F NR 10 oktober 2012

More documents

Recommendations

Info

TEAMARBEID: Situasjonen er kritisk når «pasienten» havner på opersjonsbordet. – Vi trener på å ta imot grisen på samme måte som vi ville gjort ved en reel skade i Afghanistan, sier instruktør Steinar Kiil (t.h) til kursdeltager og kirurg Bernt Erik Engebretsen (t.v) 24 OKTOBER 2012 INNVOLLER: Mange hender må til for å holde på plass tarmene mens blødningene stanses. «Det å operere på et levende vesen er en barriere man må over» opprettholde kroppstemperaturen i det kjølige været. Så fort tilstanden er stabil, spennes grisen fast på en båre og fraktes inn på operasjonssalen som allerede summer av nervøs energi. Barriere. – Vi trener på å ta imot grisen på samme måte som vi ville gjort ved en reell skade i Afghanistan. Hvis vi slurver, dør grisen raskt. Men etter å ha gjort dette noen ganger, blir man en mye bedre kirurg. Soldatene i utenlandsoperasjoner fortjener den aller beste beredskapen. Og da er vi nødt til å trene på denne måten, sier Steinar Kiil, som har vært instruktør på kurset i tolv år. Til daglig er han kirurg på Tønsberg sykehus. Nå står han og følger med på kursdeltager Bernt Erik Engebretsen. – Det å operere på et levende vesen er en barriere man må over. Derfor er dette kurset obligatorisk for alle leger som spesialiserer seg innen generell kirurgi. Jeg husker selv da jeg deltok for første gang. En av instruktørene stakk hull på grisehjertet så blodspruten sto rett i ansiktet på meg. Jeg var så redd at jeg knapt visste hvilket bein jeg skulle stå på, smiler han. Selvtillit. For det hele ser unektelig ganske brutalt ut. Grisen ligger på ryggen med tunga hengende ut av munnen. Tunga brukes i overvåkningen av pasientens tilstand. Hele buken er åpen og blottlegger innvollene som dirrer svakt og beveger seg med åndedrettet. En veterinær og anestesisykepleier sjekker kontinuerlig at grisen er helt bevisstløs. For kirurg Bernt Erik Engebretsen er det første gang han deltar på kurset. – Man opparbeider seg selvtilliten som trengs for å gjøre de riktige tingene den dagen det virkelig gjelder. Samtidig er mye av dette overførbart til min jobb som kirurg på Lillehammer sykehus. Men der STEINAR KIIL, instruktør går det mest i bilulykker og skiskader, forklarer han. Per William Bratlie-Jensen er overlege ved ortopedisk avdeling på Ullevål sykehus. Han mener krigskirurgikurset er svært viktig også for den sivile helseberedskapen. – Et eksempel er en kirurg som får inn en person som har falt på sykkel og fått styret i magen. Leveren er knust og blør kraftig. Da er det helt uvurderlig å ha gjennomført lignende inngrep på krigskirurgikurset. Når man står med levende vev så tenker man ikke at det er en gris man opererer på. Spenningsnivået blir det samme, sier han. Knivstikk. Operasjonsteamet har jobbet for å holde liv i den hardt skadde pasienten i nærmere to timer. Flere må stadig vekk tørke svetten under de glødende operasjonslampene. Men den største utfordringen gjenstår fortsatt. – Vi prøver å stresse kursdeltagerne så mye som mulig, sier instruktør Kiil, og punkterer hjertet med skalpellen. Friskt blod pumper ut i bryst hulen. Det blir hektisk aktivitet rundt bordet for å stanse blødningen og kirurgen må sy på det bankende hjertet. Etter hvert stanser det likevel å slå. En operasjonssykepleier kommer med et apparat bestående av to metallplater med hånd tak. De legges rett mot hjertet. Alle tar et skritt bort fra bordet mens et elektrisk støt sender rykninger gjennom grisekroppen. Hjertet tar igjen noen nølende slag, men banker snart regelmessig. Instruktør Kiil har trukket seg litt tilbake for å vurdere hvordan kirurgteamet takler situasjonen. – Heldigvis er det så sjelden skyteepisoder i Norge at vi må trene på griser for å opprettholde beredskapen. Jeg synes kursdeltagerne klarer seg veldig bra. Men ikke fortell dem det ennå, blunker han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ OKTOBER 2012 25
