt rekonstruksjon av et av 

de blodigste slagene under den amerikanske borgerkrigen, «The Battle of Antietam». Rekonstruksjonen ble satt opp fordi det 17. september var 150 år siden 

det tolv timer lange slaget fant sted. Nesten 100 000 soldater deltok, og omtrent 23 000 ble drept, skadet eller savnet. En av soldatene beskrev senere 

slaget som «en ettermiddag i dødens dal». Foto: Michael Reynolds/EPA/Scanpix 

På bakken i Syria 

Elitesoldater fra den iranske Qods-styrken er 

på bakken i Syria. Det sier lederen for spesialavdelingen, 

Mohammad Ali Jafari. Qods er 

tilknyttet revolusjonsgarden og består av 

15 000 soldater. Styrken spesialiserer seg på 

ukonvensjonell krigføring i utlandet og deltar 

nå i planleggingen av operasjoner mot opposisjonen 

i Syria, melder avisa Haaretz. 

Omstridt øygruppe 

En omstridt ubebodd øygruppe nordøst for Taiwan har ført til at forholdet 

mellom Kina og Japan er svært anspent. Havområdet rundt er rikt på 

fisk, og man antar at det også inneholder store energiressurser. Tre av 

øyene har vært i privat eie, og problemene kom til overflaten da 

japanske myndigheter kjøpte disse. Begge land har sendt marinefartøyer 

til det omstridte området. USAs forsvarsminister Leon Panetta besøkte 

landene og uttrykte ønske om forhandlinger før situasjonen tilspisses ytterligere, 

melder Washington Post. 

vår store verd 

Slutt på fellesoperasjoner 

Amerikanske soldater i Afghanistan har stoppet de 

fleste fellesoperasjoner sammen med afghanske styrker. 

Bakgrunnen er at ISAF-styrker i økende grad angripes 

av afghanere i uniform. På tre dager i september 

mistet fire amerikanske og to britiske soldater 

livet. Til sammen har det vært 59 slike angrep siden 

2008, som har drept 114 soldater og skadet 92, melder 

The New York Times. 

utsyn 

SUNNIVA ENGH 

Seniorforsker 

Senter for asiatiske sikkerhetsstudier, IFS 

Hvor tett kan relasjonen bli mellom India og Kina, spør forsker 

Sunniva Engh. 

India og Kinas samarbeid 

4. september kunngjorde den indiske forsvarsministeren 

A.K. Antony og hans 

kinesiske kollega general Liang Guanglie at 

India og Kina vil gjenoppta felles militære 

øvelser. De to asiatiske stormaktene ønsker et 

økt forsvarssamarbeid med jevnlige 

høynivåmøter, utveksling av personell og 

samarbeid om maritim sikkerhet. Initiativet 

føyer seg inn i en lengre rekke tiltak innen forsvars- 

og sikkerhetspolitikk, næringsliv og 

handel. Tyder dagens stadig tettere indiskkinesiske 

relasjoner på et bedre forhold mellom 

verdens to mest folkerike stater? 

I oktober vil det være 50 år siden krigen mellom 

India og Kina, som hovedsakelig angikk 

kontrollen over grenseområdene i Arunachal 

Pradesh. 20. oktober 1962 gikk Kina til angrep 

på India etter at India hadde utplassert vaktposter 

på omstridt territorium. Det ble ingen 

langvarig krig. Allerede 20. november erklærte 

Kina våpenhvile etter å ha drevet indiske 

styrker tilbake. 1950-tallets tanke om indiskkinesisk 

brorskap ble raskt en illusjon i møtet 

med realpolitiske motsetninger. På indisk side 

ble krigen opplevd som et ydmykende 

nederlag, og arven etter 1962 legger føringer 

på indisk utenriks- og sikkerhetspolitikk også 

i dag. Trass i flerfoldige forsøk på forhandlinger 

er grensen mellom de to landene 

fremdeles ikke fastsatt. I Delhi finnes utstrakt 

skepsis til kinesisk støtte til eller posisjonering 

i Indias omkringliggende stater. Kinas egen 

vekst, samt støtten til Pakistan, har vært 

faktorer bak Indias nå økende samarbeid med 

USA. Indias nye økonomiske tyngde muliggjør 

også en større regional rolle. 

«Grensen mellom de to landene er fremdeles ikke fastsatt» 

! 

Foto: NTB SCANPIX 

Samtidig som India og Kinas relasjoner synes 

stadig tettere og både Delhi og Beijing 

tilsynelatende ønsker samarbeid, kan man 

altså identifisere motsetninger som skaper et 

anstrengt forhold. Det uløste grensespørsmålet 

og Dalai Lamas opphold i India er 

vedvarende, følsomme temaer. I tillegg 

kommer viktige interessekonflikter på et geopolitisk 

nivå: Både Kina og India ønsker en 

regional lederrolle og posisjonerer seg i Sør- og 

Øst-Asia. Begge land søker innflytelse i stater 

som Vietnam, Nepal, Iran og Myanmar, 

samtidig som begge har behov for energi, 

råvarer og markeder for å sikre fortsatt økonomisk 

vekst. 

De to asiatiske stormaktene konkurrerer nå 

om innflytelse i Myanmar, og i denne 

sammenheng kan politisk ståsted heller enn 

ren økonomisk styrke bli en viktig faktor. 

Mens Kina lenge har hatt et nært forhold til 

Myanmar, har den siste tids demokratiseringstiltak 

i landet gitt India håp om tettere relasjoner 

til Myanmar. India, verdens største 

demokrati, vil for Myanmar kunne fremstå 

nettopp som et demokratisk alternativ og en 

motvekt til kinesisk innflytelse. 

Mens de realpolitiske motsetningene raskt 

knuste drømmen om indisk-kinesisk brorskap, 

kan de nyere samarbeidsinitiativene vise 

seg noe mer langvarige. Samtidig som en 

indisk-kinesisk allianse via for eksempel 

BRICS-landene virker urealistisk på grunn av 

de strategiske interessekonfliktene, vil et 

stabilt forhold mellom verdens to mest 

folkerike stater åpenbart være til fordel for 

regionen og verden for øvrig. 

I forrige nummer var 

det Helge Lurås som 

bidro i denne spalten. 

Han arbeider ikke hos 

Norsk utenrikspolitisk 

institutt, men er leder 

for Senter for internasjonal 

og strategisk 

analyse. 


57

mediegruppen 

Dagen det ikke smalt 

Hvordan hadde verden sett ut i dag om John F. Kennedy hadde 

fulgt de militære rådene under Cuba-krisen, spør oberstløytnant 

I høst er det 50 år siden verden sto på 

kanten av stupet. Sovjetunionens plassering 

av atomstridshoder på Cuba og 

ikke minst amerikanernes oppdagelse av 

operasjonen gjorde at verden holdt 

pusten. 

I dag vet vi at verden var mye nærmere 

krig enn man antok da det sto på. Om 

bord i en av de sovjetiske ubåtene som 

amerikanerne slapp synkeminer på, var 

det for eksempel en heftig diskusjon mellom 

kapteinen, nestkommanderende og 

den politiske kommissæren. De sovjetiske 

engasjementsregler tilsa at alle tre måtte 

være enige for å ta i bruk atomvåpen. Én 

stemte imot. Ukjent for amerikanerne 

hadde også lokal sovjetisk sjef på Cuba 

taktiske atomvåpen, og han hadde fullmakter 

og mulighet til å bruke dem. 

Hadde general Curtis LeMay fått viljen 

sin, og USA hadde gått til et forkjøpsangrep 

på Cuba, kunne det altså ha kostet 

millioner av menneskeliv. Ja, hvordan 

hadde verden sett ut i dag om president 

John F. Kennedy hadde fulgt det 

fagmilitære råd? 

Kennedy synes å ha stått overfor to klare 

alternativer, nemlig å gi etter eller å 

angripe. Ifølge statsviteren Graham 

Allison valgte han ingen av delene. Han 

lagde seg et tredje alternativ, som egentlig 

ikke lå på bordet. Ifølge Allison er dette 

Cuba-krisens viktigste lærdom til 

ettertiden. Kunsten er å finne løsninger 

ingen helt har tenkt på, og ikke akseptere 

situasjonen som den presenteres. Som 

Allison skriver, er dagens konflikt mellom 

USA og Israel på den ene siden og 

min 

Norske styrker er ute av Faryab 

1. oktober i år. Var det for tidlig? 

Hva mener nettleserne? 

Ja: 39% Nei: 48% Vet ikke: 12% 

Si din mening du også på www.fofo.no 

Skribenten 

Harald Høiback 

Oberstløytnant 

Forsvarets 

stabsskole 

Iran på den andre, som Cuba-krisen i 

sakte film. Kan man tillate at regimet i 

Teheran får bomben? Den store forskjellen 

er at i 1962 satt det bare to spillere 

ved bordet, USA og Sovjetunionen. Castro 

og Cuba hadde ingen stemme. Nå, derimot, 

er det tre spillere: USA, Israel og Iran. 

Forskjellen virker ikke stor, men 

dynamikken og kompleksiteten blir en 

helt annet. Hvilke evne har man nå til å 

finne et tredje alternativ? 

Kennedy er kjent for at han i 1962 insisterte 

på at hvert enkelt medlem av Det 

nasjonale sikkerhetsrådet skulle lese 

Barbara Tuchmans bok «The Guns of 

August». Der skulle de lese om hvordan 

verden hadde tumlet utfor stupet i 1914. 

Det måtte ikke få gjenta seg. Om det var 

historiens lærdommer som hjalp 

Kennedy, eller om det var en kombinasjon 

av flaks og diplomatisk 

dyktighet, skal vi la være usagt. Det vi 

derimot kan være ganske sikre på, er at 

personlig integritet, handlingsevne og 

historisk bevissthet er egenskaper vi 

. 

Ivar Kramer (19), 

dimittert, Andøya: 

– Nei, det kan jeg ikke si. 

Selv om norske soldater 

har gjort en grei jobb. 

Terje Rasmussen (54), 

lagersjef. Porsanger: 

– Nei, jeg synes vi har vært 

der lenge, og det er greit at 

soldatene nå kommer hjem. 

Arne G. Halvorsen (72) 

sikkerhetsvakt, Oslo 

– Forsvaret har tilført 

Afghanistan mye bra, 

ikke alt har kommet 

fram i rampelyset. 

Forsvarets mediegruppe 

■ Bistår mediene og andre interesserte med 

fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. 

■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, 

kommentarer og analyser i form av seminarer, 

kurs, fore lesninger og publikasjoner. 

Harald Høiback. Rekrutteringsarbeidet de siste årene har i stor grad 

vært rettet mot lederutdanning, lærlingordningen og 

PÅ NIPPET: Verden var svært nære en atomkrig under Cuba-krisen. 

Foto: NTB SCANPIX 

Cecilie Martinsen (21) 

soldat, Oslo 

– Nei. De har vært der 

veldig lenge. Det er på 

høy tid å få alle hjem. 

meniges 

mening 

Eirik Natlandsmyr 

Landtillitsvalgt i Vernepliktsrådet/TMO 

Rekruttering til 

førstegangstjenesten 

spesielle tjenester, rekruttering inn mot førstegangstjenesten 

har dessverre blitt glemt. 

Vernepliktsloven gir Forsvaret mulighet til å kalle inn det 

nødvendige antallet vernepliktige til tjeneste. Hvorfor er det 

da behov for å rekruttere? 

Forsvaret kaller bare inn en sjettedel av årskullet til førstegangstjeneste. 

Når en så liten andel i dag kalles inn, burde det 

vært kø for å tjenestegjøre. Likevel er det utfordringer med å 

finne nok motivert personell i enkelte kontingenter. 

For jenter er tjenesten frivillig, og for gutter gjør streng 

selektering det for mange lett å unngå førstegangstjeneste. 

Motivasjon er i praksis avgjørende for at Forsvaret får de best 

egnede ungdommene til tjeneste. 

Det er behov for å informere samfunnet om førstegangstjenesten. 

Hvorfor har vi verneplikt? 

Hva får man igjen for å avtjene den? I sterk konkurranse 

med folkehøyskoler og sivil utdanning er det viktig å vise 

hva man sitter igjen med etter et år i førstegangstjenesten. 

Så lenge det ikke er politisk vilje til å få undervisning om 

Forsvaret og norsk sikkerhetspolitikk inn i skolen, må Forsvaret 

ta ansvar selv. 

Rekruttering til førstegangstjenesten er nødvendig! 

«Motivasjon er i praksis avgjørende for 

at Forsvaret får de best egnede 

ungdommene til tjeneste» 

Simen Berntsen (21), 

menig, Jørstadmoen 

– Jeg synes vi drar hjem for tidlig. 

Jeg føler vi ikke har fått gjort 

jobben ferdig der. 


59

meninger ›› leserbrev 

HÆRVERNET: Nå skal Hæren utdanne luftvern i Nord. Bildet er fra indre Troms under den kalde krigen. Foto: FORSVARET 

Luftvern tilbake til Troms 

Luftmakt er vel i prinsippet et støttevåpen for Hæren, spør Odd-Arthur Larsen retorisk. 

Jeg ser med stor glede – og litt overraskets 

i siste nummer av F at Hæren skal starte 

styrkeproduksjon i Brigaden i Nord-Norge med 

Luftforsvarets/Forsvarets luftvern på Seter - 

moen. 

For en gammel luftvernartillerist med røtter i 

nord er dette selvsagt gledelig, men også noe 

forunderlig. Dette all den tid det er en oppe - 

gående flystasjon på Bardufoss som stadig er i 

utvikling etter Forsvarsstudie 2000. En flystasjon 

med nødvendig trenings- og infrastruktur 

for nettopp denne type luftvernavdeling. 

Det er brukt betydelig midler på dette i 

Bardufoss-området. 

Jeg har tidligere etterlyst luftvern i nord – nå 

som Bodø hovedflystasjon skal nedlegges og 

dermed også blir siste luftvernavdeling i Nord- 

Norge. 

Manglende luftvern i nord er tilsynelatende 


ikke blitt debattert de siste årene. Muligens 

fordi da alle med pakker forlot Forsvaret, forsvant 

også de med en «second opinion». 

Vi flyttet luftvern fra Bardufoss til Bodø for vel 

ti år siden fordi Bardufoss flystasjon skulle nedlegges. 

Det beklagelige er at vi var for raske, flystasjonen 

overlevde nemlig... 

Nå burde tiden være moden for å flytte tilbake, 

nå som Bodø skal nedlegges, og Bardufoss 

skal bestå. Jeg tror etter hvert det blir trangt på 

Ørlandet, hvis alt luftvern skal samles der. Dette 

selv om det ikke er så mange igjen i våpenet. 

Videre vil treningsutbyttet og kompetansen i 

luftvern ved å samle alt på vårlige og flate 

Ørland bli magert. Trening under virkelige 

utfordrende vinterforhold og fjellterreng, for 

eksempel på Bardufoss, er langt mer relevant, 

både for operasjoner hjemme og borte. 

Det er sannsynligvis dette som endelig har 

gått opp for de i store staber, kanskje med unntak 

av de i lyseblått. Utdanning og treningsfasiliteter 

i Indre Troms var nettopp det vi 

argumenterte for i Forsvarsstudie 2000. Dette 

skjønte Hæren. 

At det er Hæren som skal overta luftvernutdanningen 

i nord, er et paradoks. 

Jeg har mistanke om at Luftforsvaret egentlig 

kun har interesse for jagerfly, noe som nå ytterligere 

bekreftes. Luftmakt er vel i prinsippet 

blitt et støttevåpen for hærsjefen? 

Heldigvis hadde vi også den gang oppegående 

politikere som skjønte at nordområdesatsning 

måte ha et innhold, også militært. 

ODD-ARTHUR LARSEN, 

foreløpig siste luftvernbataljonssjef nord for Vestfjorden.

folk 

jubilantar 

30 år 

Tage Marthon Gilje, Rygge 

Marianne Johannessen, Mazar-e-Sharif 

Jens Hæreid, Haakonsvern 

Kristian Steien Sundmoen, Rena 

Anders Hestmann, Bardufoss 

Stian Heggedal, Rena 

Kristine Aabol, Mågerø 

Tore-Andreas Reitan, Rena 

Thomas Bjørkli, Banak 

Frank Salbu Brandt Henneman, Bardu 

40 år 

Milan Mlinac, Oslo 

Kjetil Rød, Jørstadmoen 

Eystein Malkenes Kvarving, Oslo 

Hege Elin Øverås, Bardufoss 

Monica Merethe Ramsrud, Oslo 

Lars Tore Storås, Ørland 

Svein Inge Sælevik, Mazar-e-Sharif 

Inge Andersen, Rygge 

Eivin Brøndbo, Tromsdal 

Øystein Havig, Reitan 

50 år 

Arild Andersen, Oslo 

Ivar Hatlelid, Setnesmoen 

Lyder Karlsen, Terningmoen 

Jan Ove Midland, Haakonsvern 

Merete Nøstvik, Sørreisa 

Olav Sogn, Dombås 

Reidun Sommerseth, Bjerkvik 

Fride Lina Stallard, Kolsås 

Svenn Olaf Søtorp, Bodø 

Pål Vik-Strandli, Sessvollmoen 

60 år 

Øyvind Hansen, Jan Mayen 

Roar Ervik, Oslo 

Egil Grindvik, Setnesmoen 

Erling Eikli, Oslo 

Johannes Stormark, Bergen 

Britt Bråthen, Heistadmoen 

Jan Fredrik Bernson, Bergen 

Magnar Bø, Madla 

Morten Hermansen, Kolsås 

Harry Johansen, Bodø 

nytt om navn 

Oberst Runar Gjerald (58) 

frabeordres og oberst 

Gjermund Eide (47) tilbeordres 

som overadjutant 

fra Hæren hos Hans Majestet Kongen 

med virkning fra 1. september. 

forsvaret&eg ›› Erik Thorstvedt 

–Eit betre forsvar 

Det er betre med få og motiverte soldatar, enn med mange soldatar, 

meiner Erik Thorstvedt. 

