F NR 10 oktober 2012

»
dokument ›› NORDOMRÅDENE
Hurtigrutens passasjerer som vil avlegge klippen
helt nord i Europa et besøk.
– Det er jo fisken og turistene som er viktige
her oppe, og vi er spente på utviklingen i
oljenæringen. Men vi tar vel ikke for hardt i om
vi sier at den såkalte nordområdesatsingen hittil
har vært mye snakk og mindre realiteter. Noen
militær satsing ser vi ikke noe til, i alle fall ikke
på norsk side, sier Roald Andersen, og får
samtykkende nikk fra de andre to.
Skal fungere. Det er nettopp overvåking av fisket
som er noe av det viktigste for radaren på
Magerøya. Men de tre som jobber der, driver mest
med det tekniske.
– Vi skal ikke primært følge med på radarbildet,
for det gjør de på FOH. Derimot skal vi se til at
radarer og radioer og kryptosystemer fungerer.
Radarstasjonen ble etablert i 1962, og radaren
som står her nå, er om lag 20 år gammelt, så en
del vedlikehold må vi regne med. Stort sett er
materiellet pålitelig, så har vi litt arbeid på FISbasis
og vernearbeid. Og vi skal holde kjøretøyer
48 OKTOBER 2012
«I en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger være til nytte»
ROLF SKATTEBO i Ksat
i drift samt vedlikeholde skuter, bandvogn og
løyper, sier stasjonssjef Helgemo.
Gamle stasjoner. Det vurderes nå et forslag til oppgradering
av radarene i kystradarkjeden, som
strekker seg fra Træna til Vadsø. Observasjonspost
247 ved Grense Jakobselv har også en sjøradar
«light». Samtidig anes et generasjonsskifte på
personellsiden. Det begynner å bli mange 50åringer
– og kystradar har ikke noe eget utdanningssystem
lenger. Det rekrutteres heller ikke
lenger via førstegangstjenesten til de avsidesliggende
små stasjonene. I de siste årene har
rekrutteringen av nytt personell stort sett kommet
fra Luftforsvaret og overtallige fra andre avdelinger.
Driften vinterstid kan være tøff. Ikke rent sjelden
må karene grave seg inn eller ut av stasjonen –
bilder de har tatt, viser hvordan snøen kan pakke
inn stasjonen på 71 grader nord når vinden herjer
som verst på kystradarfjellet.
Mer øving i nord. Heimevernet (HV) er også en del
av Forsvarets satsing i nord. Det
mener generalinspektøren for
Heimevernet Kristin Lund (bildet).
Hun peker på HVs flytting av be -
fals skolen til Garnisonen i Pors -
anger, og at HV i nord øver mer av
styrkene sine enn i sør. HV16 og
1000 innsatssoldater fra hele
landet var med på øvelse Cold Respons i år, mens
innsatsstyrken til HV-16 var med under vinterøvelsen
i fjor. Klare signaler, mener Lund.
– Det er viktige objekter HV har sikringsjobb for i
nord. Derfor har vi fått øvd mer her de siste årene
sammenlignet med Sør-Norge, sier Lund. Mer enn
50 prosent av styrkene i både HV17 og HV16 har
ifølge Lund fått sine øvingsdøgn i fjor, og de ligger
godt i rute i år også. Generalmajoren understreker
at hun er glad langtidsplanen legger opp til styrking
av øvingsaktiviteten i nord.
– Den legger opp til mer trening lokalt og at vi
skal få mer ut av hvert treningsdøgn. Det er et
signal opp mot nordområdene i seg selv, mener
Lund.
2. BATALJON: Den politiske ledelsen vil at 2. bataljon skal bli en arktisk
styrke. Foto: OLE-SVERRE HAUGLI/HÆREN
Totalt skal 50 prosent av HVs områdestruktur
trenes hvert år. Det er rundt 20 000 soldater på
landsbasis.
Utfordringer. HVs sjef og hennes stab i Elverum
er imidlertid bekymret over utviklingen av
antall vernepliktige fra Nord-Norge, og spesielt
Finnmark. Før ble ungdommer i de nordligste
fylkene kvotert inn til førstegangstjeneste i Forsvaret,
nå viser tallene at grunnlaget for
rekruttering til HVs styrker i nord synker og
synker. Det har fått staben og Lund til å tenke
nye muligheter.
– Kanskje må vi tenke helt nytt. Det kan være
at vi må rekuttere blant dem som ikke har gjort
første gangstjeneste. Gi dem en militær utdanning
og få dem med i HV.
– En slags «light-versjon» av førstegangstjenesten?
– Det viktige er at vi trenger lokalkjente HVsol
dater – også i nord. Jeg ønsker å utnytte den
sosiale kapitalen som finnes lokalt. Poenget er
at rekrutt eringsgrunnlaget synker. Da må vi ta
grep for å rekruttere nye og gi dem et basiskurs
av militær ut danning før de gjør resten av tjenesten
i HV, sier Lund.
Avmilitarisert Svalbard. På 78 grader nord er det
ingen HV-soldater, men øygruppa Svalbard ligger
veldig sentralt i nordområdene. Ved inngåelse av
Svalbardtraktaten i 1920 er øyriket også definert
som avmilitarisert sone. Svalbard skal ikke
utnyttes militært, verken av Norge eller andre. Fra
tid til annen har det vært påstander om brudd på
denne regelen, senest i en bok i november i fjor, om
at satellittbilder av militær verdi lastes ned i
Longyearbyen for å overlates til militære. Bildene
brukes for etterretning og kommunikasjon i krigsområder,
både i Irak, Libya og Afghanistan, hevder
journalist Bård Wormdal i boka «Satellittkrigen».
– Jeg påstår ikke at Svalsat selger data direkte til
noe lands forsvar, men de selger til firmaer og
institusjoner som samarbeider med de væpnede
styrkene. Det mener jeg blir brudd på Svalbardtraktaten,
sier Wormdal.
Strengt regulert. – Dette er grunnløse påstander. Vi
HV I NORD: Færre vernepliktige fra Nord-Norge gir problemer for HV.
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
laster ikke ned bilder på Svalbard som selges til noe
lands forsvar. Vi kan laste de samme bildene ned i
Tromsø, men bare et par prosent av bildene vi
henter ned i Tromsø selges til Forsvaret. Det er
gjerne fra AIS-satellitt og radarbilder som viser
oljesøl og is og som brukes av Kystvakten, sier
direktør Rolf Skattebo i Ksat, det kommersielle
satellittsenteret som driver Svalbard satellittstasjon
(Svalsat). Han mener det strengt regulerte
regimet på Svalbard fungerer veldig bra. Svalbard
er godt egnet til å ta ned signaler fra satellitter som
går i polare baner fordi satellittene passerer 14
ganger i døgnet mot sju over fastlandet.
– Vi bruker bare sivile satellitter. Men selvfølgelig
– i en krigssituasjon kan jo alle mulige opplysninger
være til nytte. Imidlertid vil jeg si at en
drone gir bedre oversikt enn en satellitt med 30
meters oppløsning.
Nye forskrifter. Den såkalte jordstasjonsforskriften
har et eget kapittel om Svalbard.
»
Den er fra 1999 og sorterer under
Samferdselsdepartementet. Nå
SVALSAT: Den sivile antenneparken på Svalbard.
OKTOBER 2012
49