annonser Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Roger Jakobsen om: å leve i nuet ■ Forsvarets hovedverneombud Ta vare på amatøren Vi er alle «livets amatører», ingen er født profesjonelle eller rustet til å møte de gleder og sorger som treffer oss. Det finnes heller ingen skole eller kurs som kan sertifisere oss for alle eventualiteter. Ofte hører vi betegnelsen «amatør» når omtalen blir litt følelsesladet med negativt fortegn, men i mitt hjerte skurrer slik ordbruk. «Amatør» er utledet av amore – det vil si kjærlighet, eller en som gjør noe av kjærlighet. Det er et godt grunnlag for å lykkes i enhver prosess. Krydret med kompetanse gir det den beste forutsetning. Dveler vi litt ved ordet kjærlighet, så ser vi at det er sammensatt av kjær og ærlighet. Det er sikkert ikke tilfeldig da det er kjernen i både hverdagsliv og profesjonskultur. «Det er viktig å skape små lyspunkt og pusterom» En nær amatør har lært meg at dersom livet skal ha nødvendig seighet i en hektisk hverdag, så er det viktig å skape små lyspunkt og pusterom. «Dagene kom og gikk, ikke visste jeg at DET var livet», siterte min amatør filosofisk mens vi nøt et glass Amarone, som sikkert har sitt navn fra amore, eller amatør om du vil… Jeg ønsker at vi må bli flinkere til å glede oss i øyeblikket, gode hverdagssituasjoner må nytes der og da til fordel for tanken på alt vi skulle ha gjort, burde ha nådd, bare må kjøpe neste sommer, skal betale neste uke, og så videre. Det er akkurat NÅ du lever (mens du leser dette), kunsten i tilstedeværelse og bevissthet på nuet er helt essensielt i det gode liv og samspillet med omgivelsene. Livet har etter hvert lært meg at det er en egengenerert glede å være til for andre, og for å kunne nyte det må vi unngå å brenne lyset i begge ender slik at vi kan se en, to eller tre generasjoner vokse opp. Det er noe av årsaken til at arbeidslivet har verneregler, vi skal kunne leve godt et langt livsløp, ikke bare stresse og kraftsamle i korte perioder av livet mens eksempelvis huset bygges, barna er små og prosjektet på jobben ferdigstilles. Ta vare på amatøren i oss, og nyt øyeblikkene og tilstedeværelsen, det gir oss kvalitet og livsglede til beste for fellesskapet og våre nærmeste. Så kan vi over et glass Amarone undres på om tiden kommer eller går – eller har vi kanskje «sirkeltid»? 26 OKTOBER 2012 OKTOBER 2012 27
Page 1: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 5 and 6: Skarp innhold øving Kirurger opere
Page 7 and 8: dette skjer ›› oktober ■ MØT
Page 9 and 10: fire kjappe klipp Navn: Mette B. O`
Page 11 and 12: aktuelt GRØNN RETUR Flere gjør so
Page 13: Krigskirurgikurs ■ Arrangeres ved
Page 17: aktuelt ›› Afghanistan Tar over
Page 20 and 21: annonse 36 OKTOBER 2012 annonser OK
Page 22 and 23: nomisk verdenskrise ti år senere.
Page 24 and 25: dokument ›› NORDOMRÅDENE «Vi
Page 26 and 27: » dokument ›› NORDOMRÅDENE Hu
Page 28 and 29: Historier fra kjøkkenet Wilhelm Mo
Page 30 and 31: utland › USA: Boonsboro, Maryland
Page 32 and 33: meninger ›› leserbrev HÆRVERNE
Page 34 and 35: folk brudeparet Sankthansaften gift
Page 36 and 37: kultur BIMBO-TUREN Lederutvikling
Page 38 and 39: mix - Det var kona til broren min s
Page 40 and 41: her&nå SJØ 83 LUFT Pilotjakten Se
Page 42 and 43: Danex Noco 2012 Nytt idrettsbygg De
Page 44 and 45: 84 C-130J til Afghanistan Luft i en
Page 46 and 47: HVs oppgaver Sauesanking Utfordring
Page 48 and 49: FLO AKTUELT FRA FLO ISBERGING: Ny i
Page 50 and 51: CYBER AKTUELT FRA CYBERFORSVARET 7O

F NR 10 oktober 2012

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?