Tidlegare fotballproff Erik Thorstvedt 

synest likevel Forsvaret kan skjerpe seg på eitt 

område. 

– Det er veldig viktig å opplyse om at alle som 

blir kalla inn til fyrstegongsteneste, bør ha ein plan 

B. Ikkje alle får fullføre verneplikta sjølv om dei 

ynskjer det. Nokre kameratar av sonen min blei 

sende heim mot sin vilje og gjekk difor glipp av 

skoleplassar, fortel han. 

Samstundes meiner han at verneplikta fungerer 

betre i dag enn då han sjølv var inne. 

– No tenestegjer dei fleste mest sannsynleg av 

eigen fri vilje. Det er betre for Forsvaret å ha færre 

soldatar som er motiverte, sjølv om talet kanskje er 

blitt halvert dei siste åra. Det har vore ei sunn og 

god utvikling, meiner Thorstvedt. 

Frå sitt eige år i militæret hugsar han godt at han 

scora maks på IQ-testen på sesjon. Men det var 

ikkje berre ved eiga hjelp. 

– På skjemaet mitt var svara allereie fylte ut, og 

eg satsa på at det var fasiten. Eg merka at befalet 

hadde mykje respekt for meg i byrjinga. Det varte 

heilt til vi fekk i oppgåve å ta frå kvarandre og setje 

saman ein AG-3. Då skjønte dei kor udugeleg eg 

var, ler Thorstvedt. 

Fotballtalentet kom derimot til nytte i idrettstroppen 

i Garden. Saman med lagkameratane på 

fotballaget sørgde han for at Garden vann den 

militære fotballturneringa det året. 

Som visekorporal hadde Thorstvedt i tillegg 

ansvaret for å setje opp vaktlister. 

– Difor var eg ikkje alltid like populær blant 

medsoldatane, fortel han. 

– Kva slags forhold har du til Forsvaret i dag? 

– Forsvaret har vore gjennom ei frustrerande tid 

der mange løyvingar har blitt kutta. Det er synd. 

Kommandør Vidar 

Tollefsen (55) har tiltrådt 

som ny seksjonssjef for organisasjonskultur 

og ledelse 

i FST/personell. 

Oberst Kjell Inge Bækken (52) er ny 

seksjonssjef J3 (operasjoner) Land ved 

FOH på Reitan. 

Skal vi fyrst ha eit forsvar, bør det vere skikkeleg, 

meiner Thorstvedt. 

Han meiner dessutan at det blir for dumt ikkje å 

kunne seie at norske soldatar er med i krig gjennom 

utanlandsoperasjonar. 

– Det er vel ein del av retorikken som brukast, å 

kalle det for eit «fredsoppdrag» i staden, men dei er 

jo likevel i krig, seier han. 

Thorstvedt har sjølv besøkt den norske leiren i 

Meymaneh i 2009 for å opne den einaste kunstgrasbanen 

i Afghanistan: Kristoffer Arena. 

Han synest det er veldig spanande å oppleve andre 

land og kulturar, noko han får gjort mykje i 

førebuingane til årets TV-aksjon. Inntektene går til 

Amnesty International. 

– Amnesty er ein enorm pådrivar. Dei nektar å 

akseptere brot på menneskerettar som skjer over 

heile verda, seier Erik Thorstvedt. 

– Bidreg også det norske forsvaret til å forsvare 

menneskerettar? 

– Det er eit vanskeleg spørsmål. Det er nok delte 

meiningar om det. Amnesty meiner vel at militære 

bidrag ofte ikkje gjer det. Det vil eg diskutere med 

Amnesty neste gong eg møter dei. 

– Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsminister 

for ein dag? 

– Eg synest leiinga i Forsvaret har vore tilpassingsdyktig 

i ein turbulent endringsprosess. Det 

verkar som det har blitt ein ny leiarstil i Forsvaret. 

Dei får soldatane meir med seg enn tidlegare, og 

slik får dei kanskje meir respekt tilbake også, trur 

Thorstvedt. 



«Skal vi fyrst ha eit forsvar, bør det vere skikkeleg» 

Flaggkommandør Arild- 

Inge Skram trer av helsemessige 

årsaker av og er 

stilt til disposisjon for 

generalinspektøren. Derfor er kommandør 

Lars Saunes (53) forfremmet 

til flaggkommandør og midlertidig beordret 

inn i stillingen som sjef for 

Kystvakta, med kontorsted Sortland. 

Oberstløytnant Torgeir S. Berg (48) 

har fått oberst grad og stilling som 

sjef Utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben. 

Oberst Steinar B. Hannestad 

(54) er ny nestkommanderende 

i organisasjons 

avdelingen i Forsvarsstaben. 

SPENT. Erik Thorstvedt skal leie årets TV-aksjon. Inntektene går til Amnesty International for andre gong. 

Erik Thorstvedt (49) 

■ Tidlegare norsk fotballspelar (blir av mange rekna som den beste keeperen 

i Noreg gjennom tidene). 

■ Har sidan jobba som keepertrenar på det norske landslaget, 

fotballkommentator og programleiar. 

■ Leier TV-aksjonen på NRK 1 saman med Ingerid Stenvold 21. oktober. 

Mot-prisen: Fenrik Emil Johansen er tildelt 

MOT-prisen for 2012. Generalmajor Per 

Sverre Opedal delte ut prisen. – Emil viste 

seg å være minst like modig i strid som i 

daglig tjeneste og trening, sa Opedal under 

tildelingen. Prisvinneren har skrevet boka 

«Brødre i blodet» om sine opplevelser som 

soldat i Afghanistan. Han tjenestegjør i dag i 

Militær livvaktavdeling på Sessvollmoen. 

Foto: FORSVARET 

Amnesty International 

■ Jobbar for at grunnleggjande menneskerettar skal respekterast for 

alle menneske. 

■ Er politisk uavhengig og tar ikkje imot statleg støtte. 

■ Har nærmare tre millionar medlemmer og støtte spelarar i 150 land. 

■ Pengene fra årets TV-aksjonen går i år til organisasjonen. 

Respekt-prisen: Respekt-prisen er 

tildelt Trond Robert Forbregd. Han 

arbeider på Linderud, men har de siste 

årene vært klassesjef for Krigsskolens 

gjennomgående utdanning på 

Terningmoen. Brigadesjef Odin 

Johannessen delte ut prisen. – Kaptein 

Forbregd utviser genuin forståelse og respekt 

for de rundt ham, sa brigadesjefen. 


63 

Foto: STEPHEN OLSEN

folk 

brudeparet 

Sankthansaften giftet Bjørn Erik Rønningen 

(28) seg med Anette Solvang 

Elvebakk (28) i et strålende nordnorsk 

sommervær. Vielsen fant sted i 

havgapet i Hamn på Senja, med feltprest 

fra Bn 2 på Skjold. 

– Et perfekt bryllup hvor naturen ga 

oss og gjestene en uforglemmelig dag, 

og med kjempegod service og nydelig 

mat, sier de to. Hovedretten var reinsdyr, 

og det var drøyt 40 gjester til 

bords. 

Bjørn Erik kommer fra Lillehammer, 

mens Anette er fra Skjomen sør for 

Narvik. De møttes i 2005, mens hun 

studerte i Tromsø og han gikk Krigsskolen. 

Etter hvert flyttet Anette sørover 

før de begge flyttet nordover igjen. 

Våren 2009 kom Vebjørn til verden, og 

natt til julaften samme år tok Bjørn Erik 

mot til seg og fridde! 

Nå er løytnanten nestkommanderende 

i Støttekompaniet/Bn 2 på Skjold, 

mens Anette er pedagogisk leder i 

Nedre Bardu barnehage. Paret bor på 

Bardufoss, men planlegger på litt sikt å 

kjøpe seg hus i malmbyen Narvik. 

Minneord 

Kristian Fougner, en av 

våre fremste motstandsmenn 

fra andre verdenskrig, 

gikk bort 30. august i 

år. Fougner ble tildelt 

Krigskorset med sverd, 

Norges fremste utmerkelse 

og den britiske dekora- 

Foto: MALIN WAALER 

Foto: HENRIETTE ROSENDAHL RAVNAAS 

haldt 

– kven der? 

Ein kjend person 

– anten frå kultur livet, 

mediene, politikken 

eller idretten – er skjuld 

bak ein militær effekt. 

Kven? 

OM PERSONEN RØPAR VI: 

TV 

FRIIDRETT 

HEIDERSPRIS 

Løysing: Mia Hundvin 

Ein karriere i Forsvaret har ikkje freista tidlegare handballproff Mia Hundvin. 

– Eg har overnatta i forsvarsleirar eit par gonger i samanheng med handballsamlingar. 

Ein søndag morgon hørte eg gongongen ringje. Då var eg glad for at eg 

kunne reise heim da helga var over, ler ho. 

Hundvin har spelt 72 landskampar og har scora 174 mål for Noreg. Ho bidrog til 

gull i EM 1998 og VM 1999, og bronse under sommar-OL i Sydney i 2000. Under 

sommar-OL i London 2012 var ho ekspertkommentator i handball for NRK. 

– Det var ein perfekt jobb for ein «idrettsgeek» som meg, synest ho. 


sjonen Distinguished Service Cross for sin innsats. 

Han kom tidlig med i motstandsarbeidet ved 

NTH, og var blant annet involvert i den illegale 

pressen. Den 9. april 1942 tok Fougner seg over til 

England med hjelp av en annen krigshelt, skipper 

Leif Andreas Larsen, bedre kjent som Shetlands- 

Larsen. I England kom han i kontakt med Secret 

Intelligence Service og fikk opplæring i militære 

ferdigheter med radiotelegrafi som spesialfelt. 

Fougner returnerte til det tyskokkuperte Norge 

Løysninga sendas på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F • Forsvarets forum 

Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Svarfrist: 17. august. 

... og her ein vinnar 

som får ti Flax-lodd: 

Hallvar 

Grønnesby, 

Bø i Vesterålen 

7. mai samme år, for å drive etterretningsarbeid 

mot det tyske slagskipet «Tirpitz» og den øvrige 

tyske nordflåten. I bagasjen hadde Fougner en 

kompakt og avansert radiosender. Med denne 

etablerte han radiostasjonen LEPORIS, sammen 

med en gruppe motstandsfolk knyttet til NTH. 

Gruppen rapporterte tilbake til Storbritannia med 

opplysninger som ble ansett som svært betydningsfulle. 

Den 30. oktober 1942 måtte han flykte over 

Foto: HENRIETTE ROSENDAHL RAVNAAS 

Generalsekretærens kvinnehand 

Mari Skåre (50) frå Bærum er 

generalsekretær Anders Fogh 

Rasmussens sin nye spesialrådgjevar 

for kvinner, fred og tryggleik. 

Det var Noreg som fram mot toppmøtet i 

Nato i Chicago i vår foreslo å opprette ei stilling 

som skal jobbe med resolusjon 1325 frå Tryggingsrådet 

om kvinner, fred og tryggleik. Noreg 

tok på seg å finansiere stillinga og lanserte Mari 

Skåre som kandidat. Ho vart også det endelege 

valet til generalsekretæren. 

Ressurs. – Jobben min blir å styrkje bidraget frå 

Nato for å få gjennomført den nemnde resolusjonen 

og fire seinare resolusjonar. Vedtaket i 

Tryggingsrådet til dei Sameinte nasjonane (SN) i 

2000 var viktig; det sette rollene og rettane til 

kvinner på agendaen for internasjonal fred og 

tryggleik. 

– Men er det ikkje oftast mannfolka som både 

startar konfliktar og gjennomfører krigshandlingar? 

– Det vil vere ei grov forenkling. Årsakene til 

konfliktar i dag er som regel svært samansette. Eg 

meiner kvinner som ressurs kan brukast meir for 

å førebyggje og løyse problem. Det vil tene heile 

samfunnet. Staten har det primære ansvaret for å 

trygge folk. Konfliktar rammar kvinner annleis 

enn dei rammar menn. Ved krisehandsaming der 

Nato medverkar, er det viktig at Nato og andre 

aktørar på bakken jobbar for å skape tryggleik for 

heile folket – ikkje berre helvta, påpeiker Skåre. 

Utanlands. Ho er jurist, oppvaksen på Stabekk. 

Kanskje fekk ho den kvinnepolitiske oppvekkinga 

si då ho som elleveåring insisterte på å få bli 

med i gutespeidartroppen. Jentene var stolte over 

å bli med i det som truleg var den første 

integrerte speidartroppen i landet og tevla på 

linje med gutane. 

Mari vart òg med i korps og drøymde om å bli 

ballettdansar. Men det enda med jusstudiar, og 

dei siste 20 åra har ho stort sett vore i utanrikstenesta. 

– Eg var ambassaderåd i SN-delegasjonen i New 

grensen til Sverige, etter at studievennen 

Knut Alming såvidt unnslapp 

Gestapo. Fougner gjorde flere 

reiser mellom Norge og Storbritannia 

og ble også sluppet i fallskjerm over 

Norge. Han var sentral i etableringen 

av flere hemmelige radiosendere. Flere 

ganger var han selv nær ved å bli tatt 

av Gestapo. 

Kristian Fougner var en dyktig 

SPESIALREPRESENTANT: Mari Skåre, jurist frå Bærum. Foto: KJETIL SCHIE 

York, seinare nestleiar ved ambassaden i Kabul. 

Dei siste to åra har eg vore nestleiar ved den 

norske Nato-delegasjonen i Brussel. 

– Eg er vel ein traust byråkrat og diplomat som 

ikkje har hatt veldig mykje med Forsvaret å gjere. 

Men dei to åra i Afghanistan fekk eg auga opp for 

det mangfaldige arbeidet soldatane våre utfører, 

og innsatsen dei gjer. 

Saknar sjøen. 50-åringen har hus og to vaksne 

døtre heime i Bærum. Dit reiser ho ei helg i 

månaden. I Brussel har ho sentral bustad, men 

det går gjerne ein halv time på å kjøre dei ti 

kilometerane til kontoret. 

– Brussel har ein venleg folkesetnad med gode 

aktivitets- og kulturtilbod. Eg likar å gå tur i 

skogar og parkar, men trene gjer eg heime. Og eg 

har ein draum om å få dykkarsertifikat! 

etterretningsoperatør og sentral i den 

norske motstandskampen. Fougner var 

en person som viste stor offervilje og 

satte seg selv til side for fedrelandets 

interesse. 

En soldat har gått bort. Vi lyser fred 

over hans minne. 

FORSVARSSJEF 

GENERAL HARALD SUNDE 

For sin innsats som styrkesjef 

for det norske Orionbidraget 

i Operation Ocean 

Shield, ble oberstløytnant 

Håvard Berg-Olsen (til høyre) 

tildelt Meritorius Service 

Medal på Nortwood i England 

21. september. Overrekkelsen 

av medaljen var ved vise - 

admiral Christian Canova. 

– Åh?? 

– Ja, eg har eit personleg mål om å ta kurs i 

dykking i løpet av året som kjem og reise på 

dykkarferie med døtrene mine. Det må vere 

interessant å observere livet under vatn, og 

Brussel har det djupaste bassenget i verda – på 33 

meter. Men eg saknar sjøen her nede, legg Mari 

Skåre til. 

Ho held på å etablere ein eigen «task force» 

internt i Nato for å sikre god samhandling og 

utnytting av ressursane. Ho vil òg verte Nato sitt 

ansikt ute på dette feltet og styrkje samarbeidet 

med SN og andre aktørar. Det blir hard jobbing, 

men ho er optimist og håper å medverke til at 

alliansen styrkjer evna si til å levere. 


miniportrett 


65

– Oppstilling! 

Jørgen Heggelund brøler med myndig stemme. 

Deltagerne skynder seg å finne sin plass i 

rekken med hendene strakt langs siden. Foran 

dem venter en time med blodslit og kommando - 

rop. Men gjengen er ikke ferske rekrutter i Forsvaret. 

Dette er regnskapsførere, småbarnsfedre, 

slankere og supermosjonister. Alle sammen er de 

uniformert med en gul refleksvest. Når de forflytter 

seg i terrenget, skjer det som en 

militærtropp, på to strake linjer. «Norway 

Military Training» (NMT) heter konseptet. Hver 

tirsdag og torsdag møter om lag 60 personer opp 

for å bli kommandert rundt i all slags vær – året 

rundt. Da spiller det ingen rolle om det er snøstorm 

eller 25 varmegrader på termometeret. 


aktiv 

Uten dilldall 

Når «refleksmafiaen» er ute på trening, er det militær disiplin som gjelder. 

Gjengen har blitt et fast syn på Nesøya utenfor 

Oslo og kalles bare for refleksmafiaen blant de 

lokale. 

– Mange har nok gjort store øyne når en gjeng 

voksne mennesker krabber rundt i gjørma, 

smiler Einar Aall. 

Disiplin. Det var for ett år siden at Aall startet 

opp NMT sammen med en kameratgjeng som 

alle har bakgrunn fra Forsvaret. Siden da har 

treningsgruppa opplevd en voldsom vekst. 

– Såkalte Bootcamp-konsepter, eller militærinspirert 

trening, er virkelig i vinden. Dette er 

kanskje en reaksjon på all «kosetreningen» som 

tilbys ellers. Men det er slitsomt å komme i god 

form. Jeg tror mange liker NMT fordi man opp- 

når bra effekt på kort tid. Derfor kjører vi militær 

disiplin hvor det ikke er rom for noe dilldall 

underveis, forteller han. 

Skriking. – Mot slutten av treningen er jeg vanligvis 

kvalm av anstrengelse, innrømmer 

Camilla Vik Skjei. 

Det høres brutalt ut, men det er slik hun vil ha 

det. Til daglig jobber hun i Forsvarets logistikkorganisasjon. 

Men to ettermiddager i uka er forbeholdt 

treningsgruppa på Nesøya. 

– Jeg startet som vanlig deltager, men er også 

med som instruktør. Jeg liker effektiviteten og at 

man er utendørs hele året. Det hender man blir 

våt og kald. Men etter en dag på kontoret så er 

friluft å foretrekke uansett. Dessuten er det 

inspirerende å trene sammen som en gruppe. Det 

gir mye positiv energi. Og selvfølgelig hjelper det 

også at noen står og skriker når man virkelig må 

ut av komfortsonen, sier hun. 

Øvelsene er forskjellige hver gang, men med de 

samme grunnelementene: oppvarming, kondisjon 

og styrke. Det hele er unnagjort på en time. 

Det meste av treningen foregår med høy 

intensitet og gjerne som intervalldrag. Den 

militære inspirasjonen kommer tydelig fram når 

gruppa kryper langs marken eller bruker 

terrenget som en naturlig hinderbane. Øktene er 

også tilpasset årstidene. 

– Om vinteren er det ikke like vondt å krabbe i 

grusen. Vi kan ikke garantere at man kommer 

hjem med rent treningstøy, sier Aall. 

Befriende. Nå står han og ser på gruppen som 

løper rundt med forpinte ansikter. I dag består 

kondisjonsdelen av stigningsløp. Når 

TROPPEN: For å få mest mulig ut av økta 

forflytter gruppa seg i formasjon og «smalltalk» 

er bannlyst underveis. 

instruktøren blåser i fløyta skal farten økes til 

melkesyren svir i lårene. Innad i gruppa er 

variasjonene store. Her er alt fra femkamputøveren 

som konkurrerer på internasjonalt nivå 

til nysgjerrige mosjonister fra nabolaget. Militær- 

MILITÆRTRENING: Hver økt starter med en oppstilling. Instruktør 

Jørgen Heggelund (t.v.) gir «troppen» beskjed om blodslitet som venter. 

treningen foregår midt inne i et villastrøk. 

– Vi bruker uniform både på grunn av 

sikkerhet, men også fordi den bidrar til å jevne ut 

forskjellene. Det kan kanskje virke rart at folk vil 

la seg kommandere på denne måten. Men jeg tror 

mange synes det er befriende. Vi har også hatt 

med profilerte kjendiser på treningene. De synes 

det er godt å være en i mengden, sier Aall. 

Han blir avbrutt av den skingrende lyden av en 

fløyte. Instruktør Jørgen Heggelund legger inn en 

ny øvelse. Full spurt etterfulgt av spensthopp og 

armhevinger. 

– Dette er typisk trening som man finner i Forsvaret. 

Det enkle er ofte det beste. Også legger vi 

stor vekt på godt samhold i troppen. Det skal være 

gøy å ha det vondt sammen, konstaterer Aall. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 



67

kultur 

BIMBO-TUREN 

Lederutvikling à la Sjøkrigsskolen – det er dét som skal til for å 

lære bortskjemte ungjenter å overleve i jungelen på Borneo. 

Klarer han å gjøre seks bimboer til jungel - 

jenter? Svaret kommer på fjernsynet utover 

høsten. John Øyvind Livden har ledet en 

«rekrutt skole» i uvante omgivelser. 

Det handler om TV2-serien «Ingen kjære mor». 

Seks jenter i 18–20-årsalderen, slett ikke blant de 

mest selvstendige og ansvarsfulle, måtte legge 

igjen sminke og smarttelefon, reise til Borneo og 

klare seg i jungelen. 

Dannelse. – Dettte er først og fremst en 

dannelses reise, sier Livden. Kapteinløytnanten 

har 18 år bak seg i Sjøforsvaret, de seks siste i det 

som den gang het lederutviklingsavdelingen ved 

Sjøkrigsskolen. Senere har han drevet coaching 

og lederutvikling i sitt eget selskap Gullfjell 

Consulting. Han fikk jobben med å lære jentene å 

overleve i jungelen uten hjelp fra andre enn seg 

selv. 

– Dannelse handler om hvem vi blir som 

mennesker. Målet med denne reisen var at disse 

jentene som er vant til å leve et komfortabelt liv 

hjemme, der mamma eller pappa stiller opp og gjør 

det meste, må ta ansvar for mye mer enn det de er 

vant til – ansvaret for seg selv, egne handlinger og 

konsekvensen av dem, sier Livden. 

Som rekrutter. Det er ikke første gangen han har 

hatt med folk ut på tur, og han sammenligner 

gjerne oppdraget med å lede en gruppe i felt, og 

situasjonen med en rekruttskole: 

– Det er noen elementer i serien som kan 

sammenlignes med en rekruttskole. Du er sammen 

med mennesker du ikke kjenner, et godt stykke 

hjemmefra, med noen som forteller deg hva du 

skal gjøre, og noen utfordringer som du kan være 

mer eller mindre klar for, sier han. 

I kategorien «bortskjemte ungdommer gjør ting 

de ikke kan» er det mange serier som kritiseres for 

å redigere virkeligheten. – Men dette er ekte. Disse 

jentene har vært med på en tøff reise som har krevd 

veldig mye av dem, med høy temperatur, kjempe - 

høy luftfuktighet og et miljø helt fjernt fra det de er 

vant til, bedyrer John Øyvind Livden. 

Mestring. Nok en gang har han opplevd hvordan 

mestringsfølelsen kommer og motivasjonen stiger 

hos den som behersker noe hun ikke trodde hun 

fikk til. 

– De kom som en gjeng med bimboer. Det er de 

definitivt ikke nå, sier Livden, uten at han kan gå 

mer i detalj om hva som skjer i løpet av de åtte episoder 

lange oppholdet med seriestart nå i oktober. 

Fra før har han null fjernynserfaring, og han fikk 

oppdraget fordi produksjonsselskapet fant ham på 

Linkedin. 

– Primært er jeg coach og lederutvikler. Men 

skulle henvendelsen komme igjen, er jeg ikke 

fremmed for å gjøre noe lignende flere ganger. Jeg 

føler meg priviligert som har fått lov til å være med 

på dette, sier John Øyvind Livden. 

PS: Sendestart på TV2 er planlagt til 16. oktober 

GEORG MATHISEN 

DANNELSE: De begynte som bimboer – hva de endte opp som, kommer TV2 til å vise. Linn Adriana 

Thomassen, Marit Eriksen, Natalie Moen Axelson, Ida Charlotte Eriksen, Susanne Kleveland og Donna 

Gjeladini er jentene som måtte klare seg uten sminke og dusj. Foto: TV2. 

68 OKTOBER 2012 VILLMARK: John Øyvind Livden tok med seg jentene på overlevelsestur i Borneos jungel. Foto: TV2 


69

kultur 

Mennesket og krigeren 

Erik Eden er en kriger, og krigere er også 

mennesker. Det levner hans første bok, «Krig og 

kjærlighet», ingen tvil om. 

Som troppssjef i Mek 4, Telemark bataljon, tar han 

leserne med ut på slagmarken i Afghanistan. Han 

viser oss en brutal virkelighet vi etter vært har hørt 

Flybasen North Weald. Én etter én stiger de 

ut av en buss til helters velkomst. 

Norske flagg i britiske barnehender skaper en 

høytidelige ramme for norske 90-åringer, mens 

høstsolen varmer unge og gamle ansikter. 

Her bidro veteranene i kampene under annen 

verdenskrig, enten bak spakene i en Spitfire eller 

som bakkemannskap som sørget å holde de 

flyvende i luften: 

Anton Wang, Egil Torjussen, Olav Kaasa, Reidar 

Slotsvik, Rolf Kolling, Wilhelm Mohr og Willy 

Gudmundsen spilte hver og én en viktig rolle for 

den allierte innsatsen. 

De få gjenlevende veteranene som sluttet seg til 

en del om i media, men som likevel blir så mye mer 

levende, detaljrik og menneskeliggjort når vi får den 

i bokform. Elden har et enkelt og godt språk, men 

jeg er litt usikker på om lesere uten kjennskap til 

den militære sjargongen alltid klarer å henge med 

(en liste med begreper og forkortelser bak i boka er 

dog til god hjelp). Uansett er det lett å bli sugd inn i 

den ene stridskontakten etter den andre. 

Deler av boka blir en slags bak-scenen-skildringer 

Norske krigsveteraner ble hyllet som helter i England 

70 år etter at de sluttet seg til kampen mot Tyskland. 

331 og 332 skvadronen på North Weald i 1942, 

var med på å danne grunnlaget for Luftforsvaret 

vi har i dag. 

Men prisen ble høy: 72 norske piloter som tjenestegjorde 

på basen under krigen, mistet livet, 

og elleve ble tatt til fange. 

I september ble innsatsen til veteranene hedret 

av både briter og nordmenn. 

Røttene. – Dette er en del av fødselen til Luftforsvaret. 

Her var de første skvadronene som en del 

av Royal Air Force. 

Generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn Kristian 

Hannestad, mener det er viktig å bevare his- 

av episoder som er godt kjent fra media – både 

stridskontakter, tapet av Claes Joachim «Jokke» Olsson 

i januar 2010, og ikke minst den såkalte Alfasaken 

og påstander om krigsforbrytelser etter et 

foredrag på Krigsskolen i 2010. Uten å framstå som 

et forsvarsskrift, bidrar boka til en annen forståelse 

for hvordan kulturen, miljøet og menneskene i dette 

er på innsiden. 

Selv om det blir mye krig og litt mindre kjærlighet, 

Hjemkomsten 

ALLIERT INNSATS: Spitfire-flyet var et av samlingspunktene på North Weald da norske veteraner ble hedret for innsatsen under annen verdenskrig. 

torien. På en voll som har fått en nytt gressteppe i 

forbindelse med den historiske markeringen, forteller 

han om betydningen av å kjenne sine røtter. 

Ikke minst å hedre pionerne i Luftforsvaret som 

ofret så mye i kampen for Norge og de allierte. 

– Dette skaper identitet og det er noe vi må ha 

med oss for å skape samhold. Vi var en del av en 

allianse under krigen, sier han. 

– Dagens og morgendagens konflikter vil også 

utkjempes i allianser. 

Generalinspektøren var med på avduke den 

norske minnesteinen som er reist på flybasen 

som står som et symbol for den norske krigsinnsatsen. 

Minnene. Anton Wang var én av de som ble 

hedret på veteranturen. Han var ennå i tenårene 

da krigen kom til Norge. I likhet med resten av de 

gjenlevende veteranene som tjenestegjorde på 

belyser Elden hvordan de som venter 

hjemme utsettes for store påkjenninger – 

som også kan føre til stressreaksjoner. 

Det er denne dimensjonen som gjør boka 

til noe mer enn en beretning fra krigen. 

Det står respekt av disse skildringene. 

Skal du lese én krigsbok i høst – les 

denne! 

STINE SKRUTVOLD SKJÆRET 

North Weald, er minnene fortsatt 

høyst levende for 91-åringen som 

ble en del av «Bomber Command» i 

1943. 

– Jeg hadde sett Steinkjer og 

Namsos blitt bombet i filler. Da 

ville jeg også gjøre noe: å gjengjelde 

det tyskerne hadde gjort mot oss. 

Anton Wang forteller med stor 

innlevelse om operasjonene han 

deltok i. Besetningen han tjenestegjorde 

sammen med, kom hel - 

skinnet gjennom 49 bomberaid 

over Tyskland. 

– Vi fløy nattraid og bombet 

industribygninger og annen infrastruktur. 

Som «flight engineer» 

måtte jeg også trykke på knappen 

som slapp bombene. 

– Du måtte fortelle deg selv at det 

Veteranturen 

■ Veteranturen ble initiert av 

Royal Airforce Norwegian 

Branch (RAFA/N) og journalist 

og historiker Cato Guhnfeldt. 

■ Luftmilitært samfund organiserte 

turen sammen med 

RAFA. 

■ Luftforsvaret stilte med 

Hercules, F-16, 2 Vampire og 

én T-33 deltok også fra norsk 

side. 

VETERAN: Willy Gudmundsen 

var én av veteranene som stilte 

til markeringen på flybasen. 

VELKOMST: Titalls britiske barn hadde møtt for å ønske veteranene 

velkommen. Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN. 

Erik Elden 

Krig og 

kjærlighet 

Kagge forlag AS, 

Oslo 2012 

238 sider 

bare var mål som ble ødelagt, ikke 

mennesker, sier Wang. 

Bakketjeneste. Nordmennene som 

tjenestegjorde på North Weald, var 

ikke bare av piloter og flymannskap. 

Folket på bakken gjorde også 

en utslagsgivende innsats under 

krigen. Som teknisk sjef under 

krigen sørget Willy Gudmundsen 

for å holde Spitfire på vingene. Og 

til tider jobbet de dag og natt. 

– Jeg tok meg av motoren, men 

egentlig ønsket jeg meg mer action, 

sier Gudmundsen, som meldte seg 

til tjeneste til den norske konsulen 

i Shanghai 1940. 

I England: 


film 

Tittel: «Flukt» 

Sjanger: Action 

Regi: Roar Uthaug 

Skuespillere: Ingrid Bolsø Berdal, 

Tobias Santelmann og Isabel Christine 

Andreasen 

Premiere: 28. september 

Halvveis flukt 

«Flukt» ser flott ut og er til dels nyskapende. 

Men et haltende manus trekker ned helhetsinntrykket. 

Det starter likevel lovende. Ti år etter at Svartedauden har lagt 

Norge øde på midten av 1300-tallet, rammer lovløsheten ubarm - 

hjertig dem som ikke kan forsvare seg og sine. 19-år gamle Signe 

(Isabel Christine Andreasen) og familien setter ut på reise for å 

skape en bedre framtid. Men en tilsynelatende trygg ferd tar en 

brutal vending da de blir angrepet av landeveisrøvere som ikke 

skyr noen midler i å rane forbipasserende. Signe blir tatt til fange 

av røverbanden ledet av sosio patiske Dagmar (Ingrid Bolsø 

Berdal). 

Fangeleiren hun blir ført til, er ikke noe blivende sted, og uten å 

røpe for mye oppsummerer filmtittelen det videre handlingsforløpet. 

Lovende utgangspunkt. Å benytte seg av dramatisk norsk landskap 

og historie som kulisse for en film er en god idé. Vi er på 

ingen måte bortskjemte med håndverksmessige gode 

actionfilmer i et historisk bakteppe. I så måte er «Flukt» et friskt 

pust i norsk filmindustri. Det er stilistisk vold som tatt ut fra en 

Hollywood-film, og en ung hevnende heltinne som dreper 

hardføre sverdsvingende mannfolk. Likevel sitter du med et inntrykk 

av at folket bak «Flukt» prøver på noe de ikke lykkes i: Å 

skape en en følelsmessig tilknytting til karakterene i filmen. 

Bli ved din lest. Det kunne nemlig vært et rent underholdningsprosjekt. 

Men «Flukt» forsøker på mer enn det. Det er vanskelig å 

identifisere seg med Signe. Forvandlingen hun gjennomgår, og 

valgene hun tar, er lite troverdige. Dialogen og skuespillet i 

filmen er til tider stivt og ufrivillig komisk. Forsøket på å sette følelsene 

i sving med tilbakeblikk og metaforer fungerer ikke. Det 

som likevel redder filmen, er produksjonsverdien og underholdningsfaktoren. 

Så hvis du er ute etter knappe to timer med 

heseblesende jakt og vellagd norsk action, så kan «Flukt» være 

noe for deg. 



71 

Foto: FANTEFILM FIKSJON

mix 

– Det var kona til broren min som melde meg 

på. Eg visste ingen ting og blei veldig overraska då 

dei ringde frå TV 2 og ville ha meg med. Det er 

noko eg aldri ville gjort på eige initiativ, fortel den 

tidlegare løytnanten. 

I løpet av til saman åtte år i Forsvaret har han 

mellom anna tenestegjort som NK Stormtropp i 

panserbataljonen på Setermoen og i Telemark 

bataljon på Rena. Han var også vore lagførar i 

Norbataljon i Kosovo frå 2002 til 2003. I 2010 blei 

forsvarskarrieren lagd på hylla til fordel for overtaking 

av familiegarden på Jæren. Her har han 45 

mjølkekyr og rundt 200 grisar. 

– Eg var litt i tvil om eg ville eksponere meg i 

media på den måten, men bestemte meg for 

berre å hoppe i det. Ein må tore å ta nokre sjansar 

av og til, meiner Ueland. 

Responsen lét ikkje vente på seg, Ueland fekk 

flest friarbrev av alle bøndene. Han synest likevel 

det er veldig rart å sjå seg sjølv på TV. 

– Heldigvis har eg berre fått positive tilbakemeldingar 

frå venner og familie, seier Ueland, 

som er glad han tok utfordringa. 

– Eg har møtt utrolig mange kjekke menneske, 

og det har vore veldig mange oppturar. Det meste 

av innspelinga er allereie ferdig. No står eg igjen 

med ei jente som eg skal på ferietur med, smiler 

han løyndomsfullt. 

Om ho klarer å kapre hjartet til Ueland, står att å 

sjå. 


Fekk toppturpremie 

Louise Johansen (t.h.), Sindre Hestnes Kaald og Sondre Øysteinson 

Undertun klarte å klive opp på toppen Arthur’s Seat (250 moh.) heile 40 

gonger kvar i løpet av det tre veker lange opphaldet som Garden hadde i 

Edinburgh, Skottland. Konkurransen vart arrangert for å motivere 

soldatane til fysisk aktivitet dei få timane dei hadde fri. Veka etter var det 

premieutdeling på kontoret til forsvarssjef Harald Sunde, der dei fekk utdelt 

bajonettar av typen som vart brukt på Krag-Jørgensen-riflene. 


Forsvarsmann på sjekker'n 

Tidlegare tilsett Anders Ueland vonar han finn draummedama i Jakta på kjærleiken på TV 2. 

DAMEJAKT. Anders Ueland skal sjarmere desse jentene i beste sendetid på TV. 

Foto: ROLF-ØRJAN HØGSET, TV 2 

BUSSJÅFØREN: Einar Østengen (70) har kjørt det 

meste av militære kjøretøyer, men mest buss. 

Foto: STEPHEN OLSEN 

Sprek bussjåfør 

Einar Østengen har vært sjåfør på Terningmoen 

i 46 år. Siste dagen i august rundet han 

70 år, men han arbeider ennå som sjåfør i 

militærleiren. Østengen begynte som grenader i 

Garden i 1962. Der var han i tre år før han jobbet 

som bussjåfør i Oslo. 22. august 1966 startet han 

sin lange tjeneste på Terningmoen som sjåfør. Han 

har kjørt nesten alle militære kjøretøyer, men er 

best kjent som bussjåfør, noe han vil fortsette med 

ut året. Til tross for en lang karriere gir han seg 

ikke helt ennå. 

− Hvis helsa hadde holdt, kunne jeg drevet på til 

jeg ble 75, forklarte jubilanten, som ble feiret med 

gode kolleger på Terningmoen. 

5 000 timer i jet 

Oberstløytnant Dag «Surf» 

Simastuen ble overrasket med 

dåp av sine kolleger etter 

turen hvor hele 5000 timer 

militære jetfly ble rundet 11. 

juli i år. Jubileumsturen var en 

«dogfight» mot en amerikansk 

elev, og i baksetet til Simastuen 

satt den norske Senior 

National Representative (SNR) ved Sheppard Air 

Force Base, oberstløytnant Jostein Grønflaten. 

Simastuen har logget de fleste av sine timer i F-16 

A/C/MLU hvor han har tjenestegjort på 338 

Skvadron på Ørlandet, Air National Guard i 

Arizona, USA, og 331 skvadron i Bodø. 

NY UTSTILLING: Glomdalsmuseet viser militærhistorien i Hedmark. Foto: EMIR KURT 

Populær ferdighetskonkurranse 

Tolv lag stilte til Norwegian Recon Team Competition på Terningmoen. 

VINNERLAG: Olve Sæhlie, Martin Haugmo, Lars Granlund og Richard Mauritzen vant konkurransen 

i Elverum. Foto: BJØRN CODLING 

Konkurransen gir deltagerne mulighet til å 

teste mange grunnleggende soldatferdigheter. 

Elleve lag fullførte. Lagene kom fra Norske 

Reserve offiserers Forbund (NROF), ulike avdelinger 

i Forsvaret og politiet. 

I de 18 postene deltakerne måtte innom, var 

det ulike utfordringer, som orientering, sanitet 

og skyteferdigheter. Hinderløypa var populær 

blant deltakerne mens deltakerne ble møtt med 

realistiske utfordringer på filmskytebanen i siste 

post. Konkurransen ble avsluttet med grillaften 

og premieutdeling. 

Vinnerlaget var «Jerv» med Olve Sæhlie, 

Martin Haugmo, Lars Granlund og Richard 

Mauritzen. Jentelaget «Pertinax» kom inn på en 

respektabel 2. plass. Jentelaget besto av Hanne 

Sandnes, Hege Birkelund, Benedikte Liland og 

Wenche Skotte. «Trønderkompaniet» tok tredjeplassen. 

Der deltok Vegard Hansen, Gunnar 

Vangberg, Cristian Medby og Eivind Sørdal. 

Det var 16. gang NROF arrangerte konkurransen, 

godt hjulpet av HV-05, Terningmoen 

Leir og Østerdalen Garnison. 

BJØRN CODLING, 

Utstilling om militærhistorie 

I begynnelsen av september åpnet Glomdals museet på 

Elverum dørene til den nye, faste utstillingen om 

Hedmarks militære historie de siste 1000 år, «Fra sverd 

til stridsvogn». Det er en pedagogisk framstilling 

publikum møter, og den er oppdatert helt fram til dagens 

spente situasjon i Syria. 

De besøkende vil finne en kronologisk framstilling av 

utviklingen av Forsvaret, samtidig som mange temaer 

behandles mer inngående. Særlig fokus er det på festninger 

og skanseverk, kampene i Hedmark i 1940 og de 

ulike våpentyper som har vært i bruk gjennom historien. 

– Museet har hatt et ønske om å lage en utstilling som 

favner bredt, slik at den kan være nyttig for både 

skolene, Forsvaret og interesserte enkeltpersoner, forteller 

Laila Bækkevold. 

72 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 73

ordgolf hva er dette? 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er FLYET til PRATE 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. oktober 

x-ord 

Løsningssetningene i kryssord 

nummer 9 var: 

«I gjørma for å bli befal» 

Vinnere: 

1. premie (15 Flax-lodd) 

Bjørg Jacobsen, Fjerdingby 

2.premie (10 Flax-lodd) 

Erik Olsen, Alta 

3.premie (5 Flax-lodd) 

Walter Becker, Harstad 

Send riktig løsningsord til 

konkurranser@fofo.no eller 

på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

19. okt. 

Lykke til! 

NAVN: 

74 


ADRESSE: 

Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: 

Elise Kjelling, Jessheim 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. oktober 

Bildet sist gang var hjørnet på en 

transportkasse (Zarges) 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Svein Murberg, Oslo 

hodebry premienøtta 

Film og musikk 

Hvem spiller hovedrollen som Thor Heyerdahl i 

filmen «Kon-Tiki»? 

Hva kaller de seg, de som er store fans av ungdomsidolet 

Justin Bieber? 

Litteratur 

Hvem skrev «Hedda Gabler»? 

Hvem skrev spenningsromanen «Afghaneren»? 

Sport 

Hvilke idrettsgrener utøves på Årungen? 

Hvilken norsk idrettsutøver tok to gull og to sølv 

under årets Paralympics i London? 

Geografi 

I hvilket fylke ligger Svartisen? 

Hva heter hovedstaden i Tchad? 

Forsvaret 

Hvem overtok som forsvarssjef etter Vigleik 

Eide? 

Når startet leveringen av 72 jagerfly av typen F- 

16 til Norge? 

Finalen 

Hva står BMW for? 

Hva stod SAFE for i det gamle norske flyselskapet 

Braathens SAFE? 

Hva blir svaret på følgende regnestykke: 

3 x 3 – 2 – 2 x 3 + 3 ÷ 3 + 1? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Svarfrist: 19. oktober 

Løsning i nr. 9: «Goro» 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Arne Stokkeland, Kvinesdal 

finn fem feil 

VINN FLAX-LODD! 

Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved 

bildet nederst. 

Send løsningen til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan vinne 

15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurranse sidene 

på www.fofo.no. 



Geir Rønneberg, Hommersåk 

På hvilken side 

kan du lese om 

forkortelsen SSS. 

Send ditt svar til 

konkurranser 

@fofo.no. 

? 


Vi trekker ut en vinner 

som får tilsendt 15 

Flax-lodd. 

Løsning i nr. 9: Side 85 


Alexander Frodahl, 

Gjøvik 

Film og musikk: 1 

stjerne: Pål Sverre 

Valheim Hagen. 

2 stjerner: Beliebers. 

Litteratur: 1 stjerne: 

Henrik Ibsen. 2 stjerner: 

Frederick Forsyth. 

Sport: 1 stjerne: Roing og 

padling foregår på 

Årungen rostadion. 2 

stjerner: Svømmeren 

Sarah Louise Rung. 

Geografi: 1 stjerne: Nordland. 

2 stjerner: 

N’Djamena. 

Forsvaret: 1 stjerne: 

Torolf Rein. 2 stjerner: 

1980. 

Finalen: 3 stjerner: 

Bayerische Motoren 

Werke. 

3 stjerner: South 

SVAR HODEBRY: 


75

her&nå 

SJØ 

83 

LUFT 

Pilotjakten 

Seilfly og Saab Safari skal lokke kvinner til å velge 

pilotyrket i Forsvaret. 84 

«Vi har vilje og evne, men også 

forbedringspotensiale.» 

Nils Johan Mydland Muri, major 

«Kystvakten har gjennomført den største 

endringen siden etableringen i 1977.» 

Lars Saunes, flaggkommandør 

Foto: BENJAMIN LINDSETH 

her&nå 

HV 

91 

Aktuelt fra 

Forsvaret 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff 

og informasjon fra hver enkelt 

forsvarsgren og flere av Forsvarets av - 

delinger. Stoffet kommer fra de respektive 

avdelingers informasjonsmedarbeidere. 

HÆR 

78 Minister fikk skytetrening 

78 Javelin fra rom 

79 Kommentar: Den nye 

kystvakten 

SJØ 

80 Minerydder-sjefen 

82 Skjoldklasse på øvelse 

82 Idrettsbygg i toppklasse 

LUFT 

84 Hercules til Afghanistan 

85 Kommentar: Luftforsvaret 

i endring 

HV 

86 Øvelse Jerv 

88 HVs sikringsoppdrag 

FLO 

92 Bergingsbiler oppgradert 

93 Kommentar: Det aller skarpeste 

FOH 

94 Mye russisk kontakt 

95 Kommentar: 

Militært samarbeid i nord 

CYBER 

96 Tilbake fra sjefsjobb 

96 Gjør klart for ny Windows 

97 Kommentar: Sikkert system 


77

HÆR 

AKTUELT FRA HÆREN 

Blink på Rena 

Forsvarsminister Espen Barth 

Eide fikk prøvd en del av 

Telemark batal jons utstyr. 

Han traff godt. 

Bataljonssjef Lars Lervik viste frem 

sin høyteknologiske avdeling for forsvarsministeren. 

Barth Eide fikk kjørt 

Leopard 2 stridsvogn og fikk dessuten 

prøvd ut en rekke forskjellige 

håndvåpen under besøket på Rena. 

Ingen nye oppdrag. Foran bataljonen 

snakket Barth Eide om fortid, fremtid 

og Forsvarets langtidsplan. Soldatene i 

bataljonen fikk samtidig muligheten til 

å stille spørsmålet de har lurt på 

lenge: Hva skjer med HRS-styrken 

etter tilbaketrekningen fra 

Afghanistan? 

På dette svarte ministeren at det er 

høyst sannsynlig at Norges siste bidrag 

til det ISAF-ledede oppdraget er Police 

Advisory Team som reiser ned i januar 

2013. 

Være klare. Barth Eide sa også at 

bataljonen skal bygge videre på den 

høye treningsstandarden som er på 

Rena, og at Hæren og Forsvaret skal 

fortsette samarbeid og øvingsstruktur 

med allierte og partnere. 

– Vi skal benytte tiden her hjemme til 

å trene slik at vi alltid er oppdaterte og 

klare for nye oppdrag. Telemark 

bataljon skal fremdeles være Hærens 

fremste reaksjonsstyrke, og vi melder 

styrken inn til NATOs stående reaksjonsstyrke 

(NRF), forklarte Barth 

Eide. 

TRUDE HANSEN, Hærens 

kommunikasjonsavdeling. 

HØYTEKNOLOGISK. Forsvarsministeren 

prøvde ut moderne 

utstyr da han besøkte Telemark 

bataljon. Foto TRUDE HANSEN 

PRESTE - 

SKIFTE: 

Oberstløytnant 

Jan Alve 

flankert av 

oberst Alf 

Petter 

Hagesæter (t.v.) 

og general - 

major Per 

Sverre Opedal. 

SKJØT BLINK: Sersjant Daniel Gjerland avfyrte sitt første missil. Det ble blink! 

Foto: OLE-SVERRE HAUGLI 

HØYTID 

Én million kroner er det samme som to missiler 

av typen Javelin. Det betyr kruttrøyk, smell, trening 

og spennende timer på bane B-12 i Mauken 

skytefelt. 2. bataljon er klare til dyst. 

Spente lag. Dette er våpensystemet som kan slå ut 

en stridsvogn. Missilene er fulle av høyteknologi 

og behandles med andakt. Et kamera i missilhodet 

filmer ferden mot målet med 60 bilder i sekundet. 

Hvis skytter og lader gjør jobben sin riktig, treffer 

missilet alltid målet. 

Ny sjefsprest i Hæren 

I slutten av august ble oberstløytnant Jan Alve innsatt 

som sjefsprest i Hæren i en høytidelig seremoni 

i Heggelia kapell. Både feltprost oberst Alf Petter 

Hagesæter og generalinspektør for Hæren 

generalmajor Per Sverre Opedal deltok sammen 

med Hærstabens ansatte i gudstjenesten. Den 

inneholdt flotte musikalske innslag og nattverd. Jan 

Alve ble ordinert som prest i 1989 og har vært prest 

på Skjold fra 1990 til 2010. Han har vært både 

bataljonsprest og garnisonsprest. Foto Ole Sverre Haugli 

Når infanteristene kan svi av en million før lunsj, ja da er det 

høytid i skytefeltet. 

– Det bør det, til den prisen, sier kaptein Jim 

Lundemo. 

Fjellene i horisonten har allerede fått sitt første 

melisdryss med nysnø, og løvskogen har antatt en 

svak gul farge. Det er høst i nord. 

På «tilskuerhøyden» like bak standplass står 

mange spente Javelin-lag tilhørende 

Støttekompaniet. Kaptein Lundemo kaller dem 

frem for en instruksjon i klargjøring før skyting. 

Han går detaljert gjennom hver enkelt komponent 

på missilet og hvordan disse skal kontrolleres. 

Brigadestafetten 2012. Det ble satt flere rekorder 

under årets brigadestafett. Hele 62 militære lag stilte 

til start av totalt 98 lag i Målselvstafetten, som Brigade - 

stafetten er en del av. Herrelaget til Panserbataljonen 

vant på tiden 26:53. Ankermann Simon Hestad (bildet) 

løp inn til ny løyperekord, tett fulgt av CSS-bataljonen 

og laget fra Ingeniør bataljonen. Panserbataljonen tok 

også sitt tredje napp i pokalen og fikk dermed denne til 

odel og eie. I dameklassen var det 2. bataljonen som 

vant, foran Panser- og sambandsbataljonen. 

Foto: OLE REIDAR MATHISEN/RADARFOTO 

Privilegert. Daniel Gjerland ble sersjant 

for to måneder siden og får æren av å 

skyte årets første skarpe missil. Det ble 

blink på første forsøk. 

– Dette er belønninga for all bæring av 

systemet og trening med simulator, sier 

sersjanten. Han håper å få muligheten til 

å skyte et skarpt missil igjen. 

– Våpensystemet levde opp til forventningene, 

det er ganske spesielt å få skyte 

et skarpt missil, poengterer han. 

I de lukkede rom. – Det er like magisk 

hver gang, sier fenrik Torstein Stensland. 

Han står der i kruttrøyken med et bredt 

glis i et kamuflasjemalt ansikt. Han har 

akkurat fyrt av sitt andre missil hittil i 

karrieren. Det ble fulltreff denne gangen 

også. 

– Det er første gang jeg skyter fra et 

lukket rom. Jeg tror det er andre gang 

dette gjøres i Norge, uttaler fenriken. 

Marinejegerne har vært her i SIBO-lands- 

FGM-148 Javelin: 

■ Amerikansk produsert antistridsvognmissil 

■ Mobilt våpensystemet som veier 23 

kilo med missil. 

■ Ett missil veier ca. 16 kilo. 

■ Kan ta ut mål på avstand opp til 2500 

meter. 

■ Javelinsoldatene opererer i sjumannslag 

på sekshjuling eller snøskuter. 

■ Hæren benytter seg av Javelinsimulatorer 

for å trene personellet. 

■ 2. bataljon avfyrer opptil seks skarpe 

missiler i året. 

Forskere på plass 

Øyvind A. Voie og Arnt Johnsen fra Forsvarets 

forskningsinstitutt jobber med et 

delprosjekt som kartlegger utslipp fra 

våpensystemer og ammunisjon. 

– Vi måler både avgasser og partikler i forbindelse 

med avfyringene, sier Voie. Blant 

annet vil tettheten med avgasser og partikler 

i lufta i et slikt rom naturlig nok 

være høyere enn i friluft. Forskerne har 

tatt med seg måleresultatene tilbake til 

Kjeller for videre analyse. 

byen og skutt ett missil fra «hotellet» tidligere. 

Hotellet er en 3-etasjers murbygning 

midt i landsbyen. 

Det var befal her fra 

infanteribataljonen på Skjold som holdt 

dette kurset for MJK. 

– Det er 2. bataljon som i dag har spisskompetanse 

på det amerikanske 

våpensystemet her i landet. 

– Det er dette det handler om, sier 

oberstløytnant Håkon Warø. I dag er han 

en spesielt stolt bataljonssjef, i det vi nok 

kan kalle fulltrefferbataljonen. ■ 

Hærens befalsskole og Forsvarets tekniske 

befalsskole underlegges Krigsskolen. 

Skole-samling 

Generalinspektøren for Hæren er gjennom iverksettingsbrevet 

i Langtidsplanen 2013-2016 gitt i oppdrag å «(…) 

samordne kompetanseproduksjonen i Hæren under én ledelse. 

Forsvarets teknisk befalsskole (FTBS) skal underlegges Hærens 

befalsskole (HBS). Hærens befalsskole skal videreføres som en 

avdeling under Krigsskolen, og skal gradvis samle virksomheten 

til Rena» 

I 2011 gjorde Hæren en grundig og helhetlig vurdering av forsvarsgrenens 

grunnleggende befalsutdanning, og dette danner 

nå grunnlaget i videreutviklingen av utdanningsmodellen. En 

økt profesjonalisering av Hæren stiller nye krav til våre sersjanter 

og dette må gjenspeiles i endrede krav til befalsutdanningen. 

I den nye utdanningsmodellen vil en større del av grunnutdanningen 

gjennomføres sentralt. Det blir en lengre grunnog 

profesjonsutdanning i rammen av lettinfanteri som vil 

danne en solid plattform av grunnleggende soldatferdigheter. 

Etter gjennomført grunnperiode vil elevene 

«EN ØKT 

PROFE- 

SJONALISERIN 

G AV HÆREN 

STILLER NYE 

KRAV TIL 

VÅRE 

SERSJANTER» 

spesialiseres innen egen våpen- og 

troppeart. Fastsettingen av krav til utdanningen, 

og tilretteleggingen for gjennomføringen 

vil bli støttet av Hærens 

våpenskole og Brigade Nord. 

Hærens befalsskole er avhengig av gode 

rollemodeller og kompetente medarbeidere. 

Vi har derfor stort fokus på å få 

med oss kompetansen fra dagens befalsskole, 

i tillegg til å rekruttere nye medarbeidere 

med fersk erfaring fra Hærens 

operative avdelinger. En prosjektgruppe 

med medlemmer fra alle berørte aktører i 

Hæren arbeider nå med å lage en plan for samlingen av FTBS og 

HBS under én felles ledelse. Etter godkjenning av planen vil 

gruppen stå sentralt i arbeidet med å implementere planen. 

Prosessen vil følge Hovedavtalen med Tilleggsavtale og bli 

regulert etter dreieboken for omstilling i Hæren. Alle berørte avdelinger 

vil fortløpende bli informert om prosjektet og fremdriften. 

Det viktigste er at personellet som berøres blir ivaretatt 

på en ordentlig måte og at disse blir presentert for hvilke 

muligheter som finnes i den nye organisasjonen. Forutsigbarhet 

er et viktig stikkord her. 


Skribenten 

ØIVIND BAARDSEN er presse- og 

informasjonsoffiser i Hæren 

■ her&nå 

ARNE OPPERUD 

Oberst 

Sjef Krigsskolen

Danex Noco 2012 

Nytt idrettsbygg 

Den nye Kystvakten 

SJØ 

AKTUELT FRA SJØFORSVARET 

Styrkesjefen 

I seks måneder ledet kommandørkaptein Erik Hansen 

Natos minerydderstyrke. 


∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

STYRKESJEF: Erik Hansen fikk oppdraget i 

november 2011. To måneder senere sto styrkebidraget 

klart. Foto: JULIE TRULSVIK RASMUSSEN 

– Oppdraget ble kort og intenst, men vi fikk 

opplevd toppen av alt, fra øvelser og operasjoner til 

sertifisering av styrken, sier Hansen. 

Norge startet ledelsen av Natos stående 

minerydderstyrke (SNMCMG1) 20. januar 2012. 

Grunnet økonomiske nedgangstider var den 

planlagte nasjonen nødt å trekke seg i 2011, noe 

som førte til endringer i de øvrige nasjonenes kommandorekkefølge. 

Norge trakk seg da fra sin opprinnelige 

rotasjon, men kom på banen igjen for 

2012. Vanligvis varer oppdraget i ett år, men 

Norges bidrag ble forskjøvet og forkortet til seks 

måneder. Norge tok i januar over kommandoen fra 

Belgia med KNM Valkyrien som flaggskip. 

Oppdraget ble så terminert 2. august. 

Flernasjonal styrke. Under tjenesten bidro Natoland 

fra Nord-Europa, og utenom Norge bestod 

styrken av bidrag fra Nederland, Belgia og 

Tyskland. Estland og Polen hadde fartøy underlagt 

SNMCMG1 under operasjoner. At Stor britannia 

ikke hadde fartøy i styrken, skyldtes blant annet at 

de hadde oppmerksomheten rettet mot 

sikkerheten under OL i London. Hovedinntrykket 

EKSPLOSJON: Minnerydderstyrken utfører krevende oppdrag. Foto: SJØFORSVARET 

til Hansen sitter igjen med er at de forskjellige 

fartøysklassene utgjorde et komplett verktøysett. 

Styrken hadde sveipekapasitet, ROV («remote 

Operated Vehicles»), ulike typer sonarsystemer, 

minedykkere og «one-shot mine disposal» 

system. 

Ryddet farvann. Styrken gjennomførte to større 

operasjoner, «Historical Ordnance Disposal 

Operation» i Latvia, og «Open Spirit 2012» i 

Estland, som begge gikk ut på å rydde eksplosiver 

fra tidligere kriger. Slike operasjoner bidrar til 

miljøforbedring og gjør at farvann trygt kan 

brukes til fiske. Arbeidet blir verdsatt og mottatt 

med stor takk av nasjonale og lokale myndigheter. 

Det gir mannskapene en følelse av å bidra konstruktivt 

og å være nyttige, ikke bare for det 

internasjonale samfunnet, men for små, lokale 

samfunn. 

Tøft arbeid. Noe av det Hansen mener var best 

med å være styrkesjef, var å se hvor sømløst bidragene 

fra de forskjellige nasjonene fungerte. 

Integreringen av de forskjellige fartøyene skjedde 

nesten øyeblikkelig. Mye skyldtes at fartøyene 

delte felles mål, i stor grad benyttet de samme 

prosedyrer og delte felles opplevelser. 

– Det har vært mye arbeid, men samholdet har 

vært godt og støtten mellom fartøyene sterk. Det 

er jo interne konkurranser mellom fartøyene, 

men til syvende og sist kommer samholdet først, 

forteller Hansen. 

Et av suksesskriteriene var flaggskipet KNM 

Valkyrien, som holdt gruppen operativ. KNM 

Valkyrien forsynte fartøyene med drivstoff og 

proviant. 

Strakk strikken. Ett høydepunkt var øvelse Cold 

Response. KNM Valkyrien ble sertifisert av Nato 

etter at representanter fra Strike Force Nato hadde 

evaluert kommando og kontroll, samt verifisert at 

gruppen var i stand til å løse de pålagte oppdrag. 

Det opplevdes som en velfortjent anerkjennelse 

på tjenesten. Prosessen i forkant var nemlig 

problematisk. Hansen hadde satt en personlig frist 

til oktober, med hensyn til avgjørelsen om 

deployering. Om beskjeden kom senere ville det 

bli uten Hansen som styrkesjef da han mente at en 

så kort frist ville være vanskelig å gjennomføre. 

Da beskjeden kom i november sa Hansen likevel 

ja til å være styrkesjef, en avgjørelse han ikke 

angrer på. 

– Forsvarets logistikkorganisasjon og 

Sjøforsvaret strakk virkelig strikken for å gjøre alt 

klart, sier Hansen. 

2017. Neste gang Norge skal lede denne Natogruppen, 

er trolig 2017. Som regel blir en styrkesjef 

bare én gang, og neste gang vil noen andre 

få den unike erfaringen. 

– Jeg har i løpet av min tid i marinen seilt til 

sammen mer enn tre år med denne gruppen. Jeg 

begynte som artillerioffiser, har vært skipssjef 

og nå styrkesjef. Det har vært en fantastisk opplevelse, 

sier Hansen. ■ 

Skribenten 

HANNE KNUTSEN er presse- og 

informasjonsassistent 


81

SJØ 

AKTUELT FRA SJØ 

– Bygg i 

verdensklasse 

Olympiatoppen dro til Haakonsvern 

for å se på Sjøforsvarets idrettsog 

treningssenter. 

Ledelsen og hovedtrenerne fra 

Olympiatoppen besøkte Sjøforsvarets idrettsog 

treningssenter (SITS). 5. og 6. september 

tok Olympiatoppen turen til det militære treningsanlegget 

på Haakonsvern. Bakgrunnen for 

besøket var planene om utbygging av Campus 

Sognsvann og styrke samarbeidet. 

– Vi har idrettsutøvere i verdensklassen og 

trenger et bygg som er i verdensklassen, 

bygget på Haakonsvern er nettopp det, mener 

fagleder Espen Tønnessen. 

Han beskriver bygget på Haakonsvern som 

en inspirasjonskilde for Olympiatoppen både i 

planlegging og bygging. 

En av dagene arrangerte SITS maritim trening. 

Økta inneholdt bæring av båre, svømming 

og klatring iført nordkappdrakt, pluss mye 

mer. Selv om det var en tung økt, var det helt 

klart at gjestene var fornøyde med fasilitetene. 

– Vi har mangler på fasilitetene våre, nå har 

vi fått mye inspirasjon og positiv erfaring å ta 

med videre, kunne en fornøyd fagleder fortelle. 

Det ble også satt av tid til erfaringsutveksling 

innenfor prosjektering og bygging. De to 

dagene Olympiatoppen gjestet Haakonsvern, 

fikk begge parter ny kunnskap innenfor både 

trening og treningsbygg. 

– Det har vært noen lærerike dager hvor vi 

har utvekslet kunnskap begge veier og jeg 

gleder meg til videre samarbeid, sier sjef SITS, 

orlogskaptein André Ringdal. 

JULIE TRULSVIK RASMUSSEN 

presse- og informasjonsassistent 

MARITIM TRENING: Representantene fra 

Olympiatoppen fikk prøvd anlegget på 

Haakonsvern. Foto: Julie Trulsvik Rasmussen 


Øvelse Danex Noco 2012 samlet rundt 50 

fartøyer fra 15 nasjoner fra baltiske land, 

Skandinavia, Europa og Nord-Amerika. 

Øvelsen, som varte i to uker og fant sted utenfor 

Danmark, har gitt fartøyene mulighet til å 

trene operativt samarbeid og skjerpe 

ferdighetene som kreves for å delta i multinasjonale 

flåteoperasjoner. 

De norske fartøyene KNM Skudd, KNM Steil, 

Femkamp-gull til Buunk 

Løytnant Caroline Buunk vant VM i marinefemkamp 

under mesterskapet som ble holdt i den svenske 

byen Berga. Mesterskapet gikk over fire dager og det 

ble avholdt konkurranser i amfibieløp, hinderbaneløp, 

hinderbanesvømming, livredning og sjømannskap. 

Buunk vant øvelsene hinderbaneløp, sjømannskap 

og amfibieløp – i tillegg til sammenlagtseieren. 

Hun satte også ny verdensrekord på sjømannskapsbanen. 

ØVELSE: Danex Noco 2012 var en suksess for de norske fartøyene. Foto: GUY TOREMANNS 

Skjold-klassen på 

internasjonal øvelse 

Flere norske fartøy deltok under Danex Noco 2012. 

KNM Storm og kystvaktskipet KV Harstad 

deltok i en enhet som besto av finske fartøy. 

Enheten ble ledet av den finske mineleggeren 

FNS Uusimaa og finnene deltok også med to 

hurtiggående missilbåter i Hamina-klassen. 

Staben om bord på FNS Uusimaa besto av finske, 

norske og danske offiserer som delte tidligere 

erfaringer og opplevelser med hverandre 

for best mulig å løse oppdragene sine. Skjoldklassen, 

som er verdens hurtigste marinefartøy, 

Luft og sjø feiret sammen 

Sjøforsvaret og Luftforsvaret forente 

krefter den første helga i september. 

Det første norske NH90-helikopteret 

landet og lettet fra KNM Fridtjof 

Nansen, og helikopteret seilte med 

fregatten inn til Oslo. Dette var del av 

hundreårsmarkeringen for 

Luftforsvaret, og mange nysgjerrige tilskuere 

fikk se helikopteret på fregatten. 

har sammen med de andre enhetene 

drillet luftforsvar, bording, etterforsyning 

til sjøs og ulike skyteøvelser. På en typisk 

øvelsesdag kunne man oppleve de 

hurtiggående patruljebåtene angripe 

luft- og overflatemål med sine hovedkanoner 

og forsvare seg mot småbåtangrep 

med våpen av mindre kaliber. 

I en annen enhet utførte KNM Karmøy 

minerydningsoperasjoner (Mine Counter 

Meassures). Til jobben hadde Karmøy 

AUV (Automated Underwater Vehicle) 

Hugin 1000MR om bord. KNM Karmøy 

ryddet blant annet britiske bunnminer 

av typen A Mark 1 og Hugin skannet havbunnen 

i sitt søk etter miner. KNM 

Karmøy anvender både norske MCD-er 

(Mine Clearence Divers) og ROV-er 

(Remote Operated Vehicles). I tillegg er 

ROV-erne utstyrt med de danske 

DAMDIC-bombene (Danish Mine 

Disposal Charge), som gjør KNM Karmøy 

til et effektivt fartøy i kampen mot miner 

og eksplosiver. 

De ulike øvelsene fartøyene har gått 

gjennom er viktige for å opprettholde det 

nivået som trengs om en reell situasjon 

skulle oppstå. Tidlig i øvelsen svarte 

KNM Steil på to reelle hendelser (ikke del 

av øvelsen) og deltok aktivt i hendelsene. 

Mannskapet fikk praktisert det de hadde 

øvet på, og fikk oppleve viktigheten med 

å holde søk-og redningsevnene på topp 

nivå. ■ 

Skribenten 

HANNE KNUTSEN er presse- og 

informasjonsassistent 

Foto: SJØFORSVARET 

■ her&nå 

LARS SAUNES 

Flagkommandør 

Sjef Kystvakten 

Kystvakten har gjennomført den største 

endring siden etableringen i 1977. 

Den nye Kystvakten 

Frem til 1. januar 2012 var Sjef kystvakten faglig ansvarlig 

for kystvakten og styrkeprodusent under generalinspektøren 

for Sjøforsvaret. Ved starten av 2012 var de operative 

skvadronen KV Nord og KV SØR lagt ned, og Sjef 

Kystvakten etablerte sin kommandoplass på Sortland og fikk 

taktisk kommando over Kystvakten fra sjefen for Forsvarets 

operative hovedkvarter (FOH). 

Kystvakten er den eneste avdelingen i Forsvaret som har 

definert sine oppgaver i en egen lov, kystvaktloven. Den fastslår 

at Kystvakten er en del av det militære forsvar og skal 

hevde suverenitet og norske suverene rettigheter. Loven gir 

også Kystvakten ansvar for å bidra i det statlige oppsynet 

med kysten og havområdene under norsk jurisdiksjon og 

ellers hvor norske maritime ressurs interesser skal ivaretaes. 

Kystvaktens personell har derfor stedlig og faglig politimyndighet 

i det nasjonale maritime domenet. Kystvakten 

kan aksjonere på eget initiativ der situasjonen tilsier dette, 

men vil normalt koordinere videre reaksjonsformer med 

statlige myndigheter som har kontroll myndighet. 

Vi er en meget viktig rådgiver og kompetanse for mange 

etater i det nasjonale maritime ansvarsområdet. For å bistå 

som utøvende kontrollorgan for en rekke etater og være stedlig 

representant på vegne av andre etater kreves dyktige offiserer 

med faglig integritet og dokumentert kompetanse. 

«KYSTVAKTEN 

SKAL HEVDE 

SUVERENITET 

OG NORSKE 

SUVERENE 

RETTIGHETER» 

For å ivareta oppgavene som er nedfelt 

i kystvaktloven er det viktig at den 

nye taktiske kommandoen på Sortland 

er «på nett» ikke bare med Forsvarets 

operative organisasjon, men likeledes 

er knyttet til beslutningsverktøy for 

andre maritime etater som 

Fiskeridirektoratet, Kystverket, politiet, 

Tollvesenet og andre etater som 

har et maritimt ansvar i Norge. 

For at kystvakten mest mulig ef- 

fektivt skal ivareta sitt oppgavespekter, bygger kystvaktstaben 

kontinuerlig en situasjonsforståelse i hele det 

maritime domenet gjennom overvåkning og informasjons 

innhenting. I samarbeid med etater og Forsvaret bygger vi 

opp kunnskap for risikovurdering og avdekker avvik som beslutning 

for å iverksette maritime sikkerhetsoperasjoner. 

Kystvaktens moderne seilende struktur på 14 fartøy støttet 

av fly og helikoptre har gjort en formidabel jobb over flere år 

og bygger på et meget godt tverretatlig samarbeid i mellom 

maritime etater og Forsvaret. 

Sjef Kystvakten vil ivareta og utvikle dette omfattende samarbeidet 

som en integrert kommando i Forsvaret og utøvende 

kontroll organ for mange etater. Dette er dimensjonerende 

når Sjef Kystvakten nå etablerer kystvaktens hovedkvarter på 

Sortland. 


83

84 

C-130J til Afghanistan 

Luft i endring 

∞ ∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

LUFT 

AKTUELT FRA LUFTFORSVARET 

JENTE- 

TRIGGER´N 

Luftforsvarets jentecamp tente pilotdrømmene. 

Tolv jenter var samlet til Luftforsvarets aller 

første pilotcamp for kvinner. Målet er å få flere 

kvinner i flydresser, det vil si som piloter på 

enten helikopter eller fly som Luftforsvaret råder 

over. 

Samlingen foregikk på Starmoen flyplass utenfor 

Elverum i september. Der fikk de tolv 

påmeldte et innblikk i hvordan det er å være 

pilot i Forsvaret. 

– Det er bare 10–15 prosent av søknadsmassen 

som er kvinner. Vi ønsker en bedre balanse i 

søkerne til denne utdanningen, derfor arrangerte 

vi en slik camp for å bidra til et større mangfold i 

pilotsegmentet i Luftforsvaret. Dessuten har vi 

en målsetning om flere kvinner i Forsvaret. Det 

forteller Per Espen Ødegaard, avdelingssjef for 

rekruttering og seleksjon til Luftforsvaret. 

Innblikk. I to dager fikk elevene både se og oppleve 

noe av det Luftforsvaret har å by på. Kristin 

Granrusten fra Trondheim var en av jentene som 

ble valgt ut til å være med. Hun er til daglig 

under utdanning ved Luftforsvarets befalsskole. 

– Dette er kjempespennende. Vi har fått snakke 

med piloter om livet som pilot og utdanningen. 

Og det var jo også derfor jeg kom hit, for å få vite 

mer, sier hun 

– Vi lager en slik camp for å trigge interessen 

for flyving, forteller Ødegaard. Gjennom samarbeid 

med andre aktører ble det laget en camp 

som inneholdt en teoridel, uformelle samtaler 

med piloter og selvfølgelig fikk jentene oppleve 

det å fly. 

Fikk fly selv. – Det er jo helt knall, sier Marte 

Wergeland fra Oslo, og gliser. Hun fikk luft under 

vingene i både Bell-412, seilfly og Luftforsvarets 

skolefly Saab Safari. 

– Dette har vært en artig opplevelse forteller 

Johanne Kalland. Jeg har alltid hatt interesse for 

både biler og fly. Drømmen er å komme inn på 

PILOTDRØM: Disse jentene fikk vite mer om Luftforsvaret og pilotyrket under jentecampen på 

Elverum. Foto: BENJAMIN LINDSETH «Drømmen er å komme inn på flygerutdanningen» 

flygerutdanningen, og det beste hadde jo selvsagt 

vært å fly det nye F-35, men helikopter er også 

gøy. 

Alvorlig valg. – Det har vært en fin opplevelse, 

og jeg har bare registrert store smil hele helgen, 

forteller Ødegaard som planlegger flere slike 

camper forbeholdt kvinner. 

– Vi ønsker å gi elevene et bilde av pilotyrket, 

og gi de best mulig informasjon, slik at de som 

ønsker det søker utdanningen. 

– Det høres spennende ut, men det er et alvorlig 

valg å ta, sier Kristin Granrusten. Det er 

mange år med utdanning og plikttjeneste, så der- 

for er det bra at Forsvaret lager slike camper slik 

at vi får vite mer om hvordan det er som pilot i 

Forsvaret, forteller 19- åringen, som ikke helt har 

bestemt karrieren videre. 

– Enten pilot eller lege, sier hun, og smiler. ■ 

Skribentene 

JOHANNE KALLAND 

BENJAMIN LINDSETH er flysoldat og 

SIGURD TONNING-OLSEN er presse- og 

informasjonsrådgiver i Luftforsvaret Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD 

OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 85

nyttig fra 

LUFT 

TIL TJENESTE: Norge stiller ett C130 J til tjeneste for Nato og Norge i Afghanistan de kommende seks månedene. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN 

Hercules til Afghanistan 

De neste månedene skal et av Forsvarets Hercules-fly bidra med 

transportoppdrag i Afghanistan. 

13. september satte ett C-130 J Hercules kurs 

for Afghanistan. Flyet og mannskapet som 

følger med skal løse oppdrag under krevende 

afghanske forhold. 

Selv om norske styrker nå er ute av Faryab er 

ikke Forsvarets engasjement i Afghanistan over. 

Fortsatt skal norske styrker operere ut fra 

Mazar–e–Sharif og Kabul. Når Norge i 

september sendte et Hercules transportfly, blir 

dette 335 skvadronen på Gardermoen sitt første 

langvarige oppdrag i en risikosone. 

Lite bidrag. Før takeoff ble hoveddelen av 

mannskapet ønsket lykke til av skvadronssjef 

og luftvingsjef. Etter måneder med planlegging 

og forberedelser skal en liten avdeling på i 

underkant av 20 personer utgjøre Norges ferskeste 

styrkebidrag. 

– Jeg er stolt av dere, dere har gjort en 

kjempejobb i forberedelsene. Dere er erfarne og 

vet hva dere går til. Pass på dere selv og pass på 

hverandre, formante skvadronssjef Rune 

Støtvig før avreise. 

Bidraget er relativt lite. 135 Luftving 

har bevisst valgt å holde antall personer 

nede for å kunne rotere personell 

hyppigere. 

– Det er et lite, men robust. Vi har stor 

nok, men ikke for stor utholdenhet. Vi 

gjør dette for å sikre at vi kan løse oppdraget 

så lenge vi har det, forteller oberst 

Diederik Kolff, sjef 135 Luftving. Det 

planlagt å rotere personellet etter to 

måndeder. 

Norge og ISAF. Tactical Air Detachement 

(TAD), som avdelingen kalles, skal 

operere ut fra Mazar–e–Sharif, der norske 

styrker allerede er tilstede. Herfra skal de 

løse transportoppdrag for de norske styrkene, 

men de skal også inngå i ISAFs 

interne transportpool. Store deler av 

Afghanistan blir derfor operasjonsområde. 

Styrken skal etter planen være i 

Afghanistan i seks måneder, men 335 

skvadronen er forberedt på at oppdraget 

kan bli utvidet. ■ 

■ her&nå 

INGARD MOE 

Oberst 

Omstillingskoordinator 

i Luftforsvaret 

Luftforsvaret står nå overfor den 

største omstillingen og moderniseringen 

noensinne. 

Luftforsvaret i endring 

Denne gangen vil ikke endringene bare være en prosess 

for Luftforsvarets ansatte, men en tilstand som vil 

prege oss i mange år fremover. Opp mot 1 000 ansatte 

og deres familier blir direkte berørt av omstillingen. 

Min rolle som omstillingskoordinator i 

Luftforsvaret, innebærer å bistå ledelsen med å styre 

omstillingsarbeidet både internt i Luftforsvaret og ut 

mot andre berørte enheter. 

På en orientering jeg nylig holdt for representanter 

fra Luftforsvarets avdelinger, samt fagorganisasjoner, 

ble jeg utfordret på et viktig tema: lederskap. 

Jeg fikk spørsmål om hva jeg mente med at utøvelse 

av lederskap, på alle nivåer, blir viktig for at omstillingen 

skal lykkes. 

«DENNE 

OMSTILLINGEN 

KREVER ET 

SPESIELT 

FOKUS PÅ 

MENNESKET» 

Jeg har tenkt mye på dette 

spørsmålet i ettertid. For meg betyr 

lederskap, spesielt i denne 

omstillingen, at mine sjefer, 

andre sjefer, ja, at alle sjefer, inkludert 

meg selv, klarer å se at 

denne omstillingen krever et 

spesielt fokus på mennesket i 

omstillingen. 

Hvilke avdelinger som skal 

flytte hvor er allerede bestemt. Likevel, når vi nå 

starter utarbeidelse av planer for hvordan dette skal 

gjennomføres er det helt avgjørende at vi ikke bare 

fokuserer på prosesser, teknologi og flytting av 

firkanter på et stykke papir. 

Jeg håper derfor at alle som har en rolle i omstillingen, 

inkludert meg selv, tenker gjennom sitt lederskap. 

Det er jo vi, menneskene som utgjør 

Luftforsvaret, som er den viktigste ingrediensen for å 

operere Luftforsvaret vårt. Ved å utvise godt lederskap 

og være et godt medmenneske i tiden fremover, kan vi 

styrke Luftforsvarets gjennomføringsevne til å løse 

dette oppdraget, slik vi alltid gjør i alle oppdrag vi blir 

gitt. 


Skribentene 

SIGURD TONNING OLSEN og 

LARS WILLIAM WROLDSEN, 

Luftforsvaret

HVs oppgaver 

Sauesanking 

Utfordringer i Finmark 

HV 

AKTUELT FRA HEIMEVERNET 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

∞ 

∞ 

∞ ∞ 

Eksklusiv støtte 

Heimevernet i nord fikk eksklusiv transportstøtte under øvelse Jerv. 

Fire fulle HV-områder og befal fra to områder 

i HV17 fikk erfare det under øvelse Jerv ved 

Garnisonen i Porsanger. Ledet av HV-17s distriktsstab, 

og med to Bell 412-helikoptre fra 339skvadronen 

på Bardufoss, fikk soldater og befal 

nyttig erfaringslæring med helikopterne. 

God støtte. Oberstløytnant Jørn Stangnes, 

skvadronssjef på 339, sier samtrening mellom 

hans folk, Hæren, Marinejeger kommandoen, 

Kystjegerkommandoen og Heimevernet er en 

viktig del av det å skape et grunnlag for 

helikopterstyrkenes kompetanse 

i Nord-Norge. 

– La oss ta et eksempel. Hvis 

vi får en hendelse i nord, kan 

det hende at HV sammen med 

politiet får ansvaret for å sikre 

en spesifikk teig. Da må vi i 

skvadronen og HV kjenne til 

hverandres rutiner for å kunne 

Jørn Stangnes 

samarbeide effektivt. Vi har 

trent på hvordan de skal 

opptre i nærheten av et helikopter, ordregiving, 

bestilling av transport, stabsrutiner og andre 

rutiner som er med å gjøre prosessene raskere, 

forklarer Stangnes. 

Major Nils Johan Muri i HV-17 supplerer: 

–De kapasitetene 339-skvadronen kan tilføre 

oss i støtte, er formidable. Det gjelder så vel i 

militær oppdragsløsning som i sivilt-militært 

samarbeid. Noe som er spesielt for oss i HV i 

Finnmark, er de store områdene som normalt 

er ganske så utilgjengelige for oss. Med 

helikoptre til rådighet når vi ut til disse områdene. 

Spesielt i forbindelse med overvåking 

og kontroll av områder, samt evakuering av 

diverse slag. Der øker vår reaksjonsevne betydelig. 

Det viser seg at i mangel på 

terrenggående kjøretøy i HV så blir helikopter 

helt avgjørende i mange situasjoner, kommenterer 

Muri. 

Nattflyvning. Skvadronen fløy to helikoptre i 

formasjon under operasjonene. Dermed fikk de 

inn flere øvingsmomenter: planlegging av formasjonsflyving, 

brifing før oppdrag, taktisk 

lavflyving, landinger og flere typer 

vurderinger rundt de respektive oppdragene. 

Når det gjelder selve flyvingen, så ble den utført 

både natt og dag. 

– Natterstid flyr vi med Night Vision Goggles 

(NVG) etter å ha gjennomført trening i samme 

område i lyset. Det er veldig effektiv trening 

for oss å komme ut og være sammen med dem 

vi flyr for. Vi har vært sammen med HV-17s sin 

kommandoplass, vi fikk planprosessen nært 

innpå oss, og vi fikk utnyttet ressursene godt 

uten døperioder, forteller Stangnes. 

Nasjonal beredskap. Øvelse 

Jerv 2012 gikk på et relativt begrenset 

geografisk område. 

Flyturene ble dermed korte, og 

besetningene fra 339 som var 

med, ble godt kjent i en liten 

teig. Stangnes er av den oppfatning 

at et større øvingsområde 

ville gitt hans folk 

enda bedre treningsutbytte. 

– Da ville hver tur tatt lengre 

tid. Dermed ville vi fått flere 

momenter å forholde oss til. Eksempelvis kunne 

vi spilt inn flere motstandsgrupper på bakken 

som vi måtte ta hensyn til i vår planlegging. Sånt 

er vanskelig å få til på en realistisk måte på et lite 

område, sier oberstløytnanten, som supplerer 

med å fortelle at transporthelikoptrene i sin tid 

ble anskaffet av Norge for å støtte Hæren, inkludert 

HV. 

– Den støtten er like aktuell i dag som den 

gang, spesielt med tanke på nasjonal beredskap. 

HV med støtte av helikoptre er en ypperlig res- 

surs. Når vi får på plass en helikopterberedskap i 

Kirkenes igjen, så vil vi enkelt kunne samarbeide 

med HV. Et HV som vi allerede kjenner gjennom 

våre samøvelser, sier han, og støttes av majoren 

fra GP. 

– Å få en helikopterving i støtte gir oss også en 

ny dimensjon i planlegging av operasjoner. For 

staben er det en meget lærerik og god erfaring å 

ta med seg videre, sier Muri, som også frem - 

holder motivasjonsfaktoren i å benytte seg av 

339-skvadronen. 

– Folkene våre synes dette er både lærerikt og 

gøy. Befalsskoleelevene ble sjekket ut til å benytte 

seg av helikoptre, mens sanitetslag, 

feltsikkerhetslaget og sambandslag fikk trent 

mye med dem. ■ 


Nils Johan 

Mydland Muri. 

Skribenten 

ROLF K. YTTERSTAD er presse- og 

informasjonsoffiser i Heimevernet. 

KORREKT OPPTREDN: For å 

benytte seg av helikopter må 

man vite hvordan man skal 

opptre i og rundt det. 

Alle foto: VELFERDEN GP

nyttig fra 

HV 

Plukket 

opp sauer 

Sjøheimevernet kom til unnsetning 

da 20 sauer havnet i Oslofjorden. 

AKSJON: Sjøheimevernet plukket opp 12 sauer 

fra sjøen, en var i livet. Foto: FORSVARET 

Da en arbeidsbåt fra Skjærgårdstjenesten 

var i ferd med å synke i Oslofjorden utenfor 

Moss, ble Sjøheimevernets fartøy SHV Magnus 

Lagabøte kalt til unnsetning. 

Skipssjef Jan-Petter Knutzen kan fortelle at 

de umiddelbart satt kurs mot båten da de ble 

forespurt. 

Det viste seg etter hvert at arbeidsbåten 

klarte å holde seg flytende, men at båtens firbente 

passasjerer hadde lidd en langt verre 

skjebne. Det gikk ut ny melding om at det fløt 

20 sauer i skipsleden og Sjøheimevernet startet 

arbeidet med å plukket dem opp fra vannet. 

– Vi plukket opp 12 sauer. En av disse var i live. 

De andre sauenes liv stod dessverre ikke til å 

redde, sier Knutzen. De øvrige omkomne 

dyrene i sauetragedien ble plukket opp av en 

sivil båt. 

ANDREAS MURI, presse- og 

informasjonskonsulent i HV 

OBJEKTSIKRING: Slik forklares 

Heimevernets sikringsjobb på en enkel 

måte. 

En viktig HVoppgave 

er å hindre 

anslag mot viktige 

nasjonale interesser. 

Innenfor objektsikring er det tre prinsipper 

som gjelder: 

■ Sterkest mulig sikring 

■ Tidligst mulig oppdagelse 

■ Hurtigst mulig reaksjon 

For at Heimevernet best mulig skal kunne 

gjennomføre en god objektsikring, brukes de 

tre prinsippene på tre forskjellige type tropper: 

objektsikringstropp, overvåknings- og kontrolltropp 

og utrykningstropp. 

Sterkest mulig sikring. Det er objektsikringstroppene 

som sørger for den direkte beskyttelsen 

av et objekt. Dette går ut på å hindre 

Nye sjefer. Tidlig i høst ble oberst Ebbe A. 

Deraas (t.h.) ny distriktssjef for Trøndelag 

heimevernsdistrikt 12 etter kommandør Lyder 

Karlsen. Sistnevnte er nå sjef for analyse- og 

evalueringsseksjonen i Heimevernsstaben. 

Også i nabodistriktet, Sør-Hålogaland HV-distrikt 

14, har det vært sjefsskifte. Der har 

oberstløytnant Ove Ranum (t.v.) tatt over etter 

oberstløytnant Tor Edvard Aal, som nå har ett 

års permisjon fra Forsvaret. 

SIKRING 

I PRAKSIS 

uvedkommende tilgang til objektet, både gjennom 

aktive og passive tiltak. Den konkrete sikringen 

av objektet skal prioriteres som første 

ledd i objektsikringen. 

Tidligst mulig oppdagelse. Her er det overvåknings- 

og kontrolltroppen (OK-tropp) som trer i 

kraft. Hensikten er å oppdage uønskede forhold 

så tidlig at man klarer å avklare det før en 

kritisk situasjon skulle finne sted. OKsoldatene 

vil dermed operere langs veier som 

leder inn til selve objektet, samt bemanne observasjonsposter 

rundt objektet, for å holde et 

større oversiktsbilde. 

Ny stabssjef. I starten av september tok 

brigader Barthold Hals over som stabssjef i 

Heimevernsstaben (HVST) etter flaggkommandør 

Ketil Olsen, som nå har startet på Royal 

College of Defence Studies i London. Brigader 

Hals kommer fra stilling i det tysk/nederlandske 

Korps i Münster. Tidligere har han blant annet 

vært sjef for Tradok (Hærens Transformasjon- og 

Doktrinekommando) og stabssjef i Regional 

Command North i Afghanistan. 

Hurtigst mulig reaksjon. Om en 

situasjon først skulle oppstå, er det utrykningstroppen 

som blir aktivisert. Det optimale 

er at OK-soldatene spotter 

situasjoner, og deretter varsler utrykningssoldatene. 

Disse vil så rykke ut for å 

prøve å avverge situasjonen. Da kan bekjemping 

eller pågripelse være aktuelt. 

Jobber sammen. Normalt vil man sikre 

et objekt med de ulike troppetypene i 

ulikt antall, alt avhengig av hva oppdraget 

krever og hvilke styrker som er tilgjengelig. 

En aktuell sammensetning kan 

eksempelvis være tre objektsikringstropper, 

to OK-tropper og én utrykningstropp. 

■ 

■ her&nå 

NILS JOHAN MYDLAND MURI 

Major 

Finnmark HV-distrikt 17 

Vi har vilje og evne, men også 

forbedringspotensial. 

Utfordringer i Finnmark 

Finnmark HV-distrikt 17 gjennomførte i uke 36 Øvelse Jerv. 

Jeg har i etterkant av øvelsen gjort meg noen betraktninger rundt 

det vi holder på med i Heimevernet generelt og lengst nord 

spesielt. 

Jeg har gjentatte ganger sett at både HV-17 og HV har vilje og 

evne til å tilfredsstille de operative kravene som stilles til oss. 

Samtidig må jeg innrømme at vi har et forbedringspotensial. Det 

kan det være mange grunner til. For oss i Finnmark er geografi og 

demografi to grunner, mens materiellbehov er et tredje. 

At fylket er så stort, med en spredt befolkning og relativt lite folk i 

rekrutteringsgruppa til HV, kommer mye av et sentralisert 

næringsliv, og at de store skolesentraene trekker ungdom vekk fra 

fylket. Noe som medfører at vi har lite folk å 

rekruttere fra, og at de vi får rekruttert ofte 

befinner seg utenfor fylkesgrensene når vi 

trenger dem. 

Samtidig produseres det lite vernepliktige 

herfra, som etter førstegangstjenesten kan 

overføres til HV. For å bøte på dette kan vi bli 

nødt til å se på muligheten for overføringsstyrker 

til Finnmark fra mer sentrale befolkningsområder. 

Hvis så skjer, mister vi lokalkunnskap 

og kjennskap til områdene vi skal 

operere i. Det vil gi seg spesielt utslag i de 

sammenhengene der vi skal drive operasjoner 

sammen med politiet. Dette fordi 

man bør kjenne objektene og områdene man 

skal operere i, være i stand til å registrere endringer i miljøet rundt 

disse, samt kjenne menneskene i omgivelsene. 

Vi har en underdekning i materiellparken. Spesielt på sambands– 

og kjøretøysiden. Spesielt kritisk er det når det gjelder terreng - 

gående kjøretøy for både sommer og vinter. Det er vel knapt en 

eneste finnmarking som ikke har minst én firehjuling og en snøskuter 

hver. Det er det en grunn til. Fylket er stort. Avstandene 

enorme. Naturen er vill. Mobilitet blir dermed ekstremt viktig for 

å kunne løse oppdrag raskest mulig. I tillegg har vi en kyst langs 

hele fylket vi må forholde oss til, noe som gir oss enda en dimensjon 

å operere i og som kompliserer det hele ytterligere. Støtte fra 

luft og sjø er et suksesskriterie i denne sammenheng og samtrening 

med disse elementene blir meget viktig. På tross av alt dette er 

HV-17s mannskaper motiverte og positive og har ved flere anledninger 

vist sin vilje og evne til innsats når det trengs. 


Skribentene 

JONAS SUNDQUIST er vernepliktig 

journalist i HV, 

STEIN SANNER er oberstløytnant i 

Heimevernsstaben 

«VI KAN BLI 

NØDT TIL Å 

SE PÅ 

MULIGHETEN 

FOR OVER- 

FØRINGS- 

STYRKER»

FLO 

AKTUELT FRA FLO 

ISBERGING: Ny isbergingssats gir økt 

sikkerhet. Satsen fraktes i tilpassede kasser. 

Foto: JØRGEN ENGESET 

REDNINGSBILEN 

Det nye redningsutstyret til Forsvaret kan klippe deg ut av en bil, trekke en 

stridsvogn, heise en bil opp av isen og sikre deg mot miner og skudd. 

Pansrede biler skaper beskyttelse og trygghet 

for norske soldater, de skaper også stort behov for 

ekstraordinært redningsutstyr når uhellet er ute. 

Nå har Forsvaret oppgradert 18 bergings- og redningskjøretøy, 

hvorav fire er pansrede. Kjøretøyene 

skal leveres innen november 2013. 

Rask redning. – Når ulykken er ute, er det viktig at 

redningen går så fort som mulig. Både for å redde 

liv og kjøretøy. Forsvaret har en del spesielle 

kjøretøy som det er vanskelig å drive redningsarbeid 

på. Derfor har vi behov for bergingsvognene. 

Med de oppgraderingene som er gjort, skal de 

være i stand til å takle enhver utfordring, sier pro- 

sjektleder Gudbrand Søfferud i Forsvarets logistikkorganisasjon. 

Han har ledet prosjektet som består av fagfolk fra 

forskjellige deler av Forsvaret. 

Målet med prosjektet er å redusere nedetiden på 

Forsvarets kjøretøy ved å innføre krigsreparasjonssats 

(KSR) samt oppgradere bergingskapasitetene. 

Dette gir økt stridsevne til avdelingene, økt tiltro 

til sanitetsstøtte, samt forbedret redningskapasitet 

til fastklemt personell. 

Klare for internasjonale operasjoner. 

Kjøretøyene har ulikt utstyrsnivå, hvorav fire er 

fullt oppgradert og klargjort for internasjonale ope- 

rasjoner. De har pansret førerhytte, jammer mot 

veibomber og maskingevær montert på taket. Av 

de resterende fjorten kjøretøyene, skal ytterligere 

to klargjøres for pansring. 

– Prosjektet har hele tiden samarbeidet med 

fagfolk fra rednings- og bergingsmiljøet. Målet vårt 

har vært å bedre sikkerheten til bergingspersonell i 

inn- og utland samt forbedre bergings- og redningskapasiteten 

i Forsvaret, sier Søfferud. 

Moderne isbergingssatser. Prosjektet har vært 

inndelt i ti delprosjekter, som hver har tatt for seg 

et aspekt av bergingsmateriell. Noe av det som 

leveres i tillegg, er syv svært moderne isbergings- 

NY VOGN: Den fullt oppgraderte rednings- og bergingsvognen vises frem. 

Foto: JØRGEN ENGESET 

Bergings- og redningskjøretøy 

■ Består av ny lettvekts ballistisk 

pansring, samt minepansring under 

buk 

■ Har maskingevær montert på 

taket 

■ Inneholder oppgradert hydraulisk 

redningssats For frigjøring av fastklemt 

personell fra lette, tunge og 

pansrede kjøretøy 

■ Krigsskadereparasjoner (KRS) 

for å kunne utføre reparasjoner 

i felt 

■ Veier 37,5 tonn 

satser. Disse brukes til å hente opp 

kjøretøy som har falt gjennom isen. Det 

er FLOs tekniske verksted i Horten, som 

har stått for utviklingen av materiellet. 

– Isbergingssatsen bruker et spesialtau, 

som tåler opp til ti tonn. Tauet er ikke 

tyngre enn et vanlig tau, og det er en 

fordel på utrygg is, forklarer prosjektlederen. 

Borer gjennom panserglass. Å redde en 

person som sitter fast i et pansret 

kjøretøy, stiller store krav og utfordringer 

som vanlig bilberging ikke gjør. 

– Panser og panserglass er ment å holde 

ting ute. I tillegg står ikke kjøretøyet alltid 

langs veien. Vi har sørget for å utstyre 

de nye vognene med kraftig og avansert 

verktøy som kan kutte og bore gjennom 

panserplater og svært tykt panserglass, 

forklarer Søfferud. 

De oppgraderte kjøretøyene vil bli faset 

inn i Hærens materiellportefølje i løpet 

av 2013. ■ 

CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN 

er informasjonsmedarbeider 

■ her&nå 

ODIN STANDAL 

Direktør 

Sjef FLO Felleskapasiteter 

Ammunisjonskompetansen i Forsvaret 

skal styrkes. 

Det aller skarpeste 

Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) har de siste 

årene sett at kompetansen innen ammunisjonsfaget er i 

ferd med å forvitre i Forsvaret. Fagmyndigheten har gjennom 

sine kontroller/inspeksjoner og henvendelser fra 

brukere avdekket mangelfull regn- 

skapsføring og feil håndtering/lagring 

av ammunisjon. Det har vært 

avskrevet uforholdsmessig store 

mengder ammunisjon etter forvaltningskontroller. 

Dette tyder på at det er for dårlig 

kunnskap om ammunisjonshåndtering 

og regnskapsføring. I tillegg 

er det avdekket brudd på bestemmelser 

vedrørende ammunisjonssikkerhet, 

noe som medfører 

økt fare for ulykker. 

FLO har nylig tatt initiativ til et 

tettere samarbeid med Forsvarets 

ammunisjons- og eksplosivskole 

(FAES) ved Forsvarets kom- 

petansesenter for logistikk (FKL). Her gjennomføres 

hovedtyngden av ammunisjonsutdanningen i Forsvaret. 

En økt vektlegging av ammunisjonskurs til nytt befal 

kan bedre situasjonen innen enkeltområder på kort sikt, 

men det løser ikke helheten i utfordringene. Den totale 

oppbyggingen av både utdanningssiden og organisasjonen 

innen ammunisjonsforvaltningen må gjennomgås. 

FLO har derfor invitert alle forsvarsgrenene og FKL og 

FAES til et krafttak for å styrke ammunisjonskompetansen 

i alle deler av Forsvaret, og på alle nivåer av befalsutdanningen. 

I sammen heng med dette vil også reglementene som 

omhandler ammunisjon bli revidert. 

Ammunisjon er bokstavelig talt det skarpeste vi 

håndterer, og det er Forsvaret som skal ha den høyeste 

kompetanse i landet på bruk og behandling av ammunisjon. 

Ambisjonene for Forsvarets ekspertise innen 

ammunisjonshåndtering skal være høye. 


Skribenten 

«KOMPE- 

TANSEN 

INNEN 

AMMUNI- 

SJONSFAGET 

ER I FERD 

MED Å 

FORVITRE I 

FORSVARET»

FOH 

AKTUELT FRA FOH 

– Et spesielt år 

SIDE VED SIDE: KNM Fridtjof Nansen, Admiral Chabanenko og KV Senja seilte sammen i Barentshavet under den norsk-russiske øvelsen Pomor tidligere i år. 

På fem måneder har Russland vært på tre flåtebesøk. 2012 seiler opp som et år med 

norsk-russisk kontakt i særstilling. 

Under den kalde krigen var det også kontakt 

mellom norske og russiske militære styrker, men 

på den tiden var det for det meste høflighetsvisitter 

uten særlig konkret innhold. Det første 

tegnet på at dette var i endring kom i 1994 da 

man like etter avslutningen av Nato-øvelsen 

Arctic Express gjennomførte den første øvelse 

Pomor. Øvelsen markerte begynnelsen på en 

tilnærming fra begge parter hvor man også på 

militær side viste interesse for å utvikle felles forståelse 

og kontakt. De neste ti–tolv årene skjedde 

denne utviklingen gradvis – kanskje mest tydelig 

innen grensevakt- og kystvaktsektoren – og fra 

begge sider ble det også utviklet personlige relasjoner 

på sjefsnivået. Betydningen av dette ble 

særlig demonstrert ved to anledninger. Først 

under den tragiske ulykken med den russiske 

atomubåten Kursk i august 2000. Det var tidlig 

kontakt mellom toppsjefene på begge sider, og de 

kommuniserte direkte under kritiske faser av 

bergingsarbeidet slik at gammel skepsis og kaldkrigstenking 

ikke skulle være til hinder for det 

arbeidet som måtte utføres. Fem år senere oppsto 

situasjonen med tråleren «Elektron», hvor en 

russisk tråler prøvde å unndra seg norsk straffe- 

forfølgning og stakk av fra Kystvakten med to 

norske inspektører om bord. Dette medførte en 

situasjon hvor norsk kystvakt forfulgte tråleren 

nesten helt ned til Kvitsjøen før inspektørene ble 

tilbakelevert ved hjelp av russisk kystvakt like 

utenfor Murmansk noen dager senere. Også her 

hadde norske og russiske militære myndigheter 

tett kontakt på sjefsnivå. 

Jobber mot Russland. Omorganiseringer av den 

operative forsvarsledelsen på begge sider har 

ikke bremset på denne utviklingen, det har tvert 

imot blitt sett på som en stor fordel med gode 

rutiner og muligheter for best mulig kontakt i de 

tilfeller det er nødvendig med dialog og felles 

vurderinger. Både mot Den føderale 

grensevakten (FSB) og mot Nordflåten har samarbeidet 

og kontakten blitt utviklet ytterligere i 

løpet av de siste seks-syv årene. Øvelse Pomor har 

blitt tatt opp igjen etter noen års pause, og man 

har lagt vekt på å utvikle kontakten til 

Nordflåten på flere nivå. 

– Ved FOH har vi flere prosesser gående, både 

mot FSB (den russiske grensevakten) og 

Nordflåten, sier sjefen for Forsvarets operative 

hovedkvarter (FOH) viseadmiral Haakon Bruun- 

Hanssen. 

– I tillegg har jeg nettopp besøkt toppledelsen 

ved det nye Militærdistrikt Vest i St. Petersburg, 

forteller han. 

– Dette er en aktivitet som er svært viktig for 

begge parter, og som er et sterkt bidrag til en 

stabil og forutsigbar situasjon i nordområdene. 

Mer kontakt. Sjefsnivået har allerede i mange år 

kommunisert både på mobiltelefon og SMS – i 

tillegg til mer formelle kontaktformer – og det 

har vært koordinering og informasjonsutveksling 

på dette nivået både når det gjelder ressursog 

fiskerisituasjonen i nordområdene og den 

militære øvingsvirksomheten. Ved de siste års utseilinger 

med hangarskipet Admiral Kuznetsov 

har Norge blitt anmodet om å tillate bruk av 

norske flyplasser hvis en nødsituasjon skulle 

oppstå, og man har fra begge sider lagt vekt på en 

god og konstruktiv dialog. Nordflåten har de siste 

årene utvidet sin internasjonale aktivitet og 

har jevnlig deltatt blant annet i antipiratoperasjonene 

I Adenbukta utenfor Somalia. De har i 

tillegg øvingsaktivitet og utveksling mot de 

andre russiske flåtene i Østersjøen og 

Svartehavet. Øvelse Northern Eagle 

gjennomføres annethvert år sammen 

med Norge og USA, og i tillegg gjennomfører 

fartøy fra Nordflåten øvingsvirksomhet 

og flåtebesøk i samarbeid 

med en rekke nasjoner. Dette har 

medført en større trafikk av russiske 

marinefartøy forbi norskekysten. 

– I år har det vært en spesiell 

situasjon, fortsetter Bruun-Hanssen. 

– Vi har faktisk i løpet av bare fem 

måneder hatt russisk flåtebesøk i Bodø 

tre ganger. Nordflåten har vært her to 

ganger med krysseren Admiral 

Tsjabanenko og sjefen for de russiske 

grensevaktstyrkene i 

Murmanskregionen besøkte oss i 

september med sitt nye flaggskip, 

Sprut. Admiral Tsjabanenko deltok til 

og med i 17. maifeiringen her i Bodø 

som gjensvar på at vi var med og 

markerte seierens dag i Russland med 

mannskaper fra KNM Fridtjof Nansen 

en uke tidligere – en flott opplevelse 

begge steder. 

Lavere nivå. Tradisjonelt har møter og 

arrangementer først og fremst vært 

avholdt mellom sjefsnivåene og deres 

staber. Nå har man blitt enig om å utvide 

dette, og Nordflåten har tatt et initiativ 

til å invitere yngre offiserer til 

orienteringer og omvisning ved de 

militære enhetene på Kolahalvøya. 

Midt i september reiste en liten norsk 

delegasjon med yngre offiserer fra både 

Sjø- og Luftforsvaret til Kola, hvor de 

var invitert til å overvære demonstrasjon 

av Marineinfanteriets 

kapasiteter i Sputnik-leiren like over 

grensen. På programmet sto også besøk 

på en atomisbryter, et landgangsfartøy 

av Ropucha-klassen og en destroyer av 

Udaloy-klassen. 

– Et flott initiativ som bidrar ytterligere 

til kontakt og tillit, avslutter 

Haakon Bruun-Hanssen. ■ 

■ her&nå 

HAAKON BRUUN-HANSSEN 

Viseadmiral 

Sjef Forsvarets operative hovedkvarter 

Operasjonelle betingelser vil påvirkes av 

endringer i nordområdene. 

Militært samarbeid i nord 

Arctic Security Forces Roundtable (ASFR) ble arrangert i 

Bodø i august i år. Konferansen er opprinnelig et initiativ fra USAs 

Europa-kommando og ble for første gang gjennomført i 2011 i 

samarbeid med den norske forsvarsstaben. Deltakerne er militært 

personell på høyt nivå fra USA, Canada, Norge, Sverige, Finland, 

Island, Russland, Storbritannia, Frankrike og Nederland. I år var 50 

representanter samlet i Bodø, med Forsvarets operative hovedkvarter 

som lokalt vertskap. 

Hensikten med rundbordskonferansen er å samle militært 

personell med tilknytning til nordområdene, utveksle erfaringer 

og finne temaer som det kan samarbeides om. Utgangspunktet er 

at Arktis er i endring og at dette vil ha en 

«ET MILITÆRT 

SVAR PÅ 

ENDRINGER I 

VÅRE 

NÆROMRÅDER» 

Arktis som sokner til våre nærområder. 

rekke konsekvenser, for sikkerhetsstyrker 

(militær og kystvakt). Da møtet startet, ble 

det i flere medier opplyst om at havisen i 

Arktis er cirka 40 prosent mindre enn i 1990årene, 

og at 2012 vil bli det året med minst 

utbredelse siden man startet med målinger. 

Dette, kombinert med økt industriutvikling, 

skaper mer aktivitet og mer trafikk i 

regionen og kanskje særlig i den delen av 

Sikkerhetsstyrker i Arktis – uansett land – vil over tid oppleve at 

operasjonelle betingelser påvirkes av endringer i regionen. Man 

må også være forberedt på at krav og forventninger til sikkerhetsstyrker 

farges av at vi er de eneste som kan operere i nordområdene 

over tid. Vi har fartøy, fly, mannskaper og ikke minst en 

organisasjon som står bak og gir utholdenhet. Vi må være forberedt 

på at dette apparatet anvendes til oppgaver som ikke er 

klassisk militære, som søk og redning, berging, bekjempelse av forurensing, 

og så videre. Og vi må anta at hendelser i Arktis fort kan 

kreve bidrag fra flere land, og da må vi evne å samarbeide. 

For å være i forkant av utviklingen samlet vi oss ved et «arktisk, 

militært rundebord». Årets prioriterte temaer var situasjonsforståelse 

og kommunikasjon. Begge temaer er av stor betydning og 

inneholder særlige utfordringer på så langt nord. Vi må kunne dele 

informasjon med hverandre om pågående aktiviteter i nordområdene, 

vi må kunne lære av hverandres erfaringer for å operere 

langt mot nord, og vi må trene sammen på å løse de potensielle utfordringer 

som kan møte oss. Årets møte la et godt grunnlag som 

det vil bli arbeidet videre med frem mot neste års møte. Men det er 

klart at de nasjonene som deltar, har ulike utgangspunkt og organiserer 

sine sikkerhetsstyrker på ulike måter. Utviklingen av 

dette samarbeidet er derfor ikke gjort i en håndvending. 

ASFR er et militært svar på endringer i våre nærområder. Samtidig 

er ASFR i seg selv et uttrykk for den sikkerhetspolitiske 

situasjonen i de samme områdene. Den preges i dag av lav spenning 

og stabilitet – grunnlaget for samarbeid. 


Skribenten 

JOHN ESPEN LIEN 

er kommunikasjonssjef ved FOH

CYBER 

AKTUELT FRA 

CYBERFORSVARET 

7Over til 

Forbered deg på kurs. 

Forsvaret skal bytte Windows-versjon. 

Windows XP har vært en trofast traver for 

Forsvaret i mange år. I 2014 utløper Microsoft sin 

forvaltning, herunder sikkerhetsoppdateringer, 

på denne versjonen av Windows, og Forsvarets 

sikre plattformer (FSP) må finne nye vinduer for 

fremtiden. 

Eget prosjekt. Det er Microsoft Windows som 

også i fremtiden vil være operativsystemet (OS) 

for Forsvarets sikre plattformer, bekrefter 

senioringeniør Kenneth Bjørkhaugen i 

Cyberforsvarets fellesoperative sambandsskvadron: 

– Det finnes sikkert mange meninger om hvilke 

leverandør våre ansatte ville foretrukket, men vi 

viderefører Microsoft Windows som operativsystem 

med versjon 7, forteller Bjørkhaugen. 

Skiftet av operativsystem for FSP utføres gjennom 

prosjekt 8036: Operativsystemer på 

Forsvarets sikre plattformer, i samarbeid mellom 


– Et helt annet Afghanistan 

I september kom brigader Yngve 

Odlo hjem etter seks måneder som 

stabssjef i ISAFs regionkommando i 

Nord-Afghanistan (RC Nord). Odlo 

ledet en multinasjonal stab med til 

sammen 500 personer, fra 13 nasjoner. 

Det beskriver han som en 

spennende utfordring, men han 

Cyberforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjon 

IKT. 

legger ikke skjul på at det også var 

krevende. 

– Vi gjennomførte store endringer i 

strukturen, også med tanke på hvilke 

områder vi skulle operere i. Og vi har 

hele tiden vært nødt til å ta høyde for 

ting som har skjedd underveis. Ta den 

norske uttrekningen fra Faryab, den 

Oppgraderinger. Sikkerhet er hovedargumentet 

for å bytte programvare. Når nye oppgraderinger 

til XP slutter å komme i 2014 vil det være en 

vesentlig risiko i å fortsette å bruke programvaren. 

– Moderne operativsystemer er så store og så 

kompliserte at det alltid vil være behov for støtte 

og oppgraderinger, ikke minst for å ivareta sikkerhetsperspektivet 

for systemene. I seg selv er dette 

argumentet viktig nok til å bytte OS til neste år, 

sier Bjørkhaugen. 

Gammelt. Samtidig fremhever også Bjørkhaugen 

at Windows XP er et gammelt og utdatert operativsystem 

som det var på høy tid å bytte. 11 år 

gammel teknologi er forhistorie i IKTsammenheng. 

ble fremskjøvet. Slike prosesser har 

påvirket arbeidet vårt, sier Odlo 

(bildet). 

– Den beste følelsen har vært når vi 

har sett at store prosesser, som den 

norske og amerikanske uttrekningen 

fra Faryab, har falt på plass, sier han. 

I 2004 var Odlo bataljonssjef i 

– Vi må huske at Windows XP først ble lansert i 

oktober 2001. Selv om det har kommet oppgraderinger 

i etterkant er kjernen av systemet utdatert 

og modent for oppgradering. 

Det er bare å tenke på hvilken utvikling som 

har vært siden 2001 på dette området. Når XP var 

ny teknologi var fortsatt den første iPoden månedsvis 

unna, og DVD-spillere var langt unna å 

være allemannseie, sier senioringeniøren. 

Kurs nødvendig. Flere systemer vil også oppgraderes 

i kjølvannet av OS-oppgarderingen, 

deriblant Microsoft Office-pakken og en lang 

rekke brukerapplikasjoner. 

– I tillegg til at vi oppgraderer til ny Windowsversjon 

oppgraderer også Forsvaret til Office 2010. 

Det gir de ansatte i Forsvaret nye muligheter og 

forhåpentligvis mer effektive kontorstøtteverktøyer 

– Men det betyr også at det vil være nødvendig 

Afghani stan. Han mener det har skjedd mye 

positivt i landet siden den gang. 

– Det er fortsatt krevende i Afghanistan, 

men det har skjedd mye når det gjelder infrastruktur, 

helse og utdanning. Jeg opplever 

også at sikkerhetssituasjonen er blitt 

bedre, sier han. 

– I tillegg er det er en helt annen kvalitet 

på de militære styrkene. De er i stand til å 

løse krevende oppdrag på egen hånd. I RC 

Nord har vi tre afghanske brigader som er 

Forsvarets sikre plattformer 

■ Forsvarets sikre plattformer er samlebetegnelsen på rundt 23 000 maskiner som 

utgjør FisBasis Begrenset/Ugradert, Hemmelig/Nato Secret og øvrige høygraderte 

systemer i Forsvaret. 

PLATTFORM: Vi viderefører 

Microsoft Windows som 

operativsystem, sier Kenneth 

Bjørkhaugen. 

med en del kursing av ansatte for å sikre at 

de får en så smidig overgang til det nye 

systemet som overhodet mulig. 

Brukergrensesnittet i Windows 7 og 

Office 2010 er annerledes og vil kreve litt 

tid å sette seg inn i, oppsummerer 

Bjørkhaugen. 

Det å igangsette E-læringskurs og bygge 

kompetanse blant Forsvarets ansatte på 

det nye systemet og programmene som 

følger med det vil derfor være en prioritert 

del av prosjekt 8036. 

Fornyelse. Kostbart blir det også, når 

tusenvis av forsvars-PCer skal oppgraderes. 

– Prosjektet har i utgangspunktet en 

ramme på i overkant av 200 millioner 

kroner, bekrefter Bjørkhaugen. 

Selv om det er snakk om mye penger, så 

er det flere grunner til at kostnadene blir 

så høye. 

– Eksempelvis vil det være nødvendig å 

oppgradere maskinvare på et antall av 

Forsvarets maskiner for å imøtekomme de 

systembehovene som nytt operativsystem 

har. I noen tilfeller vil det nok også være 

nødvendig å bytte ut maskiner der hvor 

maskinvaren ikke kan oppgraderes, sier 

Bjørkhaugen. 

Dermed vil deler av utgiftene knyttet til 

prosjektet også måtte sees opp mot den 

løpende fornyelsen av Forsvarets IKT-systemer. 

Det å bytte operativsystem er heller ikke 

gjort i en håndvending, forklarer 

Bjørkhaugen. 

– Det er mye utredningsarbeid som 

gjenstår, og det nye operativsystemet og 

programvaren knyttet til det må sikkerhetsgodkjennes. 

Ambisjonen er likevel at 

vi skal kunne komme i gang med et pilotprosjekt 

for å teste ut den nye programvaren 

før sommeren 2013, og at utrulleringen 

til Forsvarets brukere kommer 

Skribenten 

Foto: LARS KROKEN 

oppe og går. Det 

kunne vi bare 

drømme om i 

2004, sier 

brigaderen. 

OLE KÅRE EIDE 

tidlig 

KNUT 

på 

GRANDHAGEN 

høsten i 2013. ■ 

er presse– og 

informasjonsoffiser i Cyberforsvaret 

Foto: BJØRN RIISE 

■ her&nå 

ROAR SUNDSETH 

Generalmajor 

Sjef Cyberforsvaret 

Fremtidens soldat vil være en bruker av 

datasystemer i stor skala. 

Sikkert system 

Men den gradvise innføringen av nettverksbasert forsvar 

(NbF) digitaliseres stadig større deler av Forsvaret. 

Datamaskiner og avanserte sambandssystemer innføres 

stadig lenger ned i strukturen. Før vi er i mål med NbF-innføringen 

vil disse systemene bæres av hver enkelt soldat i 

Forsvaret. 

Det vil gi oss mange positive effekter. Fremtidens soldat 

skal kunne gjøre jobben sin bedre og mer effektivt. Han 

skal kunne gjøre jobben sin tryggere og med bedre 

gjensidig støtte fra sine kolleger. Han skal være en integrert 

del av et system som sikrer at han kan kalle på den støtten 

han trenger i sanntid, være det seg medisinsk evakuering 

eller tung luftstøtte fra jagerfly eller artilleri. 

Fremtidens soldat skal ha en bedre forståelse av hva han 

ser rundt seg. Han skal ha tilgang til etterretningsinformasjon, 

disponeringer på slagmarken og hvilke trusler som 

er rundt ham. Og han skal ha denne 

«VI MÅ SE INN 

I KRYSTALL- 

KULA» 

tilgangen i sanntid. 

Fremtidens soldat vil være en bruker 

av datasystemer i stor skala. Det gir 

mange fordeler, men det gir også utfordringer. 

De digitale truslene som vi 

har begynt å skimte konturene av i 

dag vil i fremtiden kunne ramme nettverkene våre i enda 

større. Nettverksbasering åpner for nye sårbarheter. 

Sårbarheter som ligger i fremtiden, men som vi ikke 

kjenner i dag. 

Derfor må vi implementere nettverksbasert forsvar innenfor 

trygge rammer. Vi må kunne forsvare disse systemene 

og nettverkene som vi gjør oss bedre. Vi må kunne imøtekomme 

disse nye truslene som truer vår operative evne. 

Vi må, i mangel av et bedre uttrykk, se inn i krystallkula og 

identifisere morgendagens trussel. Allerede i dag må vi utvikle 

systemene våre på en måte som reduserer risikoen for 

fremtiden. 

Og det er vesentlige systemer som er under utvikling, implementering 

og innføring. Den teknologiske fremdriften i 

Forsvaret over de siste tiårene har vært enorm. Og den utvikler 

seg i et eksponentielt tempo. 

Innføringen av nye plattformer i fremtiden, som F-35, vil 

være en ytterligere katalysator for potensialet for nettverksbasert 

forsvar. Vi vil se nye muligheter, og gjennom 

disse også åpne for nye sårbarheter som må imøtekommes. 

Fra operativsystemene til våre sikre plattformer via en 

sikker informasjonsinfrastruktur og hele veien ned til 

rutinene som den enkelte bruker følger – Cyberforsvaret 

skal trygge systemene som vi er brukere av i dag, men som 

vi vil være nesten avhengige av i fremtiden. 


97

AVISEN MED 

EGEN 

PAKKEDISK 

Sportsredaksjon: 

Melvind Snerken 

HOVED - 

REDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Bygning 65, 

Akershus festning 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 31 

E-POST: fofo@fofo.no 

tips@fofo.no 

annonser@fofo.no 

abonnement@fofo.no 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

FLUKT FRA KROKRYGGEN GAMLEHJEM: 

– Urovekkende utvikling 

(Lillehammer, fredag) I løpet av den siste uka har en del av be boerne 

forsøkt å flykte fra Krokryggen Gamlehjem i Ringebu. På grunn av 

dårlig ganglag er de blitt bragt tilbake av lensmanns betjent Simon 

Snusen, men fluktforsøkene gjentar seg hver dag. 

Det er en sliten og frustrert 

lensmannsbetjent som selv 

gir disse opplysningene til 

vår korrespondent på Lille - 

hammer. 

Hobbyjurist Sindre Pilten er 

nå koplet inn i saken. Under 

en pressekonferanse på 

gamlehjemmet kunne den 

Tannlege Rotvold studerer 

visdomstannen. I bakgrunnen 

den brautende bergens eren 

Olram Slåpen. 

Vås om 

visdom 

Da bergenseren Olram 

Slåpen i den senere tid har 

gått brautende rundt og vist 

fram en usedvanlig stor visdomstann 

som undertegnede 

trakk på ham 21. juli i 

år, vil jeg kort få anfører 

Visdomstannens størrelse 

har ingen påviselig sam - 

men heng med intelligens - 

en. Snarere tvert imot! 

Bergen, oktober 1990 

J. Rotvold, tannlege 


opplagte og vitale hobbyjuristen 

meddele at noen av 

pensjonærene ønsker å 

oppnå flyktningestatus. 

Dette vil gi dem en vesentlig 

bedre økonomi i forhold 

til nåværende folketrygd, 

heter det i hobbyjuristens 

redegjørelse. 

Pinlig forestilling: 

Som pressens represen - 

tant forlangte sportsjournalist 

Melvind 

Snerken å få legge øret 

mot buktalerens mave 

for å høre hva som ble 

sagt der inne. 

Skuffelsen sto tydelig å 

lese i Melvinds ansikt 

etter avlyttingen. Han 

bekrefter sine følelser 

direkte. 

– Her er det lite og 

ingenting å høre som 

betyr fremgang i forhandlingene, 

sa Snerk - 

en. 

– Samtalen mellom de 

to statsministrene var 

bare en variabel rumling, 

som sannsynligvis 

skriver seg fra en noe 

Fhv. snekkermester 

Gulliksen (92) i ferd 

med å snike seg 

ut kjøkkenveien 

etter siste serveringfredag 

kveld. 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 69 99 

Militært: 0580 6999 

Mobil: 906 25 318 

TELEFAKS: 77 89 69 98 

E-POST: tl@fofo.no 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskaps - 

avisa, senere Forsvarets 

Forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1990 

Gro og Nicolaj i hybelhumbug! 

Søkelyset er igjen rettet mot den «argentinske buktaler, som fredag 

aften forsøkte seg med en ny forestilling på Mysil Bergsprekkens hybel i 

Bjerregaardsgate 14 i Oslo. Det skal ha skjedd «etter utallige oppfordringer», 

og nummeret ble annonsert som en dialog mellom den 

sovjetiske statsminister, Nicolaj Rysjkov og vår egen Gro Harlem 

Brundtland om delelinjen i Barentshavet. 

Bergenseren Olram Slå - 

pen etter den pinlige forestillingen 

som buktaler. 

tvilsom fordøyelse. 

Heller ikke var det noen 

mening i å forlange kr 

2,50 i garderobeavgift 

når tilbudet var en 

spiker, på forhånd behengt 

med seks vinterfrakker 

og tre 

bob le jakker. Å slenge 

rødt kreppapir over nattbordlampen 

og kalle 

dette bengalsk belysning 

er også å kaste blår i 

øynene på publikum. 

Når vi så på toppen av 

det hele kan fortelle at 

bak parykken og løsbarten 

befant seg 

bergenseren Olram 

Slåpen fra Knøsesmuget, 

da er alt sagt om denne 

pinlige forestillingen. 

Les bladet på 

www.fofo.no 

tappenstrek 

Noen ganger river jeg meg i håret over 

norske soldater og offiserer som ikke vil si 

hva de mener på trykk. Åpenhet er viktig, 

sier jeg, og har selvfølgelig helt rett. Men 

noen ganger er det greit å bli minnet på at 

vi tross alt har det ganske greit i Norge – i 

alle fall sammenlignet med en del andre na- 

Neste nummer: 7. november 

TELEFON 

23 09 20 30 

TIPS• DESK 

23 09 20 40 

desken@fofo.no 

LINJENUMMER I BLÅTT 

Journalist 

SVEIN ARSTAD 

23 09 20 36 

sa@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 42 

oke@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 33 

ee@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 38 

af@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 37 

gaf@fofo.no 

Journalist 

MARTE BOYE HAAKONSEN 

23 09 20 38 

mbh@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 69 99 

tl@fofo.no 

Fotojournalist 

CHRISTIAN NØRSTEBØ 

23 09 20 39 

cn@fofo.no 

Journalist 

ØYVIND FØRLAND OLSEN 

23 09 20 34 

ofo@fofo.no 

Utgavesjef 

PAAL RAVNAAS 

23 09 20 41 

pr@fofo.no 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 32 

tes@fofo.no 

Design: MacCompaniet as 

sjoner. Jeg spurte i sommer en fransk offiser 

om han kunne uttale seg til F? Nei, det 

måtte planlegges og klargjøres av franske 

myndigheter, sa offiseren og fortsatte: 

– Jeg har sett noen av de tingene som 

norske soldater uttaler seg om. Noen 

ganger tenker jeg bare: WOW. Hadde jeg 

kommentert de samme tingene, ville jeg 

mistet jobben. (oke)

F NR 10 oktober 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?